I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk-
og kulturskolene.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet,
Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at det foregår
veldig mye godt arbeid ute i den norske kulturskolen. Det er viktig
at inngangene til kultur er brede. Derfor er kulturskolen et godt
virkemiddel for å nå flest mulig barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er kommunene som har ansvaret for musikk- og kulturskolene.
Ettersom midler til kulturskolen er en del av rammeoverføringene
til kommunene, er regjeringens viktigste bidrag en solid kommuneøkonomi. Flertallet vil
vise til at det i 2010 ble brukt reelt om lag 280 mill. kroner mer
på de kommunale musikk- og kulturskolene enn det siste året med
direkte overføringer fra staten. Flertallet mener
denne utviklingen er et resultat av at regjeringen etter 2005 har
styrket kommuneøkonomien med 43 mrd. kroner.
Flertallet viser til at kulturskole
er en del av Kulturløftet II. I den sammenheng vises det til svarbrev
14. oktober 2011 fra kunnskapsministeren, der det heter:
«I 2012 ønsker vi samtidig å gjøre noen grep for å
innrette midlene enda tydeligere mot formålet om styrket samarbeid
mellom kulturskole og grunnskole/SFO. De utfordringene og mulighetene
som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen
og SFO, samt forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og
andre kulturaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen,
var da også en sentral del av kulturskoleutvalgets mandat.»
Flertallet mener en styrking
av samarbeidet mellom skolen, SFO og kulturskolen er svært positivt.
I den sammenheng vil flertallet uttrykke bekymring
for den lave andelen barn som deltar i kulturskolen i for eksempel
Oslo, der utviklingen synes å være at kun de med sterkest familieøkonomi
kan delta i aktiviteter som knyttes til SFO.
Flertallet viser til brevet fra
kunnskapsministeren der det heter at:
«Kulturskoleutvalget mente da også at prosjekter
der kulturskolerelaterte aktiviteter blir lagt i skole- og SFO-tiden,
bør være høyt prioritert for å få tildelt stimuleringsmidler.»
Flertallet vil si seg enig i
denne vurderingen for fremtidige prioriteringer.
Flertallet mener at planer for
bevilgninger til Kulturskolen utover det som kommer til uttrykk i
Kulturløftet II, skal skje i de årlige budsjettene og ser det derfor
ikke som nødvendig at det kommer en egen plan for dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige
arbeidet som utføres ved de kommunale musikk- og kulturskolene,
og vil samtidig rose forslagsstillernes engasjement for dette tilbudet
til barn og unge.
Disse medlemmer registrerer at kunnskapsministeren
i brev til komiteen datert 14. oktober 2011 understreker det kommunale ansvaret
for dette tilbudet, og at «[r]egjeringens viktigste bidrag er i
så måte en solid kommuneøkonomi».
Disse medlemmer registrerer i
denne forbindelse bl.a. reaksjonene fra KS på det fremlagte forslaget
for neste års statsbudsjett, hvor det fremgår at kommunene fortsatt
vil ha svært knappe rammer å arbeide ut fra. Etter disse medlemmers syn
er det en betydelig diskrepans mellom det bildet regjeringen tegner
av kommuneøkonomien og det bildet kommunene selv gir om samme forhold.
Disse medlemmer har videre merket
seg rapporten «Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle» fra det
departementsoppnevnte Kulturskoleutvalget, hvor det blant annet
tas til orde for større statlig medvirkning for utviklingen av musikk-
og kulturskolene i Norge, og at Norsk kultureskoleråd har frontet
ønsket om en forpliktende opptrappingsplan for statlig støtte til musikk-
og kulturskoler.
Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens
brev til komiteen datert 14. oktober 2011, hvor kunnskapsministeren
avviser en slik opptrappingsplan, og videre skriver:
«En øremerking av stimuleringsmidler til drift vil
bryte med prinsippet om at midler til drift i dag ligger som del
av kommunenes rammetilskudd og at det er opp til kommunene selv
å avgjøre hvor mye midler som skal brukes på kulturskolene. Øremerkede
driftsmidler vil legge føringer på kommunenes handlefrihet og det
vil kunne hindre kommunene i å tilpasse tilbudet etter lokale behov.
At kommunene skal få midler til drift av kulturskolene delvis gjennom
rammetilskuddet og delvis gjennom øremerkede midler vil videre fremstå
som uryddig. (…) En opptrapping av stimuleringsmidler vil være et årlig
budsjettspørsmål og ulike tiltak må vurderes på eget grunnlag.»
Disse medlemmer registrerer at
det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke finnes
noen betydelig økning i bevilgningene til musikk- og kulturskoler
– ei heller noen opptrappingsplan frem mot 2014 – og at dette ifølge
en pressemelding fra direktøren for Norsk kulturskoleråd innebærer
at det er usikkert «om regjeringen i inneværende regjeringsperiode
vil nå de mål den har satt seg på kulturskolens vegne».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre legger til grunn at musikk- og kulturskoler
må ta utgangspunkt i lokale forhold og ressurser, og at det ikke
er ønskelig å «strømlinjeforme» dette tilbudet i form av mer statlig
styring. Selv om musikk- og kulturskolene er et kommunalt ansvar,
bør det etter disse medlemmers mening også settes
av statlige midler for å kunne stimulere fremveksten og videreutviklingen
av slike lokale tilbud.
Gitt at musikk- og kulturskolene primært er
et kommunalt ansvar, må regjeringens lovnad om et «kulturskoleløft»
etter disse medlemmers mening i realiteten handle
om å sette kommunene i stand til å gjennomføre et slikt løft.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det
skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker
det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris».
Dette medlem konstaterer at regjeringen
er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener
det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal
snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt.
Denne utviklingen kan ikke fortsette. For å styrke kulturskolene
mener dette medlem at det må utarbeides en forpliktende
statlig opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene
for å sikre faglig kvalitet og sosial profil på tilbudet.
Dette medlem mener det er et
problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det er problematisk
at et offentlig, åpent tilbud dermed virker uheldig slik ventelistene
gjør i dag. Dette medlem er positiv til at regjeringen har
innført et statlig stimuleringstilskudd, men dette medlem er
samtidig kritisk til innretningen på tilskuddet. Dette medlem viser
til at regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal
brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke
til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Dette
medlem er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som
et supplement til den obligatoriske grunnskolen.
Dette medlem har merket seg at
stimuleringstilskuddet ikke er foreslått økt for 2012. Dette medlem mener
det er viktig at skolepengenivået holdes så lavt at ingen søkere
faller utenom av økonomiske årsaker. Søskenmoderasjon og særlige
friplassordninger bør vurderes.
Dette medlem mener det er nødvendig
å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet. Dette
medlem viser til at da det øremerkede tilskuddet ble lagt
inn i rammefinansieringen, uttalte medlemmene fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre følgende i Innst. S. nr. 131
(2003–2004):
«I tråd med flertallsmerknaden fra Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003–2004) vil disse medlemmer (likevel) be departementet
følge utviklingen nøye slik at foreldrebetalingen fortsatt har et nivå
som sikrer at grupper av barn og unge ikke blir ekskludert fra å
gjøre bruk av tilbudet, og at Stortingets målsetting om at minst
30 pst. av elevene i grunnskolen kan få et tilbud blir muliggjort,
og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på en egnet måte.»
Dette medlem viser videre til
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004):
«Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskolane gir eit verdfullt
tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk,
og dessutan har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og
ungdomsmiljøet. Dette fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå
kulturskulane skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medverkar
til at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet
legg dessutan vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg at
den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg bruk av tilbodet frå
kulturskulane.»
I lys av utviklingen vi har sett de senere år,
og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets
egenart både faglig og sosialt, mener dette medlem at
ordningen med øremerkede tilskudd må gjeninnføres.
Dette medlem fremmer forslaget
i dokumentet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk-
og kulturskolene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:164 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Knut
Arild Hareide og Geir Jørgen Bekkevold om en opptrappingsplan for
de kommunale musikk- og kulturskolene – vedtas ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. november 2011
Marianne Aasen |
Trine Skei Grande |
leder |
ordfører |