SAS AB står overfor flere utfordringer framover.
Selskapet har blant annet lån som med jevne mellomrom må rulleres
for å sikre selskapets likviditet og kapital til nødvendige investeringer. Fram
til utgangen av 2013 forfaller mer enn 5 mrd. svenske kroner av
selskapets lån. Nærings- og handelsdepartementet er kjent med at
selskapet vurderer å fornye deler av lånene som kommer til forfall.
I dagens situasjon antas selskapet å oppnå klart lavere rentekostnader
og lengre løpetider ved å utstede konvertible lån i stedet for ordinære
obligasjonslån.
Eierne av et konvertibelt obligasjonslån har
i motsetning til eierne av et vanlig obligasjonslån en rettighet,
men ikke en plikt, til å konvertere lånet til egenkapital dersom
visse vilkår blir oppfylt. En konvertering vil medføre en utvanning av
aksjeposten til eksisterende aksjonærer på konverteringstidspunktet.
For å kunne stemme for et forslag om å etablere et konvertibelt
lån må departementet innhente fullmakt fra Stortinget til å redusere
statens eierandel i SAS AB i forbindelse med en eventuell konvertering.
De forretningsmessige utfordringer SAS AB står overfor,
kan selskapet trolig best møte med en industriell partner på eiersiden
og Stortinget har gitt fullmakt til salg av aksjer i SAS AB, se
Prop. 83 S (2010–2011) og Innst. 374 S (2010–2011). I påvente av
en eventuell industriell løsning vil adgangen til å ta opp konvertible
lån øke fleksibiliteten når det gjelder å dekke selskapets behov
for finansiering gjennom fremmedkapital.
Reduksjon av statens eierandel som følge av
en fremtidig konvertering av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet
ligger ikke innenfor fullmakten til salg av aksjer i SAS som Stortinget har
gitt.
Et konvertibelt lån har normalt en løpetid på
fem år. En reduksjon av statens eierandel som følge av en eventuell
konvertering av et slikt lån tatt opp i 2011 vil trolig først komme
i 2016.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å stemme for forslag om
å gi styret fullmakt til å ta opp konvertible obligasjonslån, så
lenge konvertible obligasjonslån samlet sett ikke bringer statens
eierandel under 10 pst. dersom samtlige lån blir konvertert til
egenkapital. En slik fullmakt antas å gi rom for at departementet kan
slutte seg til at selskapet dekker vel 3 mrd. svenske kroner i nye
konvertible lån for perioden 2011–2015.
Opptak av konvertible lån krever i det enkelte
tilfelle vedtak i generalforsamlingen etter forslag fra selskapets
styre. Nærings- og handelsdepartementet vil, dersom Stortinget gir
sin tilslutning, vurdere eventuelle forslag som fremmes for generalforsamlingen,
herunder vilkårene for opptak, på et forretningsmessig grunnlag.
Regjeringen forutsetter at eierdisposisjoner
i SAS skjer i dialog med de statlige eierne i Danmark og Sverige
i tråd med tradisjonen for nordisk samarbeid når det gjelder eierskapet
i SAS, og at både den danske og svenske stat er positive til å gi
styret i SAS AB fullmakt til å kunne ta opp et slikt konvertibelt
lån.
Tilgangen til lånekapital er fortsatt krevende som
følge av uro knyttet til statsfinansene i mange land. SAS AB har
en svak kredittvurdering, noe som bidrar til at selskapet blir møtt
med stramme vilkår for lånefinansiering i form av relativt korte
løpetider og et betydelig rentepåslag på ordinære obligasjonslån.
For løpende trekkfasiliteter og kassakreditter settes det strenge krav
til langsiktig finansiering. I denne sammenheng er markedet for
konvertible obligasjonslån et instrument som vil kunne øke selskapets
fleksibilitet for å hente finansiering. Det er en fordel for selskapet
å ha fleksibilitet i å spille på ulike låneinstrumenter. Fleksibilitet
vil isolert sett styrke selskapets forhandlingsposisjon, og de samlede
vilkår som kan oppnås på finansieringen vil kunne bli bedre. I påvente
av en eventuell industriell løsning vil et konvertibelt lån kunne være
en gunstig finansiering for SAS AB. En ulempe for eksisterende aksjonærer
ved bruk av konvertible obligasjoner er at noe av oppsiden ved en
god utvikling i aksjekursen vil tilfalle obligasjonseierne dersom
lånet konverteres til egenkapital. Denne typen lån kan også virke fordyrende
ved eventuelle fremtidige strukturelle transaksjoner for selskapet.
På den andre siden vil en eventuell konvertering styrke selskapets egenkapital
og balanse. Dersom obligasjonen ikke konverteres, kan dette anses
som et helt vanlig obligasjonslån, men til en lavere rente og med
gunstigere løpetid.
Selskapet opplyser at det er stor interesse
for konvertible obligasjonslån i kapitalmarkedene. Det er imidlertid
en begrenset investormasse som er inne i disse markedene, og etterspørselen kan
svinge relativt mye. Det er derfor en fordel om styret i en situasjon
hvor det vurderes som aktuelt å ta opp et konvertibelt lån, relativt
raskt kan avklare med de største eierne om de vil kunne ha støtte
for en gitt transaksjon. Muligheten for å utnytte markedet for konvertible lån
best mulig vil øke dersom Nærings- og handelsdepartementet innenfor
visse rammer gis en fullmakt til å støtte konkrete forslag.
Slik situasjonen er nå, vil fullmakt til å ta
opp konvertible obligasjonslån ivaretar selskapets og statens interesser
på en god måte. Instrumentet gir en billigere refinansiering enn
alternativene, noe som etter regjeringens vurdering styrker aksjonærverdiene
i selskapet. Indirekte vil dette også være med på å sikre at selskapet
kan opprettholde sitt tilbud av flytjenester i Norge.
Det er regjeringens vurdering at den potensielle utvanningen
av statens eierandel ikke bør komme under 10 pst. Den norske, svenske
og danske stats samlede eierandel vil da være 35 pst. som sikrer
at de tre statene fortsatt har en solid innflytelse og eierkontroll.
En reduksjon i eierandelen til den norske stat ned til 10 pst. endrer
etter departementets vurdering ikke vesentlig statens påvirkningsmulighet
i forhold til samferdselspolitiske hensyn.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
145 S om SAS AB – konvertible obligasjonslån.
Komiteen viser til at den norske
stat sammen med den svenske og den danske stat eier 50 pst. av aksjene
i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private investorer. Norge har
i dag en aksjepost på 14,3 pst. Komiteen viser til
at SAS i flere år har vært i en utfordrende økonomisk situasjon, og
at selskapets resultater de siste årene har vært negative. Komiteen er
kjent med at SAS AB står overfor flere utfordringer også i årene
som kommer, blant annet med å sikre selskapets likviditet og kapital
til nødvendige investeringer. Komiteen har merket
seg at selskapet har store lån som kommer til forfall de neste årene,
og at selskapet i dagens situasjon antas å oppnå lavere rentekostnader
og lengre løpetider ved å utstede konvertible lån i stedet for ordinære
obligasjonslån. Det vises i denne forbindelse til at eierne av et
konvertibelt obligasjonslån har en rettighet, men ikke en plikt
til å konvertere lånet til egenkapital i selskapet. Regjeringen
har på denne bakgrunn foreslått at Stortinget gjør vedtak om at
statens eierandel i SAS AB kan reduseres i forbindelse med en eventuell
konvertering.
Komiteen viser til at det har
vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt
tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Staten deltok
i egenkapitalutvidelser i selskapet i både 2009 og 2010, jf. St.prp.
nr. 41 (2008–2009), Innst. S. nr. 161 (2008–2009), og Prop. 79 S
(2009–2010), Innst. S 200 (2009–2010). I tillegg støttet staten
etableringen av et konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd. svenske
kroner, jf. Prop. 89 S (2009–2010). Komiteen viser
til at Core SAS-strategien for selskapet lå til grunn for egenkapitalutvidelsene. Core
SAS-strategien innebærer bl.a. at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner
på til sammen 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012. Komiteen forutsetter
at tiltakene i Core SAS-strategien gjennomføres i tråd med det som tidligere
har vært forutsatt, og at Nærings- og handelsdepartementet i sin
oppfølging av selskapet sikrer at styret og administrasjonen i selskapet
fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostnadene slik at
konkurransekraften i SAS styrkes.
Komiteen er av den oppfatning
at de forretningsmessige utfordringer som SAS AB står overfor, best
kan møtes med en industriell partner på eiersiden. Komiteen mener
derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en
industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering,
og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. For å legge
til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB dersom
det skulle bli aktuelt, har Stortinget gitt fullmakt til salg av
statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning,
jf. Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteen deler regjeringens syn
om at i påvente av en eventuell industriell løsning vil adgangen
til å ta opp konvertible lån øke fleksibiliteten når det gjelder
å dekke selskapets behov for finansiering gjennom fremmedkapital, og
støtter derfor forslaget.
Komiteen støtter at statens eierandel
kan reduseres ned til 10,0 pst. ved fremtidige konverteringer av
obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.
Komiteen støtter at den norske,
svenske og danske stats samlede eierandel i denne forbindelse ikke
kommer under 35 pst. ved konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital
i selskapet. Dette vil sikre de nordiske land fortsatt kontroll
med forslag som krever kvalifisert flertall på generalforsamlingene
i selskapet.
Komiteen forutsetter at selskapet
ved å utstede konvertible lån oppnår gunstigere vilkår hos investorene
enn ved ordinære obligasjonslån.
Komiteen forutsetter videre at
alle eierdisposisjoner i SAS fortsatt skjer i nær dialog med de statlige
eierne i Danmark og Sverige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at proposisjonen
om konvertible obligasjonslån fremtrer som nok et eksempel på svak eller
manglende kommunikasjon mellom SAS AB og den norske regjeringen.
Stortinget ga i juni regjeringen fullmakt til salg av aksjene i SAS
AB. tre uker senere fremmer regjeringen en ny proposisjon hvor man
ønsker nok en fullmakt, denne gang for å gjøre nye låneopptak i
obligasjonsmarkedet konvertible, en situasjon som det er all grunn
til å anta forelå også noen uker tidligere. Disse medlemmer mener
dette føyer seg inn i rekken av plutselige emisjoner og uforutsette
dårlige nyheter fra selskapet gjennom en årrekke. Disse medlemmer forutsetter
at den bebudede styrkingen av Nærings- og handelsdepartementets
eierskapsavdeling også vil bidra til en bedre kommunikasjon mellom
eier og selskapet og en bedre oversikt for staten som eier. Disse
medlemmer forutsetter videre at regjeringens arbeid med
salg av aksjene i SAS i en industriell løsning fortsetter i henhold
til den fullmakt som ble gitt av Stortinget i juni 2011. Disse
medlemmer viser til merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i Innst. 374 S (2010–2011) og tolker fortsatt
begrepet «industriell løsning» i den gitte fullmakten slik at også
et rent salg til nye eiere vil være en slik løsning.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at statens eierandel
i SAS AB kan reduseres ned til 10,0 pst. ved fremtidige konverteringer
av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. november 2011
Terje Aasland |
leder og ordfører |