Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 40 142 417 000,
jf. Innst. 2 S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.
Rammeområde 2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 342 236 (0) | 328 057 (-14
179) | 442 236 (+100
000) | 482 236 (+140
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 131 799 (0) | 131 799 (0) | 221 799 (+90 000) | 161 799 (+30 000) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 179 | 14 179 (0) | 0 (-14 179) | 14 179 (0) | 14 179 (0) |
| 51 | Forskning | 7 750 | 7 750 (0) | 7 750 (0) | 17 750 (+10 000) | 7 750 (0) |
| 65 | Barnehagetilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 110 000 (+110 000) |
800 | | Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet | 163 477 | 163 477 (0) | 130 477 (-33
000) | 143 477 (-20
000) | 163 477 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 148 886 (0) | 123 886 (-25 000) | 128 886 (-20 000) | 148 886 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 591 | 14 591 (0) | 6 591 (-8 000) | 14 591 (0) | 14 591 (0) |
840 | | Krisetiltak | 107 237 | 107 237 (0) | 107 237 (0) | 107 237 (0) | 132 237 (+25
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 719 | 5 719 (0) | 5 719 (0) | 5 719 (0) | 30 719 (+25 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 33 179 | 33 179 (0) | 30 679 (-2
500) | 33 179 (0) | 53 179 (+20
000) |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 4 861 | 4 861 (0) | 4 861 (0) | 4 861 (0) | 8 861 (+4 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 4 479 (0) | 1 979 (-2 500) | 4 479 (0) | 20 479 (+16 000) |
842 | | Familievern | 348 026 | 349 026 (+1
000) | 335 026 (-13
000) | 348 026 (0) | 390 026 (+42
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 913 | 206 913 (0) | 191 913 (-15 000) | 206 913 (0) | 206 913 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 130 | 7 130 (0) | 7 130 (0) | 7 130 (0) | 19 130 (+12 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 134 983 (+1 000) | 135 983 (+2 000) | 133 983 (0) | 163 983 (+30 000) |
843 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | 3 409 | 3 409 (0) | 1 409 (-2
000) | 3 409 (0) | 3 409 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 409 | 3 409 (0) | 1 409 (-2 000) | 3 409 (0) | 3 409 (0) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 223 000 (0) | 1 423 000 (+200
000) | 1 483 000 (+260
000) | 1 653 000 (+430
000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 223 000 (0) | 1 423 000 (+200 000) | 1 483 000 (+260 000) | 1 653 000 (+430 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 030 000 (0) | 15 130 000 (+100
000) | 15 270 000 (+240
000) | 15 030 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 030 000 (0) | 15 130 000 (+100 000) | 15 270 000 (+240 000) | 15 030 000 (0) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 72 338 | 72 338 (0) | 24 350 (-47
988) | 72 338 (0) | 72 838 (+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 435 | 28 435 (0) | 8 435 (-20 000) | 28 435 (0) | 28 435 (0) |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 14 501 (0) | 4 501 (-10 000) | 14 501 (0) | 15 001 (+500) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 9 350 | 9 350 (0) | 0 (-9 350) | 9 350 (0) | 9 350 (0) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 638 | 5 638 (0) | 0 (-5 638) | 5 638 (0) | 5 638 (0) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid | 7 712 | 7 712 (0) | 4 712 (-3 000) | 7 712 (0) | 7 712 (0) |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 54 347 (0) | 26 347 (-28
000) | 48 347 (-6
000) | 54 347 (0) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 54 347 (0) | 26 347 (-28 000) | 48 347 (-6 000) | 54 347 (0) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 358 | 15 358 (0) | 15 358 (0) | 27 758 (+12
400) | 18 858 (+3
500) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 15 358 (0) | 15 358 (0) | 27 758 (+12 400) | 18 858 (+3 500) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 137 448 | 137 448 (0) | 77 448 (-60
000) | 137 448 (0) | 137 448 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 137 448 | 137 448 (0) | 77 448 (-60 000) | 137 448 (0) | 137 448 (0) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 988 773 (0) | 1 024 773 (+36
000) | 1 138 773 (+150
000) | 1 218 773 (+230
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 79 048 (0) | 75 048 (-4 000) | 79 048 (0) | 99 048 (+20 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 290 460 (0) | 490 460 (+200 000) | 400 460 (+110 000) | 490 460 (+200 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 539 000 | 539 000 (0) | 389 000 (-150 000) | 539 000 (0) | 539 000 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 24 535 (0) | 24 535 (0) | 44 535 (+20 000) | 34 535 (+10 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 50 575 (0) | 40 575 (-10 000) | 70 575 (+20 000) | 50 575 (0) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 321 704 (0) | 5 121 704 (-200
000) | 5 241 704 (-80
000) | 5 351 704 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 433 510 (0) | 2 933 510 (-500 000) | 3 173 510 (-260 000) | 3 463 510 (+30 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 612 824 (0) | 1 912 824 (+300 000) | 1 762 824 (+150 000) | 1 612 824 (0) |
| 61 | Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30 000) | 0 (0) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 243 214 | 243 214 (0) | 231 214 (-12
000) | 243 214 (0) | 243 214 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 243 214 | 243 214 (0) | 231 214 (-12 000) | 243 214 (0) | 243 214 (0) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 211 534 | 219 034 (+7
500) | 205 534 (-6
000) | 211 534 (0) | 237 534 (+26
000) |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 49 993 | 57 493 (+7 500) | 49 993 (0) | 49 993 (0) | 69 993 (+20 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 108 740 | 108 740 (0) | 108 740 (0) | 108 740 (0) | 113 740 (+5 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 7 124 | 7 124 (0) | 7 124 (0) | 7 124 (0) | 8 124 (+1 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. | 33 397 | 33 397 (0) | 27 397 (-6 000) | 33 397 (0) | 33 397 (0) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 268 570 (0) | 223 570 (-45
000) | 260 570 (-8
000) | 298 570 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 209 063 (0) | 169 063 (-40 000) | 201 063 (-8 000) | 239 063 (+30 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 | 28 472 (0) | 23 472 (-5 000) | 28 472 (0) | 28 472 (0) |
860 | | Forbrukerrådet | 114 131 | 114 131 (0) | 114 131 (0) | 111 131 (-3
000) | 114 131 (0) |
| 50 | Basisbevilgning | 102 278 | 102 278 (0) | 102 278 (0) | 99 278 (-3 000) | 102 278 (0) |
862 | | Positiv miljømerking | 6 002 | 6 002 (0) | 4 802 (-1
200) | 6 002 (0) | 6 002 (0) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 6 002 | 6 002 (0) | 4 802 (-1 200) | 6 002 (0) | 6 002 (0) |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 13 848 | 13 848 (0) | 10 848 (-3
000) | 13 848 (0) | 13 848 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 188 | 9 188 (0) | 6 188 (-3 000) | 9 188 (0) | 9 188 (0) |
2530 | | Foreldrepenger | 16 464 700 | 16 464 700 (0) | 16 464 700 (0) | 16 464 700 (0) | 16 689 700 (+225
000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 354 700 | 354 700 (0) | 354 700 (0) | 354 700 (0) | 579 700 (+225 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 41 249 844 (+8
500) | 41 109 477 (-131
867) | 41 886 744 (+645
400) | 42 443 344 (+1
202 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 40 142 417 (+8
500) | 40 002 050 (-131
867) | 40 779 317 (+645
400) | 41 335 917 (+1
202 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande
og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad,
og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Rams-øy, vil understreke
at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk
og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi
har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever i et moderne
samfunn. Flertallet viser til at dagens familiepolitikk
er i takt med tiden, og at vi har velferdsordninger barnefamilier
etterspør.
Flertallet er glad for de høye
målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet
i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer,
og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er
høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet viser
til den sterke statlige satsingen på barnehager gjennom en økning
i bevilgningene til dette formål med over 500 mill. kroner. Flertallet viser
med glede til det arbeidet som skal gjøres i 2012 for å øke kvaliteten
i barnehagene. Arbeidet med økt rekruttering av førskolelærere er
viktig for kvaliteten i barnehagene. Derfor er det viktig at satsingen
på rekruttering til førskolelærerutdanningen videreføres og styrkes.
I tillegg er flertallet glade for at kvaliteten i barnehagetilbudet
gis en større plass i arbeidet med utviklingen av barnehagesektoren
gjennom satsingen på lederutdanning av styrere og med videreføringen
av etter- og videreutdanningstilbudet for førskolelærere og assistenter
i barnehagene. Dette er i tråd med den kvalitetssatsingen som ble
varslet i St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162
S (2009–2010).
Flertallet viser til at den sterke
statlige satsingen på barnehager medfører at foreldrebetalingen
i barnehager blir reelt redusert ved at maksprisen holdes på samme
nivå som i fjor. Siden 2005 har prisen for en heltids barnehageplass
blitt redusert med over 12 500 kroner per år. Flertallet viser
til at kontantstøtten for toåringer avvikles fra 1. august 2012,
samtidig styrkes ordningen for ettåringene. For å møte den forventede
økningen i etterspørsel bevilges det ytterligere midler til barnehageplasser. Flertallet forventer
at utviklingen følges nøye og at en økning utover antallet plasser
som er beregnet vil medføre at nødvendige tiltak settes inn for
å sikre fortsatt full barnehagedekning. Flertallet viser
videre til at likebehandlingen mellom de offentlige og private barnehagene
økes i 2012.
Flertallet viser til at finansieringen
av barnehager er overført kommunene fra 2011. Videre har flertallet merket
seg arbeidet som gjøres for å sikre at de statlige styringsvirkemidlene
er tilstrekkelige til å nå de nasjonale målene for barnehagepolitikken
i en rammefinansiert sektor. Flertallet vil oppfordre
regjeringen om å sikre at fellesskapets midler i barnehageområdet brukes
til størst mulig kvalitet i tilbudet til barna.
Flertallet vil understreke at
likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell
er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners
deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet
for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste
politikk for foreldre og barn. Med bakgrunn i denne politikken er flertallet fornøyd
med den omleggingen som gjøres med kontantstøtten. Endringene i
kontantstøtten bidrar til at ordningen målrettes slik at familien
gis mer valgfrihet og større fleksibilitet i tiden barnet er yngst.
Flere offentlige utvalg (blant andre NOU 2011:7 Velferd og migrasjon
og NOU 2011:14 Bedre integrering) har anbefalt at kontantstøtten
fases ut, på grunn av ordningens uheldige virkninger for integrering, språkutvikling
og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Derfor mener flertallet at
omleggingen vil sikre økt likestilling, bedre integrering og at
flere barn får deltatt tidligere på første del av utdanningsløpet.
Ved å gjøre støtten mer målrettet får flere barn et bedre grunnlag
for å lykkes på skolen.
Flertallet er overbevist om at
Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet
satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner
å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være
i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor,
derfor ser flertallet fram til Likestillingsutvalgets
rapport blir lagt fram i 2012.
Flertallet vil understreke at
for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig
å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng.
Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet
er å styrke foreldrenes omsorgsrolle og deltakelse i yrkeslivet
og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og
fedre denne muligheten.
Flertallet viser til viktigheten
av gode oppvekst- og leveår for barn og ungdom, samt at en god oppvekst
er et viktig grunnlag for et godt og langt liv. Flertallet mener
derfor at det er viktig at barnevernet sikrer alle barn og unge
en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien
eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra
ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna.
Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre
barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til
at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele
landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og
unge. For å nå dette målet vil regjeringen videreføre og styrke
satsingen på barnevernet i 2012. Dette vil spesielt gi et løft for
det kommunale barnevernet gjennom budsjettets økning på 50 mill.
kroner til dette formålet. I tillegg ser flertallet fram
til at det i 2012 blir etablert et videreutdanningstilbud for de
ansatte i barnevernet. Dette blir et viktig tiltak for økt kvalitet
innen barnevernet.
Flertallet viser til viktigheten
av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet.
Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å
hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere
til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Gjennom
et slikt arbeid vil hvert enkelt barn kunne få det de trenger og
har krav på av oppfølging. I denne sammenheng er flertallet fornøyd
med at regjeringen prioriterer forskning på dette viktige feltet.
Flertallet støtter regjeringen
i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt
i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar
for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig
å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig,
slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil
understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er
avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.
Flertallet mener det er viktig
at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling
i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos
den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge
gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil
både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle
disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som
utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse
medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons-
og kulturbærer, og mener familiens stilling i det norske samfunnet
skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker
å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen
for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet og valgfrihet.
Barn har rett til begge sine foreldre og foreldrene må derfor ved
samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter.
Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke
barnetrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, og disse
medlemmer er svært kritiske til at man fortsatt ikke støtter
Fremskrittspartiets forslag om å indeksregulere denne. Regjeringen tar
altså ikke signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning
i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært
tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere,
og går derfor inn for at denne skal indeksreguleres, noe som ikke
har blitt gjort på mange år.
Snart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått
er det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blitt rettet
opp for flere år siden. Finansieringen av barnehagene ble i fjor
lagt til kommunerammen, og vi ser allerede nå at vi har fått en
større variasjon på kvaliteten ut fra kommunenes økonomi, samtidig
som vilkårene for de private barnehagene blir dårligere. Disse
medlemmer mener dette er en feilaktig – og uverdig – måte
å finansiere velferdstjenester på, og står fast på at statlig stykkprisfinansiering
er det beste alternativet.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen fjerner retten til kontantstøtte til barn mellom
2 og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktig ordning
for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse
medlemmer er opptatt av å opprettholde denne friheten. Etter disse
medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte
for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor disse midlene opprettholdes.
En annen utfordring for barnehagesektoren er knyttet
til de private barnehagene. Disse er en verdifull bidragsyter til
den totale barnehagedekningen, og utgjør om lag halvparten av landets
barnehager. Med andre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagens
barnehagedekning uten de private, men fortsatt diskrimineres disse i
forhold til kommunale barnehager. For 2012 legger regjeringen opp
til at private barnehager skal få 92 prosent av det tilskuddet som
kommunale mottar.
Disse medlemmer mener at alle
de om lag 277 000 barna som går i barnehage har krav på et kvalitetsmessig
like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage,
og synes ikke det er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet
av det offentlige gjennom ny finansieringsmodell og ulike tilskudd
til private og kommunale barnehager.
Disse medlemmer mener reell likebehandling
må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sitt alternative
budsjett for 2011 full likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette
videreføres i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.
Disse medlemmer er opptatt av
kvaliteten på barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørge for
midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispensasjoner fra
kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes
om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse
medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg
barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad
av de som arbeider i barnehagen. Etter overføringen av barnehagene
til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger
fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske
forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring
overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene,
barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.
Det må også tas tak i påstandene om at det er
full barnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke. Det er i dag
en definert rett til barnehageplass, og full behovsdekning ut fra politikerskapte
definisjoner. Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettåringer
er sikret denne rettigheten, og innfører løpende opptak eller andre
opptaksformer som vil foregå gjennom hele året.
Disse medlemmer viser også til
Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning
med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.
Barna er vår alles fremtid, og for disse
medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en
trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten
av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser.
Samtidig er disse medlemmer tydelig på at alle barn
har en mor og en far, og mener det er et mål i seg selv at barn
skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til
hvordan barnevernet fungerer, og innebærer nok ressurser til å komme
inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging
av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg
med sine barn.
Disse medlemmer har med interesse
merket seg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fra Barnevernpanelet,
og håper regjeringen tar innspillene der med seg i det videre arbeidet. Som
allerede nevnt er styrking av det lokale barnevernet svært viktig,
men det er også avgjørende med et mangfoldig institusjonstilbud for
å sikre en oppfølging som er best mulig tilpasset den enkelte når
hjelp og oppfølging ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel
forhindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten har fått anledning
til å gjøre alt den kan når det kommer til bistand, og tidlig innsats
er derfor avgjørende. Ved senere vedtak i barnevernssaker er det
viktig at barna, som den viktigste av de involverte parter, blir
hørt.
Disse medlemmer viser til at
det har fremkommet at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer mener
også at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter
spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en
hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse
medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011),
hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre
land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser
utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet
for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det
overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.
Disse medlemmer mener det er
en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn,
legning eller lignende. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling.
I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all
form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som
baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper
ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen
på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn,
legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger,
ansettelser osv.
Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig
i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv.
Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring
som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket
fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg
angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det
også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det
gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok
blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når
mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig
uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er
etter disse medlemmers syn skammelig.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og mener
denne er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på
livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen
med sine barn. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far
som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å
dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre
en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger
for små barn for å forenkle og samordne disse, samt likestille mors
og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvor Fremskrittspartiet
foreslo en full likestilling av foreldres permisjonsrettigheter.
Forbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert som
nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det desto mer vesentlig
at forbrukerne er seg sine valg bevisst. Den beste enkeltkilden
for å kunne foreta veloverveide valg er informasjon. Informasjon,
sammen med en reell mulighet til å velge selv, er kjernen i et slikt
forbrukersamfunn, og disse medlemmer mener myndighetene
må legge til rette for at befolkningen skal stå best mulig rustet
i sin rolle som forbrukere til enhver tid.
Disse medlemmer er derfor tydelig
på at det arbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbrukerrådet
er viktig, og er glad for at det kommer noen ekstra midler til disse
organene i 2012. I tillegg er det viktig at staten går foran med
et godt eksempel. Disse medlemmer er generell tilhenger
av konkurranse innen produksjonen av offentlige tjenester, men valgfriheten er
ikke komplett utelukkende ved at tilbud konkurranseutsettes. De
som bruker tjenestene må også ha tilgang til informasjon, samtidig
som behovene må dekkes, og f.eks. nettsider som finansportalen.no
og offentliggjøring av resultater fra for eksempel nasjonale prøver
er helt grunnleggende forbrukerrettigheter i et system hvor også
det offentlige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 328 057 (-14
179) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 179 | 0 (-14 179) |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 163 477 | 130 477 (-33
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 123 886 (-25 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 591 | 6 591 (-8 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 33 179 | 30 679 (-2
500) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 1 979 (-2 500) |
842 | | Familievern | 348 026 | 335 026 (-13
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 913 | 191 913 (-15 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 135 983 (+2 000) |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 3 409 | 1 409 (-2
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 409 | 1 409 (-2 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 423 000 (+200
000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 423 000 (+200 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 130 000 (+100
000) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 130 000 (+100 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 72 338 | 24 350 (-47
988) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 435 | 8 435 (-20 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 4 501 (-10 000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 9 350 | 0 (-9 350) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 638 | 0 (-5 638) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid | 7 712 | 4 712 (-3 000) |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 26 347 (-28
000) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 26 347 (-28 000) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 137 448 | 77 448 (-60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 137 448 | 77 448 (-60 000) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 1 024 773 (+36
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 75 048 (-4 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 490 460 (+200 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 539 000 | 389 000 (-150 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 40 575 (-10 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 121 704 (-200
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 2 933 510 (-500 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 912 824 (+300 000) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 243 214 | 231 214 (-12
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 243 214 | 231 214 (-12 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 211 534 | 205 534 (-6
000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. | 33 397 | 27 397 (-6 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 223 570 (-45
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 169 063 (-40 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 | 23 472 (-5 000) |
862 | | Positiv miljømerking | 6 002 | 4 802 (-1
200) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 6 002 | 4 802 (-1 200) |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 13 848 | 10 848 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 188 | 6 188 (-3 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 41 109 477 (-131
867) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 40 002 050 (-131
867) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at
familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet
og utvikling. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å
ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal
respekteres for sin unikhet.
Disse medlemmer vil videre understreke
at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne-
og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg.
Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere.
Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode
og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve det personlige
ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike
måter lider. Det offentlige hjelpeapparatet omkring barn må fungere
godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt
eller på en eller annen måte trenger hjelp.
Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt
i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor
at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar og vise
omsorg for mennesker sentralt i sine liv. Disse medlemmer er
av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes i stor
grad den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil
understreke nødvendigheten av at alle tar ansvar for å stille opp
for dem rundt seg når resten av samfunnet ikke strekker til.
Disse medlemmer mener at de som
ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning
til å velge andre alternativer. Barn er forskjellige. Familier er
forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser
at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud
og derfor må mennesker sikres valgfrihet.
Disse medlemmer mener at barnehagen krever
et fornyet fokus når vi oppnår full barnehagedekning. Disse
medlemmer ser at det er utfordringer hva gjelder det videre
kvalitetsarbeidet i barnehagene. Disse medlemmer mener
det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene, men det er allikevel
flere utfordringer disse medlemmer ønsker å adressere for å sikre
alle barn en god og trygg barnehagehverdag. Først og fremst handler
det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at helt fra regjeringen tiltrådte
og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen
av 2007, burde man ha igangsatt umiddelbare tiltak for å sikre en
forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd og disse
medlemmer er bekymret for at antallet førskolelærere på
dispensasjon i 2012 i følge Utdanningsforbundet kan bli opp mot
7 000. Disse medlemmer viser videre til at når regjeringen
fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det være behov for flere
førskolelærere for å gi barna et godt og trygt tilbud. Disse
medlemmer viser til at Høyre i år og tidligere år har ment
at innsatsen for å rekruttere førskolelærere og styrke kompetansen
til de som arbeider i barnehagene gjennom god etter- og videreutdanning
må styrkes betydelig utover regjeringens satsing.
Disse medlemmer viser til rapport
om «Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hedmark i 2011,
der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel.
En annen rapport utført av Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at
foreldrene til nesten halvparten av femåringene er bekymret for
eller ser tegn til skjevutvikling. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med kunnskapsgrunnlaget vi har om kvaliteten i barnehagene
og om hva som bidrar til økt kvalitet. Mer forskning på konsekvenser ved
bruk av barnehage er derfor en prioritert oppgave som disse
medlemmer også i 2012 ønsker å styrke med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener videre det er viktig å prioritere
arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene
gjennom ulike tiltak. Det viktigste er å styrke kompetansen til
de ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanning av de som arbeider
i barnehagen er etter disse medlemmers syn en oppgave
som krever et nasjonalt fokus for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener
at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»
for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter-
og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Disse
medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett
for 2012 er satt av 90 mill. kroner mer til kvalitetsutvikling i barnehagene
ut over regjeringens forslag.
Barn født etter 1. september kan risikere å
vente lenge på å få barnehageplass, da retten til plass først trer
inn 1. august året etter at barnet fyller ett år. Det er særlig
i vekstkommuner denne problematikken er størst da tilfanget av barn
er stort og det i utgangspunktet er presset kapasitet i disse kommunene. Disse
medlemmer viser videre til regjeringens endringer i kontantstøtteordningen
og fjerningen av kontantstøtten for toåringer. Disse barna har rett
til barnehageplass og kommunene er umiddelbart ansvarlig for å oppfylle
denne retten. Disse medlemmer viser til at det er
uenighet om hvor stort det antatte behovet for nye barnehageplasser
er som følge av denne endringen. Disse medlemmer har
i Dokument 8:172 S (2010– 2011) bedt regjeringen komme til Stortinget
med forslag om et mer fleksibelt opptak til barnehagene for å sikre
barn et barnehagetilbud når de trenger det.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens krav om
likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse
med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse
medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold
i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren, større
foreldreinnflytelse samt økte krav til effektiv ressursutnyttelse
i sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å
få på plass full økonomisk likebehandling av barnehagene raskere
enn regjeringen legger opp til og er bekymret for at opptrappingen
går for sakte. Det offentlige stiller like krav overfor private
og offentlige barnehager. Da er det også viktig at de får like vilkår. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
og likebehandlingssatsen til 94 prosent slik den forventede opptrappingsplanen
la opp til og setter av 57 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer mener at overføringen
av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet
avgjørelse fra regjeringen. Overføringen har ført til unødvendig
usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene,
både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser og vilkår for
drift. Disse medlemmer mener at staten bør sørge
for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før
man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå
for å sikre brukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2012 stimulerer ikke til fortsatt
barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse medlemmer mener
at regjeringens endringer for de private barnehagene skaper stor
usikkerhet. Flere endringer som fjerning av investeringstilskuddet,
kontantstøtten for toåringer og den lavere økningen av prosentsatsen
for tilskuddet bidrar til en uforutsigbar fremtid for de private barnehagene. Disse
medlemmer ser på denne utviklingen som uheldig og frykter
at mangfoldet av barnehager vil reduseres i 2012.
Disse medlemmer mener at foreldre
som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha mulighet til
det. Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrå
(SSB)s foreldrebetalingsundersøkelse som viser at både høy- og lavinntektsfamilier
har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men
at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse
medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen
og innføre bedre moderasjonsordninger for lavinntektsfamiliene for
å sikre at alle familier kan nyte godt av barnehagetilbudet. Det
bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i
lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn
og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker
å gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første
leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få anledning
til å foreta dette valget. Disse medlemmer er derfor
imot regjeringens forslag om å fjerne kontantstøtten for toåringene. Disse
medlemmer vil styrke kontantstøtten for ettåringene slik
regjeringen legger opp til og vil bevare kontantstøtten for toåringene.
Det bevilges 260 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett.
Barnetrygden er en universell støtteordning
som skal bidra til forsørging av barn. Barnetrygden har ikke vært
prisjustert på 15 år. Disse medlemmer ønsker ikke
at verdien av barnetrygden for den enkelte familie skal svekkes
ytterligere og viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor
en går inn for at ordningen indeksreguleres og bevilger 240 mill.
kroner til dette formål.
Disse medlemmer mener at Norge
har en av verdens beste permisjonsordninger og mener ambisjonen
om å legge til rette for et mest mulig likestilt foreldreskap er
viktig. Fornøyde foreldre som opplever fleksibilitet og muligheter
i omsorgen av sine barn er viktig for å sikre barna en trygg og
god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne
mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til
å dele hele permisjonstiden mellom seg slik de selv ønsker. For
å sikre mor og far like rettigheter og fleksibilitet ved uttak av
foreldrepermisjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått
å be regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen
for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for
å likestille mor og far som omsorgspersoner.
Mennesker som adopterer har store kostnader forbundet
med søknadsprosessen og bruker mye tid og ressurser på veien til
å bli foreldre. Adopsjonsstøtten er for 2012 på 41 280 kroner og disse
medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonstøtten er
bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv
om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebærer
for søkeren. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til
1 G og bevilger 12,4 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett for 2012.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud,
med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser
et behov for å sikre at den samlede kompetansen i barnevernssektoren
kommer barn og unge med ulike utfordringer til gode. Alle barn som
underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud.
Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig
stort ansvar for å sikre disse en god og trygg barndom. Disse medlemmer er
svært bekymret for de mange tilfellene der barn sviktes av det offentlige. Disse
medlemmer vil bruke mer penger på det barnvernsarbeidet
som foregår i direkte møte med barna, fremfor barnevernsbyråkrati
i det statlige barnevernet.
En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern
er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god
måte. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere
barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse medlemmer viser
til at selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende
situasjon, sin bakgrunn og fremtid, er det likevel mange barn som
opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget
liv. En masteroppgave skrevet av B. Skauge NTNU, 2011, fant at en
i 70 prosent i et utvalgt antall barnevernssaker fra Trondheim kommune
ikke kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført
en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private
barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsen
viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt og tatt på
alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen
av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om
dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Disse
medlemmer mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011) om å styrke
barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet.
Disse medlemmer vil trekke frem
kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle
saker i barnevernet. Disse medlemmer vil vise til
Trondheim kommune og oppgavedifferensieringsforsøket i forbindelse
med den statlige overtagelsen av oppgavene. Disse medlemmer viser
til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise
til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige
kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både
politisk engasjement for og økonomisk vilje til å satse på barnevernet.
Tilbudet til barn og unge utviklet seg i retning av å bli mer mangfoldig
i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble styrt ut fra barnas behov. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både
på saksbehandlersiden og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet
til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn. Forsøket fra Trondheim
viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for
barnevernet, ble det et bedre barnevern for barna. Disse
medlemmer viser videre til Barnevernpanelets rapport fra
2011 hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et større ansvar
for barnvernstjenesten. Disse medlemmer vil at kommuner
som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet for
å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre det. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet
enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til Barnevernundersøkelsen
fra 2010 som viste at mange barn i det statlige barnevernet ikke
går på skole. Disse medlemmer viser videre til at
Fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn
i barnevernet i samtlige fylker. Fylkesmennene har heller ingen
oversikt over situasjonen for barn under omsorg av barnevernets
opplæringssituasjon. Disse medlemmer er bekymret
over hvilke konsekvenser dette har for barna og derfor vil disse
medlemmer styrke innsatsen for opplæring av barn i barnevernet. Dette
kan være ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer
ordninger som sikrer det enkelte barn tilpasset undervisning. Disse medlemmer vil
styrke innsatsen og fokuset på opplæring i barnevernet for å sikre
alle barn den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det settes av 30 mill.
kroner til dette formålet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet
dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem og hjelpetiltak
i hjemmet. Disse medlemmer etterlyser klare funn
som konkluderer med at dette er riktige grep som sikrer at alle
barn og unge får et tilbud tilpasset sine behov. Disse medlemmer vil
understreke at det overordnede målet når barn plasseres utenfor hjemmet
er at den enkelte får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig
pris. Det er allerede i dag en stor mangel på fosterhjem, og det
offentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfamilier. 164
barn sto i kø for å få fosterhjem ved starten av 2011. Disse
medlemmer viser til forslag fra Høyre i Innst. 312 S (2010–2011)
hvor Høyre ber regjeringen om å utnytte kapasiteten i private virksomheter
for å skaffe fosterhjem til barn som venter i fosterhjemskø.
Rekrutteringsutfordringene for det offentlige
når det kommer til fosterhjem henger etter disse medlemmers syn
sammen med fosterhjemmenes rammebetingelser og oppfølging. Disse
medlemmer mener derfor at oppfølgingen av fosterhjemmene
bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen
2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig
i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67
prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av
de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder
om at manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge
til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes i dette arbeidet
må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler
II som tar over saker dersom saksbehandler er borte. Interkommunale
samarbeid om en tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,
mentorordninger og serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente
seg som fosterforeldre er også ordninger som må vurderes. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at
fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil
styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene
slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning
tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at
dette vil gjøre at barnets behov vil blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og
barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det vises
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det er avsatt
20 mill. kroner til dette formål.
Private barnevernsinstitusjoner sitter på mye
og variert kompetanse og er viktige bidrag for å gi barn i barnevernet
god hjelp til riktig tid. Mange av de private institusjonene har
vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak
med godt resultat. Disse medlemmer mener det er svært
urovekkende at regjeringen legger opp til at egne statlige tiltak
og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse
medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets
beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som
driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen
mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av
rammebetingelsene de er stilt overfor. Disse medlemmer mener
en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller
og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig
tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse
medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige
og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår
i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig
kvalitetssikret og offentlig finansiert samt være underlagt offentlig
tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god
kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet
om innhold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøres enkelt
tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte,
forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av
å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner
og tiltak. I dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om de
tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett
tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre om at det etableres en portal med oversikt
over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet,
herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet,
metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst.
359 S (2009–2010).
Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil
også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og
tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer
før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter
og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning
verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse
medlemmer synes det er uheldig at enkelte retninger får
dominere en bestemt sektor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til forskning og utvikling i barnevernet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet
både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt
barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn
og deres familier. Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere
deler av midlene fra det statlige barnevernet for å styrke førstelinjetjenesten
i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer
viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen
400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet
av private barnevernstjenester styrkes med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer er bekymret over
den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt,
og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak
knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer
i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene.
Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge
for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern,
hjelp og oppfølging. Disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å
sikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre i statsbudsjettet
for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet
i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene
i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse
medlemmer er bekymret for krisessentersektoren da flere
krisesentre har blitt lagt ned i løpet av 2011 og flere kommuner
varsler om nye kutt i sektoren.
Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker
skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser
for hverdagen og videre i livet. Disse medlemmer ønsker
å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet
som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For
å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer
uavhengig av hvordan familien ser ut. Videre understreker disse
medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde
nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse
medlemmer vil vise til at et godt samarbeid med barnevern
og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes
beste.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet
og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken
er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og
et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse
medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 442 236 (+10000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 221 799 (+90 000) |
| 51 | Forskning | 7 750 | 17 750 (+10 000) |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 163 477 | 143 477 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 128 886 (-20 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 48300 (+260 000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 483000 (+260 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 270 000 (+240
000) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 270 000 (+240 000) |
| | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 48 347 (-6 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 48 347 (-6 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 358 | 27 758 (+12400) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 27 758 (+12400) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 1 138 773 (+150
000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 400 460 (+110 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 44 535 (+20 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 70 575 (+20 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 241 04 (-80
00) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 173510 (-260 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 762 824 (+150 000) |
| 61 | Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn | 0 | 30 000 (+30 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 260 570 (-8
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 201 063 (-8 000) |
860 | | Forbrukerrådet | 114 131 | 111 131 (-3
000) |
| 50 | Basisbevilgning | 102 278 | 99 278 (-3 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 2 | 41 241 344 | 41 886 744 (+645
400) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 2 | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto rammeområde 2 | 40 133 917 | 40 779 317 (+645
400) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2011–2012)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 41 335 917 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker,
noe som er 1 202 000 000 kroner høyere enn regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst
og å sikre gode vilkår for familiene. Kristelig Folkeparti mener
det er viktig å legge til rette for forpliktende samliv, forpliktende foreldreskap,
like muligheter for deltakelse i og ansvar for barnas hverdag, samt
like muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Kristelig Folkeparti ønsker
å finne gode løsninger på dagens utfordringer for småbarnsfamiliene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti med sin familiepolitikk,
verdisyn og ideologi representerer en tredje vei i politikken. Kristelig Folkeparti
har en selvstendig posisjon med en egen fami-lie-politikk som skiller
seg fra andre partis familiepolitikk. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet:
la hensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeidslivet
og produktivitet, ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode
omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert enkelt barn, kamp
for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og
foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold, trygghet og
omsorg. Dette medlem viser til at denne sentrumspolitikken
ikke passer inn i en «rød» eller «blå» bås. Kristelig Folkeparti
har ikke tro på tvang og standardisering, men mener heller ikke
at familiepolitikk skal handle om markedsmekanismer og fravær av
politikk og styring. Dette medlem vil understreke
at valgfrihet ikke eksisterer som en soleklar rett i det norske
samfunnet av i dag: Menn er avhengige av rett i lovs form for å
få sin del av permisjonen. Kvinner er avhengig av en aktiv likestillingspolitikk
for å oppleve likestilling og like vilkår. Barn er avhengige av
politikere som følger med og legger til rette for dem. Barnevernsbarn
trenger de gode omsorgstilbudene fra ideelle aktører. Familien trenger
et sterkt familievern, og foreldre trenger samlivskurs. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at familien
ikke trenger sosialistisk ensretting eller borgerlig frislipp, men
god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle
verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som
betyr aller mest for oss alle.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til
barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet
«omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg
oppvekst.
Dette medlem viser til at familien
normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna
lærer å leve sammen med andre, utvikler so-siale ferdigheter og
lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette
medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet
og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker.
Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil
derfor innføre fleksiperm på 68 uker som kan benyttes fleksibelt
frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli
2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag
på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette
medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn
i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har
et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller
om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som
ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet
til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette
medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere
barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra
utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også
at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre
får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det
kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig
av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser
til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og
at 12 av disse ukene er øremerket far og 9 uker er øremerket mor. Dette
medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie
delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet
og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker
der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene, og hele 48 uker er
til fri fordeling mellom foreldrene.
Dette medlem viser til at å legge
til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig
for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge
til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter
i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og
mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det
forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser
til at det er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra
familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten
er sprengt. Den siste tilgjengelige statistikken viser at stadig
flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime. Tallet
var 5 227 i 2009 og 5 662 i 2010. I 2009 ventet 9 498 klienter/par mer
enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Andelen av meklingssakene
som ble behandlet innen kravet til ventetid var 61,2 prosent i 2010. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 40 mill. kroner til mer forebyggende
arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil
videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette
medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige
midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget
til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem foreslår
at Stiftelsen Kirkens Familievern bevilges en støtte på 2 mill.
kroner.
Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner
ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
Dette medlem viser til at de
fleste foreldre blir enige om ordninger for barna etter samlivsbrudd. Men
i noen tilfeller er forskjellen på hva mor og far mener er best
for barnet, så stor at det blir langvarig konflikt og maktkamp. Dette
medlem vil peke på at vedvarende konflikter etter samlivsbrudd
er årsak til at barn får emosjonelle, atferdsmessige eller psykososiale
vansker. Derfor er målrettede tiltak for å redusere konfliktnivået
mellom foreldre etter samlivsbrudd viktige. Et forpliktende foreldreskap
og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende
for barns oppvekst.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere
6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil gi foreldre
en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna
er små. Dersom alle familier skal ha reell mulighet til å velge
omsorgsform for egne barn, må de ha tilgang på en god kontantstøtte
og plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet. Kommunen må sørge
for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave
inntekter slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn
dersom de ønsker det. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna
i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener
det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser,
eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell
mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket
til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette
medlem mener at alle som ønsker det, uavhengig av økonomi,
må sikres plass i barnehage. Dette medlem vil understreke
at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de
trenger det. Det er ikke full dekning før også de som er født etter
1. september får plass. Dette medlem mener det er
nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket
er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet
og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem mener det burde vært full behovsdekning og full likebehandling
før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette
medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen
for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene
overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette
medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må
ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale
er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer
først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn,
men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er
minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Dette
medlem viser til at dette er kravet i dag, men at det er
store mangler. Dette medlem viser til at nye tall
viser at vi mangler 6 000 pedagoger. Dette medlem viser
videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene,
vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener at innsatsen på dette feltet må styrkes
utover det regjeringen legger opp til, for å rekruttere nok førskolelærere,
samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner mer til forskning, kompetanseutvikling
og rekruttering av førskolelærere enn det regjeringen foreslår.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem mener
det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager
raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like
krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også viktig
at de får like vilkår. Dette medlem foreslår derfor
å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private
og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra
til dette formål.
Dette medlem vil videre vise
til at fjerning av kontantstøtten, ifølge regjeringens egne beregninger,
vil føre til at en liten andel barn vil gå over fra kontantstøtte
til barnehage. I statsbudsjettet for 2012 er det lagt til grunn
at styrkingen av kontantstøtten for ettåringer vil medføre at det vil
være behov for 1 970 færre barnehageplasser. Avviklingen av kontantstøtten
for toåringer er anslått å øke etterspørselen etter barnehage med 3 130
plasser. Nettobehovet som følge av endringene i kontantstøtten blir
dermed 1 160 barnehageplasser, ifølge regjeringens beregninger.
Samlet behov for nye barnehageplasser i 2012 blir, ifølge regjeringen,
1 775 heltidsplasser. Dette medlem viser til at KS
har fått Telemarksforskning til å se på regjeringens anslag av behovet
for barnehageplasser i 2012. De har konkludert med at tallene sannsynligvis
er altfor lave, de mener regjeringen burde ha bevilget midler til
fire ganger så mange plasser. Dette medlem viser
videre til at Utdanningsforbundet på høring har uttrykt at de mener
regjeringen bør bevilge midler til 10 000 nye barnehageplasser i 2012.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten
for alle ettåringer til 5 000 kroner per måned med virkning fra
1. juli 2012. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer videreføres
også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering
i fem trinn fortsetter. Dette medlem mener den gamle
ordningen med fem trinn gir mer fleksibilitet og er en bedre løsning for
familiene.
Dette medlem viser til representantforslag
fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning
innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser
til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få
en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall
barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste
tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging
av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak
i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 prosent fra 2009. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen
og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 10 mill. kroner
til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem
og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette
medlem viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering
per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette
medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler
som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem mener det er viktig
at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private
og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett
oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Dette medlem er glad for at regjeringen
gjennom videreføring av øremerkede midler til det kommunale barnevernet
anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og
nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning
i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem mener
imidlertid at økningen i budsjettet for 2012 er altfor liten sett
i forhold til behovet.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av frivilligheten,
organisasjonsliv og demokrati, samt for barn og unges oppvekstmiljø. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det
foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at barn
fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser
til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne
sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som
drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil
også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere
er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle
som ønsker det, på tross av Stortingets bevilgning for 2011. Dette
medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere 1 mill.
kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie
i 2012.
Dette medlem viser videre til
det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin
ressurssenter driver. Dette medlem reagerer med undring
og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør
og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre
om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være
grunnen til at så skjer. Dette medlem viser til forslag
i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til
senteret i 2012.
Dette medlem viser til at mange
kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren
etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder
om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende
sentre. Dette medlem mener dette tilbudet burde vært
bygget bedre ut og stabilisert før finansieringsansvaret ble overført
fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets
behandling av innstillingen til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig
Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres
til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette
medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett om at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for
å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen
av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel
og andre voldsforebyggende tiltak.
Dette medlem viser til at mange
kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren
etter lovfestingen og finansieringsomleggingen. Flere melder om
stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette
medlem viser til Stortingets behandling av innstillingen
til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte
mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd
på dette tidspunkt.
Dette medlem viser til at ifølge
den nye krisesenterloven skal barn i krisesenter sees som brukere
på lik linje med kvinnene. En landsomfattende studie ved Øverlien,
Jacobsen og Evang viser at de fleste barn opplever det å flytte
til et krisesenter som en flukt. De opplever flyttingen som kaotisk,
forvirrende og dramatisk, og de opplever ofte at de ikke får tid
til forberedelser og avskjeder. Dette medlem vil
understreke at for at krisesentertilbudet også skal bli et godt tilbud
til barn, er det nødvendig med spesiell fokus rettet mot dette. Dette
medlem vil videre peke på at kommunene trenger mer kunnskap
om barn som er utsatt for vold, deres behov og rettigheter for å
kunne gi riktig støtte og tilstrekkelige ressurser til krisesentrene. Dette
medlem vil i denne sammenheng vise til hvor verdifullt et
godt samarbeid mellom barnevern, BUP og krisesentre er for at barna
skal få et helhetlig og godt tilbud.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 161 799 (+30 000) |
| 65 | Barnehagetilskudd | 0 | 110 000 (+110 000) |
840 | | Krisetiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 719 | 30 719 (+25 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 4 861 | 8 861 (+4 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 20 479 (+16 000) |
842 | | Familievern | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 130 | 19 130 (+12 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 163 983 (+30 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 653 000 (+430 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 15 001 (+500) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 18 858 (+3 500) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 99 048 (+20 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 490 460 (+200 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 34 535 (+10 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 463 510 (+30 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 49 993 | 69 993 (+20 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 108 740 | 113 740 (+5 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 7 124 | 8 124 (+1 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 239 063 (+30 000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 354 700 | 579 700 (+225 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 42 443 344 (+1
202 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 41 335 917 (+1
202 000) |
Komiteen viser til
at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra
til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre
muligheten til å ha et aktivt yrkesliv. Komiteen er
opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet
i den enkelte barnehage.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge
på 30 år.
Komiteen mener de ansatte er
de viktigste for kvaliteten i barnehagen. Komiteen støtter
vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet
og mer forskning på barnehager, er viktige grep for å øke kvaliteten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i denne
sammenheng vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.
Der legger regjeringen frem en gjennomgang for status av barnehagesektoren
og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra statsråden
i Innst. 73 S (2011–2012), jf. Dokument 8:172 S (2010–2011) om en
bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet hvor det vises til
at deler av dette arbeidet skal startes opp i 2012 av Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer viser til at det er over tre år siden Stortinget
vedtok at flere av disse tiltakene skulle iverksettes. Disse
medlemmer mener at arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene
går for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at antallet
som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning øker.
På grunn av regjeringens kutt i kontantstøtten for toåringer fra
2012 vil behovet for pedagoger øke og antallet dispensasjoner kan
i løpet av 2012 være mellom 6 000 og 7 000. Disse medlemmer vil
vise til tidligere omtalt forskning som viser at kvaliteten i barnehagene
ikke er god nok. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at
nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene
er for lavt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til undersøkelsen gjort for Kunnskapsdepartementet der det kom
frem at over 90 prosent av norske foreldre oppgir at de er fornøyde
med barnas barnehagetilbud. Flertallet viser til
rapporten «Barnehagene: Full barnehagedekning og økt voksentetthet»
som er utgitt av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon),
viser at både andelen pedagoger og voksentettheten generelt har
økt i kommunale barnehager. Flertallet viser også
til EPSI-undersøkelsen fra 2009–2010 om tillit til offentlige tjenester,
der de spurte oppgir at barnehagen er den tjenesten de har høyest
tillit til. Flertallet understreker at gode kvalitetsbarnehager
er en viktig investering i samfunnet fordi det sikrer flest mulig
barn en god start på livet. I løpet av få år har målet om full barnehagedekning
blitt realisert uten å redusere kvalitetskravene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om det er mye
positivt med hensyn til kvaliteten i barnehagesektoren så er det
også store utfordringer. En ny undersøkelse utført av Høgskolen
i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna
viser tegn til mistrivsel og Barnepass-rapporten fra Folkehelseinstituttet
som viser at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om
mulig skjevutvikling, underbygger denne bekymringen. Disse
medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med
å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike
tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Disse
medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett
for 2012 hvor kvaliteten i barnehagen styrkes. Disse medlemmer mener
at mangfoldet av barnehager i Norge er en styrke ved barnehagetilbudet.
Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private
aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling
på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer er
opptatt av å ha et mest mulig fleksibelt opptak til barnehagene.
I dag kan barn risikere å måtte vente frem til de er nesten to år
gamle før de er sikret rett til barnehageplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at
alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass
innen utgangen av august året etter. Flertallet merker
seg at kommunene med få unntak har klart å innfri retten uten å
gå over fristen. Flertallet vil understreke at loven
er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr.
52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass
i barnehage).
Flertallet viser til regjeringserklæringen
Soria Moria II der det står at målsettingen på sikt er å innføre
krav om minimum to opptak i året. Flertallet vil
peke på at innføring av løpende opptak vil medføre kostnader i milliardklassen og
viser til svar på spørsmål 240 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet
av 7. oktober 2011. Flertallet har merket seg at
de høye kostnadene skyldes at kommunene vil få et behov for å bygge
opp en viss overkapasitet for å kunne ha plasser disponible. Flertallet
registrerer at ingen partier i sine alternative budsjetter for 2012 har
fremmet forslag om løpende opptak eller ekstra opptak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til egne merknader
under punkt 2.1 der det understrekes at det må legges til rette for
at alle får barnehageplass når de trenger det, og at disse partier
mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må
være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder
for alle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringen hevder at en i dag har
full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det
blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august
risikerer å vente i nesten to år før de får barnehageplass. Full
barnehagedekning får en først når alle de familiene som ønsker det
får barnehageplass. Disse medlemmer viser til at foreldrene
etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse
barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag så utelukkes
barn født mellom 1. september og 31. desember retten til barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på den bakgrunn vise til Innst. 129 S (2011–2012), Dokument 8:168
S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp
løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fra
2011 ble det øremerkede tilskuddet til barnehagene innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene. Det er en betydelig reform som stiller høye krav
til kommunene som barnehagemyndighet. Det er avgjørende for kvaliteten
at kommunene sikrer barnehagene tilstrekkelige rammer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at KS mener regjeringens anslag for behov for ekstra
barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten er for
lavt. Dette flertallet legger til grunn regjeringens
anslag og forutsetter at regjeringen vil legge oppdaterte barnehagetall
til grunn, etter at søknadene om barnehageplasser er innlevert 1. mars
2012. Dette flertallet viser til at det er regjeringens
politikk at alle reformer skal være fullfinansierte. Dette
flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer
dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tilbakemeldingene
fra kommuner og barnehageeierne så langt i 2011 viser at disse medlemmers bekymring
var berettiget. Flere kommuner har hatt utfordringer med å beregne tilskudd
ut ifra forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer viser
til at statsråden måtte sende ut nytt rundskriv til forskriften
3. november 2011 for å klargjøre praktiseringen av forskriften for
kommunene. Disse medlemmer mener at en forutsetning
for å sikre god kvalitet i barnehagene er at barnehagene har forutsigbare
og likeverdige rammebetingelser for driften.
Disse medlemmer viser til merknader
i forbindelse med behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen
2012 der disse partier påpekte at innlemmingen av barnehagetilskuddet
i inntektssystemet ville ha den effekt at fokuset på aktivitet er
fraværende, og at tilskuddet utbetales på grunnlag av antall barn
i kommunene og foreldrenes utdanningsnivå. Disse partier advarte
mot at dette ville ramme kommunenes aktivitet når det gjelder bygging
og drift av barnehageplasser, og at dette ville underminere intensjonene
i barnehageløftet som lå til grunn for Innst. S. nr. 250 (2002–2003),
jf. St.meld. nr. 24 (2002–2003). Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både
gjennom at de holder kostnadskrevende barnehager utenfor beregningsgrunnlaget
for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at
tilskuddet til ikke-kommunale barnehager for 2012 ligger på 92 prosent
av de kommunale.
Disse medlemmer viser til at
det er knyttet usikkerhet ved regjeringens beregninger i forbindelse
med behovet for nye barnehageplasser i 2012. Regjeringen legger
til grunn at behovet er på ca. 1 800 plasser, mens beregninger fra
KS viser at behovet kan være langt større. Når regjeringen fjerner
kontantstøtten for toåringer samtidig med at investeringstilskuddet
for nye barnehager fjernes, er disse medlemmer bekymret
for at flere kommuner, og da særlig vekstkommuner, vil kunne få
problemer med å innfri retten til barnehageplass. Disse medlemmer mener
at regjeringens samlede politikk og finansieringsregime for barnehagesektoren, og
da særlig de private barnehagene, ikke legger til rette for å gi
alle barn et likeverdig og godt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers merknader
i Innst. 14 S (2010–2011) om at overføringen av barnehagene til
kommunene skjedde for raskt og disse partier ønsket å utsette overføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet
har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse
medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på
faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede
og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har
tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville
gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne
spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe
ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse
medlemmer påpeker at den sikreste måten for å rette opp
disse utfordringene er gjennom et lovfestet statlig tilskudd per
barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye
finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre
valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager
i ekstra stor grad.
Disse medlemmer synes det er
svært beklagelig at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om
en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale
barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale
barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene
og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt
ligger på kun drøyt 90 prosent av de kommunale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kostnadene
til private og kommunale barnehager er sammenlignbare for å sikre
likebehandling i beregning av tilskudd.
Komiteen viser til
at barnehagesektoren favner om lag 277 000 barn og over 80 000 ansatte. Nesten
halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager.
Komiteen viser til at målet om
full barnehagedekning aldri ville vært nådd om det ikke var for
de private barnehagene. Om lag halvparten av alle barnehager er
private og at rundt halvparten av alle barn går i en privat barnehage. Komiteen ser
de private barnehagene som en viktig aktør og medspiller i utviklingen
av barnehagesektoren.
Komiteen viser til den varslede
meldingen om fremtidens barnehage hvor spørsmålene om utbytteregulering
vil bli behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det at halvpartene av barnehagene er private, gir en særlig
utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna
og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at full likebehandling
av private og kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle
barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av
full økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale
barnehager. Flertallet mener opptrappingen er et
viktig bidrag til mer likeverdig lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
for de ansatte, og dermed også en investering i økt kvalitet.
Flertallet ber regjeringen legge
føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer
til kvalitetsutvikling, og at pengene kommer barnehagen til gode,
ikke til økt utbytte.
Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet nå
har på høring bestemmelser som skal sikre at midlene til barnehager
kommer barna til gode. Flertallet viser til at bevilgningen
til barnehager over statsbudsjettet har økt fra 7,8 mrd. kroner
i 2003 til 28 mrd. kroner i 2011. Flertallet mener
målsettingen med de offentlige bevilgningene til barnehagesektoren
har alltid vært at pengene skal komme barna til gode, og viser til at
på dette feltet har ikke regelverket stilt tydelige nok krav til
de private aktørene. Flertallet registrerer at forslaget
som er på høring vil gi kommunene bedre mulighet til å følge pengebruken
i de private barnehagene. Dette skal sikre at de private barnehagene
ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunens, og samtidig
drive med overskudd. De kan heller ikke belaste barnehagen med urimelige
høye lønninger for egen arbeidsinnsats eller ta en urimelig høy
husleie for egne lokaler. Flertallet viser til at
vi også i fremtiden skal ha en barnehagesektor med seriøse, private
aktører som driver barnehager med god kvalitet, og støtter derfor
tiltak som sikrer at pengene går til formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at for de ordinære private barnehagene
er utbyttet under 1 prosent av de totale kostnadene. Disse
medlemmer er opptatt av at offentlige midler til barnehagene skal
komme barna til gode. Dette må sikres gjennom endringer i forskrift
om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager, heller enn å begrense muligheten for
de private barnehagene til å ta utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen
ikke trapper opp prosentsatsen for likebehandling ved tildeling
av tilskudd til private barnehager slik det var forventet. Disse
medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse
medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og
kommunale barnehagene forskjellsbehandles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til partienes respektive
alternative budsjett for 2012 hvor likebehandlingen av de private
og kommunale barnehagene økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å sikre et mangfold i barnehagetilbudet
og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom
vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett
til offentlig finansiering og likebehandling med de kommunale barnehagene. Disse
medlemmer er opptatt av at barn har krav på et kvalitetsmessig
like godt barnehagetilbud enten de går i private eller kommunale barnehager. Disse
medlemmer er bekymret over signaler om at en i mange barnehager
har fått redusert kvaliteten etter at finansieringen gikk over i
kommunerammen. Disse medlemmer viser også til en
del ulykker som har skjedd i enkelte barnhager, og i den forbindelse er
det viktig at en sikrer at barnehagene har tilfredsstillende rutiner
og at driften av barnehagene skjer på en forskriftsmessig måte. Disse medlemmer viser
til at det er kommunene som har tilsynsansvaret for barnehagene,
noe som kan være uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å få på plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å
opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utvalgsundersøkelsene
Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag fra departementet om
kostnadene i barnehagesektoren som viser at om lag 30 prosent av
de ordinære private barnehagene har gått med underskudd hvert år
siden 2004.
Disse medlemmer mener at muligheten
til å skape sin egen arbeidsplass og utvikle egne barnehagetilbud
har vært motivasjonen for mange av de som har startet opp barnehager. Disse
medlemmer viser til at mange av de private barnehagene er
etablert av og ledes av kvinner. Barnehagesektoren skiller seg dermed ut
fra andre sektorer med en meget høy andel kvinnelige gründere. Regjeringen
har en nasjonal målsetting om at 4 av 10 gründere skal være kvinner.
Kvinneandelen i 2009 var på 26,8 prosent. I barnehagesektoren er
9 av 10 gründere kvinner. Disse medlemmer mener at regjeringen
ikke verdsetter det viktige arbeidet de private barnehagene gjør
på sektoren og for alle barna og foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i så måte vise til at det sentrale for alle
barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk
følges og at kvaliteten er god nok. Når private barnehager mottar
driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en avtale mellom kommunene
og barnehagene, hvor de private barnehagene skal levere en tjeneste
på vegne av det offentlige til en gitt pris, og disse medlemmer slår
fast at det er urimelig om det offentlige da blander seg ytterligere
inn i barnehagenes prioriteringer. Disse medlemmer er
tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode,
men dersom barnehager evner å drive med overskudd etter at alle
forpliktelser ang. lønn, kvalitet osv. er innfridde, skal ikke det
offentlige regulere ytterligere hvordan disse midlene disponeres.
Komiteen støtter regjeringens
satsing på rekruttering, og ser frem il rekrutteringskampanjen for
førskolelærerutdanning som starter i 2012.
Komiteen vil understreke at i
spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme
forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehage.
Komiteen viser til at alle barnehager
må ha et nivå på lønn, pensjon og arbeidsvilkår som sikrer videre
rekruttering.
Komiteen mener at gode arbeidsvilkår
for de som arbeider i barnehagene også handler om utvik-lingsmuligheter
på arbeidsplassen og kompetanseutvikling for den enkelte. Komiteen vil derfor
styrke arbeidet med etter- og videreutdanning av de som arbeider
i barnehagene.
Komiteen vil også vise til at
regjeringen har lagt frem tall som viser at antall deltidsansatte
i barnehagesektoren er høyt.
Komiteen deler regjeringens mål
om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid, og viser til Meld. St. 29
(2010–2011) Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv, der
regjeringen varsler tiltak mot dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den massive innsatsen regjeringen har lagt inn for
å rekruttere førskolelærere de siste årene. I budsjettet for 2012
er det lagt inn 25 mill. kroner til rekrutteringsarbeid.
Komiteen er glad for
at regjeringen følger opp forslaget fra statsbudsjettet for 2011
og Innst. 14 S (2010–2011) om å styrke arbeidet med rekruttering
til førskolelærerutdanningen som en del av prosjektet «Kompetanse
2020».
Komiteen understreker
betydningen av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling
for familier med lave inntekter, slik at også de har råd til å velge
barnehage for sine barn, dersom de ønsker det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at maksprisen
er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, og for å sikre alle
foreldre og barn reell mulighet til barnehageplass.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen legger
inn midler til en fortsatt reduksjon i maksprisen ved at den ikke
holdes på samme nominelle nivå som i fjor. Siden 2005 er prisen
redusert med om lag 31 prosent eller 1 050 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til at kommunene allerede i dag
er pålagt å ha moderasjonsordninger og vil vise til Forskrift om
foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at
kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilien
med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at Statistisk sentralbyrås (SSB) foreldrebetalingsundersøkelse viser
at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling
etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst
for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det
er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har
fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av
endringer i maksimalpris. Disse medlemmer mener at maksimalprisens
uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres
i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og øker bevilgningene
til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative
budsjett for 2012 med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett hvor det settes av 90 mill. kroner
til å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagen og 10 mill. kroner mer
til forskning. Videre øker Høyre likebehandlingen av de private
barnehagene til 94 prosent og bevilger 57 mill. kroner til dette
formål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener alle kommuner bør tilby inntektsgraderte
foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre
at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for
sine barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene. Dette medlem viser videre til at Kristelig
Folkeparti i alternativt statsbudsjett foreslår å bevilge 30 mill.
kroner mer til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av
førskolelærere enn det regjeringen foreslår. Videre foreslås det
å bevilge 75 mill. kroner ekstra til raskere opptrapping mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil legge til rette for at alle barn skal ha et
tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er
bekymret over at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha
fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet
dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning er i 2012 forventet
å være på opp mot 7 000, og det meldes om få søkere til ledige stillinger
mange steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en fremdeles har en stor utfordring
i å få utdannet nok førskolelærere, og at en i dag mangler 6 000
førskolelærere mot 4 000 i fjor.
Disse medlemmer foreslår å styrke
arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi»
for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det
er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning
for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» –
partnerskap for en helhetlig lærersatsing – har vist seg å være
en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette
også bør vurderes for førskolelærerne.
På dette grunnlag fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak
om rekruttering av førskolelærere til barnehagene i likhet med satsingen
GNIST for lærere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre går
inn for å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i barnehagen med
90 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012. Dette
vil blant annet omfatte en styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning
for de som arbeider i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende
etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Videre
vil disse medlemmer styrke arbeidet med rekruttering
av kompetente barnehageansatte og gjenrekruttering av førskolelærere som
arbeider utenfor barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Høyres hovedprioriteringer i kap. 2.1.3 og forslag i representantforslag
fra Høyre om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet (Innst.
73 S (2011–2012) jf. Dokument 8:172 S (2010–2011)) om hvordan kvaliteten
i barnehagene kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell
kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår
derfor at støtten avvikles. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at forsk-ningsinnsatsen på barnehagefeltet trappes opp. Flertallet vil
vise til at forskningsinnsatsen på barnehageområdet er styrket,
og at målet om styrking av forskningen i og om barnehager følges
opp i regjeringens budsjettforslag for 2012.
Flertallet vil påpeke at de fleste
prosjektene fra 2010 er inne i sin avsluttende fase, og at endelig
resultat fra de fleste prosjektene vil bli presentert i en samlet
rapport i 2012. Videre vil flertallet vise til at
noen av resultatene ble presentert på konferansen Forskning og utdanning
i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring,
Oslo 2012. Fremdriftsrapportene fra barnehageprosjektene tyder på
at disse vil medvirke med betydelig ny kunnskap på sentrale områder
på feltet. Flertallet vil vise til at dette gjelder
prosjekter som tar opp spørsmål knyttet til språk, medvirkning fra
små barn i lek og læring i barnehagen. Flere prosjekt omhandler
tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og tema som inkludering
og mangfold. Flertallet vil påpeke at i tillegg til
ny kunnskap på viktige områder er det forventet at barnehageprosjektene
vil gi betydelig kompetanseheving innenfor forskning ved institusjoner
som driver førskolelærerutdanning, i tråd med et av hovedmålene
for PraksisFoU.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena.
Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt
i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns
første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser
hos ulike barn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett for 2012 og styrker denne posten med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Flertallet mener det er viktig
at det er tilstrekkelig antall læreplasser slik at unge får fullført sin
utdannelse. Flertallet ber departementet om å kartlegge
dagens tilbud og legge til rette for at det opprettes læreplasser
der det er mulig innenfor departementets ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en nå må forvente en viss effektiviseringseffekt
i administrasjonen. Disse medlemmer forventer at
nye systemer vil gi muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser til partienes alternative budsjett og reduserer
bevilgningene under post 1 med henholdsvis 25 og 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke regjeringens økning på denne posten, som hovedsakelig er forårsaket
av Utvalgs- og Europakommisjonens arbeid, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012.
Komiteen understreker
at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et
tilbud til voldsutsatte. I fjorårets budsjett (Prop. 1 S (2010–2011))
ble det øremerkede tilskuddet til krisesentrene lagt inn i rammetilskuddet
til kommunene. Det stiller store krav til kommunene i å sikre voldsutsatte
et godt tilbud. Komiteen ber regjeringen følge med
uviklingen i krisesentersektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er svært viktig at voldsutsatte har en lovfestet rett
til et tilbud, og viser til at regjeringen i 2010 foreslo 45 mill.
kroner ekstra til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til
kravene i loven på varig basis og 19 mill. kroner som en engangsbevilgning
i overgangsåret. I tillegg ble det bevilget 15 mill. kroner som
engangsbevilgning i 2011 som følge av finanskomiteens tilrådning. Flertallet mener
at lovfestingen ansvarliggjør lokalpolitikere og kommunene i langt
større grad enn tidligere. Krisesentertilbudet er et så viktig tilbud
at det må forankres lokalt. Flertallet viser til
tall i rapportering fra krisesentrene i 2010 viser at flere av de
ansatte arbeider heltid, at flere sentre har egne ansatte som arbeider
med barn og at flere sentre er nå tilrettelagt for personer med nedsatt
funksjonsevne. Flere ansatte melder også at de opplever at lovfestingen
av tilbudet gir en statusheving. Flertallet viser
til at arbeidet med evalueringen av krisesenterloven starter våren
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de
som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud. Disse medlemmer er bekymret
for situasjonen for krisesentrene. Disse medlemmer viser
til Innst. 14 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ønsket å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet
i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene
i Innst. O. nr. 130 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009),
var bedre ivaretatt. Disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for
å sikre utsatte bedre hjelp. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at
det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er
utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging.
Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer
med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende
og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke
i havn med dette ennå. Disse medlemmer viser til
at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren
står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye
krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal
ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det
er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse
medlemmer viser til at flere krisesentre har blitt lagt ned
i løpet av 2011 og at flere kommuner varsler om nye kutt. Disse
medlemmer mener at er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes,
og at en får en god standard over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
flere av krisesentrene melder nå om en forverret økonomisk situasjon
etter at kommunene overtok finansieringsansvaret, og at de ikke
klarer å møte kravene som ligger i krisesenterloven. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har sagt at vi skal ha
et krisesentertilbud som gjør at alle de som trenger hjelp skal
få hjelp, og da er det viktig at en sikrer at krisesentrene har
en slik økonomisk situasjon at de kan gi hjelp ved behov.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har gode interkommunale løsninger for å gi innbyggerne
et godt krisesentertilbud.
Disse medlemmer registrerer at
i svarbrev på spørsmål 117 (2010–2011) fra statsråd Audun Lysbakken,
så vises det til at det skal settes i gang en evaluering av ordningen
våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
likevel regjeringen allerede nå følge opp kommunene slik at krisesentrene
ikke blir rammet av en allerede presset kommuneøkonomi.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for å sikre
en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel og andre
voldsforebyggende tiltak. Dette medlem viser for
øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen er opptatt
av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal
ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å
ivareta barnas og familienes beste.
Komiteen er opptatt av at barn
som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp,
da dette oppleves svært vanskelig for disse barna.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides med utviklingsprosjekt for å få flere foreldre til å velge
frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil
påpeke familievernkontorenes viktige rolle i særlig det forebyggende
arbeidet. Komiteen er opptatt at det arbeides videre
med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter, og
er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn og
unge i utvalgte kommuner. Komiteen viser til at over
50 kommuner benyttet seg av dette tilbudet i 2010 og at om lag 600 barn
deltok i slike avtalegrupper.
Komiteen viser til evalueringen
av meklingsordninger som er gjennomført av SINTEF 2009–2011 som
viser at de fleste foreldre opplever profesjonalitet fra meklerne.
Om lag 75 prosent av foreldrene får i stand en avtale om bosted
og samvær etter mekling. Komiteen registrerer videre
at andelen barnefordelingssaker som må føres for retten er på 32
prosent av samtlige barnefordelingssaker og at denne fordelingen
holder seg stabil fra tidligere år. Komiteen vil
understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samliv-
og konfliktløsning, for å redusere antallet saker med høyt konfliktnivå
ved samlivsbrudd.
Komiteen viser til at familien
er en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Familien er viktig
for hver enkelt av oss og for samfunnet, den utgjør et grunnleggende
fellesskap. Komiteen viser til at familien er rammen
rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de
første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom
mennesker. Ethvert individ har behov for å være en del av et slikt
nært fellesskap. Komiteen vil understreke at også
samfunnet trenger familien som en grunnleggende enhet. Komiteen mener
samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Komiteen vil
peke på at det er mange utfordringer som møter familier, barn, foreldre. Komiteen vil
videre peke på at familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye
i løpet av de siste årene. Det har blitt et større mangfold av samlivsformer,
og komiteen mener det derfor er viktig at familiebegrepet
er bredt og inkluderende.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å huske på at familien er viktig i seg selv, familiens
rammer er viktige i seg selv, og at familien ikke bare må bli en
arena for å nå andre mål. Komiteen mener samfunnet
skal tilrettelegge for familienes behov og sikre at familien har
gode vilkår.
Komiteen vil understreke at familien
har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye viktig
læring i familien. Komiteen vil peke på at en velfungerende
og stabil familie vil forebygge problemer som ellers kan oppstå. Unger
som vokser opp i en trygg familie har store fordeler framfor dem
som ikke gjør det. Komiteen vil i denne sammenheng
peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og saker i barnevernet. Komiteen vil
understreke at for å forebygge noen av de sakene som senere blir
barnevernssaker, er det viktig å se på tiltak som retter seg mot
familien som helhet.
Komiteen viser til at et økende
antall barn opplever at foreldre velger å gå fra hverandre, og flere
unger vokser opp i familier med høyt konfliktnivå. Komiteen vil
vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 understreket
at arbeidet for gode og stabile samlivsforhold er et samfunnsanliggende.
Statsråden pekte på at samlivsforhold angår barns oppvekstvilkår,
og at samlivskonflikter har negative konsekvenser for samfunnet
og betydelige psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale konsekvenser
for dem som er direkte berørt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig
i at samlivsbrudd så langt som mulig bør forebygges, selv om de
i noen tilfeller er nødvendige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at dersom samliv og ekteskap
kan berges med mer støtte og veiledning i en tidligere fase, er
det viktig at det offentlige retter innsatsen mot en slik tidlig innsats. Disse
medlemmer mener slik tidlig innsats vil kunne spare samfunnet
for store utgifter, og at dette vil vise seg å være velinvesterte midler
som ville gitt flere barn en bedre oppvekst og hindret konflikter
og større kostnader på et senere tidspunkt.
Komiteen vil videre
vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 pekte
på at familievernkontorene er et viktig sted for å få hjelp til
å løse samlivsvansker:
«Familievernet kan avhjelpe samlivskonflikter og
redusere antall samlivsbrudd. Familievernet kan hjelpe til med å
bedre foreldresamarbeidet etter et samlivsbrudd. Tidlig hjelp kan
redusere pågangen til helsetjenestene, barnevernet, rettsvesenet
og Nav. Familievernet har relasjonskompetanse som gjør det til en
viktig samarbeidspartner for barnevernet i saker der det er høyt
konfliktnivå mellom foreldrene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener familievernets ressurssituasjon
krever økt oppmerksomhet i tiden fremover. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at støtte til samlivskurs, videreføring
av et sterkt familievern og arbeid mot vold i nære relasjoner fortsatt
prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener samlivstiltak og samlivskurs
er en viktig del av en aktiv og forebyggende familiepolitikk. Disse
medlemmer vil peke på at slike kurs kan lære foreldre om kommunikasjon,
konflikthåndtering og samarbeid i parforhold. Kursene kan sette
foreldrene bedre i stand til å takle samlivsproblemer og dermed
bidra til å øke kvaliteten og varigheten på samlivet. Dette er ikke
minst viktig for barnas skyld. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn arbeide for et godt tilbud om samlivskurs over
hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig
at tilskuddsordningen til samlivskurs videreføres og styrkes som
et forebyggende tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og
kap. 842. Flertallet vil vise til at midler til «Godt
Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.
Komiteen vil i tillegg
peke på at forskning viser at likestilt praksis i familien synes
å gi mer robuste samliv og reduserer risikoen for samlivsbrudd.
Likestilte par opplever en høyere livskvalitet – har bedre parforhold,
lavere konfliktnivå og mer stabilitet. Komiteen vil
understreke at likestilt foreldreskap og styrking av menns roller
og funksjoner i samliv og omsorg for barn er veldig viktige elementer
i en helhetlig familiepolitikk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 4 mill. kroner mer til arbeid for
bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjennomføres mange gode samlivskurs, men mener det er
vanskelig å se at disse lokale kursene i offentlig regi gir tilstrekkelig
effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer viser
til at det er mange gode samlivskurs i privat regi som også bidrar. Disse
medlemmer mener derfor at generelle samlivstiltak ikke er
en prioritert oppgave for det offentlige, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere
6 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen mener et
godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov.
Komiteen viser til at det har
vært en økning i antall konsultasjoner i familievernet på 5,2 prosent
fra 2009–2010.
Komiteen mener dette viser viktigheten
av å ha gode og tilgjengelige familievernkontor over hele landet.
Komiteen viser til at familievernet
får stadig flere og større utfordringer. Familievernet arbeider
med flere saker enn før, og ventetiden øker. De fleste henvendelsene
handler om å styrke parforholdet. Komiteen viser
til at rundt 78 prosent av tidsbruken i familievernet på landsbasis
går til behandlingssaker, 14 prosent til mekling og 7,5 prosent
til forebyggende arbeid. Komiteen vil understreke
at alle disse oppgavene er svært viktige, men vil i denne sammenheng
påpeke verdien av familievernets forebyggende arbeid. Familievernet
har et behov for å spre kunnskap til flere, jobbe mer forebyggende
og ikke minst jobbe mer utadrettet. Komiteen vil
vise til at familievernet ifølge egne opplysninger møter større
utfordringer enn tidligere, fordi man har flere kompliserte familie-
og relasjonssystemer, mange ulike samværsformer, og de parene som
søker hjelp i familievernet, har et større behov for profesjonell
hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at skillet mellom kirkelige og offentlige familievernkontorer
er historisk betinget. Det er viktig å sikre brukerne et likeverdig
tjenestetilbud uavhengig av kulturell og eller religiøs bakgrunn.
Familievernet er en viktig kulturbærer i samfunnet, og skal virke
i et samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred oppslutning
om videreføringen av det tosporede familievernet, og at Stortinget
ønsker å gi private ideelle organisasjoner like gode rammebetingelser
som offentlige organisasjoner.
Disse medlemmer vil videre peke
på det viktige arbeidet familievernet gjør for å støtte foreldre
i foreldrerollen og hjelpe foreldre å samarbeide etter samlivsbrudd. Disse
medlemmer viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har det overordnede ansvaret for Program for foreldreveiledning,
og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen.
Hoveddelen av arbeidet foregår i kommunene gjennom helsestasjoner,
barnehager, familievernkontorer, barneverntjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Disse
medlemmer viser til at Program for foreldreveiledning basert
på International Child Development Programme (ICDP) er den mest
brukte metoden. Disse medlemmer viser til at en evaluering
av programmet, evalueringsprosjekt 2007–2010 av Program for foreldreveiledning,
viser at det gir god støtte for foreldre og at det gir bedre relasjoner
mellom barn og foreldre ved å redusere adferdsproblem. Disse
medlemmer viser videre til at evalueringens konklusjoner
og anbefalinger inneholder blant annet påpekninger av behov for
økte ressurser, mer støtte og oppfølging av veiledere, samt mer
ressurser til forskning. Disse medlemmer viser til
at Bufdir i perioden 2007–2011 har regnskapsført utgifter til foreldreveiledningsprogrammet
på 3,69 mill. kroner til 2,42 mill. kroner per år. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen nå vurderer den
videre oppfølgingen av konklusjonene og anbefalingene gitt i evalueringsrapporten
som forelå i juni 2011. Disse medlemmer vil understreke
at arbeid som gir god støtte for foreldre og bedre relasjoner mellom
barn og foreldre, er arbeid som bør styrkes og tilføres økte ressurser. Disse medlemmer vil
peke på at dette er forholdsvis små summer som kan ha stor betydning,
for enkeltmennesker og -familier, og for samfunnet som helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 40 mill. kroner mer til familievernets
arbeid, samt 2 mill. kroner til stiftelsen Kirkens Familievern. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen imøteser
fremgang i arbeidet med videreutviklingen av nettsiden familienettet.no, som
i dag er for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, til en
offentlig nettportal for foreldre, familie.no. Komiteen er
opptatt av å sikre befolkningen god og tilgjengelig informasjon
om rettigheter, steder familiene kan få hjelp og veiledning etc.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en rekke oppgaver innen familievernet løses best av private,
frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har en fleksibilitet
og et fundament som løser slike oppgaver på en god måte. Disse
medlemmer mener at det er mulig å effektivisere den statlige delen
av familievernet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås også
i 2012 en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Kirkens familieverntjeneste har en viktig rolle ved siden av Bufetat. Disse medlemmer ser
på den oppgaven som Kirkens familieverntjeneste gjør i forhold til
forebygging innen familier som trenger hjelp fra barnevernet, som
svært viktig, og ønsker å styrke dette arbeidet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten styrkes i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Flertallet mener at Likestillings-
og diskrimineringsnemnda er en viktig forutsetning for et effektivt
diskrimineringsvern. Flertallet vil påpeke at et
av hovedformålene med å opprette Likestillings- og diskrimineringsnemnda
var å skape et lavterskeltilbud hvor enkeltpersoner som mener seg
utsatt for diskriminering kan henvende seg og få ivaretatt sine
rettigheter. Flertallet mener videre det er viktig
at dette er et likeverdig tilbud for hele landets befolkning, uavhengig
av bosted. Å reise en sak for domstolene kan kreve store økonomiske
ressurser, og domstolsbehandling har derfor innebygde skjevheter
med hensyn til hvem som i praksis vil kunne gå til søksmål. Ulike
rettshjelpsordninger er ment å motvirke slike skjevheter, men saker om
brudd på diskrimineringslovgivningen gir vanligvis ikke grunnlag
for fri rettshjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet
er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres
eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener
dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling,
føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det
ikke rimelig at noen skal ha krav på spe-sielle tiltak kun basert
på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har
full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag,
tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle
lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn
en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta
egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at
Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker
basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.
Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid
i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen
skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen mener det
er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene
har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norske småbarnsfamilier har fått en enklere hverdag med
betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid,
endringer i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Økningen
av kontantstøtten til de yngste barna målretter ordningen slik at
den bidrar til mer valgfrihet og fleksibilitet i overgangen mellom foreldrepermisjon
og barnehage.
Flertallet peker på at totalt
59 000 toåringer er aktuelle for kontantstøtte, men at kun om lag 11 000
mottar slik støtte.
Flertallet er glad for å se en
utvikling hvor vi har sett en økning i antall mannlige kontantstøttemottakere,
og fra september 2010 til september 2011 økte antallet mannlige
mottakere med 5,5 prosent. Menn i alderen 30–39 år utgjør over halvparten
av alle mannlige kontantstøttemottakere (57,2 prosent). Flertallet vil
vise til at 84 prosent av mottakerne av kontantstøtte er kvinner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen
styrker kontantstøtten for de yngste barna, men mener regjeringen
gjør et feilgrep når den samtidig fjerner retten til kontantstøtte
for barn mellom 2 og 3 år. Disse medlemmer viser
til at kontantstøtten i mange år har vært en viktig ordning for
å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er
opptatt av å opprettholde denne friheten. Disse medlemmer vil
understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Etter disse medlemmers syn
vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2
og 3 år være viktig, og viser til partienes respektive alternative
budsjett for 2012 hvor disse midlene opprettholdes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000
kroner per måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer
videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for
gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under punkt 2.1.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag i endring av kontantstøtten der ordningen blir
målrettet og styrket for ettåringer, samtidig som retten til kontantstøtte
kun varer fram til barnet blir 2 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der Fremskrittspartiet
øker denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker bevilgningene
under denne posten med 260 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningene under denne posten med 430
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell
støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres
uendret for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging
av barn gjennom en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert
år. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen
foreslår å svekke barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene
på alvor og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse
medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden
ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre tilat
barnetrygden i 15 år har vært unntatt fra slik justering. Disse
medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett
for 2012 hvor en går inn for at ordningen indeksreguleres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
det settes av 100 mill. kroner til pris- og kostnadsjustering av
barnetrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten
økes med 240 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
betydningen av forsk-ning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie-
og likestillingspolitikken.
Komiteen merker seg og støtter
at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene
«Betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar
2009–2012», «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk
diskriminering», og «Likestilling 2014». Komiteen merker
seg også at det er satt av midler til ressurssenteret for lhtb-spørsmål
og midler til 100-årsjubileet for allmenn stemmerett, og støtter
dette. Komiteen vil understreke betydningen av tilskuddsordningen
til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere
det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningene under dette kapitlet med 500 000
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at under denne posten settes det av en god del midler til diverse
handlingsplaner, administrasjon og internasjonale delegasjoner. Disse
medlemmer ønsker å redusere en del utredningsvirksomhet,
og mener det er rom for effektivisering. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at Harry
Benjamin Ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon
for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme
og deres familier. HBRS har om lag 140 medlemmer. Det er gledelig
at HBRS siden 2007 har mottatt driftsstøtte fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet. Driftstøtten har økt betydelig siden
2007 og er i år på 670 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er synd at ressurssenteret er nødt til å forholde seg til flere
departementer i sin kontakt med det offentlige, og håper regjeringen
i fremtiden vil legge til rette for at de og deres medlemmer kan
få forholde seg til Helse- og omsorgsdepartementet.
Disse medlemmer registrerer at
denne posten utgjør en del tilskudd og prosjekter for likestilling,
mangfold og kjønnsforskning. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012, og til sine merknader under kap. 849.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der det foreslås at det bevilges 500 000 kroner til det
viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering og kunnskapsformidling
om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter
driver.
Dette medlem reagerer med undring
og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør
og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre
om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være
grunnen til at så skjer.
Dette medlem viser til forslag
i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til
senteret i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette. Flertallet vil fremheve
det viktige arbeidet som gjøres av LHBT-organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten, og er av den oppfatning
at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som
en diskriminerende handling. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 der denne post avvikles, og viser til sine merknader under
kap. 849.
Komiteen vil vise
til det viktige arbeidet organisasjonen Skeiv Verden gjør generelt
og spesielt for å bistå personer som utsettes for vold og trusler
grunnet sin seksuelle legning og minoritetsbakgrunn. Flere av medlemmene
har triple utfordringer knyttet til kjønn, legning og etnisitet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at vi har et bredt samarbeid mellom de
ulike fagområdene for å forebygge vold og tvangsgifte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen viser til
at på tross av at mange rettigheter er vunnet, opplever mange grupper
og individer fremdeles diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i
kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og
bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet,
religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet
håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og
er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg
diskriminert, har rett til å fremme saken sin for ombudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ombudets
mål og strategier for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av at ombudet fortsatt arbeider proaktivt i
kampen mot all diskriminering i samfunnet og at ombudet har en fri
rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en eventuell
nedleggelse av ombudet ville svekket enkeltmenneskers vern mot diskriminering,
og at det også ville svekket kampen for et mer tolerant og åpent
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion,
kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for
å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som
fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet
å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er
ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte
egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den
sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som
religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante
ved tildelinger, ansettelser osv.
Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig
i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv.
Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring
som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket
fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg
angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det
også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det
gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok
blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når
mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig
uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er
etter disse medlemmers syn ikke heldig. At det er betydelige
krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har
en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener
et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av
sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes
både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Det forutsettes
selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens
og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring
av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene
og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser
i loven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst
i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser for øvrig til partienes alternative budsjett
for 2012.
Komiteen vil peke
på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor
det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av
barns oppvekstkår. Komiteen viser til regjeringens
redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene
ombudet vil prioritere i 2012. Komiteen merker seg
at ombudet vil ha et særlig fokus på barns rettssikkerhet, at ombudet
vil fortsette arbeidet for å sikre barns sivile rettigheter og at ombudet
vil arbeide videre med implementering av barnekonvensjonens rettigheter
i Norge ved å sikre barns rettigheter gjennom bedre lovgivning,
bedre samordning av tjenester for barn og bedre fordeling av ressurser
til barn. Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og
tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen vil vise til at barn
ifølge barnekonvensjonen har rett til å bli hørt i saker som angår dem.
I denne sammenhengen vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vise til at Barne-, likestillings-, og
inkluderingsdepartementet vil inkludere barn i prosessen med rekruttering
av nytt barneombud. Flertallet mener det er svært
bra at det skal opprettes et barneutvalg som skal delta i utarbeidelsen
av kravspesifikasjon og ved gjennomføring av intervju. Flertallet vil
vise til at utvalget skal bestå av 8 barn i alderen 12 til 18 år. Flertallet merker
seg at barna ikke skal avgjøre hvem som blir nytt barneombud, men
gi innspill til departementets arbeid med å innstille nytt ombud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som Foreningen Adopterte gjør. Disse medlemmer viser
til at foreningen representerer vår nære historie innen adopsjonsfeltet. Disse
medlemmer viser til behovet for mer forskning og kunnskap
på feltet, og at dette er arbeid som bør utføres innen kort tid
da informantene er i ferd med å bli gamle. Disse medlemmer vil
videre vise til at foreningen driver et viktig arbeid for å sikre
kontakt mellom mennesker med felles historie og skjebne. Disse
medlemmer håper dette kan tas i betraktning og at regjeringen
vil vurdere muligheten for å legge bedre til rette for foreningens
arbeid.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 43 880 kroner
per barn i 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet er for lavt. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
og foreslår og heve tilskuddet tilsvarende 1 G og øker posten med
12,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar
2012. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader
under 2.1.4.
Komiteen viser til
at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsmakt
i dei såkalla tvangssakene i barnevernslova, sosialtenestelova og
smittevernlova. Vidare viser komiteen til at over
90 prosent av sakene er saker etter barnevernslova.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at eit
av hovudmåla for politikkområdet innan barn, likestilling og inkludering
er likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids-, og samfunnsliv. Fleirtalet er
kjent med at det per desember 2010 var 102 tilsette i fylkesnemndene.
33 av 63 fylkesnemdsleiarar var kvinner. Fleirtalet synest
det er positivt med ein høg kvinneandel på leiarnivå.
Fleirtalet meiner det er viktig
at det blir foreslått ein auke i løyvingane til fylkesnemndene på
2,35 mill. kroner og støtter dette. Fleirtalet merkar
seg at midlane skal nyttast til å styrkje sakshandsamingskapasiteten
og den administrative styringa av verksemda. Fleirtalet viser
til målet om at barnevernet over heile landet skal gje rett hjelp
til utsette barn og unge tidleg, og vil streke under at det difor
er viktig med ei vidare styrking av sakshandsamingskapasiteten i
fylkesnemndene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn
ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid
skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer vil
påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som
er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning
at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse
medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene,
hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister
ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra
behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for
foreldre som fratas sine barn.
Disse medlemmer mener at fylkesnemndene bør
legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse
medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag
opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener
det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system
hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.
Disse medlemmer viser i den anledning
til Innst. 76 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet viser til at
Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende
vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre
fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten
til folk flest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, og spesielt
merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre
oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene
og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det da overføres
midler fra fylkesnemndene til domstolene.
Komiteen meiner det
er eit hovudmål at alle barn og unge sikrast likeverdige tilbod
og at det vert lagt til rette for at alle barn og unge har like gode
moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn
og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Komiteen vil
vise til at barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs
konvensjon om barnerettane, skal ligge til grunn for utforminga
av politikken på området.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til ulike førebyggjande tiltak, mellom
anna kjøp av tenester innanfor utvikling og implementering av nye
metodar i barnevernet, evaluering av barnevernsreforma, adopsjon,
arbeid retta mot barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre,
familierådslag og liknande tiltak.
Komiteen meiner det er viktig
at løyvinga til rettleia førsteår i tenesta og nytilsette i barnevernet
vert auka med 6,7 mill. kroner og støttar dette.
Komiteen meiner det er viktig
å styrke rettleiinga av nyutdanna og nytilsette i barnevernet, då ein
merkar seg tilbakemeldinga frå desse om at det er ein krevjande
overgang frå utdanning til yrkespraksis. Komiteen vil
vise til at det i 2012 vil bli etablert eit vidareutdanningstilbod
på høgskule/universitetsnivå, slik at erfarne tilsette kan gje profesjonell
rettleiing til nyutdanna og nytilsette. Komiteen merkar
seg at ved full drift vil 175 erfarne barnevernstilsette uteksaminerast per
år, og meiner dette er ei viktig satsing.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, merkar seg at det
er føreslått å redusere løyvinga reelt på posten med 4,4 mill. kroner
i samband med interne omprioriteringar og viser vidare til at midlane
er føreslått omprioritert som følgje av at fleire prosjekt blir ferdigstilte
i 2011. Fleirtalet støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de
forebyggende tiltakene i barnevernet styrkes, spesielt arbeidet
rettet mot barn av rusmisbrukere og psykisk syke foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak
i barnevernet.
Komiteen vil vise
til at løyvinga skal nyttast av Noregs forskingsråd til forskingsprogramma «Velferd,
arbeidsliv og migrasjon (VAM)» og «Program for rusmiddelforskning».
Komiteen meiner det
framleis er eit behov for å auke kapasiteten i barnevernstenesta.
Det er også eit behov for å jamne ut forskjellar mellom kommunane
for å sikre alle barn eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad.
Komiteen vil vise til at regjeringa
føreslår å øyremerkje ytterlegare 50 mill. kroner til det kommunale
barnevernet, til saman vel 290 mill. kroner i 2012. Komiteen merkar
seg at auka vil gi ei ytterlegare auke på 70 stillingar som vil kome
barneverns-tenestene med særskilte behov til gode. Komiteen legg
merke til at regjeringa legg opp til å foreslå at midlane blir vidareførte også
utover 2012 og meiner det er viktig og at det er eit behov for vidare
opptrapping på dette området.
Komiteen vil vise til at ein
skal prioritere små og sårbare barnevernstenestar med færre enn fem
fagårsverk, samt kommunar som vil styrkje sine tenester gjennom
interkommunalt samarbeid. Komiteen meiner det er
eit viktig mål å gjere barnevernstenestene meir robuste, både til det
beste for barna og for dei tilsette.
Komiteen vil vise til at løyvinga
blir fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane. Komiteen merkar
seg at hovuddelen av denne løyvinga skal gå til nye stillingar,
men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til enkelte andre
tiltak, som til dømes kompetansetiltak som styrkjer barnevernet
lokalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne
posten med ytterligere 110 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren
for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune
fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den
statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene
innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet
med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde
høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser
til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne
vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige
kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både
politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet
til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden,
og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske
styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden
og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne
gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste
at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet,
ble resultatene bedre. Disse medlemmer viser videre
til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling er
å la kommunene ta et større ansvar for barnvernstjenesten. Disse
medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å
bedre ivareta barnas beste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter
hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet
står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres
at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig
variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker
at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter,
og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet
må være godt rustet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen
i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de
har krav på.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at økningen i budsjettet
for 2012 er altfor liten sett i forhold til behovet. Disse
medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett
for 2012 der det foreslås økte bevilgninger for å øke bemanningen
og styrke det kommunale barnevernet.
Komiteen vil vise
til at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter
til barnevernstiltak. Vidare viser komiteen til at
mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar
er kommunale tiltak som blir drifta av kommunane i samband med busetjing.
Komiteen meiner det er viktig
med gode omsorgstilbod for einslege, mindreårige asylsøkjarar, og
meiner det er eit viktig mål at busetjinga skal skje innan tre månadar
etter opphaldsløyve. Komiteen er kjent med at Bufetat
har utarbeidd rutinar for busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar
under 15 år i samband med Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet.
Komiteen vil vise til at barnevernet
har hatt ansvaret for dei einslege, mindreårige asylsøkjarane sidan
2007, og meiner det er viktig å få kunnskap om korleis reforma har
virka. Komiteen ser difor fram til regjeringas evaluering
av omsorgsreforma i 2011/2012.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at det
er føreslått ei auke i eigendelen frå 14 605 kroner per månad i
2011 til 15 043 kroner per månad, tilsvarande prisjustering. Fleirtalet merkar
seg at ein forventar at det blir utbetalt refusjon for om lag 993
barn i 2012, mot 955 barn i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
med Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 et redusert
antall asylsøkere, og reduserer på denne bakgrunn denne posten.
Komiteen vil vise
til at løyvinga på posten blir i hovudsak retta inn mot organisasjonar
som arbeider med førebygging av problemutvikling blant barn og unge,
tiltak som kan betre oppfølginga av barn i fosterheim og institusjon,
og vidareutvikling av desse tiltaka. Komiteen viser til
at det blir føreslått å flytte tilskotet på 2 mill. kroner til Røde
Kors sitt tilbod «Ferie for alle» til kap. 857 post 71. Komiteen støtter
regjeringa i dette. Komiteen merkar seg at flyttinga
ikkje vil påverke bruken av midlane, men samlar tilskot som naturleg
høyrer saman på same kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at oppfølgingen av fosterhjemmene
bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen
2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig
i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67
prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av
de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder
om manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge
til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes med dette
arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler
II som tar over saker dersom saksbehandleren er borte, interkommunale
samarbeid om tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,
mentorordninger, serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente
mv. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge
til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte
og oppfølging. Det er viktig at fosterforeldrene vet hva slags oppfølging og
tilbud de kan forvente å få fra kommunen. Disse medlemmer viser
videre til forslag fra departementets nedsatte arbeidsgruppe om
fosterhjem om å styrke barnevernstjenesten og familievernet for
å bedre den individuelle oppfølgingen av fosterfamilier. Disse
medlemmer vil styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging
av fosterhjemmene slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om
individuell veiledning tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener
at dette vil gjøre at barnets behov blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene,
og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp.
Disse medlemmer mener det er
viktig at arbeid med forebygging av problemutvikling blant barn
og unge, og spesielt tiltak som kan bedre oppfølgingen av barn i
fosterhjem og institusjon, prioriteres høyt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne
posten med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner bevilget over denne
posten.
Komiteen vil vise til at posten
dekkjer tilskotet til forsking ved Atferdssenteret.
Komiteen vil vidare vise til
at det blir føreslått å flytte tilskotet til metodeutvikling ved
Atferdssenteret og tilskottet til Barnevernets utviklingssenter
Midt-Norge til posten. Posten skal også dekke tilskott til «Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – Nord» (RKBU-Nord) og «Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – Vest» (RKBU-Vest). Komiteen støtter
regjeringa i dette.
Komiteen merkar seg at dette
ikkje påverkar bruken av midlane, men gjer postbruken korrekt og
ryddig.
Komiteen merkar seg at midlane
til metodeutvikling og til Barnevernets utviklingssenter Midt-Norge,
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU-Nord) og
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest (RKBU-Vest) tidlegare
var løyvde over kap. 855 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der denne
posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
kunnskap og innsikt er en forutsetning for å finne de beste løsningene
og tiltakene. Disse medlemmer er opptatt av at vi
må styrke forskningen på barnevernsfeltet, og særlig følge opp forskningen,
for å få et bedre grunnlag å fatte beslutninger på.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne posten med
ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen vil vise
til at Bufetat blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre
barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar
ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål.
Vidare vil komiteen vise til at det er direktoratet
si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004 med dei ressursane som
står til disposisjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise
til at eit av fokusområda i Program 2010 har vore opphaldstid på
institusjon og at det målretta arbeidet har gjeve positive resultat
i form av redusert opphaldstid og færre barn med opphaldstid på
over to år. Flertallet vil understreke at målet er
at alle barn som treng tenester frå barnevernet, får tilbod av riktig
kvalitet og til riktig tid. Flertallet støttar at
arbeidet held fram for at fleire barn og unge skal få alternative
tilbod til institusjon der det er formålstenleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som
mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret.
Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i
oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge
mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1
prosent fra 2009.
Disse medlemmer viser til at
det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp
fra det statlige barnevernet i året som kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at dokumentasjonen
av svikt og det stadig økende behovet viser at det er nødvendig
med en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for barnevernet. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Stortingets behandling
av Dokument 8:21 S (2009–2010), jf. Innst. 186 S (2009–2010) om
opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Disse
medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer
nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og
institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes
behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig
antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for
unge med tiltak etter barnevernloven.
Komiteen vil vise
til at posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter til leige
og drift av lokale, utgifter til opplæring og andre utgifter til varer
og tenester i det statlege, regionale barnevernet. Posten dekkjer
òg driftsutgifter ved statlege barnevernsinstitusjonar og drift
av andre statlege barnevernstiltak.
Komiteen vil vise til at forslaget
til nye reglar i barnevernlova om mellombels plassering av barn
som er utsette for menneskehandel i institusjon, har vore på høyring
og vil bli fremma for Stortinget.
Komiteen vil understreke at det
er hensynet til hva som er barnets beste som skal være avgjørende
for valg av tiltak og eventuelle plasseringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de føringene som legges fra regjeringen
om hva slags type tiltak som er best, strider mot prinsippet om
barnets beste.
Komiteen vil vidare
vise til at det blir føreslått å auke løyvinga på kapitlet reelt
med 8,5 mill. kroner til meirutgifter som følgje av lovendringa og
støtter dette. Fleirtalet viser òg til omtale under
kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd, for Kommunal- og regionaldepartementet,
der det blir føreslått ein tilsvarande auke i løyvinga for å dekkje
Oslo kommune sin del av meirutgiftene som følgjer av lovendringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at det er venta ein auke i talet på barn og unge med
tiltak i det statlege barnevernet, og er vidare kjent med at det
er ei vriding frå mindre bruk av institusjon til meir bruk av fosterheimar. Fleirtalet vil vise
til at denne vridinga har ei barnevernsfagleg grunngjeving og støtter
dette.
Fleirtalet vil vise til at det
er venta ein kostnadsreduksjon som følgjer av at vridinga er høgare
enn meirutgiftene som følgjer av at fleire barn og unge har tiltak
i regi av etaten. Fleirtalet støtter regjeringa i
at ein forutset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat,
og legg til grunn at det er barnets behov som avgjer kva slags tilbod
som skal gjevast.
Fleirtalet vil vidare vise til
at det samla sett blir føreslått ei løyving på posten på 3 433,5 mill.
kroner i 2012 og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet
har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne–, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil
understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig
koloss, er kostbart og tungrodd. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet
ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene
til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet,
for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp
av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser
også til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av
de statlige institusjonene. Disse medlemmer mener økt
samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser
for øvrig til disse partiers alternative budsjett for 2012, og egne merknader
under kap. 854 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske
til det ensidige fokuset på økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og
vridning i bruk av fosterhjem fremfor institusjon, uten at man har tilstrekkelig
barnevernsfaglig dokumentasjon på at dette er til det beste for
barna.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet viser til at det er barnevernsfaglige begrunnelser for denne
vridningen. Disse medlemmer viser til at det er barnevernsfaglige
miljøer som er skeptiske til denne ensidige bruken av fosterhjem
og hjelpetiltak i hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 og den omprioriteringen
som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 500
mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt
barnevern, med 200 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private
barneverntjenester, med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og viser til omprioriteringen
som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 260
mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt
barnevern, med 110 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private
barnevernstjenester, med 150 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner bevilget over denne
posten.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til forsking, utviklingstiltak og
opplæring for å styrkje kvaliteten og effektiviteten i barnevernet. Dette
gjeld mellom anna etablering og utprøving av nye metodar i barnevernet
og studiar av effektane av ulike behandlingsopplegg. Vidare merkar komiteen seg
at posten er føreslått redusert med 0,4 mill. kroner i samband med
interne omprioriteringar og at midlane er føreslått omprioriterte
som følgje av at eit prosjekt blir ferdigstilt i 2011. Komiteen vil
vidare vise til at det blir føreslått å samle tilskotet til metodeutvikling
ved Atferdssenteret og tilskotet til Barnevernets utviklingssenter,
og støtter dette.
Komiteen viser til at midlene
dekket også «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord»
(RKBU-Nord) og «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest»
(RKBU-Vest).
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer kjøp av private barnevernstiltak.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser vidare til, på lik linje med post 1, at ein føreset at etaten
i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og at kjøp av private
tenester blir redusert.
Komiteen vil likevel
vise til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig avhengig
av kvarandre. Utan ein velfungerande stat fungerar ikkje privat
sektor, og ideelle og kommersielle aktørar utgjer ein viktig og selvfølgeleg
del av velferdssamfunnet.
Komiteen meiner også at private,
kommer-sielle institusjonar skal vere eit viktig supplement til
statlege institusjonar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil likevel
påpeike at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private
aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa,
og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle
aktørane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner
sitter på mye og variert kompetanse. De private institusjonene har
vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde
tiltak med gode resultat. Disse medlemmer mener det
er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne tiltak
og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse
medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets
beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som
driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for
situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg
i på grunn av rammebetingelse de er stilt overfor. Disse medlemmer mener
en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller
og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig
tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner.
Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting
av innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer mener alle
barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i
rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling
av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak
som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent,
offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være
underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges
riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig
med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet
har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder
foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister
og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets
omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon
tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det
er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse
medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt
over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet,
herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet,
metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst.
359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet,
en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling
av offentlige og private.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets
budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010)) side 38
der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet
i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og
institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser
videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf.
Dokument 8:109 S (2009–2010):
«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke
at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende
rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) Disse har
spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas
i betraktning. (…) For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle
seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset
deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private
kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement
til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle
organisasjoner.»
Flertallet viser til at ideelle
aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og
andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener
derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.
Flertallet viser til at helse-,
omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig
innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Komiteen mener det
er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle
barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering
av fosterhjem i en situasjon der en mang-ler fosterhjem.
Flertallet viser til omtale av
regjeringens tiltak for å gi de ideelle organisasjonene som leverer helse-
og sosialtjenester til det offentlige, mer forutsigbare rammevilkår
i Prop. 1 S (2011–2012) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet viser
til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak
for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og
velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet. Flertallet vil
videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler,
såkalte samarbeidsavtaler, innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Flertallet viser
videre til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
nå arbeider med å vurdere tiltak som kan bidra til bedre anskaffelser
og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor barnevernet. Flertallet vil
også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til
at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved
anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter
for økt handlingsrom avgjørelsen gir.
Komiteen viser til
at regjeringen har tatt et initiativ overfor frivillig sektor med
sikte på å utvikle nye samarbeidsformer. Regjeringen ønsker at dialogen
skal synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og
kvaliteter som tjenesteleverandør kan mobiliseres i arbeidet for å
nå de overordnede målene innen helse- og sosialsektoren og tjenester
av god kvalitet til riktig pris.
Komiteen vil vise til at regjeringen
ønsker å videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør
med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper
for et godt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens
siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens
oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle
organisasjoner og frivilligheten i kommunen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil videre peke på Barnevernpanelets anbefaling
om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler,
og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette
medlem viser til at panelet mener:
«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører
innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet,
forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom
ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»
Panelet viser til at
«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger
i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og
unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet
trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det. I tradisjonelle
anbudskonkurranser avgjør oftest kortsiktige økonomiske kriterier.
I dag melder ideelle og små, gode, og tradisjonsrike kommersielle
aktører om at de skvises ut, fordi det offentlige klart signaliserer
at offentlige tiltak skal prioriteres eller fordi de ikke klarer
å presse prisene like lavt som store kommersielle aktører klarer.
Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss.
Dagens ordning med anbud kan i stedet føre til kortvarige omsorgstiltak
og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges behov for
trygghet, stabilitet og mulighet for medvirkning. Anbudsordninger
og konkurranseutsetting rammer også de ansattes lønnsforhold og
muligheten for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge.
Uforutsigbarheten, mener panelt, medfører usikre ansettelsesforhold,
variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere
og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.»
Dette medlem viser til at det
er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette
medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon
og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes
raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle
tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette
medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet
benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester
skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med
300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne
posten med ytterligere 150 mill. kroner utover regjeringens forslag
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen meiner at
det ikkje er akseptabelt at barn i barnevernets omsorg ikkje går
på skulen. Komiteen vil vise til at barn under barnevernets
omsorg har dei same rettane og krava som andre barn, og at barnevernstenesta
har som plikt å følje opp desse. Komiteen vil påpeke
viktigheita av at barnevernstenesta samarbeider godt med både kommunen
og fylkeskommunen, og skulen barnet skal gå på.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av å styrke barnevernet og sette inn tiltak tilpassa
kvart enkelt barn. For fleirtalet er det viktig å
ikkje skape nye forskjellar som skil barn som slit frå andre barn,
og er såleis svært skeptisk til å etablere eigne utdanningsopplegg
for barn under barnevernets omsorg.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, vil samtidig vise
til regjeringas NY GIV satsing, som er ein nasjonal dugnad for å
auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring.
Dette fleirtalet vil vise til
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med
Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit langsiktig arbeid for
å betre barnevernsbarns tilknyting til skulen. Dette fleirtalet merkar seg
at fyrste arrangement var ei brukarhøyring i februar 2011. Dette
fleirtalet vil peike på at det parallelt med dette er satt
i gang innsats på ei rekke område for å styrkje tilknytinga til
skulen og skuleresultata til barn i barnevernet og marginaliserte
unge. Vidare vil dette fleirtalet vise til at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet også har sett i gang
Losprosjektet i 14 utvalde kommunar i 8 fylke. Dette prosjektet er
retta mot ungdom som særleg slit med å meistre skulen og arbeidslivet,
der målgruppa er ungdom i alderen 14–23 år som er i risikosona for
å falle utanfor skule og arbeidsliv. Vidare vil dette fleirtalet vise
til at prosjektet «Saman for læring» som er eit samarbeid med Bergen
kommune òg er ein del av den viktige satsinga på fosterheimar. Dette
fleirtalet vil også peike på at det har blitt utarbeidd
ein rettleiar «Oppfølging av skule og opplæring for barn og unge
som bur i fosterheim og institusjon» i desember 2010/januar 2011. Dette
fleirtalet vil vise til at Bufdir i 2011 har auka merksemda
på korleis institusjonane tar vare på/ sikrar skule og opplæring
ved etterføljande kontroll av private og kommunale institusjonar
og oppfølging av statlege institusjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen burde
ha et enda sterkere fokus på barn i barnevernets skolegang, og vil understreke
hvor viktig utdanning er for mulighetene den enkelte har til å klare
seg resten av livet.
Disse medlemmer mener at utdanning
og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker.
For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse
fellesskapene for og ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser
til Barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet
ikke går på skole. Disse medlemmer viser videre til
at fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn
i barnevernet i alle fylker. Fylkesmennene har heller ingen oversikt over
situasjonen for barn under omsorg av barnevernets opplæringssituasjon. Disse
medlemmer er bekymret over hva slags konsekvenser dette
vil ha for barna resten av livene deres. Derfor vil disse
medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom
en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og
andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav
på.
Derfor vil komiteens medlemmer
fra Høyre styrke innsatsen for å sikre barns rett til opplæring
gjennom å opprette en egen tilskuddsordning for å gi barnevernsbarn
den opplæringen de har krav på. Dette kan være støtte til ordninger
med utplassering i bedrift eller andre typer opplegg som sikrer
hvert barn tilpasset undervisning ut ifra de spesielle problemstillingene
barn i barnevernet har i forhold til andre barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at tiltak for
å styrke innsatsen for barn og unges opplæring som er under barnevernets
omsorg, ikke nødvendigvis betyr at en skal opprette egne utdanningsopplegg,
slik flertallet viser til, men finne tiltak som er tilpasset den
enkeltes utfordringer når det kommer til utdannelse. Disse
medlemmer vil styrke innsatsen og fokuset i barnevernet
for å sikre alle barn den skolegangen de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og bevilger 30 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til drift av omsorgsentra for barn
og unge og even-tuelt til kjøp av plassar i private tiltak og arbeidet
med busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år.
Komiteen meiner det er viktig
med gode omsorgstilbod for mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Komiteen vil
vise til at det er svingingar i talet på einslege, mindreårige asylsøkjarar
som kjem til Noreg og viser vidare til at regjeringa vil sjå på
organiseringa av dette tilbodet framover.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, støttar regjeringas
forslag til løyvingar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen
av grunnløse asylsøkere reduseres sterkt, og det ville bli langt
færre enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen viser til
at et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre
at alle barn og unge har en god og trygg oppvekst. Komiteen mener
det er viktig å fremme tiltak som fremmer medvirkning og deltaking
for barn og unge på ulike områder i samfunnet. Komiteen er
av den oppfatning at skal en lykkes i dette arbeidet, så er de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører som bidrar til verdifulle
aktivitetstilbud for barn og unge. Komiteen registrerer
at regjeringen har fokus på et godt samarbeid mellom de ulike departementene om
en gjennomgående politikk for barn og ungdom, noe som er positivt
og må fortsatt prioriteres. Komiteen er glad for
at en oppfordrer kommunene gjennom tilskuddsordninger til å styrke
samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor. Komiteen vil
i den anledning vise til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune
som skaper stort engasjement ute i kommunene. Komiteen er
også fornøyd med det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken
som blir ført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er likevel bekymret for at en svekket
kommuneøkonomi kan bidra til at ikke-lovpålagte møteplasser for barn
og unge blir en salderingspost i kommunebudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012, og bevilgninger i kap.
621 ny post 64 Lokale fattigdomstiltak. Disse medlemmer viser
til at kommunene er viktige aktører i det forebyggende arbeidet
for barn og unge og fattigdomsarbeid. Høyre legger stor vekt på
å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot utsatte barn og unge
fra fattige familier. Dette er viktig for å forhindre at fattigdom
går i arv og for å gi utsatte barn og unge muligheter til å kunne
delta på hverdagsaktiviteter som andre barn. Det vises til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås bevilget 24
mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at en stor del av barna som lever i familier med vedvarende lav
inntekt bor i de større byene. Komiteen vil i den
anledning vise til at dette fører til store utfordringer for barn
og unge i større bysamfunn. Komiteen er glad for
at en viderefører satsingen rettet mot barn, unge og familier rammet
av fattigdomsproblem. Det er viktig at kommuner tilrettelegger for
aktiviteter til barn og unge som faller utenfor, og samhandling
mellom offentlige aktører og frivillig sektor er viktig.
Komiteen viser også til flere
tiltak som er satt i gang for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet. Komiteen vil
påpeke at behovet for en slik satsing er veldig viktig og dette
er god forebygging overfor barn og unge.
Komiteen viser til Innst. 2 S
(2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås å øke tilskuddet til
barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Komiteen viser
til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen
gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og
til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt
av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige
og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering
av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til å skape åpne og
inkluderende sosiale arenaer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å styrke ordningen med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet blir
på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke
bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil likevel bemerke at dagens ordning kan diskriminere
økonomisk vanskeligstilte barn i mindre kommuner og at regjeringen
også må ha fokus på mindre kommuner når det gjelder fattigdom.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en ytterligere
styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte
barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner
til dette formål.
Komiteen viser til
viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonen gjør
for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen mener
det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser
og en forutsigbarhet i deres arbeid. Komiteen mener også
det er viktig at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien
til allerede eksisterende organisasjoner. Komiteen er
av den oppfatning at kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene
er viktig for å lykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringens
forslag om ikke å ha en jevn innfasing av momskompensasjonen er
et tilbakeskritt for frivilligheten og ber om at regjeringen påser
at den frivillige organisasjonen ikke økonomisk får en ekstra belastning
neste år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker økt støtte
til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
mange positive tiltak som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene
og komiteen er spesielt glad for at prosjektet «Ferie
for alle» i regi av Røde Kors nå får ekstra midler slik at flere
barn kan få delta.
Komiteen viser til at barn fra
familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
sjelden har råd til å reise på ferieturer. Komiteen viser
til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne
sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives
av frivillige aktører over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til Røde Kors’
«Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør
at det ikke er plass til alle som ønsker det, på tross av Stortingets
bevilgning for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere
1 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker,
ferie i 2012.
Komiteen viser til
at DAPHNE III (2007–2013) har som mål å forebygge og nedkjempe alle
former for vold både innenfor det offentlige og private mot barn,
ungdom og kvinner, inkludert seksuell utnytting og menneskehandel. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for ytterligere effektivisering i forhold til regjeringens
forslag og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2012, der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger
hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen registrerer
at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet
på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak. Komiteen merker
seg at det er variasjoner mellom regionene. Komiteen vil
understreke viktigheten av likeverdighet i tiltaksapparatet for
barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at variasjonene mellom regionene der
barn og unge mottar tiltak er for store, og forventer at regjeringen
nå på alvor tar tak i denne problemstillingen. Selv om en har hatt
fokus på å få ned kostnadsnivået i etaten, forventer disse
medlemmer at en får kostnadsutviklingen under kontroll og
viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske
resultater. Disse medlemmer mener i forlengelsen
av dette at et moderne direktorat bør være både mer produktivt og
billigere i drift enn eksisterende direktorat.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, vil vise til at løyvinga på denne
posten dek-kjer lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir,
mellom anna knytt til opplæring, leige og drift av lokale og kjøp
av varer og tenestar.
Vidare viser eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til at nettportalen ung.no går over i regulær drift etter avslutta prosjektperiode
og at det er føreslått å flytte 2 mill. kroner frå kap. 857 post
21 til denne posten for å finansiere nettportalen. Dette
fleirtalet meiner dette er ein viktig nettportal for barn
og unge og støtter forslaget frå regjeringa. Dette fleirtalet er
glad for auka på 0,5 mill. kroner til nettportalen ung.no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være mulig i et moderne direktorat å være mer produktiv og
rimeligere i drift enn eksisterende direktorat. Disse medlemmer forutsetter
at post 1 kan reduseres, og viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og kutter denne posten
med 8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at midler til administrasjon av samlivskursene ble
redusert i 2011 og at aktivitetsnivået til administrasjon og kursvirksomhet
står i forhold til budsjetterte midler. Videre vil flertallet vise
til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og kap.
842. Flertallet mener det er bra at midlene blant
annet er brukt til å utvikle kurstilbudet til familier med barn
med nedsatte funksjonsevner, og at Bufdir har startet et utvik-lingsarbeid
i alle regioner for å nå nye grupper med foreldre som har barn med
nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Flertallet vil vise
til at midler til «Godt Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det operative ansvaret for rekruttering av fosterhjem
er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Flertallet vil
videre vise til at Bufetat systematisk jobber med å rekruttere flere
fosterhjem ved blant annet å arrangere landsomfattende og regionale
rekrutteringskampanjer.
Komiteen mener det
aller viktigste er at barn som trenger et fosterhjem får et fosterhjem
som er tilpasset barnets behov. Det er barnets beste som må være
det styrende prinsippet og derfor avgjørende for valg av fosterhjem. Komiteen mener
at fosterhjem i egen slekt ofte kan være å foretrekke når barn må
flytte ut fra sine biologiske foreldre. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at familieråd er en nyttig metode. Komiteen merker
seg at Bufetat har bygd opp et landsomfattende tilbud til kommunene
om veiledning og tilrettelegging for bruk av familieråd, og mener
dette er svært bra. Komiteen er også tilfreds med
at Bufdir har iverksatt et omfattende forsk-ningsprogram på fosterhjemsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke at ordningen
med familieråd må brukes i mye større grad i barnevernssaker. Målet
med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre
barnets livssituasjon. Disse medlemmer er klar over
at ansvaret for å utvikle bruken av familieråd ligger i BUFDIR,
og at flere kommuner har tatt dette i bruk. Disse medlemmer mener
likevel denne modellen med fokus på barns beste er så viktig at
en må gjøre flere kommuner kjent med, og bevisst på verdien av dette. Disse
medlemmer har også blitt gjort kjent med at mange vet for
lite om dette og at en del av de kommunale barnevernstjenestene
etterlyser mer informasjon om familieråd.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge
for mer brukervennlig informasjon, både for familier, advokater,
fylkesnemnder og personer som arbeider i barnevernet. Disse
medlemmer mener det er viktig at flere kommuner og aktører
i barnevernet blir gjort kjent med denne modellen og at alle kommuner
tar i bruk familieråd.
Disse medlemmer viser til at
164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette
er en helt uakseptabel situasjon. Sårbare barn i en vanskelig situasjon
må ikke utsettes for den ekstrabelastningen som en uavklart omsorgssituasjon
medfører. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet
med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres og viser til Innst.
312 S (2010–2011) jf. Dokument 8:39 S (2010–2011) om full fosterhjemsdekning
innen 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at denne posten har økt betraktelig de siste årene grunnet utvikling
av nye klientsystemer og forskning. Disse medlemmer mener
likevel det er mulig å redusere denne posten, men forutsetter at
operative tiltak til forbedret klientsystem prioriteres innenfor
de gitte rammer. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom» er et viktig redskap for at
barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke
internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter.
Komiteen vil fremheve
det viktige arbeidet og oppgaven som Forbrukerrådet har med å arbeide for
bedre rettigheter til forbrukeren. Komiteen vil bemerke
at Forbrukerrådet det siste året har vært svært aktivt, noe som
har medført større interesse og oppmerksomhet rundt det viktige
arbeidet Forbrukerrådet utfører. Forbrukerrådet skal være det offentliges
viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn og
forbrukeres rettigheter.
Komiteen er klar over at en i
dagens samfunn står overfor store utfordringer hva gjelder å sikre forbrukerne
gode rettigheter og god informasjon. Forbrukeren står ofte overfor
viktige valg som kan ha store konsekvenser for privatøkonomien.
Komiteen har registrert at kompleksiteten
og mangfoldet som forbrukerne står overfor i det moderne samfunnet,
gjør at risikoforhold knyttet til varer eller tjenester blir vanskelig
å få oversikt over. Komiteen er derfor glad for at
det de siste årene har blitt utviklet gode verktøy innen bank-,
finans- og forsikringsbransjen som skal hjelpe forbrukere å velge
de rette produktene. Forbrukerrådet er det viktigste bidraget i
den offentlige forbrukerinformasjonen, og er i kontakt med forbrukere
hver dag gjennom ulike kanaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er glad
for at Forbrukerrådet får tilført ekstra midler neste år, slik at
det kan fortsette det viktige arbeidet med å styrke forbrukerrettighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at det nå arbeides med å få på plass
en portal innen tannhelsetjenesten, men vil påpeke at det må rettes
fokus også mot pasientrettigheter innen helsetjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
en også i Forbrukerrådet må kunne sette krav om en effektiviseringsgevinst
i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett
for 2012.
Komiteen viser til
at formålet med miljømerking er å stimulere til mer miljøtilpasset
produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen merker
seg at det kan være vanskelig for enkelte forbrukere å gjøre miljøvennlige valg
i dagligvarebransjen på grunn av lav tilgjengelighet av varer. Komiteen registrerer
også at informasjonsarbeidet har særlig blitt rettet inn mot småbarnsforeldre
og personer som arbeider med barn, noe som er veldig positivt. Komiteen viser
til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester
er dette med på å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling
og et mer miljøvennlig forbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
positiv miljømerking er et godt tiltak, men ser ingen grunn til
å øke bevilgningen. Utgiften går hovedsakelig til administrasjon,
og disse medlemmer forutsetter at det er mulig å
effektivisere denne. Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen mener en
aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og viser til at forbrukerne har rett til beskyttelse
mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Komiteen er glad for at forbrukerrettigheter står
sterkt i Norge sammenlignet med andre land, men viser til at det
er viktig å videreutvikle dette i tråd med nye behov. Komiteen registrerer
at EU-direktivet i hovedsak ikke førte til at norske forbrukerrettigheter
ble svekket, noe som er positivt sett fra et norsk perspektiv.
Komiteen viser til at det i dag
er store utfordringer på det digitale markedet og mener det er viktig
å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame
som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale
medier. Komiteen er derfor glad for at det blir arbeidet
med å videreutvikle informasjonskanaler på nett og utrede markedsportaler
på nye områder. Komiteen viser også til at en har fokus
på viktigheten av at barn og unge får mulighet til å utvikle kunnskap
om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil-
og internettjenester.
Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener
forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både
offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig
er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan
handle på en etisk forsvarlig måte. Komiteen viser
til at etiske produkter og etisk forbrukerinformasjon er mer etterspurt
enn noensinne.
Komiteen er også bekymret over
at en i den senere tid har sett en sterk økning både i inkassokrav
og i gjeldsanmerkninger hos unge voksne, og er glad for at det nå
blir satt fokus på å kartlegge årsaken til betalingsmislighold hos denne
gruppen i befolkningen. Disse medlemmer vil peke
på at det er nødvendig å se på tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i den forbindelse igjen anmode Forbrukerombudet om en vurdering
av hvorvidt den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån
er i henhold til markedsføringsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet også i 2012 vil ha fokus på å verne forbrukerne mot
lovstridig markedsføring på de områdene som har stor økonomisk betydning
for forbrukerne. Det kan gjelde avtaler om finansielle tjenester
som for eksempel bank og forsikring, og det er viktig at opplysninger
som blir gitt i markedsføringen også gir et korrekt bilde av innholdet
og kostnadene ved tjenestene.
Komiteen er videre tilfreds med
at Forbrukerombudet viderefører sitt arbeid for at markedsføringen
av boliger skal gi korrekt og nødvendig informasjon om hvilke kostnader
kjøperen blir forpliktet til å betale, samt at informasjon ikke
på andre måter er villedende.
Komiteen er enig i at også IKT-markedet
har betydning for forbrukernes økonomi og har et et spesielt fokus
på bredbånd, telefoni og abonnement på TV-kanaler. Komiteen stiller
seg derfor bak at Forbrukerombudet også i 2012 vil arbeide med å
gjøre markedsføringen og prisinformasjonen på området bedre og lettere
tilgjengelig for forbrukerne.
Komiteen er svært opptatt av
den negative gjeldsutviklingen særlig blant unge mennesker – men
også etter hvert hos den eldre generasjon. Komiteen registrerer
at en stor andel av gjeldsbelastningen knytter seg til forbrukslån.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i den forbindelse anmode Forbrukerombudet om en vurdering av om
den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån er i henhold
til markedsføringsloven.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet i 2010/2011 gjennomførte prosjekt som så
på oppbyggingen av markedet for levering av såkalt Triple play tjenester
med fokus på koblingssalg av bredbånd, tv og telefoni, hvor ulike
mekanismer hindrer forbrukere å kjøpe tjenester fra ulike tilbydere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
at det arbeides videre med hvilke tiltak som kan gjennomføres for
at forbrukerne skal ha mulighet til å velge fritt blant ulike leverandører.
Komiteen deler Forbrukerombudets
bekymring om at det ennå er mange som opplever å bli ringt opp av
telefonselgere, selv om de har reservert seg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet vil holde en dialog med bransjen og om nødvendig
bruke sanksjoner når det er nødvendig. Det er komiteen tilfreds
med.
Komiteen stiller seg også bak
Forbrukerombudets innsats mot de mange som er plaget av spam, enten
på e-post eller på sms. En del av spammen på sms er også overtaksert,
slik at mottakerne må betale for det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil derfor oppfordre Forbrukerombudet til å benytte seg av sine
sanksjonsmuligheter overfor de som gjør dette.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet fortsatt vil gjøre en vurdering av ulike
standardkontrakter på ulike livsområder, og da særlig kontrakter
på områder som er økonomisk viktige for forbrukerne. Det er generelt
viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet i 2011 har vært i god dialog med finansnæringen
om nye og bedre balanserte standardkontrakter for forbrukerne, og
at dette omfattende arbeidet også vil fortsette i 2012. Det er komiteen tilfreds
med.
Komiteen registrerer at stadig
flere forbrukere inngår avtaler om kjøp av digitale tjenester som f.eks.
musikk, film, spill og applikasjoner på nett eller via telefon. Komiteen er
enig i at Forbrukerombudet også i 2012 arbeider for at vilkårene som
gjelder for disse avtalene, er klare og rimelige og sikrer en trygg
avtaleprosess.
Komiteen synes det
er positivt at Forbrukerombudet fortsetter sitt arbeid rett mot
de forbrukerutfordringer unge voksne i aldersgruppen 18–25 år blir
utsatt for. I den sammenhengen vil ombudet vurdere innholdet i kredittkortavtaler, skolekontrakter
og avtaler mellom næringsdrivende og russ. Videre er komiteen tilfreds
med at Forbrukerombudet også vil se nærmere på vilkårene og prosessene
rundt avtaler om mobilbruk og avtaler som blir gjorde på Internett.
Forbrukerombudet vil arbeide for at unge voksne ikke skal få unødige
betalingsproblem, en problemstilling som støttes i sin helhet av komiteen.
Komiteen er bekymret for at reklame
rettet mot barn har økt, og at reklamen har blitt mer direkte. Med
den nye markedsføringsloven falt forbudet mot tilgift og konkurranser
vekk. Forbrukerombudet mener slike markedsføringsformer kan innebære
urimelig markedsføring overfor barn. Forbrukerombudet vil følge
med på utviklingen av hvordan slike virkemiddel blir brukt og gripe
inn mot lovstridige tiltak.
Når stadig flere og yngre barn har egne mobiltelefoner,
er de også mer tilgjengelige for direkterettet markedsføring som
telefonsalg og reklame på sms og i sosiale medier. Komiteen er
av den grunn svært fornøyd med at Forbrukerombudet vil bidra til
å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer
i disse kanalene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til at det i EU er flere
direktiv om forbrukervern under arbeid. Forbrukerombudet har vært
svært kritisk til mye av dette arbeidet fordi direktivene vil totalharmonisere
viktige spørsmål fra kontraktretten. Flertallet deler
denne bekymringen.
Flertallet er kjent med at Forbrukerombudet har
arbeidet tett med flere departement og Forbrukerrådet for å påvirke
innholdet i direktivene.
Flertallet mener det er viktig
at forbrukermyndighetene fortsatt har et sterkt fokus på EU-direktivene
om forbrukerpolitikk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at markedsføringsloven fra 2009 er en delvis implementering
av et totalharmonisert europeisk regelverk som forbyr urimelig markedsføring. Det
er derfor viktig at Forbrukerombudet arbeider kontinuerlig med å
påvirke tolkningene av direktivet, slik at terskelen for hva som
er villedende eller urimelig, ikke blir satt lavere enn det vi ønsker
i Norge. Dette flertallet stiller seg bak en slik
prioritering og at dette skjer i et tett samarbeid med de andre
europeiske landene. Dette flertallet påpeker at det
er særlig viktig at arbeidet med å stoppe ulovlig markedsføring eller
urimelige vilkår i tilfeller der utenlandske selskap retter seg
mot norske forbrukere, og der norske selskap retter seg mot forbrukere
i andre europeiske land, får høy prioritet.
Komiteen vil peke
på at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns
fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har fjernet krav om at mor må ha arbeidet mer enn 50 prosent stilling
for at far skal få tatt ut fedrekvoten, og viser til at mor og fars
rettigheter i regelverket må likestilles i større grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norske småbarnsforeldre har fått en enklere hverdag med
betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid,
endring i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Flertallet mener
at det er et behov for forenklinger i foreldrepengeordningen. Flertallet viser
til departementets arbeid med å vurdere forenklinger og imøteser
forslag som gjør ordningen bedre for brukerne og enklere å forvalte for
Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Flertallet er kjent
med at departementet er i løpende dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
med sikte på en mest mulig smidig forvaltning av foreldrepengeordningen
innenfor gjeldende regelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser forenklingsarbeidet
med foreldrepengeordningen som regjeringen viste til i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011. Fremdriften med dette arbeidet er
ikke nevnt i forslag til statsbudsjett for 2012 og disse
medlemmer er bekymret for at arbeidet med å forenkle og
likestille foreldrepengeordningen går for sakte. Disse medlemmer viser
til at Nav som forvalter ordningen, selv etterlyser en forenklet
ordning da de bruker over 600 årsverk for å svare på de om lag 500 000
henvendelser omkring ordningen årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av å sikre familiene
frihet og fleksibilitet i organiseringen av foreldrepermisjonen.
Hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og ulike vilkår
som må tas hensyn til og gis rom for. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at mødre og fedre har likestilte rettigheter og
like muligheter til å ta ut foreldrepermisjon. Disse medlemmer vil
derfor at foreldre fritt skal kunne dele permisjonen mellom seg. Disse medlemmer viser
til Innst. 299 S (2010–2011), jf. Meld. St. 6 (2010–2011), og tar
avstand fra holdninger om å binde opp større deler av foreldrepermisjonen
til en bestemt av foreldrene. Disse medlemmer mener
det er galt å frata barna tid med foreldrene det første leveåret
når ikke far har anledning til å ta ut hele eller deler av fedrekvoten.
Hvis ikke far kan ta ut fedrekvoten, mister barnet disse ukene. Disse
medlemmer viser til at dette rammer barn i familier som ikke
har mulighet til å innordne hverdagen sin slik regjeringen krever.
Dette er en utvikling som i praksis gjør foreldrepermisjonsordningen
mer barne- og familiefiendtlig. Disse medlemmer viser
til at kun 75 prosent av fedrene tok ut foreldrepermisjon i 2010
ifølge Nav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det systemet som vi i dag har i
Norge ved håndtering av foreldrepermisjoner er tungrodd, og foreldre
forteller om lange timer i telefon, kø og stadig nye saksbehandlere.
Disse medlemmer viser til at
man i Sverige har en nettbankløsning som har gitt gode resultater,
hvor foreldrene kan fordele foreldrepenger, permisjonsdager og arbeidsdager selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av et enklere regelverk og en nettbankløsning for foreldrepermisjon.»
Komiteen vil understreke
at det er viktig at familier opplever at foreldrepermisjonsordningen
gir rom for fleksibilitet og tilpasning til hver enkelt families
situasjon. Alle familier er forskjellige og har ulike behov og ulike
vilkår som må tas hensyn til og gis rom for.
Komiteen imøteser framdrift i
arbeidet med forenkling av foreldrepengeordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener fedrekvoten
fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe
mer tid sammen med sine fedre. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt
valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Flertallet mener
fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet og
at dette er et gode for barn, menn, kvinner og familier. Flertallet mener
det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil sikre familienes valgfrihet gjennom at de fritt
skal kunne dele foreldrepermisjonen mellom seg. Disse medlemmer mener
det er galt at barnet skal miste permisjonstid hjemme om far av
ulike årsaker ikke har anledning til å ta ut hele eller deler av
fedrekvoten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter
og sikrer den enkelte familie rett til å bestemme fordelingen av
permisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener videre at det er viktig
for hele familien at alle mødre og fedre får lik mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon
på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
foreldrepermisjonsordning der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.»
Dette medlem mener det er viktig
at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og
viser til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti fremmet forslag der regjeringen bes utrede
hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon
uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til
1 G fra 1. juli 2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens
forslag på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette medlem mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet
og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden
ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen
2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til
foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet
sitt den første tiden.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen vil vise
til at nokre innanlandske utgifter knytt til mottak av asylsøkjarar
og flyktningar, kan godkjennast som offisiell utviklingshjelp med
heimel i statistikkdirektivet til OECD/DAC (Developments Assistance
Centre). Komiteen støttar regjeringas forslag om
at 173,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 856 post 1 blir rapportert
inn som utviklingshjelp, jf. kap. 167 Flyktningstiltak i Norge godkjent
som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spe-sielle driftsutgifter, på
Utanriksdepartementet sitt budsjett. Komiteen merkar
seg at tilsvarande beløp blir ført som inntekt på denne posten.
Komiteen vil vise til at det
ventast i gjennomsnitt 120 barn under barnevernet si omsorg i 2012,
og støttar regjeringas forslag om ei løyving på 173,2 mill. kroner
i 2012.
Komiteen merker seg
at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av
det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom», jf,
kap. 859.