Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor fornøyd med at regjeringen styrker museums- og andre kulturvernformål i årets budsjett.

Komiteen viser til at staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en god måte kan være med på å markere kulturarv langs kysten.

Komiteen mener også at Norsk publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning for alle kulturtilbud.

Komiteen vil peke på at hendelsene 22. juli 2011 har aktualisert museenes rolle og betydning i formidlingen av grunnleggende demokratiske verdier. Komiteen er kjent med at Falstadsenteret i samarbeid med NTNU og Det europeiske Wergelandssenteret har satt i gang et FoU-arbeid for å se på bruk av museer og minnesteder som arena for undervisning i menneskerettigheter. I europeisk og internasjonal sammenheng er det økt fokus på menneskerettighetsundervisning i skoleverket og lærerutdanningen. Norge har både forutsetninger for og internasjonale forpliktelser til å bidra i dette viktige arbeidet, og komiteen vil med interesse følge utviklingsarbeidet ved Falstadsenteret.

Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart. Komiteen vil videre påpeke at både Norsk Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner, og komiteen mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Komiteen ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.

Komiteen viser til den unike arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisningsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Komiteen er kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag. Komiteen ber regjeringen om å følge arbeidet tett slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt i museenes egne lokaler eller hos andre museer eller institusjoner. Utstillingsandelen er et sted mellom 5 og 10 prosent av det totale antall. De gjenstander som ikke er utstilt er i all hovedsak i museenes magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel som ikke har særskilte lagringsbehov, men som allikevel sjelden blir stilt ut.

Disse medlemmer mener at det kan berike landet, hvis noe av den magasinerte kunsten kan lånes eller leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.

Disse medlemmer mener også at ved å skape debatt og ved å fastslå hva som er de viktige hjørnesteinene i den norske kulturarven styrker og vedlikeholder vi denne arven. For tiden er norsk kultur under press. Norsk kultur har heldigvis en sterk base, men den må vedlikeholdes og holdes levende. Kulturarven er for viktig til å gå i glemmeboken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, hvilket også var et sentralt tiltak i St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum. Flertallet vil be om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette viktige arbeidet.

Flertallet henviser videre til St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum, og til komiteens behandling av Innst. S. nr. 161 (2009–2010) hvor komiteen slutter seg til de tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg. Flertallet vil be regjeringen om å komme tilbake med nærmere informasjon om hvorledes dette arbeidet er planlagt fulgt opp fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, uten at man på politisk nivå greier – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener også at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler eller et «kunnskapstivoli».

Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for at store norske kunstnere i størst mulig grad må æres ut fra de forhold som er naturlig, Grotten som et museum til ære for Henrik Wergelands liv og forfatterskap, og på samme måte er det naturlig at Munch-salen i det ærverdige Nasjonalgalleriet fredes.

Slottsmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet, at Slottet har mange kulturskatter som for tiden er på lager, og således ikke tilgjengelig for publikum. Disse medlemmer vil derfor be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere muligheten for å opprette et slottsmuseum.

Dalane Folkemuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det arbeides med et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingfjorden som ligger i Sokndal kommune. Disse medlemmer viser til at dette senteret blir en del av Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er positive til det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad om statlig medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette opp de neste årene.

Urskog-Hølandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Utgangspunktet for mu-seums-banen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen fortsatt går til investeringer for å bygge opp anlegget, restaurere materiell, osv.

Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten, restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbed-ring av publikumsområdet.

Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut, og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er, som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (tertiærbane), og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.

Fetsund Lenser museum

Komiteen viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lensers museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Komiteen viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen er kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK)s arbeid mot nasjonsjubileet i 2030. Komiteen vil peke på Stiklestads historiske betydning for stat, monarki og kirke, og minner om den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vårt folks historie. Komiteen vil understreke betydningen av at SNK kan videreutvikle aktuell formidling basert på denne kjernehistorien, også med perspektiv mot 2030. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at SNK har startet opp et forberedende arbeid rettet mot oppstart av et flerfaglig forskningsprogram. Komiteen vil understreke betydningen av at SNKs arbeid fram mot 2030 er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, og at et slikt program har nasjonal forankring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Rockheims etablering av Hall of Fame og forutsetter at dette videreføres innenfor rammen av tildelingen til museene i Sør-Trøndelag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke Stiklestad nasjonale kultursenter og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der dette senteret foreslås med en bevilgningsøkning på 1,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.