Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i denne proposisjonen
å oppheve lov 8. juni 1984 nr. 52 om avgift på hermetikk (heretter
hermetikkavgiftsloven). Slik forskrift 11. oktober 2000 nr. 1056
om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen
nå lyder, er hermetikkavgifta i praksis allereie avvikla, med den følgje
at alle eksportørar av hermetikk no betaler FoU-avgift til Fiskeri-
og havbruksnæringens forskingsfond (FHF). Hermetikkavgiftsloven har
dermed ikkje lenger noko å seie og bør opphevast.
Fiskeri- og kystdepartementet sende 2. oktober 2009
forslag til diverse forskriftsendringar knytte til eksport av fisk
og fiskevarer på høyring. Høyringa inkluderte også forslaget om
å avvikle hermetikkavgifta og innlemme varer som svarar hermetikkavgift
i FoU-avgifta. Ingen av høyringsinstansane har hatt innvendingar
mot at hermetikkavgifta blir avvikla. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
og Stiftelsen Norconserv ber om at det blir øyremerkt tilsvarande
middel for å sikre langsiktig kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging
ved Nofima Norconserv. Nofima foreslår at det blir øyremerkt middel
gjennom Noregs forskingsråd for å kompensere for bortfall av delar
av grunnløyvinga til Nofima.
Departementet meiner det er tenleg at FoU-avgifta
no er harmonisert, slik at alle eksportørar av fisk og fiskevarer
betaler FoU-avgift til FHF. Dette gir eit meir heilskapleg, enklare
og oversiktleg system.
FoU-avgift på eksport av varer som var omfatta av
hermetikkavgifta tilsvarar tidlegare nivå på hermetikkavgifta (0,3
pst.). Alle varer som før var omfatta av hermetikkavgifta og som
vart omsette innanlands, er fritekne frå avgift og har dermed fått
ein avgiftslette.
Hermetikkavgifta gav om lag 2–3 mill. kroner
i årlege inntekter til Nofima Norconserv. Isolert sett får det å
fjerne avgifta noko å seie for Nofima. På den andre sida bidreg
FHF med eit vesentleg kjøp av forskingstenester til Nofima gjennom
samarbeidsavtalen mellom FHF og Nofima. Det er difor å vente at
eit slikt bortfall av avgift ikkje vil ha vesentlege negative verknader.
Fiskeri- og kystdepartementet fremjar vidare forslag
om å oppheve kravet om samrøystes vedtak i styret i FHF og innføre
reglar om vedtak ved alminneleg fleirtal. Dette krev endring i lov 7. juli
2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.
Det følgjer av lovens § 3 andre ledd at «Beslutninger
fattet av styret må være enstemmige. Dersom slik enstemmighet ikke
oppnås, skal saken legges frem for departementet til endelig avgjørelse».
Tilsvarande følgjer av forskrift om avgift til forskning og utvikling
i fiskeri- og havbruksnæringen § 2 fjerde ledd.
FHF vart evaluert i 2006 (Rapport 6/2006 (NIFU STEP
no NIFU)). Eit av poenga i evalueringa var at styret i FHF bør gjerast
mindre avhengig av konsensus. Gode rammevilkår for nyorientering
er etter departementet sitt syn svært viktig for eit styre som skal
utarbeide strategiar for bruk og fordeling av FoU-midlar. Krav om
samrøystes vedtak kan medverke til manglande handlekraft og hindre
nødvendige vedtak, og dermed hemme nyorientering. Konsensusprinsippet
kan også føre til at drøftingane i styret blir mindre opne, med
den følgja at viktige forhold ved ei sak blir tilslørte. Andre forskingsfinansierande
offentlege ordningar har ikkje tilsvarande krav. Ei endring i tråd
med ordningane for tilsvarande organisasjonar kan styrkje legitimiteten
til FHF.
Fiskeri- og kystdepartementet sende den 9. februar
2011 på høyring forslag om oppheving av konsensusprinsippet. Det
har ikkje kome innvendingar mot forslaget.
Departementet foreslår at forskrift om FoU-avgift
i fiskeri- og havbruksnæringen § 2 fjerde ledd blir erstatta med
eit nytt ledd med følgjande ordlyd: «En beslutning av styret krever
flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, gjelder
det som styreleder slutter seg til». Endringa inneber at det er
tilstrekkeleg med alminneleg fleirtal for at styret kan gjere vedtak. Dersom
stemmetalet står likt har styreleiaren dobbeltstemme. Dette tilsvarar
ordninga i aksjeloven. Endringa i forskrifta vil bli gjort etter
at § 3 andre ledd i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri-
og havbruksnæringen har vorte oppheva.
Vidare er det forslag i proposisjonen om endring i
lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer
(heretter fiskeeksportloven) som inneber at Eksportutvalget for fisk
AS endrar namn til Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet), då dette fortel
betre kva som er selskapet sitt totale verkeområde.
Eksportutvalget for fisk AS (EFF) er organisert med
hovudkontor i Tromsø, og har i tillegg utekontor i 12 land og marknadsaktivitetar
i 20 land. På bakgrunn av at arbeidsoppgåvene til EFF no hovudsakleg
omfattar felles marknadsføring av norsk sjømat og omdømmebygging
knytt til norsk sjømat, er det ønskjeleg å modernisere namnet, slik
at ordet «eksportutval» blir fjerna. Det blir gjort framlegg om
at Eksportutvalget for fisk AS endrar namn til Norges sjømatråd
AS, med engelsk omsetjing Norwegian Seafood Council og forkortinga
Sjømatrådet på norsk.
Det er rekna med at namneendringa vil koste mellom
600 000 og 1 000 000 kroner. Opp mot halvparten av kostnaden vil
gå med til å gjere namnet kjent. Midla knytte til namneendringa blir
dekte av selskapet sjølv og finansierte av eksportavgifta. Vurderinga
er såleis at endringa ikkje vil føre til vesentlege økonomiske eller administrative
konsekvensar.