(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 2 (2011-2012) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 952 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 144 102 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 595 000 |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter | 255 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 167 783 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 87 306 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 63 760 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 16 717 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 173 952 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 162 596 000 |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 7 225 000 |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 3 000 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m . | 28 826 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 23 647 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner
og prosesser, kan overføres | 5 179 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 37 670 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres | 16 741 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 20 929 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i
landbruket | 118 112 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog
og landskap | 94 970 000 |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | 348 386 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 174 995 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 126 118 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres | 361 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 000 |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres
| 6 592 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 61 787 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 42 723 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 6 958 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres | 8 904 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade - erstatninger | 150 000 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 150 000 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
landbruket | 73 248 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m., kan overføres | 69 977 000 |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m . | 13 759 102 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 038 653 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 190 900 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning | 70 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 290 100 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 8 351 319 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 233 526 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 584 604 000 |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 102 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 32 800 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres | 60 000 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 3 100 000 |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 21 969 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 12 673 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 296 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | 103 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 103 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 850 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 850 000 |
4115 | | Mattilsynet | 127 024 000 |
| 1 | Gebyr m.m . | 121 889 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv. . | 5 135 000 |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | 36 726 000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m. . | 36 726 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 37 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. . | 37 000 |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. . | 27 700 000 |
| 85 | Markedsordningen for korn | 27 700 000 |
|
Skatter og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 242 000 000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 117 000 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 000 |
| | Netto rammeområde 11 | 15 744 939 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan:
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltninga,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 77,0 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 15 745 239 000.
Dette er kr 300 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg
II i Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt
importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller
en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av
landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på
en positiv måte framover.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner
og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten
ved å styrke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser. Flertallet viser
til avlingssituasjonen på Østlandet i inneværende år, som har ført
til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er
avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis vi skal opprettholde
og styrke norsk matproduksjon over hele landet.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en
begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for
våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig
jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive
arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling
for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert
landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig
viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med etablering av nye næringer
i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene
kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional
mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knytt til reiseliv
og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må også
utnyttes bedre.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig
forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske
skoger til 15 mill. kubikkmeter. Flertallet viser
til at god infrastruktur i skogbruket gir kostnadseffektiv transport
som er helt avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere
i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil
peke på at dette forutsetter at det legges stor vekt på miljøhensyn i
næringen.
Flertallet viser til at god infrastruktur
i skogbruket – som sikrer reduserte transportkostnader – er avgjørende
for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil
peke på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må
skje ved gode avveiinger mellom næringens transportbehov og behovet
for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges.
Flertallet har merket seg at
skogbruket selv har avdekket at det har skjedd hogst i flere nøkkelbiotoper
eller livsmiljøer som skogeierne har avsatt som et ledd i næringens
miljøstandard som ligger til grunn for miljøsertifisering av skogbruket. Flertallet er
enig med skognæringen i at dette er negativt for næringens omdømme. Flertallet er
glad for at næringen har tatt aktivt tak i dette og har tillit til
at næringen rydder opp i dette ved å identifisere hvilke biotoper
som eventuelt er skadet, etablere erstatningsbiotoper og sette i
verk tiltak for å unngå at slik hogst skjer i framtida.
Flertallet viser til at skog
og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta
vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv
forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som
stimulerer til aktiv bruk av skogressursene.
Flertallet viser til målområdet
Mangfaldige skogar i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Flertallet forutsetter
at skogbruk følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen og Stortingets behandling av denne,
jf. Innst. 100 S (2009–2010). Flertallet legger til
grunn at dette håndteres i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks-
og matpolitikken Velkommen til bords, og i de årlige budsjettproposisjonene
fra Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener
at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt
kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter
ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske
styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom
regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet
i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå
og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom
store omveltninger de siste tjue årene og antallet produksjonsenheter
er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave
inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer
og strenge begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor
må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering
av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære
og miljømessige hensyn.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
budsjettforslag som legger til rette for moderne rammebetingelser
som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.
Fremskrittspartiets budsjett for 2012 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve konsesjonsloven.»
Disse medlemmer fremmer følgende tilleggsforslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen
landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er
skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler
med staten utenom budsjettbehandlingen men som får konsekvenser for
statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige
bindinger for det kommende år.
Disse medlemmer mener at budsjettåret
skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet,
hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget.
Disse medlemmer vil ha bort denne
form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det belyses hvilke helårsvirkninger
budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt kritiske til at matmomsen igjen økes. De siste 6 årene er
momssatsen for matvarer økt med 4 prosentpoeng av denne regjeringen. Disse
medlemmer vil påpeke at økt matmoms er særlig negativt for
lavinntektsgruppene. Disse medlemmer er av den formening at
momsøkningen vil svekke vår konkurranseevne og bidra til økt grensehandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg
mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet
til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden
etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav
om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler
for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern
administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort
ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser
på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har
en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for
matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer samtidig
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer er kritiske til
at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land
i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer
produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten
og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene
i stand til å tåle risiko.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom
binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP,
men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet
fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje,
stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre
er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.
Disse medlemmer mener at foredling
av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen
en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på
om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.
Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige
tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er
stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse
medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping,
økt sysselsetting og en klimagevinst.
I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere
konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for
å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.
I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla
ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at
Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg
av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan
få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide
sin skogbruksvirksomhet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Mattilsynet
har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd
av 2009.
Disse medlemmer konstaterer at
Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre
offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har
til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven,
er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell
bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står
i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder.
Disse medlemmer har merket seg
at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken
til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt,
er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at
driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen
spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.
Disse medlemmer er kritiske til
dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige
negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener
at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing
i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av
dyr på vidda og antall dyr per siida.
Disse medlemmer registrerer at
det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein
beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.
Disse medlemmer ser med bekymring
på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en
strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre
mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell
bærekraft, må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser til at
de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det
er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt
av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva
gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske
kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider
når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om
fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje,
nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd. Disse medlemmer viser
til landbruksmeldingen «Velkommen til bords» (Meld. St. 9 (2011–2012))
som regjeringen la frem 2. desember 2011. Disse medlemmer registrerer
at meldingen ble fremlagt etter store forsinkelser og langvarig
tautrekking i regjeringen. Slik disse medlemmer ser
det inneholder meldingen mange fromme ønsker for norsk landbruk,
men mangler nytenkning, nye grep og konkrete løsninger.
Meldingens hovedambisjon er økt matsikkerhet ved
økt produksjon. Dette er et ønske det er lett å dele. Men for å
øke produksjonen må bondeyrket være attraktivt. Disse medlemmer mener regjeringen
svikter bonden når den i hovedsak bare vil videreføre gjeldende
politikk. Disse medlemmer vil peke på at for å møte
utfordringene ved økende effektivitet og produktivitet vil landbruket
ha behov for større investeringsevne over tid. Norges Bondelag har
anslått det til ca. 15 mrd. kroner over en tiårsperiode. Høyre har pekt
på at bare det å fjerne formuesskatten vil bety ca. 1,7 mrd. kroner
i lettelser og økt investeringsevne i landbruket hvert år. Disse
medlemmer ønsker en lønnsom og mest mulig effektiv produksjon
av kvalitetsråvarer til matproduksjon i Norge. Vi deler ønsket om
å bli mest mulig selvforsynte med de produkter vi har naturgitt
grunnlag for lønnsom produksjon av, til beste både for landbruket
og for den viktige norske matindustrien. Men i en selvforsyningsdebatt
hører også tilgangen av fiskeprodukter med. Disse medlemmer mener
at innretningen på tilskuddene i landbruket må bli mer målrettet mot
selve produksjonen av råvarer for matproduksjon og mindre mot arealer.
Det vil, sammen med dereguleringer innen kvoteordninger og bruk
av egen eiendom, kunne gi mer effektiv og lønnsom økt produksjon,
uten tilsvarende økt kostnad for samfunnet. Disse medlemmer vil understreke
at også Høyre mener at tollvernet i overskuelig fremtid er en bærebjelke
for norsk jordbruk og for norsk matindustri, men i motsetning til
regjeringen mener vi at dette vil komme under press som følge av
WTO-avtaler og økt globalisering. Derfor må norsk landbruk gradvis forberedes
på de endringer som uansett vil komme.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i landbruksmeldingen varsler forsiktige lempninger av
den rigide eiendomspolitikken landbrukseiendommer lider under. Disse medlemmer mener
dette vanskelig kan forstås på en annen måte enn at regjeringen
med dette tar selvkritikk på sin eiendomspolitikk. 1 av 10 nordmenn
bor på en landbrukseiendom, samtidig som 35 000 bruk med bolighus
står tomme. Disse medlemmer mener derfor det er positivt
at regjeringen nå har fått øynene opp for de negative utslag av
egen eiendomspolitikk på bygdene, men disse medlemmer kritiske
til at regjeringen ikke tar konsekvensen av sine egne analyser. Disse
medlemmer mener vi åpenbart må gå lenger, og disse
medlemmer vil oppheve priskontrollen, boplikten og gjøre
delingsforbudet mindre rigid. Plan- og bygningsloven må forenkles.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil redusere de
direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1,96 mrd. kroner,
noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre
prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil
bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader,
noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon
med at Høyre gjør endringer som vil øke bøndenes muligheter til
å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt budsjettalternativ fremmet en rekke investeringsstimulerende skatteforslag
som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i
landbruket. Investeringsfondsordningen begrenses til 10 pst. av årets
overskudd og begrenset til 100 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer,
delingsforbudet i jordlova og modernisere lov om odelsretten og
åsetesretten. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale
selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i plan- og
bygningsloven som er gjort i senere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer.
Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk
og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er
i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette
kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være
alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt
næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å
bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringen de siste år.
Disse medlemmer viser til at
reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at
både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2012 bevilget 20 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.
Dette da Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet
som annen næring. Også for å gjøre det lettere å oppfylle kravet
om å bli økonomisk bærekraftig.
Effekt av Høyres skattelettelser for landbruket | Kroner |
Investeringsfond for enkeltpersonforetak | 50 mill |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom | 350 mill |
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer | 85 mill |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 000 kVA 45 mill. | 45 mill |
Halvere produktavgiften for saft | 77 mill |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst. | 80 mill |
Øker minstefradraget med 5 000 kr i kombinasjon med økning
av satsen i minstefradraget til
40 pst. samt å øker innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til
500 000 kroner | 60 mill |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 40 mill |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | mill |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder
får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette
medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem viser til forslaget
om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette
medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke
får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir mindre bruk
enda dårligere økonomi. Dette medlem går derfor mot
forslaget til økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det derfor
ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv
med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på
at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke reiselivssatsingen
under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk
være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet
godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging.
Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer
om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil
påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår
satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er
tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll
Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk
Økologisk, er et av få eksempler.
Dette medlem er kjent med at
praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond
er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange
tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten
av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette
medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling
av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Derfor
foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.
Dette medlem viser til at Mattilsynet
med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett
med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen,
utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus
i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning
de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti
foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene med 5 mill.
kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at ingen genmodifiserte organismer (GMO)
foreløpig er godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene
Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert
mais. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være
noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri
mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Dette
medlem peker på at verdensleder neste år igjen samles til et
stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn
økonomi» som et hovedtema. Dette medlem mener Norge
bør benytte denne muligheten til å avslå søknaden om omsetning av
genmodifisert mais i Norge.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 2 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 144 102 | 144 102 (0) | 118 102 (-26 000) | 129 102 (-15 000) | 144 102 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | | | | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 63 760 | 63 760 (0) | 43 760 (-20 000) | 63 760 (0) | 63 760 (0) |
1115 | | Mattilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 162 596 | 1 162 596 (0) | 1 050 596 (-112 000) | 1 037 596 (-125 000) | 1 167 596 (+5 000) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 23 647 | 23 947 (+300) | 23 647 (0) | 24 247 (+600) | 24 047 (+400) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 13 142 (-10 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 69 970 (-25 000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 174 995 | 174 995 (0) | 139 995 (-35 000) | 144 995 (-30 000) | 174 995 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6 592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 723 | 42 723 (0) | 20 723 (-22 000) | 42 723 (0) | 42 723 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 | 702 (0) | 0 (-702) | 702 (0) | 702 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 8 904 | 8 904 (0) | 0 (-8 904) | 8 904 (0) | 8 904 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
landbruket | | | | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. | 69 977 | 69 977 (0) | 33 977 (-36 000) | 69 977 (0) | 74 977 (+5 000) |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | | | | | |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 038 653 | 1 038 653 (0) | 338 653 (-700 000) | 818 653 (-220 000) | 1 040 653 (+2 000) |
| 70 | Markedsregulering | 190 900 | 190 900 (0) | 140 900 (-50 000) | 190 900 (0) | 190 900 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 290 100 | 2 290 100 (0) | 590 100 (-1 700 000) | 1 890 100 (-400 000) | 2 290 100 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 8 351 319 | 8 351 319 (0) | 3 963 319 (-4 388 000) | 7 051 319 (-1 300 000) | 8 351 319 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 233 526 | 233 526 (0) | 83 526 (-150 000) | 193 526 (-40 000) | 233 526 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 584 604 | 1 584 604 (0) | 1 084 604 (-500 000) | 1 584 604 (0) | 1 584 604 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 32 800 | 32 800 (0) | 14 800 (-18 000) | 32 800 (0) | 32 800 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 4 100 (-2 000) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd | 60 000 | 60 000 (0) | 30 000 (-30 000) | 60 000 (0) | 60 000 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket | | | | | |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 296 | 9 296 (0) | 9 296 (0) | 14 296 (+5 000) | 9 296 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 | 16 197 679 (+300) | 9 857 181 (-6
340 198) | 14 072 979 (-2
124 400) | 16 209 779 (+12
400) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 | 452 440 (0) | 452 440 (0) | 452 440 (0) | 452 440 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 15 744 939 | 15 745 239 (+300) | 9 404 741 (-6
340 198) | 13 620 539 (-2
124 400) | 15 757 339 (+12
400) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012)
med tillegg 2 (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 147 971 000 på kap. 1100
og kr 103 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3
Komiteen har merket
seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med
rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet
som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er
enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen
av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte
departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Det foreslås bevilget kr 144 121 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 26 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2012.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for reduksjoner i norsk landbruksbyråkrati og viser i den
forbindelse til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble
foreslått redusert med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 167 783 000 på kap. 1112
og kr 18 850 000 på kap. 4112.
Under dette kapittelet blir det løyvd midlar
til Veterinærinstituttet til kunnskapsutvikling for beredskap, dyrehelse,
mattryggleik og dyrevelferd. Det blir vidare løyvd midlar til Bioforsk
til arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltinga og resten av verksemda
i landbruks- og matsektoren.
Komiteen har merka
seg at Veterinærinstituttet bur seg på å møte nye sjukdomsutfordringar knytt
til endringar innan klima, næringsstruktur og internasjonal handel,
og er samd i at dette er ein viktig del av beredskapen.
Komiteen konstaterer at Veterinærinstituttet har
påvist ulovleg GMO i ris og soya i 2010 og er tilfreds med at Veterinærinstituttet
vidarefører arbeidet med å vidareutvikle metodar for påvising og
mengdebestemming av GMO. Komiteen er også tilfreds
med at Veterinærinstituttet vil arbeide med å utvikle metodar for
å oppklare utbrot av sjukdom som smittar gjennom mat.
Komiteen ser positivt på at Veterinærinstituttet vil
leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan fremme velferd hos dyr.
Dette er viktig for å følgje opp den nye lov om dyrevelferd. Komiteen er
positiv til at instituttet vidarefører drifta av sekretariatet for
NORECOPA. Arbeidet med alternativ til dyreforsøk er eit svært viktig
dyrevelferdstiltak, og det må ha eit sterkt fokus i tida framover.
Hovudvekta av aktiviteten til Bioforsk ligg
på effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet,
inkludert økologiske, miljøvennlege produksjonsformer og god plantehelse.
Komiteen konstaterer at JOVA-programmet blir
vidareført i tråd med rammeplanen for 2010–2015.
Komiteen ser positivt på arbeidet
med biogass frå husdyrgjødsel og avfall, samt restprodukt etter
energiuttak.
Fagsentra under Bioforsk skal bidra til lokal
og regional næringsutvikling innafor landbruk og miljø. Komiteen er
tilfreds med at aktiviteten blir vidareført og at tilknytinga til
andre FoU-miljø i regionen skal verte styrka.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at det nå er 10 år siden den norske kornpolitikken
ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring
av korn gjør oss sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. Også
naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette
medlem mener det er behov for å gjeninnføre beredskapslagring
av korn.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»
Det foreslås bevilget kr 63 760 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 20 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 173 952 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn
blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Komiteen vil peke
på at regelverket på forvaltningsområdet i stor grad er harmonisert
over landegrenser.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått
redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.
Komiteen viser til at dyrevelferden
i Norge generelt er god sammenlignet med mange andre land. Det er
stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og selv om dyrevelferden generelt
er svært god, så avdekker tilsynet enkelte uheldige hendelser i
næringen. Komiteen vil peke på at Mattilsynet i juni
2010 lanserte en varslingsknapp på hjemmesiden til Mattilsynet for bekymringsmeldinger
innen dyrevelferd og matvarer, som gjør det lettere for publikum
å følge varslingsplikta i lov om dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for
Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med
etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse
og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken
av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i
forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe dissemedlemmer ser
på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har
en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse
medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av
dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.
Disse medlemmer konstaterer at
Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre
offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har
til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag
reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av to prosent.
Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer
med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen,
gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene
Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag
for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett
og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 1 162 596 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 112 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å redusere driftsutgiftene i Mattilsynet og viser til
Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert
med 125 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 127 024 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 28 826 000 på kap. 1138.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det over statsbudsjettet bevilges forholdsvis store
beløp til frivillige lag og organisasjoner. Flertallet mener
dette er et positivt bidrag til blant annet å opprettholde et sterkt
demokrati, underbygge organisasjoners mulighet til å gjøre en samfunnsviktig
god oppgave samt fremme ulike interesseområder innenfor rammene
av ytringsfrihet. Flertallet ber på denne bakgrunn
om at det foretas en gjennomgang av kriteriene for ordningen, for
å sikre mest mulig forutsigbarhet, og en helhetlig vurdering av
årlig tildeling av støtte til organisasjoner.
Flertallet viser til den viktige
jobben en rekke dyrevernorganisasjoner gjør for å fremme god dyrevelferd
og dyrenes interesser, og viser til at Stortinget har vedtatt å
øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års
budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Landbruks- og
matdepartementet to år på rad har sitert næringskomiteens anbefaling om
å etablere et fond for alternativer til dyreforsøk, uten å realisere
dette. Norges plattform for alternativer, Norecopa, har kun midler
til en halv stilling. EUs nye forsøksdyrdirektiv trer snart i kraft
og medfører større satsing på alternative metoder i Norge. Da Norecopa
ble stiftet, sa statssekretæren i LMD at oppfølging av plattformen
skulle prioriteres.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør gjøre alvor av å følge opp næringskomiteens anbefaling om å
styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Disse medlemmer ber
regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012 øke
satsingen på alternative dyreforsøk ved å styrke Norecopa.
Disse medlemmer viser til at
formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Disse
medlemmer viser til at organisasjonene arbeider med blant
annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene
blir fastsatt ut i fra en vurdering av organisasjonene sitt aktivitetsnivå, deres
finansielle situasjon og annen finansiering organisasjonene mottar.
Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter
og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til
grunn for tildeling av tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den viktige jobben dyrevelferdsorganisasjoner, herunder Dyrevernalliansen, gjør
for å trygge dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer er
av den formening at det bør kunne foretas en omfordeling innenfor
rammen, som gir mulighet for å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen
til 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til
økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner fordelt på forskjellige
dyrevernorganisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor Kristelig
Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen
med totalt 400 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 23 647 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
23 647 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Norge har en rekke
forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør
en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus
på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en
god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk,
skogbruk og kulturarv i hele landet. Det er imidlertid, slik disse
medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er
nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er
de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til
organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område
slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av
midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.
Det foreslås bevilget kr 37 670 000 på kap. 1139.
Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt
over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk
og næringsverksemd.
Komiteen merkar seg
at departementet vil vidareføre arbeidet med markslagskart, og med
å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at departementet
vil vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og
om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga,
slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogeleg kunnskap om miljøverdiane
i skogen og kan ta omsyn til desse.
I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av
planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen i matplanter
som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Det same gjeld
utviklinga innan husdyrhald. Klimaendringane er ei ny stor utfordring.
Derfor er det viktig å ta vare på genmateriale.
Fleirtalet er nøgd med at regjeringa
aktivt vil følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i
Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følgjer opp engasjementet
i Svalbard globale frøhvelv.
Fleirtalet ser positivt på arbeidet
med å ta vare på dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Komiteen viser til
at norsk landbruks- og skogbruksnæring vil møte store kompetanseutfordringer
i årene som kommer og viser til de betydelige ambisjoner som ble
uttrykt fra en samlet komité under behandlingen av St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det utdannes mennesker som kan bidra
til å utvikle bedrifter og nye næringer i et miljø- og klimaperspektiv innen
landbruk og skogbruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at studier av typen «Grønn
næringsutvikling» som finnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, nettopp
kan bidra til utdanning av slik spesialkompetanse. Disse medlemmer vil
understreke at regjeringen bør følge opp dette studiet særskilt,
som er det eneste av sitt slag i Norge, og som nå er i ferd med
å måtte bygges ned og avvikles på grunn av manglende finansiering. Disse
medlemmer imøteser derfor at regjeringen og spesielt landbruksministeren
vurderer dette svært positive studieprosjektet i forbindelse med
prioriteringer i RNB 2012.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteen viser til
at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m.
for statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling
m.m. for statsforvaltningen.
Disse medlemmer mener offentlig
støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til
fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap
om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak
tildelt Norsk Institutt for skog og landskap som er et nasjonalt
institutt for kunnskap om arealressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 348 386 000 på kap. 1143
og kr 36 726 000 på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Det foreslås bevilget kr 174 995 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF)
er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske
virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks-
og matdepartementet.
Disse medlemmer viser til ulike
forslag som vil innebære en deregulering av næringen. Disse
medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som
igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Frem-skritts-partiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
redusere byråkratiet i landbruksnæringen og viser til Høyres alternative
budsjett hvor bevilgningen ble foreslått redusert med 30 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet,
styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 61 787 000 på kap.
1147 og kr 37 000 på kap. 4147.
Komiteen viser til
at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de
sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan
for Landbruks- og matdepartementet. Reindriftsforvaltninga har også
en rådgivende rolle.
Komiteen har merket seg at reindriftsforvaltninga,
med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente
bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer på
plass innen utgangen av året.
Komiteen legger til grunn at
når bruksreglene er på plass vil det bli satt fortgang i arbeidet
med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke
er i orden.
Komiteen har merket seg at regjeringa
har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringa av
den offentlige forvaltninga av reindrifta, og at den sentrale forvaltninga
blir videreført med lokalisering i Alta og får navnet Statens reindriftsforvaltning. Komiteen viser videre
til at Reindriftsstyret beholdes, men at områdekontora under reindriftsforvaltninga
legges til Fylkesmannen og at dette gjennomføres i 2012. Av hensyn
til framdrifta i arbeidet blir overføringa av midler fra kap. 1147
til kap. 1510 gjennomført først i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reindriftsforvaltninga
er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske
virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og
matdepartementet, samt at forvaltningen også skal ha en rådgivende
rolle.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen
etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier
utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet
i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Disse medlemmer har ved flere
anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet
i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig
i media registrerer og ser at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.»
Det foreslås bevilget kr 42 723 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2012.»
Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt,
og fremmer signal om å avvikle denne støtten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 150 000 000 på kap. 1148.
Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar
som det ikkje er mogeleg å forsikre seg i mot gjennom alminnelege
forsikringsordningar. Regjeringa foreslår å løyve 150 mill. kroner
og gi ei tilsegnsfullmakt på 77 mill. kroner i 2012.
Komiteen merkar seg
at regjeringa reknar med eit auka omfang av naturskadar i åra framover blant
anna på grunn av klimaendringane og legg til grunn at regjeringa
følgjer denne utviklinga nøye.
Det foreslås bevilget kr 73 248 000 på kap. 1149.
Det foreslås bevilget kr 3 271 000 på post 51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr,
utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend, og har Statens
landbruksforvaltning som sekretariat.
Komiteen har merket seg at midlene
fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet med
formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i
forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF intensiverer arronderingssalget over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente
tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked,
og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings-
og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene
som iverksettes.
Det foreslås bevilget kr 69 977 000 på post
71.
Komiteen viser til
at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien
av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien
fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd.
kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon
via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke
mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk
av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer
har for å redusere utslippa av klimagasser.
Komiteen viser til at post 71
omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping og tiltak retta
mot klima og fornybar energi, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt
innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige
av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter.
Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene
har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.
Disse medlemmer legger vekt på
at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under
næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger
og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi
for næringsutvikling knyttet til landbruket.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering
av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en
robust og lønnsom skogsnæring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 36 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte
tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag
til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.
Det foreslås bevilget kr 13 729 102 000 på kap. 1150
og kr 27 700 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser
til at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser
det kan være mulig å oppnå i markedet.
Komiteen viser videre til at
avtalen ble inngått med Norges Bondelag den 16. mai 2011, og at Norges
Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at årets avtale er en videreføring av den nivåheving
av inntektene som bøndene fikk fra satsingen som startet i 2006
og bemerker at avtalen også er en videreføring av en klar distriktsprofil
med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon
for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over
hele landet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er å holde ved like
et levende landbruk over hele landet som grunnlag for økt verdiskaping
og livskvalitet basert på bærekraftig og klimariktig forvaltning
av landbruket og bygdene sine ressurser. Dette flertallet viser
videre til at landbrukets viktigste rolle er å produsere trygg mat for
egen befolkning på en bærekraftig måte.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon om måloppnåing og
styring i jordbruket i 2010, som ble behandlet i Stortinget ved
at Kontroll og konstitusjonskomiteen la fram Innst. 77 S (2010–2011).
Der ble det bl.a. pekt på behovet for å klargjøre forutsetningene
for god måloppnåelse, og flertallet pekte også på behovet for å
operasjonalisere de overordnede målene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen fulgte opp merknadene fra komiteen i Prop. 126
S (2010–2011) og at det nå bare er de overordnede målene det henvises
til og som beskrives. Flertallet er tilfreds med
dette.
Flertallet viser til at nedgangen
i antall gårdsbruk har flatet noe ut etter 2005, men at reduksjonen
i samlet sysselsetting er relativt stabil på ca. 3,5 pst. pr. år,
og at andel leiejord ligger på 41 pst. av det totale jordareal i
drift. Flertallet har merket seg at den totale produksjonen
i jordbruket holder seg stabil pga. dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at stiftelsen KSL Matmerk har som mål å styrke konkurranseevnen
i norsk matproduksjon og at dette blir gjort bl.a. gjennom arbeid
med merkeordninger, kvalitetssystem og kompetanse for å synliggjøre
konkurransefortrinn overfor forbrukerne og markedet. Dette
flertallet understreker viktigheten av dette arbeidet.
Dette flertallet har merket seg
at VSP Mat ble avsluttet som program i 2010 og at partene i jordbruksforhandlingene,
med bakgrunn i de gode resultatene, ble enige om å videreføre arbeidet
i et nytt utviklingsprogram fra 2011: Utviklingsprogrammet for matspesialiteter
fra norsk landbruk (Lokalmatprogrammet). Dette flertallet er
positiv til dette.
Dette flertallet viser til utfordringene
med å nå målene om økologisk produksjon og forbruk og har merket
seg at det er store regionale variasjoner i delen av jordbruksareal
som er i økologisk drift, noe som også kan være en spore til en sterkere
regionalisering av satsing. Offentlige innkjøp kan være en mulighet
for å øke omsetningen.
Dette flertallet viser til at
tiltakene innenfor skogbruk og bioenergi får en ramme på 244 mill. kroner.
Dette er en økning på 15 mill. kroner fra 2010.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det kan være hensiktsmessig å styrke ulike regionale kompetansemiljø
for å sikre utviklingsmuligheter for økologisk produksjon.
Dette flertallet er kjent med
at det foreligger planer for Tingvoll Økopark. Dette flertallet ber
Landbruks- og matdepartementet vurdere prosjektet nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser på dette som positivt.
Videre viser et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen,
der det slås fast at det er nødvendig med økt opptak av karbon i
skog, noe som gir nye utfordringer i arbeidet med skogkultur. Dette
flertallet vil adressere denne problemstillingen som en
utfordring i forhold til praktisk veiledning og informasjonsvirksomhet
i skogbruket og som et viktig innspill i forhold til klimameldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs
som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse
medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag krever
et forholdsmessig større jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon.
Dette kan forklares ved mindre avlinger pr. enhet og større svinn. Dette
betyr at dersom målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen
2020 skal nås, vil det uten relativt storstilt nydyrking medføre
en total avlingsnedgang. Disse medlemmer mener dette
synes risikabelt i forhold til mål om en økt totalproduksjon for
å dekke en voksende befolknings behov for mat.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har som mål at innen
2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall
fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent
økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det
ble i 2010 omsatt økologiske varer for totalt 1 200 mill. kroner,
dette tilsvarer ca. 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette
medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige
hva angår satsing på økologisk mat ettersom forbruket av økologisk
mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark,
som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk,
er et av få eksempler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser
ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å
skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling
i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at
beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller
tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende,
har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet
og markedet setter. Disse medlemmer mener det er
viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle
seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret
skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer,
er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet
og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at
staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at
slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn
i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner
har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre
forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse
medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale
bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.
Disse medlemmer viser til at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse
medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad
skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene
i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk
av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg
at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle
og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som
skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og
tilgang til markedet.
Disse medlemmer viser videre
til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra
norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med
at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering
og salg av norske matspesialiteter.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen
for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets
merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem viser
til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets
jordbruksoppgjør, jf. Innst. 444 S (2010–2011), hvor dette
medlem blant annet foreslo å be regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret
legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling
som andre grupper i samfunnet.
Dette medlem viser til forslaget
om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette
medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke
får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir småbønder
enda dårligere økonomi. Dette medlem viser til Innst.
2 S (2011–2012) hvor Kristelig Folkeparti gikk i mot forslaget om økningen
i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke
støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring
og Kristelig Folkeparti foreslo også å styrke reiselivssatsingen
under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at målene
for økologisk produksjon langt fra er nådd. Regjeringen har som
mål 15 pst. av produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020.
Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent
økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det
ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer
om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil
påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår
satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er
tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll
Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk
Økologisk er et av få eksempler. Dette medlem mener
det ikke er realistisk å nå en målsetting om 15 pst. uten sterke
og mer målrettede virkemidler. Dette medlem viser
til Innst. 444 S (2010–2011) hvor dette medlem ba
regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene til økologisk
landbruk innen neste års jordbruksoppgjør.
Dette medlem er kjent med at
praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond
er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange
tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten
av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette
medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling
av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.
Det er bevilget kr 1 038 653 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 700 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 220 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 190 900 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 2 290 100 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 351 319 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 1 300 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 233 526 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 40 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 584 604 000 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 500 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 102 000 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 ikke førte fram
til avtale, da NRL valgte å bryte forhandlingene på bakgrunn av
markedsregulerende tiltak.
Komiteen bemerker at det da,
i samsvar med hovedavtalen for reindrifta og sluttprotokollen fra
forhandlingene, er statens siste og reviderte tilbud som danner
grunnlag for oppgjøret i 2011/2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsavtalen,
ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet for å
følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Flertallet viser til at markedssituasjonen
for reinkjøtt har vært svært vanskelig siden høsten 2009, og at
dette i første rekke gjaldt reineiere, slakteri og videreforedlingsbedrifter
i Finnmark. Flertallet har merket seg at dette førte
til iverksetting av en rekke ekstraordinære tiltak som har gjort
at situasjonen nå er lettere, og ser positivt på dette.
Flertallet finner likevel grunn
til å understreke betydningen av at reindrifta skal drives på en miljømessig
og bærekraftig god måte, noe som er tilfelle i de fleste distrikter. Flertallet vil
allikevel påpeke at dette forholdet er utfordret i noen områder
og forutsetter at driften i disse områdene snarest får driftsforhold
som er i tråd med god miljømessig og bærekraftig drift.
Flertallet ser med bekymring
på de meget store regionale forskjellene i det økonomiske resultatet
av reindrifta og ber departementet vie disse utfordringene betydelig
oppmerksomhet i tida framover for å sette inn tilgjengelige og relevante
virkemidler for å bedre resultatet der dette er mulig.
Flertallet har merket seg at
mange reineiere nå viser stor vilje til å øke slaktuttaket sitt
og anser det som en meget positiv utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringa de siste år.
Disse medlemmer viser til at
de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen
er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167
(1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets
årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse
medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt
i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står
i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Disse medlemmer forutsetter
at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 355 S (2010–2011)
om reindriftsoppgjøret 2011/2012.
Det foreslås bevilget kr 32 800 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige
vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 18 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 60 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til samt opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.
Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som
kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg,
boliger, stiger og bruer. Flertallet legger til grunn
at regjeringen vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd
med foretaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Statskog SF
har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig,
areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Disse
medlemmer er også positive til at Statskog SF ønsker å legge
til rette for friluftsliv på foretakets areal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
rimelig fornøyde med Statskog SF sin forvaltning av sine områder.
Dette gjelder både i henhold til allemannsretten og friluftsloven.
Det disse medlemmer ikke er like fornøyde med, er
omfanget og tidsperspektivet med salg av deler av Statskog i forbindelse
med norgeshistoriens største skogskjøp. I samband med Statskog SF
sitt kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen
AS, var det en forutsetning for videre salg av store områder nettopp
for å styrke skognæringen. Dette skulle være spredte skogeiendommer
i Sør og Midt-Norge og ble ytterligere utvidet med arealer i Nordland
og Troms. Salget startet i september 2011 og noen eiendommer er
solgt. Disse medlemmer er av den formening at et
slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer
på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tid. Et salg
skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget for private
aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse medlemmer at
det burde være mulig å få gjennomført et slikt salg på mye kortere
tid.
Disse medlemmer viser til Statskog
SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse
medlemmer stilte seg kritisk til oppkjøpet og mener at det
ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er
av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste
skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at
skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006, fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak, blir etter
dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt
med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over
en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer har merket seg
at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger
som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg,
boliger, stiger og bruer.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer erkjenner at
konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen,
må fjernes, og skatteregimet for skogeiendommer må endres.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skogsnæringen.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
Det foreslås bevilget kr 9 296 000 på post 75.
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens
naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a.
bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar
for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser
også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder
med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteen viser til at fjellstyrene
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et
Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene
og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige
oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering
og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet
og Skjærgårdstjenesten. Ansvaret omfatter også uttak av skadedyr
og kvotejakt. Disse medlemmer viser også til de tiltak
som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Disse medlemmer viser til at
fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing
i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO
lokal legitimitet. Disse medlemmer har merket seg at
det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene.
Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for
fordeling av midler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra
år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne
utføre oppgavene tilfredsstillende. Disse medlemmer mener
at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet
i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse
på de tjenester som skal selges til SNO.
Disse medlemmer viser til Landbruks-
og matdepartementet og Miljøverndepartementets avklaring i brev
av 25. november 2010 om forholdet mellom Statens naturoppsyn (SNO)
og fjellstyrene vedrørende naturoppsynsoppdrag. Disse medlemmer er
tilfredse med denne avklaringen, som vil legge til rette for at
det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Statskog SF sitt oppkjøp
av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Flertallet er
tilfreds med at Statskog SF har startet arronderingssalget av spredte
skogteiger som Statskog SF eier i dag. Flertallet legger
til grunn at inntektene fra arronderingssalget holdes utenfor utbyttegrunnlaget
slik at disse i sin helhet kan benyttes til tilbakebetaling av det
statlige lånet, som forutsatt ved Stortingets behandling av Prop.
11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF
og Innst. 153 S (2010–2011).
Flertallet har merket seg at
departementet, som følge av kapitaløkningen i samband med Statskog
SFs kjøp av selskap fra Orkla ASA, vil gjøre en ny vurdering av
avkastnings- og utbyttekravene til foretaket, og legge denne vurdering fram
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine
skoger, Prop. 11 S (2010–2011).
Disse medlemmer stiller seg kritiske
til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse
medlemmer er av den formening at skog på private aktørers
hender gir den beste skogforvaltning over tid.
Det foreslås bevilget kr 242 000 000 på kap. 5576.
Komiteen viser til
at regjeringa foreslår å fjerne sektoravgiftene i matforvaltninga
fra 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010–2011) og Prop.
1 LS (2010–2011) fra Finansdepartementet, noe som er meget positivt
både for bøndene og matvareindustrien.
Det foreslås bevilget kr 117 000 000 på post
70.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 11.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 2 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 23 647 | 23 947 (+300) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 | 16 197 679 (+300) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 | 452 440 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 15 744 939 | 15 745 239 (+300) |