Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen gir i budsjettproposisjonen for
2012 en egen omtale av forskning og utvikling i budsjettforslaget
som helhet, der prioriteringene og fordelingen på ulike departementer
framgår, jf. del III i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen ønsker å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen
i statsbudsjettet for 2012 i tråd med målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009)
Klima for forskning og Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Hovedprioriteringer
på forskningsområdet i neste års statsbudsjett er Åpen arena for
fremragende forskning (FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering
og Senter for forskningsdrevet innovasjon.
Regjeringen viser til at forskningsbevilgningene for
2012 nominelt er økt med ca. 3,2 pst. Dette tilsvarer en liten realvekst
sammenliknet med 2011. Økningen til FoU framkommer dels som økte
bevilgninger på poster med FoU-del og dels som satsinger på FoU-området.
Nedgangen i Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementets
budsjett skyldes at byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren
har et forventet lavere finansieringsbehov i 2012. Økningen Kunnskapsdepartementets
budsjett henger bl.a. sammen med økt kontingent til EUs rammeprogram
for forskning og helårseffekten av studieplasser opprettet i 2011.
Når det gjelder FoU i statsbudsjettet, viser regjeringen
til at Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO) sikrer finansiering
til de kvalitativt beste forskningsmiljøene, i skarp konkurranse
med andre. Dette er et viktig virkemiddel for høy kvalitet i forskningen.
Det er avgjørende at det finnes tilstrekkelig med midler på denne
arenaen for å få god balanse mellom tematiske satsinger og åpne
arenaer. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til den
åpne konkurransearenaen med 100 mill. kroner. Dette er bl.a. ment
å skulle støtte opp under regjeringens prioritering av bioteknologi
og MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi).
Ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon
(SFI) skal bidra til mer innovasjon gjennom samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter
og framstående forskningsmiljøer. SFI er en annen viktig del av
regjeringens satsing på forskning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår ordningen
styrket med 30 mill. kroner.
Regjeringen vil at norsk bioteknologisk forskning
skal være et viktig redskap for bedre helse, framtidig verdiskaping
og for et bedre miljø. FUGE-programmet blir avsluttet i 2011. Regjeringen
foreslår en ny strategisk satsing på bioteknologi på 85 mill. kroner,
ut fra de prioriteringene i strategien for bioteknologi som regjeringen
legger fram høsten 2011. I tillegg til den strategiske satsingen
vil Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kunne styrkes innenfor bevilgningen
til Norges forskningsråd under Nærings- og handelsdepartementet.
Regjeringen mener den norske deltakelsen i EUs rammeprogram
for forskning og teknologisk utvikling er sentral for internasjonaliseringen
av norsk forskning. 26 mill. kroner foreslås derfor øremerket til
tiltak som skal øke forskingsinstituttenes deltakelse i rammeprogrammet.
Instituttene gjør det bra i rammeprogrammet. Men det er potensial
for større deltakelse. Midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet
mellom instituttene og næringslivet. Siktemålet er å øke bedriftsdeltakelsen
i rammeprogrammet og forskningsintensiteten i næringslivet.
I regjeringens budsjettforslag for 2012 er MAREANO-programmet
foreslått økt med til sammen 36 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets,
Nærings- og handelsdepartementets og Miljøverndepartementets budsjetter.
Økningen er knyttet til arbeidet med å kartlegge det tidligere omstridte
området ved avgrensningslinjen mot Russland.
Regjeringen foreslår at Nansensenteret (NERSC –
Nansen Environmental and Remote Sensing Center) blir inkludert i
den statlige basisfinansieringen på fordelingsarenaen for miljøinstituttene
over Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen går også inn
for å styrke basisbevilgningen til de samfunnsvitenskaplige instituttene.
Norsk helsevesen har god infrastruktur, sentrale helseregister,
landsdekkende helseundersøkelser og store biobanker. En satsing
på helsedata og humane biobanker vil kunne utnytte potensialet for
forskning på biologisk materiale, slik at en bedre vil kunne forutse,
forebygge og behandle sykdom. Regjeringen foreslår derfor å styrke forskningssatsingen
knyttet til humane biobanker og helsedata med 10 mill. kroner.
Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan
foreslår Helse- og omsorgsdepartementet en omdisponering av 10 mill.
kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen.
Norges forskingsråd fikk i 2011 i oppdrag å forberede en slik evaluering.
Norges forskningsråd får bevilgninger over nesten
alle departementenes budsjetter. Departementene rapporterer – i
tråd med den nye målstrukturen fra 2010 – om Forskningsrådets virksomhet
på sine felt gjennom departementenes proposisjoner til Stortinget.
Evaluering av Norges forskningsråd er utlyst
og Technopolis Group valgt til dette. Dette arbeidet er planlagt
ferdig august 2012.
Ordningen med gaveforsterkning er foreslått
avviklet i regjeringens budsjettforslag for 2012. Forslaget behandles
av finanskomiteen.
Fondet for forskning og nyskaping, opprettet
i 1999 for å sikre en stabil og forutsigelig finansiering av forskningsbevilgningene,
foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning.
Bakgrunnen er at fondsavkastningen er basert på renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid, og at det nå etter ti år vil være rentenivået
som avgjør om avkastningen vil gå opp eller ned. Når fondsmekanismen
nå ikke blir videreført, vil ikke forskningsbevilgningene synke
som følge av lavere rente også framover. I tillegg vil overgang til
ordinær bevilgning innebære at de tidligere fondsfinansierte bevilgningene
vil bli justert ut fra forventet lønns- og prisutvikling. Avviklingen
av fondsmekanismen behandles av finanskomiteen, jf. også kap. 286
nedenfor.
Komiteen vil understreke
at et kjennetegn ved et moderne kunnskapssamfunn er å gi utdanning, forskning
og innovasjon stor oppmerksomhet. Forsk-ning er en viktig forutsetning
for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredlig
konfliktløsning og sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt
og nyskapende arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen ser fram til en grundig
debatt om samsvar mellom mål, ressursinnsats og resultater i norsk
forskning i kjølvannet av Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6.
Selv om denne utredningen primært vurderer nytten av den offentlig
finansierte forskningen, bør den også kunne danne grunnlag for å
drøfte betydningen av samfunnets totale forsknings- og kunnskapsutviklingsaktivitet. Komiteen mener
også den kommende evalueringen av Norges forskningsråd vil være
nyttig å ta med seg inn i en slik drøfting.
Komiteen er tilfreds med at departementet
opererer med et vidt og nyansert nyttebegrep i sitt FoU-arbeid.
All samfunnsaktivitet avhenger av å bli understøttet av relevant
FoU. Komiteen mener at forutsetningen for en bred
forståelse for fortsatt sterk satsing på utdanning, forskning og innovasjon
er at den blir oppfattet som meningsfull i vid forstand. Komiteen vil
videre understreke at det fortsatt er mye å hente på å styrke samhandlingen
mellom FoU-miljøene og arbeids- og samfunnsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at den totale bevilgningen til forskning og utviklingsarbeid
har fått en liten realvekst i et ellers stramt statsbudsjett. Under
denne regjeringen har dermed bevilgningene til FoU hatt er realvekst på
27,3 pst. Hvis vi ser på offentlig finansiert forskning pr. innbygger,
lå Norge i 2009 høyest i Norden og på andreplass i OECD-området.
Flertallet stiller seg bak budsjettets
hovedprioriteringer som er Åpen arena for fremragende forskning
(FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering og Senter for forskningsdrevet
innovasjon.
Framtidig verdiskaping, i både i privat og offentlig
sektor, i et høykostnadsland som Norge forutsetter at vi satser
tungt, bredt og kvalitativt godt på forsknings- og utviklingsarbeid. Flertallet mener
at dette må inkludere alt fra fremragende verdensledende forskning
på aktuelle næringsområder som mat, marin, maritim, reiseliv, energi,
miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi, til mer
allmennyttig forskning som kan komme hele samfunnet til gode. Det
skal i et kunnskapssamfunn som Norge ikke være spørsmål om et enten-eller, men
om et både-og. FRIPRO-satsingen er ett av flere virkemidler for
å få fram nyskaping og kvalitet i forskningen. Flertallet vil
samtidig understreke betydningen av å ha FoU-aktiviteter også i
Distrikts-Norge. Derfor er de regionale forskningsfondene, de regionale
forskningsinstituttene og høyskolene rundt om i landet så viktige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det handlingsrommet den rød-grønne regjeringen har i form av
økte inntekter i større grad burde komme til syne i form av økt satsing
på forskning, innovasjon og utvikling. For å opprettholde et høyt
velstandsnivå må det satses på kompetanseutvikling som sikrer verdiskaping
for fremtiden. Kampen om hjernene blir stadig viktigere, ikke minst
i en eksportrettet og kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremtiden
skapes, den vedtas ikke. Investeringen i humankapital må styrkes
hvis velferd og velstand skal opprettholdes.
Disse medlemmer mener at kompetanseutfordringene
på kort og mellomlang sikt først og fremst ligger innen realfag/teknologi
og innen helse- og velferdsfeltet. Viktige velstandsskapere som
petroleumssektoren, fornybarenergibedriftene og marin-/maritime næringer
er alle avhengige av realfaglig kompetanse.
Disse medlemmer vil videre vise
til at demografiske endringer i befolkningen vil gjøre utfordringene
innen helse og omsorg større. Stadig færre unge blir tilgjengelig
for å ivareta stadig flere eldres helse og omsorgsbehov. Dette medfører
på den ene siden et stort og økende behov for flere sykepleiere
og helsefagarbeidere. På den annen side kan det synes som en uoverkommelig
oppgave å løse disse utfordringene bare med flere varme hender.
Til det trenges det også smarte hjerner, nye forskningsbaserte løsninger.
Disse medlemmer mener at norske
universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og
delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Norges forskningsråds
evalueringer viser at det regionale fokuset og den regionale ressursallokeringen
i norsk forskning er for dominerende og medfører at miljøer som ikke
når kritisk masse allikevel blir opprettholdt. Disse medlemmer mener
en større andel av forskningsmidlene bør allokeres innenfor rammen
av en større og bredere nasjonal konkurransearena. Nasjonal forskningspolitikk må
ha som hovedmålsetting at størst mulig del av norske forskningsmidler
går til miljøer som leverer internasjonalt relevant forskning og
er kvalifiserte til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor forskning var foreslått økt med over
700 mill. kroner fordelt på budsjettrammene til departementene OED,
MD, HOD, NHD, FKD og KD, primært med mål om å styrke de nasjonale
konkurransearenaene i Forskningsrådet, men også mot programmer innen realfag,
teknologi, energi, helse og marin/maritim sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomisk
krise i Europa raskt også kan bli alvorlig for norsk næringsliv, og
særlig for konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Siden
Norge har et høyere kostnadsnivå enn mange konkurrentland, er det
kun gjennom høyere kvalitet og mer innovative produkter og tjenester
at Norge kan styrke sin konkurransekraft. Det er derfor viktig
at det satses ambisiøst på å utvikle ny kunnskap gjennom forskning
og utvikling, og at resultatene av forskningen vektlegges.
Disse medlemmer mener at regjeringens
forskningspolitikk ikke legger nok vekt på disse forholdene, og
at regjeringens forskningsbudsjett ikke er ambisiøst nok til å styrke
kunnskap og konkurransekraft og dermed trygge morgendagens velferd.
Disse medlemmer viser til at Norges posisjon på
internasjonale rankinger over lands konkurranseevne og innovasjonsevne bekrefter
dette.
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats både
i prosent av BNP og pr. innbygger, og er bekymret for at regjeringen
ikke synes å mene alvor med målsettingen om at 3 pst. av BNP skal gå
til forskning.
Disse medlemmer mener det er
behov for en sterkere satsing på forskning og utvikling gjennom
vekt på kvalitet, internasjonalisering, sterkere samarbeid mellom
akademia og bedrifter, økt vekt på kommersialisering av forskningsresultater
og økt satsing på forskning i næringslivet.
Etter komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant
annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere
evne til å finansiere fremtidig velferd.
Med hensyn til forskningssiden av budsjettet
for 2012 registrerer disse medlemmer at NIFU STEP
i sin rapport 37/2011 slår fast at regjeringens forslag kun innebærer
en «minimal realvekst» i bevilgningene til FoU kommende år. Videre
stadfestes det at «… forskningsbevilgningenes andel av BNP blir
litt lavere enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010». Arvid
Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, karakteriserer
regjeringens budsjettforslag som et «svært stramt statsbudsjett»,
og sier videre i en kommentar på Forskningsrådets nettsted:
«Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren
også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et
sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning.
Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene
gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering.
Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig.»
Disse medlemmer deler disse betraktningene,
og viser for øvrig til disse partiers samlede satsing på FoU og
høyere utdanning slik denne fremkommer i Høyres, Kristelig Folkepartis
og Venstres alternative statsbudsjetter for 2012, samt innledningsvis
under punkt 2 og i øvrige merknader fra disse partier i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der norsk forskning totalt styrkes
med 800 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge
kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer
en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse.
For disse medlemmer er det et mål at Norge skal være
en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer
gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer FoU og høyere utdanning. Dette
innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand
til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For disse medlemmer er
det å satse på FoU og høyere utdanning å investere i framtida –
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Disse
medlemmer konstaterer at så ikke skjedde. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter disse medlemmers mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Disse medlemmer merker seg at
den ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere
har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning
og bevilgningene til høyere utdanning. Disse medlemmer mener
det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene
under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår,
– og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings-
og forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er usikkert kor stor effekt gåveforsterkingsordninga
har. Gåveforsterkingsordninga vart også først og fremst etablert
for å styrkje innslaget av privat finansiering av langsiktig, grunnleggjande
forsking i universitets- og høgskolesektoren, og er såleis berre
ein liten del av det samla verkemiddelapparatet for å auke delen
privatfinansiert forsking i Noreg. Fleirtalet meiner
samstundes at Noreg har ei stor utfordring i å få løfta den privatfinansierte
forskinga til eit høgare nivå. Fleirtalet ber difor
om at denne utfordringa blir særskilt drøfta i arbeidet med den nye
forskingsmeldinga.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker
seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen
fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen
for Kunnskapsdepartementet at
«det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private.»
Videre har statsråd Aasland bl.a. uttalt følgende til
DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
Disse medlemmer vil peke på at
dersom regjeringen er bekymret for at ordningen er for lite brukt,
burde man også vurdert hvorvidt det ville vært formålstjenlig å
inkludere høyskoler og universitetssykehus i ordningen.
Disse medlemmer viser til disse
partiers forslag om å legge frem forslag om ytterligere insentiver
for å øke andelen private bidrag til norsk forskning, jf. Innst.
2 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser i den forbindelse
også til forslagene om å bevilge 60 mill. kroner til formålet i
de respektive partiers alternative budsjetter under rammeområde
16, gjengitt i denne innstilling under punkt 2.6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser positivt på å avvikle fondsmekanismen og videreføre avkastningen
som vanlige bevilgninger, dette for å skjerme forskningsbevilgningene
fra den ustabiliteten og usikkerheten som fondsmekanismen og renteutviklingen
ville ha skapt.
Flertallet viser til at det er
rett tidspunkt å legge ned fondet nå, fordi avkastningen fra fondet fra
og med 2012 vil gå ned. Dagens rentenivå er svært lavt sammenlignet
med for en 10 års tid siden. I 2002 lå renten på mellom 6,2 pst.
og 6,5 pst., i dag er renten på om lag 2,5 pst. (som er dagens markedsrente
på 10-års statsobligasjoner). Det betyr blant annet at de to innskuddene
som ble satt inn i 2002 vil få en nedgang i sin avkastning på over
650 mill. kroner. En kan øke kapital for å kompensere for redusert
avkastning, men det gir ingen varig løsning på de utfordringene fondsmekanismen
gir, man utsetter bare problemet til neste år.
En finansieringsmekanisme som baserer seg på et
variabelt rentenivå og der bevilgningene ikke justeres i takt med
pris- og lønnsveksten, vil skape uforutsigbarhet. Flertallet mener
det er viktig at forskningsbevilgningene er forutsigbare, og mener
derfor at videreføring av fondsavkastning som ordinære bevilgninger
sikrer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avvikler Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten
på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil
gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet
ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden
har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet
inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet for 2012 også foreslår
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har fremmet flere forslag i disse partiers alternative budsjetter
for å styrke forskningen.
Disse medlemmer går imot forslaget
om å legge ned Forskningsfondet, og har foreslått en omlegging som
ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene.
Fremfor å ha et eget fond for forskning har disse partier foreslått
følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av
oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener
at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen
har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen
forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om dette, fremmet i finansinnstillingen om statsbudsjettet
for 2012, Innst. 2 S (2011–2012).
Regjeringen ser høy kvalitet i forskningen som grunnlaget
for videre utvikling av samfunnet og evnen til å møte sentrale samfunnsutfordringer.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås
en bevilgning på 20 mill. kroner i 2012 til utlysning av nye nasjonale
forskerskoler for åtte år. Regjeringen mener det er særlig viktig
å styrke doktorgradsutdanningen og forskningsaktiviteten innenfor
profesjonsfagene. Forskerskolene vil også gjøre det mulig å styrke oppfølgingen
av velferdsutdanningene.
Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til
de samfunnsvitenskaplige instituttene med til sammen 5 mill. kroner
i 2012. Dette vil gi instituttene økonomisk mulighet til å bygge
opp sin langsiktige kompetanse og slik styrke den internasjonale
konkurranseevnen.
Målet med forskningsprogrammet Samfunnets kulturelle
forutsetninger er å få fram ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene
ved aktuelle samfunnsutfordringer. Regjeringen foreslår å styrke
programmet med 5 mill. kroner i 2012.
Når det gjelder styrkingen av Åpen arena for fremragende
forskning, ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon
(SFI), den strategiske satsingen på bioteknologi, helsedata og biobanker,
samt satsingen for å øke forskningsinstituttenes deltakelse i EUs
rammeprogram, vises til omtale under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 327 609 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen. Komiteen mener Meteorologisk institutt
gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig
forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi
opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats
særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver
knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje-
og gassaktiviteter inn mot Barentshavet.
Komiteen er også opptatt av at
instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden
og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 688 103 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar resultatrapporten
for 2010 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for
2012, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at Norge
utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn
når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at
forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare
på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnete
mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting,
hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet
og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv
og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen som Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående
hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen
har igangsatt en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.
Komiteen viser til at evalueringer
av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det
som naturlig at disse evalueringene og tiltak som blir foreslått,
sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det
offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forskning, innovasjon
og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.
Komiteen ser positivt på regjeringens
satsing på forskerskoler, som er et tiltak for styrket rekruttering
til sektoren.
Komiteen vil understreke behovet
for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå
som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske
aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil
særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF)
og Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som viktige og vellykkede
tiltak i denne forbindelse. Komiteen ser også positivt på
at regjeringen styrker instituttsektorens muligheter til å delta
i EU-finansierte prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) både for industrien
og servicenæringene er en viktig medfinansieringskilde for forsknings-
og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv.
Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som
åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et annet program
i Norges forskningsråd innenfor den nasjonale konkurransearenaen.
SFI bidrar til å styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia
og derigjennom næringslivets innsats for forskning. SFI bidrar også
til å løfte frem de mest innovative forskningsmiljøene innenfor
offentlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å styrke post 52 med 335 mill. kroner ut over regjeringens forslag, herunder
45 mill. kroner til BIA og 30 mill. kroner til SFI.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der norsk forskning samlet fikk
en økning med 800 mill. kroner. De enkelte postene omtales under
ulike departementer og i ulike komitéinnstillinger. Disse medlemmer mener
dette viser at Høyre vil ha en bred satsing på forskning, samtidig
som noen prinsipper er gjennomgående og tydelige slik som kvalitet,
internasjonalisering, mer samarbeid mellom akademia og næringsliv,
økt vekt på resultater av forskningen og større forskningsinnsats
i næringslivet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at kapasiteten innen forskerutdanningene fortsatt
økes, samtidig som kvalitetskravene ikke svekkes. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 50 mill. kroner
til flere stipendiat- og post.doc.-stillinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at det i forslaget for neste års statsbudsjett
ikke er satt av midler til sikkerhetsforskning i bred forstand. Disse
medlemmer viser til at det er et åpenbart behov for å sikre
tilstrekkelig med kunnskap og forskning knyttet til områder som
samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser
til at forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK)
nå er avsluttet, og at programstyrets sluttrapport understreker
at det er behov for videre satsing på forskning om samfunnssikkerhet
og risiko. Disse medlemmer er kjent med at Forskningsrådet
gjennom flere år har påpekt at det er behov en bred satsing på forskning
knyttet til samfunnssikkerhet og risiko. Dette må skje på tvers
av etater og sektorer. Disse medlemmer deler denne
vurderingen, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget vedrørende evt. nye initiativ knyttet til sikkerhetsforskning
i revidert nasjonalbudsjett 2012.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form
av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr; utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever
langsiktig opptrapping.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere
75 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett for 2012 presenterer
noe løft for forskning på fornybar energi og klima. De globale klimautfordringene
er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening
trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på
fornybare energiformer og klimatiltak.
Komiteen vil understreke
betydningen av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og
merker seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene
gjennom økt bevilgning til FriPro.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at det er positivt at regjeringen velger
å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte (FriPro) med 100 mill.
kroner, men etter disse medlemmers mening er ikke dette
nok.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å styrke FriPro med 20 mill. kroner over post 52, og til at den
totale økningen blir på 120 mill. kroner til denne arenaen, i tråd
med de anbefalinger som er gitt fra de største universitetene. Disse
medlemmer viser også til løfte fra de største universitetene
om å stille opp med et tilsvarende beløp til de prosjektene som
holder høyest kvalitet, men ikke når opp. Slik ville den totale
økningen til prosjekter kvalifisert gjennom den nasjonale konkurransearenaen
FriPro blitt 240 mill. kroner, noe som ville medført at alle prosjektene
i de øverste kvalitetskategoriene ville blitt gjennomført.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette
medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering
i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning
og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk
stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner,
slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150
mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 219 000 000
under dette kapitlet i tilskudd til forskning under post 60 Regionale
forskningsfond.
Fondsmekanismen i Fondet for forskning og nyskaping
foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning
under kap. 285, jf. nærmere omtale under punkt 5.1 ovenfor.
Post 95 Fondskapital, som behandles av finanskomiteen,
utgår dermed fra 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og til sine merknader under punkt 5.1 ovenfor. Flertallet slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
og henvisning til forslag under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 251 298 000
under dette kapitlet.
Komiteen peker på
at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet,
og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør viktig
kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen,
men også for næringslivet og fylker og kommuner. Komiteen viser
til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig
kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Komiteen har
merket seg at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som får finansiering
over to av postene i kapitlet, oppnår gode resultater i formidlingen
av instituttets forskningsaktivitet. Komiteen har
særlig merket seg NUPIs satsing på å spre informasjon om utenrikspolitisk
forskning og hendelser til barn og unge, og at NUPI både produserer
egne hjemmesider for ungdom og har etablert Facebook-gruppe for å
nå ungdom. Komiteen har også merket seg at Det Norske
Videnskaps-Akademi i proposisjonen blir trukket frem for sitt viktige
bidrag til økt internasjonalisering av norsk forskning, blant annet
gjennom bidrag i internasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at opposisjonspartiene
tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter
som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Slik disse instituttene
blir skattlagt bryter det etter disse medlemmers mening med
den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis
fører det også til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i
strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar
med forskning på høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen
om kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det vil være svært urimelig
og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt
skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at
disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden
på området nå er uklar. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til Innst. 4 L (2011–2012), hvor det foreslås et generelt
unntak for skatteplikt for forskningsinstitutter som utfører allment
tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 634 782 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i
internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport
for 2010 til orientering og understreker viktigheten av at norske
forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse,
slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet,
internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil
understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil understreke betydningen
av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk
utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen har merket
seg at den evaluering som er tidligere er foretatt av Norges deltakelse
i EUs 6. og 7. rammeprogram, viste en noe lavere retur i forhold
til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen viser
til at evalueringen særlig pekte på utfordringer for norske bedrifter
og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser
og finansiering av egenandeler i prosjektene, og ser positivt på
regjeringens forslag om tilføre instituttsektoren økte midler til
dette formålet.
Komiteen understreker at EUs
7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forskningssamarbeidet
Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse
på beslutninger og prioriteringer som nå gjøres under planleggingen
av det 8. rammeprogrammet fra 2014. Komiteen viser
til at den økte betydningen av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA
(European Research Area), gjør dette arbeidet viktigere i enn i
tidligere rammeprogram.
Komiteen merker seg den økte
vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon
for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og den økende koblingen
mellom forskning og innovasjon som vektlegges både politisk og administrativt
i EU. Komiteen vil understreke at dette på sikt også
kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.
Komiteen viser til den økte betydning
internasjonalt samarbeid har for å fremme kvalitet og øke resultatene
av norsk forskningsinnsats. Komiteen ser positivt
på at Forskningsrådet gjennom sin nye internasjonale strategi «Internasjonalt
samarbeid» vektlegger at internasjonalisering må bli en mer integrert
del av alle programmer og satsinger i regi av Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til strategiens ulike tiltak, og viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett bevilger 40 mill. kroner for å styrke disse.
Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og
internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920). Andre kapitler under
denne programkategorien behandles av næringskomiteen. Skattefunnordningen
behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter.
Regjeringen ønsker å styrke utviklingen av et mer
kunnskapsbasert næringsliv. Proposisjonen redegjør for forholdet
mellom generelle og tematiske virkemidler under forskningsprogrammene,
og for oppfølgingen av de sju store programmene som er etablert
i Forskningsrådet, og som kopler grunnforskning, anvendt forskning
og innovasjonstiltak på prioriterte nasjonale områder. Regjeringen
vil videreføre tidligere års langsiktige prioriteringer og styrke
utvalgte områder som er viktige for utvikling av nytt næringsliv.
For 2012 foreslås økte bevilgninger til næringsrelevant
forskning, bl.a. på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte
områder som bioteknologi og nanoteknologi. Videre foreslås økt tildeling til
kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak (programmene
FORNY2020, samt regional FoU og innovasjon). Administrasjonen av
Skattefunnordningen foreslås styrket. Regjeringen legger fortsatt
vekt på å prioritere generelle virkemidler rettet inn mot bredden
av norsk næringsliv, som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen
med nærings-ph.d. Betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid
understrekes.
Når det gjelder tilskudd til institutter og
annen infrastruktur, er det for 2012 lagt opp til 10 pst. omfordeling
av basisbevilgningene på den teknisk-industrielle arenaen. Deler
av tildelingen skal være resultatbasert. Sentrale tildelingskriterier
er ellers kvalitet, relevans, internasjonalisering og samarbeid
med universiteter og høyskoler. Midlene tilføres de 14 instituttene
som omfattes av statlig finansiering. Økte basisbevilgninger er prioritert
i budsjettforslaget. For øvrig økes midlene til strategisk kompetansebygging
og institusjonsstøtte og bevilgningen til nukleær virksomhet. Haldenprosjektet
er organisert i treårige avtaleperioder. Samlet statlig bidrag 2012-14
vil være 112,5 mill. kroner, fordelt med støtte i 2012 og tilsagnsfullmakt
for 2013 og 2014.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
og om bl.a. Maroff-programmet under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 1 360 000 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen tar resultatrapporten
for 2010 samt de overordnede mål for 2012 til etterretning og vil
understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til
økt forskningsinnsats i næringslivet, samt et tettere samarbeid
mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet. Komiteen merker
seg at norsk næringslivs forskningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale
sammenligninger med de øvrige europeiske land.
Komiteen vil understreke betydningen
av brukerstyrte programmer og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering
av forskningsresultater, og ser positivt på at regjeringen foreslår
å styrke det reviderte programmet for kommersialisering av forskningsresultater
fra offentlige aktører (FORNY2020).
Komiteen merker seg at det er
stor aktivitet innenfor MAROFF-programmet (maritim og offshore),
og at den store interessen fra industrien synes å bekrefte at programmet
har truffet bedriftenes behov svært godt. Komiteen vil
understreke at maritim industri gjennom dette programmet utvikler
viktig strategisk kompetanse for en næring av stor nasjonal betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke den betydningen Maritim og offshore (Maroff-programmet)
har for innovasjon og verdiskaping i maritim sektor. Disse
medlemmer viser til at Maroff-programmet i 2010 bidro til
oppstart og videreføring av innovasjonsprosjekter med potensial
for framtidig miljøvennlig verdiskaping på flere områder innenfor
den maritime klyngen, og at det legges inn en stor forskningsinnsats
i programmet. Disse medlemmer mener at dette programmet
er svært viktig for norsk verdiskaping, og viser til at bevilgningene
til Maroff økes med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at programmet FORNY2020 er den eneste finansieringskilden for
kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener det er et paradoks at bare 0,5 pst. av offentlig
forskningsinnsats går til kommersialisering av resultatene, og at
Norge har dårligere resultater enn sammenlignbare land på dette
området. Disse medlemmer viser til Dokument 8:148 (2010–2011)
om styrket innsats for kommersialisering av forskningsresultater
samt til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått 100 mill. kroner
til FORNY2020.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er et
stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende
teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.
Komiteen ser positivt
på ordningen med nærings-ph.d. og merker seg at interessen fra næringslivet
nå er sterkt økende. Komiteen understreker at ordningen
fortsatt har et potensial for vekst ved å gjøres bedre kjent for
aktuelle bedrifter, men at ordningen nødvendigvis også stiller omfattende
krav til de bedrifter som deltar.
Komiteen mener nærings-ph.d.-ordningen
er en meget god ordning som stimulerer til tettere samarbeid mellom
akademia og næringslivet, og økt forskning i bedriftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at ordningen fortsatt er i en utviklingsfase, og
at det har tatt noe lenger tid enn ventet å få inn søknader fra
næringslivet. Det siste året viser imidlertid en positiv utvikling
i antall prosjekter.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har
merket seg at ordningen ikke har fått det omfang av søkere man kunne håpe
på, og at det også er til dels store regionale forskjeller i hvor
stor grad ordningen er i bruk, forskjeller som ikke kan forklares
i næringsstruktur. Disse medlemmer mener det bør
legges ytterligere ressurser inn på å gjøre ordningen kjent slik
at flere bedrifter kan nyttegjøre seg ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen,
som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape
et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv,
må styrkes utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 7,3 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel
av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) er Forskningsrådets største program og en
av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene
i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde.
BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for
flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
det ble foreslått å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
med 45 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 75
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og
tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og
utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer viser til at
Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning
som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at
den ble innført i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2
2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn
øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet
for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet
er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i
forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert
for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av
Finansmarknads-meldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv
og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene
framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling
i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske
velferdsnivået.
Disse medlemmer er imot innstramminger og
forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og
viser til at disse partier i sine alternative budsjetter foreslo
å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til styrkingen av Skattefunn-ordningen
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, – bl.a. ved å
øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner; fjerne regelen om maksimal timesats på 500
kroner og timetak; samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen
med tilskudd til såkalt «ulønnet arbeidsinnsats» i Skattefunn som
regjeringen fjernet i 2006.
Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon
omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. De tilskuddene som behandles i den foreliggende innstillingen
gjelder Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av
forskningsfartøy. Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Regjeringen foreslår å videreføre nettobevilgningen
for 2012 til marin forskning og innovasjon på samme nivå som i 2011.
I tillegg økes tilskuddet til MAREANO-programmet, som skal kartlegge
det tidligere omstridte området ved avgrensningslinjen mot Russland.
Kartleggingen gir grunnleggende data som er nyttige i forvaltningens
vurdering av arealbruk, miljøverdier og tilrettelegging for ulike
næringsaktiviteter i området. Havforskningsinstituttets budsjett
foreslås av denne grunn økt med 12 mill. kroner.
Proposisjonen redegjør for regjeringens mål
og strategier for bl.a. forskning for miljø og bærekraftig forvaltning,
trygg og sunn sjømat i human ernæring, sjøsikkerhet og oljevern
beredskap, klimautfordringen og marin bioprospektering. Resultatrapporten
for 2010–2011 omfatter status for finansieringen av marin forskning,
status for internasjonalt marint forskningssamarbeid og nøkkeltall
for forskningsinstituttene. Faglige resultater omtales i proposisjonen
under de enkelte kapitler.
Av organisatoriske endringer nevnes opprettelse høsten
2011 av faglige råd for Havforskningsinstituttet og NIFES. Departementet
har videre satt i gang evalueringer av de to institusjonene. Evalueringene
skal være ferdige i løpet av 2012.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 692 671 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt
med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving
knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det internasjonale
rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg
til regjeringens prioriterting av målet om å «skaffe kunnskapsgrunnlag
og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer
på en bærekraftig og miljøvennlig måte». Oppnåelsen av dette målet
er etter komiteens oppfatning en forutsetning for
videre vekst i oppdrettsnæringen. Komiteen har merket
seg at HIs styre ble avviklet i 2011 og vil følge det nyetablerte
faglige rådet for instituttet med interesse.
Komiteen vil også peke på det
viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og legger
til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av
stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen merker
seg at MAREANO-programmet skal videreføres og støtter det. Komiteen er
kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til
alle næringene, og mener at HIs engasjement innenfor olje/fisk-konflikt
er av stor betydning.
Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til
Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten
HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen har
merket seg at regjeringen vektlegger at bruk av fartøyene planlegges
av en toktkomité slik at personell fra andre institusjoner kan delta
i toktene. Komiteen er glad for at denne praksisen
vektlegges og understreker at dette arbeidet må fortsette. Samtidig
kunne komiteen gjerne sett at HI i større grad ble
gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede statlige
forskningsfartøykapasiteten.
Komiteen merker seg at prosessen
med anskaffelsen av nytt isgående forskningsfartøy er i gang, og
vil følge prosessen videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Havforskningsinstituttet også
skal overvåke vassdrag, noe som kan synes å ligge utenfor HIs mandat-
og kompetanseområde som havforskningsinstitutt.
Disse medlemmer viser til at
oppdrettsnæringen er av stor betydning for norske eksportinntekter,
men også for sysselsetting og verdiskaping langs store deler av
kysten. Disse medlemmer vil også peke på at det delvis
er noen åpenbare bærekraftutfordringer som må løses, likeledes at
det pågår noen offentlige debatter om på hvilken måte og i hvor
stor grad oppdrett påvirker naturmiljøet oppdrett drives i. Disse
medlemmer mener at det bør satses mer offensivt både på
forskning med mål om å gi sikrere kartlegging av miljøpåvirkning
og på hvordan påvirkningen kan reduseres. Disse medlemmer vil
særlig trekke frem rømming, lakselus og øvrig sykdomsbilde som viktige
forskningsområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1020 post
21 ble foreslått økt utover regjeringens forslag med 50 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på 198 227 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
sine merknader under kap. 1020 og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på 145 952 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til at Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende
forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings-
og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat.
Instituttets virksomhet har sin basis i forskning og utvikling og
omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner.
Departementets prioriteringer for 2012 er knyttet til
akvakulturernæring, overvåking, trygg sjømat og sjømat og helse. Komiteen slutter
seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på 496 386 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener at
all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge
skal være blant de aller fremste når det gjelder å utvikle, dele
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som
kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene
og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet
til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil i denne sammenhengen
være av avgjørende betydning.
Komiteen legger til grunn at
Norges forskningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske
og fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES.
Forskningsinnsats knyttet til nordområdene skal fortsatt prioriteres. Komiteen viser
til miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon
og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft,
miljø, dyrevelferd og trygg mat. Komiteen ser disse
områdene som stadig viktigere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør
innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk
marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk
forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Disse
medlemmer mener at Sintefs forskning på områder som havbrukskonstruksjoner,
biomarine systemer og nye arter i oppdrett er svært viktig for fremtidig
verdiskaping. Disse medlemmer vil peke på at den
lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk har en
uforholdsmessig konkurranseulempe sammenlignet med andre institutter, med
høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 5 mill. kroner på post 52 til Sintef Fiskeri og Havbruk.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene på post 70 går til å bygge opp under formålet i Marint
Verdiskapningsprogram (MVP) og går til større prosjekter som «Fiskesprell»
og «Sett Sjøbein» samt Senter for fangstbasert akvakultur. Disse
medlemmer mener at både tiltak for å øke kunnskapen om norsk
sjømat og sjømatproduksjon og andre tiltak for å øke verdiskapningen
i norsk sjømatsproduksjon bør styrkes. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 10 mill. kroner over post 70 til disse formålene.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forsk-ningsinstitutter.
Regjeringen gjør i proposisjonen rede for sine strategier,
prioriteringer og bevilgningsformål på området landbruks- og matforskning.
De siste årenes satsing på fornybar energi, klima og næringsrettet
forskning foreslås videreført for 2012.
Næringsrettet forskning på matområdet og forsk-ningsinnsats
innenfor klima og fornybar energi vil bli prioritert. Det skal også
legges vekt på forskning for å sikre tilgang på nok og trygg mat.
Bevilgningene er i proposisjonen spesifisert under de tre hovedmålene
for Forskningsrådet. Disse er å øke kvaliteten, kapasiteten og relevansen
i norsk forskning i hele landet; ha god ressursutnyttelse, arbeidsdeling
og struktur i systemet; samt at forskningsresultatene tas i bruk
i nærings- og samfunnsliv i hele landet.
Basisbevilgningene på instituttsektoren er styrket
for strategisk satsing på matområdet. Satsingen skal legge til rette
for mer forskning og økt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene. Landbruks-
og matdepartementet vil vurdere ulike elementer i finansieringssystemet
med tanke på en samlet strategisk innretning. Den resultatbaserte
omfordelingen for primærnæringsinstituttene skal også vurderes på nytt
for 2013.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 409 514 000
kroner under dette kapitlet, av dette er 186 147 000 kroner basisbevilgninger
og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidlene under post
53 gjelder Veterinærinstituttets flytting til Ås og arbeid med synergi
i instituttsektoren.
Komiteen viser til
at kapitlet omfattar løyvingar til forskingsprogram i regi av Noregs
forskingsråd (post 50), basisløyvingar til forskingsinstitutta innanfor
departementet sitt sektoransvar (post 51), samt løyving til omstillingsmidlar
i instituttsektoren o.a. (post 53). Basisløyvingane omfattar grunnløyving
og strategiske instituttprogram.
Komiteen er einig i at satsinga
dei siste åra på fornybar energi, klima og næringsretta forsking på
matområdet bør vidareførast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
regjeringens ambisjon om å ta i bruk mer trevirke, og skogs- og
jordbruksavfall til energiproduksjon. I en turbulent tid for skognæringen
kan alternativ bruk av skogsressursen utgjøre et viktig ekstra bein
å stå på. I en tid med økende matvareknapphet ville økt forskningsinnsats
på hvordan fett og proteinholdig avfall fra landbruket best mulig
kan nyttegjøres være ønskelig. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke post 50 med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
Veterinærinstituttet er en av norske matvareprodusenters viktigste
støttespillere. Det arbeidet instituttet gjør med å skaffe midler
gjennom oppdragsforskning og levere kompetanse er av stor betydning
for anerkjennelsen våre matvareeksportører nyter i våre eksportmarkeder.
En basisløyving på bare 7 pst. kan gjøre det vanskelig å opprettholde og
bygge kompetanse på lang sikt. Den flytteprosessen til UMB og Ås
som Veterinærinstituttet nå står midt oppe i vil også kunne ha forstyrrende
effekt på det daglige arbeidet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør
innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk
marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk
forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse.
Den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk får
en uforholdsmessig konkurranseulempe mot andre institutter, med
høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 51 ble foreslått
økt med 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner til Sintef Fiskeri
og Havbruk og 5 mill. kroner til Veterinærinstituttet.