Arbeidsdepartementet fremmer i Prop. 9 L (2011–2012)
forslag til en ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak
fra Stortinget, jf. vedtak nr. 91 (2009–2010), og er i tråd med
retningslinjene trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010) og Dokument
nr. 19 (2008–2009).
Forslaget innebærer at stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer får en ny pensjonsordning, basert på samme prinsipper
som ny alderspensjon i folketrygden. Det vil blant annet si at det
gis opptjening for alle år som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem,
og at pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år. Alderspensjonen
skal beregnes som en nettoytelse, og komme i tillegg til andre pensjoner,
herunder ytelser fra folketrygden.
Departementet har ikke foreslått noen ikrafttredelsesbestemmelse
eller overgangsbestemmelser, men det er gitt nærmere anvisning på
hvordan slike bestemmelser kan utformes.
Ettersom departementets forslag til ny lov er
en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak, og bare gjelder
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, har saken ikke vært
sendt på alminnelig høring.
I proposisjonens kapittel 2 redegjør departementet
for status for pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet.
Folketrygdens alderspensjon er lagt om ved at det er innført nye opptjeningsregler,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av pensjon, og det er gjort tilpasninger til dette i
annet pensjonsregelverk.
I kapittel 3 gjennomgås gjeldende regelverk
for tjenestepensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Stortingsrepresentantenes rett til tjenestepensjon er regulert i
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
(heretter kalt stortingspensjonsloven). Regjeringsmedlemmenes rett
til tjenestepensjon er regulert i lov 14. desember 1951 nr. 11 om
pensjonsordning for statsråder (heretter kalt statsrådspensjonsloven).
I begge pensjonsordningene ytes alderspensjon, uførepensjon, enke-
og enkemannspensjon og barnepensjon. Det vises til proposisjonen
for en nærmere omtale av de gjeldende pensjonsordningene.
I proposisjonens kapittel 4 drøftes enkelte hovedvalg
for ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
I kapittel 4 drøftes også tidspunktet for når opptjening i den nye
pensjonsordningen skal starte opp, se punkt 1.3 nedenfor.
I proposisjonens kapittel 5 redegjøres det for
oppbyggingen av loven og innledende bestemmelser om formål, medlemskap
og enkelte presiseringer knyttet til anvendelsen av samordningsregelverket.
Dette er omtalt i punkt 1.4 nedenfor.
De nye reglene for alderspensjon behandles i proposisjonen
kapittel 6, og er omtalt i punkt 1.5 nedenfor.
I proposisjonens kapittel 7 omtales alderspensjon
opptjent etter dagens regler for stortingsrepresentanter, det vil
si reglene som gjelder for dem som allerede har alderpensjon etter
dagens regler og andre som har opptjent rettigheter i stortingspensjonsordningen
før den nye loven trer i kraft. Se nærmere i punkt 1.6 nedenfor.
I kapittel 8 omtales alderspensjon opptjent etter dagens regler
for regjeringsmedlemmer, se nærmere i punkt 1.7.
I proposisjonens kapittel 9 foreslås en midlertidig,
felles uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer,
som utformes som uførepensjonen i Statens pensjonskasse. Dette er
omtalt i punkt 1.8 nedenfor. I kapittel 10 foreslås at også regler
om etterlattepensjon utformes som i Statens pensjonskasse, jf. punkt
1.9 i innstillingen her.
Kapittel 11 gjelder regulering av opptjente
rettigheter og utbetalte pensjoner. Det foreslås at reguleringen
skal følge samme prinsipper som i folketrygden, jf. punkt 1.10 nedenfor.
Kapittel 12 gjelder bestemmelser om administrasjon,
utbetaling og finansiering av pensjonsordningene, og er omtalt i
punkt 1.11 nedenfor.
I kapittel 13 illustreres økonomiske konsekvenser
for den enkelte av departementets forslag til ny pensjonsordning,
se nærmere i punkt 1.12 nedenfor. Kapittel 14 gjelder ikrafttredelse, overgangsbestemmelser,
samt økonomiske og administrative konsekvenser av departementets forslag.
Stortingets presidentskap satte 8. mars 2007
ned et utvalg (heretter kalt pensjonsutvalget) som fikk i oppdrag
å legge frem forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen og riksrevisor. Utvalget, dets mandat og medlemmer
er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 1.2.
Utvalget avga sin innstilling til Stortingets
presidentskap 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Utvalget
foreslo blant annet hovedprinsipper for en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og å avvikle gjeldende særregler for høyesterettsdommere,
Sivilombudsmannen og riksrevisor slik at disse for fremtiden skal
ha ordinær offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse.
Et flertall i pensjonsutvalget gikk inn for
at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
skal baseres på de samme prinsippene som i ny alderspensjon i folketrygden.
Det heter blant annet i forbindelse med omtalen av forslaget til
ny ordning («byggeklossmodellen»):
«Byggeklossmodellen er en livsløpsbasert ytelsesordning.
Byggeklossmodellen er utformet med tanke på at medlemmer i pensjonsordningen
har en total yrkeskarriere. Arbeidsinntekt gjennom hele yrkeslivet
skal danne grunnlag for de samlede pensjonsrettighetene for den
enkelte. All opptjening i Byggekloss skal telle med i den fremtidige
pensjonen. Opptjening fra verv gruppene i mandatet har, skal inngå
i et byggesett av pensjonsopptjening sammen med pensjonsrettigheter
som måtte være opptjent fra annet hold.»
Utvalgets flertall foreslo videre at den nye
alderspensjonsordningen skal bygge på følgende prinsipper:
Pensjonsopptjeningen
i ordningen skal være livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir
pensjonsmessig uttelling.
Ordningen skal være en nettoordning unntatt samordning.
Det gis en netto årlig pensjonsytelse som kommer i tillegg til all
annen pensjon.
Ordningen skal utformes slik at den årlige opptjeningsprosenten
med 30 års opptjeningstid gir et kompensasjonsnivå på tilnærmet
66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd.
Det gis pensjonsopptjening av inntekter
opp til 12 G.
Det skal ikke betales egenandel.
Pensjonen kan tas ut fra 62 år etter samme
prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal levealdersjusteres etter
samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal reguleres etter samme prinsipp som
ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer at pensjoner under
opptjening reguleres med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling
reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor
på 0,75 prosent.
Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og
regjeringens medlemmer skal gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter
fra konstituering av det nye Stortinget høsten 2009 og for regjeringsmedlemmer
fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. De
som er valgt inn på Stortinget ved valget 2009, og de som er utnevnt
til å sitte i regjering etter valget 2009, omfattes av ny ordning.
Opptjente rettigheter, herunder rettigheter
etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv,
kan således få utbetalt pensjon dels etter ny og dels etter gammel
ordning.
Summen av pensjon i dagens og ny ordning
skal ikke kunne bli høyere enn om all opptjening hadde skjedd i
dagens ordning.
Utvalgets flertall foreslo også en ny uførepensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med følgende
elementer:
Pensjonen skal gi
et kompensasjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter fradrag
for antatt folketrygd. Pensjonen skal være en nettoytelse, det vil
si at det ikke foretas samordning.
Pensjonsgrunnlaget skal tilsvare årlig
fastsatt godtgjørelse, begrenset til et beløp tilsvarende 12 G.
Forsørger pensjonisten barn under 18 år,
ytes et barnetillegg på 10 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn.
Uførepensjon under utbetaling reguleres
som uførepensjon i folketrygden.
For dem som har opparbeidede uførerettigheter fra
dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer,
skal summen av uførepensjon i dagens ordning og ny ordning ikke
overstige hva vedkommende kunne fått om all opptjening hadde skjedd
i dagens ordninger.
Ordningen innføres fra samme tidspunkt
som ny alderspensjon.
Utvalgets flertall foreslo at etterlattepensjon
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i all hovedsak
skal følge de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon
i henhold til lov om Statens pensjonskasse. Utvalget foreslo i tillegg
at samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon
på lik linje som ektefelle og registrert partner, og at endringene innføres
fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.
Utvalgets flertall foreslo at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres
av Statens pensjonskasse.
I Innst. 83 S (2009–2010) sluttet Stortingets presidentskap
seg til forslagene fra flertallet i pensjonsutvalget. På grunnlag
av denne innstillingen fattet Stortinget 10. desember 2009 følgende
to vedtak om blant annet ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)):
«I
Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet
i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som
er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak
i to trinn. I Prop. 19 L (2010–2011) ble det foreslått nødvendige
endringer for å tilpasse de gjeldende pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer til endringene i folketrygden og de ordinære
offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011. Det ble
blant annet innført levealdersjustering, ny ordning for regulering
av opptjente pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling,
og tilpasning til fleksibelt uttak i folketrygden. Det var nødvendig
å få disse tilpasningene på plass før den alminnelige pensjonsreformen
trådte i kraft 1. januar 2011, slik at disse ordningene kunne fungere sammen
med andre offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens alderspensjon
som var vedtatt endret med virkning fra denne datoen. For høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor ble det foreslått nye, fullstendige pensjonsordninger,
og de tidligere særordningene for disse gruppene ble foreslått avviklet. Stortinget
sluttet seg til disse forslagene ved lov 17. desember 2010 nr. 78,
jf. Innst. 146 L (2010–2011).
Forslaget i Prop. 9 L (2011–2012) om ny lov
om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
utgjør altså andre trinn av regjeringens oppfølgning av Stortingets
anmodningsvedtak nr. 91 (2009–2010).
Innføring av en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer innebærer at opptjening i dagens ordninger opphører.
I Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap er det lagt
til grunn at opptjening i ny ordning skal skje fra 1. oktober 2009.
I innstillingen er det videre lagt til grunn at opptjente rettigheter,
herunder rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter
i politiske verv kan dermed få utbetalt pensjon dels etter ny og
dels etter gammel ordning.
Ved lov 19. juni 2009 nr. 62 ble det innført
et nytt andre ledd i stortingspensjonsloven § 12, som lyder:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
Stortinget har ikke fattet tilsvarende lovvedtak om
andre grupper som berøres av virkningstidspunktet for opptjening
i den nye pensjonsordningen. Stortinget har imidlertid vedtatt at regjeringen
skal legge til grunn føringene som gis i Innst. 83 S (2009–2010).
Departementet har oppfattet dette slik at Stortinget
har lagt til grunn at virkningstidspunktet for opptjening i ny ordning
skal være 1. oktober 2009 for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Ettersom loven om ny pensjonsordning først vil vedtas tidligst høsten
2011, vil i så fall opptjening i den nye ordningen, og opphør av
opptjening i dagens ordning («lukking»), skje med tilbakevirkning
fra dette tidspunktet og frem til de nye reglene trer i kraft. Dette
vil kunne få betydning for den enkeltes pensjonsrettigheter.
Dagens ordninger har gunstige opptjeningsregler.
Full tjenestepensjon tjenes opp etter henholdsvis 12 år for stortingsrepresentanter
og 6 år for regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen skal bygge på
prinsippet om at pensjonen tjenes opp over livsløpet (alleårsopptjening).
Årlig opptjent pensjon i de gjeldende ordningene vil dermed bli
vesentlig lavere enn etter dagens opptjeningsregler, og opptjening
i de gjeldende pensjonsordningene kan ofte gi høyere utbetalt pensjon
enn etter opptjening i den nye ordningen.
Et spørsmål som drøftes i proposisjonen punkt 4.4
er om virkningstidspunktet for opptjening i nye ordninger og opphør
av opptjening i dagens ordninger, vil kunne settes til et tidspunkt
før vedtakelsen av de nye lovreglene om dette, uten å komme i konflikt
med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Dette er vurdert av Justisdepartementets lovavdeling
i brev 19. mai 2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober
2011 til Statsministerens kontor, som begge er inntatt som vedlegg
til proposisjonen.
I uttalelsen 19. mai 2011 legger Lovavdelingen til
grunn at det overfor de som omfattes av lovforbeholdet i stortingspensjonsloven
§ 12 andre ledd, det vil si stortingsrepresentanter som ikke har
opparbeidet rettigheter i stortingspensjonsordningen før 1. oktober
2009, ikke vil være grunnlovsstridig å gjøre den nye pensjonsordningen
gjeldende fra denne datoen. Dette gjelder også de som har tidligere
opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, og som
gjennom bestemmelsen i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
(heretter kalt samordningsloven) § 6 om sammenlegging av tjenestetid
dermed kan ha oppfylt kravet om tre års opptjeningstid før de nye
pensjonsreglene trer i kraft.
For andre enn disse er det ikke gjort et tilsvarende
lovforbehold. Lovavdelingen legger til grunn at saken i sin kjerne
dreier seg om å endre opptjeningsreglene i offentlige tjenestepensjonsordninger
med virkning for rettigheter som på lovendringstidspunktet allerede
er opptjent, og der opptjeningen gir rett til pensjon:
«Utgangspunktet må da være at de opptjente rettighetene
må komme den berettigede til gode fullt ut i samsvar med det lovverket
som gjaldt på det tidspunkt opptjeningen fant sted, det vil si frem
til vedtakelsen av endringsloven. Det skal etter vårt syn mye til
før dette utgangspunktet kan fravikes.»
Lovavdelingen viser også til at spørsmålet om virkningstidspunkt
for stortingsrepresentanter som hadde opptjening i stortingspensjonsordningen
før 1. oktober 2009, var holdt åpent i Innst. O. nr. 128 (2008–2009).
For disse stortingsrepresentantene konkluderer Lovavdelingen:
«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at det vil
være i strid med Grunnloven § 97 å la de nye reglene om opptjening
få virkning fra 1. oktober 2009 frem til tidspunktet for en lovendring
for representanter med opptjening fra tidligere valgperioder.»
Også regjeringsmedlemmer som har opptjent rett
til pensjon ved vedtakelsen av de nye reglene, vil som i utgangspunktet
være vernet mot tilbakevirkning. Dette gjelder både når retten til pensjon
følger av statsrådspensjonsloven alene, og når retten oppstår ved
sammenlegging av tjenestetid fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
På grunnlag av generelle betraktninger gir Lovavdelingen
imidlertid under tvil uttrykk for at det ikke vil være grunnlovsstridig
å gi nye pensjonsregler tilbakevirkende kraft overfor regjeringsmedlemmer
som på vedtakelsestidspunktet ikke har opparbeidet seg rett til
pensjon etter gjeldende regler om statsrådspensjon.
I uttalelsen 19. oktober 2011 drøfter Lovavdelingen
om det i lys av den kunnskapen de berørte stortingsrepresentantene
og statsrådene må anses å ha fått om de nye reglene gjennom Stortingets
vedtak 10. desember 2009 med tilhørende premisser, kan aksepteres
at virkningstidspunktet for de nye reglene settes til et tidspunkt
etter 10. desember 2009, men før vedtakelsen av de nye lovreglene,
også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har
opptjent pensjonsrettigheter. Om dette konkluderer Lovavdelingen
slik:
«Svaret på spørsmålet om og eventuelt hvor langt
reglene om opptjening skulle gis tilbakevirkende kraft, var ikke
kommet klart til uttrykk i juni 2009. Det var heller ikke spesielt
klart uttrykt i desember 2009, i regjeringens proposisjon i november
2010 eller under den etterfølgende stortingsbehandlingen. Det er
da vanskelig å bygge på at en eventuell intensjon om et konkret virkningstidspunkt,
forut for lovens vedtakelse, med tilstrekkelig klarhet var kommet
de berørte til kunnskap, enten det dreide seg om gjenvalgte stortingsrepresentanter
eller regjeringsmedlemmer.»
Departementet har ikke foreslått lovbestemmelser
om ikrafttredelse av loven, eller om overgangsbestemmelser. I proposisjonen
punkt 14.3 er det imidlertid gitt anvisning på hvordan slike bestemmelser
teknisk kan utformes. Dette er omtalt i punkt 2.3 neden-for.
Formålet med den nye pensjonsordningen er å sikre
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer pensjonsytelser ved
alderdom og uførhet, og å sikre pensjonsytelser til etterlatte. Dette
formålet foreslås presisert i loven, jf. forslaget § 1-1.
Pensjonsordningen vil omfatte både stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, for den tiden de er innvalgt eller gjør
tjeneste. Vararepresentanter vil omfattes for den tiden de møter
på Stortinget. Departementet foreslår dessuten at regjeringsmedlemmer
beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen i perioder de er ilagt
karantene før overgan til ny stilling, og i perioder de mottar etterlønn.
Dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 5.2.
Den nye alderspensjonen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er en nettoberegnet ytelse som ikke skal
samordnes med pensjoner fra folketrygden eller andre tjenestepensjonsordninger.
Men rettigheter opptjent i de gjeldende pensjonsordningene skal
fremdeles samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Dette
er presisert i lovforslaget § 1-3. Departementet foreslår også at
det presiseres i loven at alderspensjon etter de gjeldende pensjonsordningene
for stortingsrepresentanter og statsråder skal regnes som to forskjellige
ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven. Også
uførepensjon og etterlattepensjon skal samordnes etter samordningsloven
når pensjonen beregnes som en bruttoytelse.
Det følger av Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets
presidentskap, som viser til forslagene til flertallet i pensjonsutvalget
i Dokument nr. 19 (2008–2009), at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal baseres på hovedlinjene i ny alderspensjon
i folketrygden. Dette innebærer blant annet at opptjeningen i den
nye pensjonsordningen skal være livsløpsbasert (alle år i vervet
gir pensjonsmessig uttelling), at opptjening i ordningen skal gi
en netto livsvarig årlig ytelse som kommer i tillegg til all annen
pensjon (ingen samordning med andre pensjonsordninger), at pensjonen
skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og at pensjonen skal levealdersjusteres
og reguleres etter samme prinsipper som i ny alderspensjon i folketrygden. Av
pensjonsutvalgets utredning følger det dessuten at det skal være
et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Departementet foreslår at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utformes slik
at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag
som tilføres en pensjonsbeholdning. Dette tilsvarer opptjeningsmodellen
som er innført for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning
av alderspensjonen, og bygges opp ved at opptjeningsgrunnlaget (godtgjørelsen
mv.) multipliseres med fastsatte opptjeningsprosenter og tilføres
pensjonsbeholdningen fortløpende. Pensjonsbeholdningen skal reguleres
i samsvar med lønnsveksten, se nærmere i punkt 1.10. nedenfor. Det
vises til lovforslaget § 2-2 første, sjuende og åttende ledd.
Den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er hovedgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter
til alderspensjon i den nye ordningen.
Godtgjørelsen til stortingsrepresentanter utgjør
i dag 750 900 kroner eller om lag 9,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Godtgjørelsen til regjeringsmedlemmer utgjør 1 111 200 kroner, mens
for statsministeren er godtgjørelsen 1 366 700 kroner. Godtgjørelsene
til regjeringsmedlemmene og statsministeren overstiger det foreslåtte
taket på 12 ganger grunnbeløpet (950 592 kroner). Det gis dermed
ikke pensjonsopptjening for hele godtgjørelsen.
Stortingspresidenten, øvrige medlemmer av Stortingets
presidentskap og komitéledere mottar en tilleggsgodtgjørelse som
i dag ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. I Dokument nr. 19 (2008–2009)
legges det til grunn at
«… tilleggsgodtgjørelser for Stortingets presidentskap
med flere, som ble innført fra 1. januar 2004, ikke skal være pensjonsgivende.»
Departementet foreslår likevel at det gis pensjonsopptjening
også for tilleggsgodtgjørelsene. Det innebærer at stortingspresidenten,
visepresidentene og komitélederne får opptjening på grunnlag av
sin faktiske godtgjørelse. Departementet peker på at tilleggsgodtgjørelsene
er en del av samlet godtgjørelse og skattlegges som ordinær lønnsinntekt.
I den nye pensjonsordningen skal pensjonsopptjeningen baseres på
alle år en er medlem av ordningen, og formålet er å få en tettere
sammenheng mellom godtgjørelsen gjennom hele perioden og pensjonen.
Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende i andre tjenestepensjonsordninger.
Det vises til lovforslaget § 2-2 andre ledd.
For de som blir uføre direkte fra vervet som stortingsrepresentant
eller stillingen som regjeringsmedlem, skal etter dagens regler
også fremtidig tid frem til fylte 65 år regnes med i pensjonsberegningen.
Departementet foreslår at dette videreføres, se lovforslaget § 5-5
første ledd.
Departementet foreslår at de som mottar uførepensjon
også tjener opp alderspensjon ved at det gis pensjonsopptjening
etter å ha fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som
regjeringsmedlem. Pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet
etter, benyttes som opptjeningsgrunnlag. Det vises til lovforslaget § 2-2
tredje ledd.
I dagens ordninger gis det pensjonsopptjening ved
fravær på grunn av sykdom eller annet fravær av kortere varighet.
Det samme gjelder ved fravær på grunn av svangerskap og omsorg for
barn. Ettersom stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer beholder
godtgjørelsen under slikt fravær, vil de få pensjonsopptjening også
i ny pensjonsordning i og med at opptjeningen fastsettes på grunnlag
av mottatt godtgjørelse.
Etter folketrygdloven ytes det foreldrepenger ved
omsorg for små barn. Den enkelte kan velge om stønadsperioden skal
være 47 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 57 uker med 80 prosent
dekningsgrad. Tilsvarende kan stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
velge mellom full godtgjørelse i 47 uker eller 80 prosent godtgjørelse
i 57 uker. I dagens pensjonsordninger har det ikke pensjonsmessig
betydning om den enkelte har 80 eller 100 prosent godtgjørelse ved
fravær på grunn av omsorg for små barn fordi dette ikke påvirker
opptjeningstiden, og dermed heller ikke pensjonen.
I den nye pensjonsordningen skal opptjeningen fastsettes
på grunnlag av mottatt godtgjørelse i hele perioden som medlem av
ordningen. Det innebærer at perioder med redusert godtgjørelse vil
bidra til å redusere pensjonen. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at Kongen gis hjemmel til å gi forskrift om pensjonsopptjening
i den nye pensjonsordningen for godtgjørelse ut over den som faktisk
utbetales. Det vises til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd.
Pensjonsutvalget behandlet ikke spørsmålet om en
nedre og en øvre aldersgrense for opptjening av pensjon i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Man må ha fylt 18 år senest ved utgangen av
valgåret for å kunne velges inn på Stortinget, jf. Grunnloven § 61,
jf. § 50. Tilsvarende må en være stemmeberettiget for å sitte i
regjeringen, jf. Grunnloven § 12 første ledd. Det er derfor ikke
behov for å fastsette noen nedre aldersgrense for pensjonsopptjening
i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er ingen øvre aldersgrense for å være valgbar til
Stortinget eller for å kunne sitte i regjering. I folketrygdens
alderspensjon er det fastsatt en grense for pensjonsopptjening på
75 år. Departementet foreslår at det settes en øvre grense for pensjonsopptjening
på 75 år også i den nye pensjonsordningen, se lovforslaget § 2-2
første ledd.
Ved tiltredelse og fratredelse av vervet eller
stillingen vil pensjonsopptjeningen skje i deler av et kalenderår.
Det samme gjelder ofte for vararepresentanter til Stortinget. Det
foreslås en lavere opptjeningsprosent for inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens
grunnbeløp (G) enn for inntekt mellom 7,1 og 12 G, fordi inntekt
opptil 7,1 G også gir opptjening i folketrygden, se nærmere i punktet
nedenfor. Dersom opptjente pensjonsrettigheter skulle skje på bakgrunn
av et helt kalenderår, ville dermed pensjonsopptjeningen i disse
tilfellene bli for lav.
Departementet foreslår derfor at pensjonsopptjeningen
skjer på månedlig basis ved at den månedlige opptjeningen fastsettes
som 1/12 av den til enhver tid årlige pensjonsopptjeningen i vervet/stillingen.
Dersom det skjer opptjening i deler av en måned, for eksempel for
en vararepresentant, foreslås en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.
Det vises til lovforslaget § 2-2 femte ledd.
Ettersom det foreslås at pensjonsopptjeningen skjer
ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget tilføres en pensjonsbeholdning,
må det fastsettes en prosentsats som definerer hvor stor den årlige
opptjeningen skal være.
I Innst. 83 S (2009–2010), som viser til flertallet i
pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009), er
det gitt føringer om nivået på pensjonsopptjeningen i den nye pensjonsordningen.
Blant annet heter det i Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2:
«For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, er det forutsatt
en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller. 30 års opptjening er
således kun et utgangspunkt for å beregne hvor mye årlig opptjent
pensjonsytelse skal utgjøre.
Årlig opptjeningsprosent
beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger
innfasning av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For de som omfattes
av ny opptjeningsmodell, baseres fradraget på 40 år med jevn inntekt.
For dem som omfattes av dagens opptjeningsmodell, settes fradrag
for grunnpensjon lik 85 prosent av G.
Det er satt
et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.»
Målsettingen om en kompensasjonsgrad på 66 prosent
gjelder altså samlet pensjon fra tjenestepensjon og folketrygden.
Det fremgår av Stortingets føringer at det ved
beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas
dekket gjennom opptjening i folketrygden, skal tas hensyn til innfasingen
av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Disse
er forskjellige for de forskjellige årskullene. En ordning med ulike opptjeningsprosenter
for ulike årskull ville imidlertid blitt komplisert. Dersom en i
stedet forutsetter at alle årskull tjener opp alderspensjon i folketrygden
etter nye opptjeningsregler, kan man benytte like opptjeningsprosenter
for alle. Med denne forutsetningen vil enkelte få en noe bedre opptjening
enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe mindre.
Departementets forslag innebærer at stortingsrepresentanter
som er født før 1951 vil få en årlig opptjent rettighet som er inntil
seks prosent høyere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
Representanter som er født i årene 1951 til 1957 vil kunne få en
årlig opptjent rettighet i ny ordning som er inntil fire og en halv prosent
lavere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
For årskullene 1958 til 1962 vil dette tapet bli gradvis mindre
etter hvert som en høyere andel av pensjonen beregnes med nye opptjeningsregler.
Årsaken til disse forskjellene er nærmere beskrevet i proposisjonen
punkt 6.2.7.
For regjeringsmedlemmer vil alle årskullene født
før 1963 komme bedre eller like bra ut når det fastsettes like opptjeningsprosenter.
Med like opptjeningsprosenter for alle årskull vil regjeringsmedlemmer
få en årlig opptjent rettighet som er inntil om lag elleve prosent
høyere sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
Det bør være et mål at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blir så enkel
som mulig. Siden den økonomiske effekten for den enkelte stortingsrepresentant
og regjeringsmedlem er relativt liten, foreslår departementet at
det fastsettes like opptjeningsprosenter for alle medlemmer av den nye
ordningen.
Regjeringsmedlemmene har et høyere opptjeningsgrunnlag
enn stortingsrepresentantene, og en høyere andel av deres grunnlag
ligger dermed over 7,1 G. For å kunne benytte de samme opptjeningsprosentene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer må det derfor
fastsettes én opptjeningsprosent for opptjeningsgrunnlaget opp til
7,1 G, som er taket for pensjonsopptjeningen i folketrygden, og
en annen for opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G.
I pensjonsutvalgets innstilling heter det at
det skal legges til grunn en opptjeningstid i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på 30 år. Denne
opptjeningstiden skal kun være et utgangspunkt for å beregne den
årlige opptjeningen i ordningen. Pensjonsutvalget uttaler at det
i ny pensjonsordning må tas hensyn til at politikere i løpet av yrkeskarrieren
har opptjening også fra andre pensjonsordninger i privat eller offentlig
sektor. Dette kan tale for å legge en lengre opptjeningstid til
grunn ved beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer; en opptjeningstid
som i større grad gjenspeiler en total yrkeskarriere.
Da de nye reglene om alleårsopptjening av pensjonsrettigheter
ble vedtatt, ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall opptjeningsår
vil øke til om lag 43 ved 67 år, basert på informasjon om gjennomsnittlige
lengder på yrkeskarrierer. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon
i privat sektor vil alle ansatte, både i privat og offentlig sektor,
tjene opp tjenestepensjon i løpet av hele yrkeskarrieren. 43 år
ved 67 år vil dermed være en rimelig forutsetning om opptjeningstid
både i folketrygden og samlet sett i tjenestepensjonsordningene,
også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Med utgangspunkt i at gjeldende pensjonsalder
i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
er 65 år, foreslår departementet at det i beregningen av opptjeningsprosentene
i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal
legges til grunn en opptjeningstid etter nye regler i folketrygden
på 41 år ved 65 år, og en tilsvarende opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen.
Disse forutsetningene vil gi en opptjening som for de fleste som
omfattes, er noe dårligere enn med pensjonsutvalgets forutsetninger,
men som vil være mer i samsvar med forutsetningen i den nye pensjonsordningen
om livslang opptjening av pensjonsrettigheter.
På denne bakgrunn foreslår departementet at opptjeningsprosenten
både for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer settes til
6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G, og 24,13 prosent av inntekt
mellom 7,1 og 12 G. Med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes
og regjeringsmedlemmenes nåværende inntekter tilsvarer dette en
gjennomsnittlig opptjeningsprosent på 10,57 prosent for stortingsrepresentanter
og 13,42 prosent av inntekt opp til 12 G for regjeringsmedlemmer.
Det vises til lovforslaget § 2-2 sjette ledd.
Det er i dag et minstekrav til opptjeningstid
på tre år for å få rett til pensjon, både i pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter og i pensjonsordningen for statsråder. Dersom
en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem har opptjening
i både stortingspensjonsordning og statsrådspensjonsordningen, eventuelt
i en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil reglene om sammenlegging
av tjenestetid i samordningsloven § 6 kunne innebære en rett til pensjon
for kortere opptjeningstid i de to ordningene (se nærmere i proposisjonen
punkt 3.5.2).
I private tjenestepensjonsordninger er minstekravet
til medlemstid i ordningen for rett til pensjon tolv måneder. I
Statens pensjonskasse og de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig
sektor, er minstekravet tre år dersom vedkommende fratrer stillingen
før pensjonering.
I den nye pensjonsordningen vil det ikke være adgang
til å benytte opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger for
å kvalifisere for rett til pensjon. Den nye ordningen er dessuten
basert på alleårsopptjening hvor det skal være en sammenheng mellom
livsinntekt og pensjon. Dette trekker i retning av at det ikke bør
gjelde noen minste medlemstid for å kunne opptjene pensjonsrettigheter.
Administrative hensyn taler imidlertid for at det bør gjelde et
slikt minstekrav til medlemstid. Ved kort medlemstid blir pensjonsbeholdningen
tilsvarende liten, og vil gi en ubetydelig årlig pensjon. Departementet
foreslår derfor at minstekravet settes til ett års samlet medlemstid
i ordningen for å få rett til alderspensjon, tilsvarende det som
gjelder i de private tjenestepensjonsordningene. Det vises til lovforslaget
§ 2-3.
Etter Stortingets føringer skal alderspensjon
i den nye ordningen kunne tas ut fra 62 år etter samme prinsipp
som for den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det innebærer
blant annet at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas
ut fra og med 62 år. Pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.
Videre kan verv som stortingsrepresentant eller statsråd kombineres
med uttak av alderspensjon. Uttak kan også kombineres med annen
inntekt.
Det er et særlig spørsmål om det skal være mulig å
ta ut en del av alderspensjonen (gradert pensjon). I folketrygden
er det fra 1. januar 2011 åpnet for gradert uttak av alderspensjon
helt ned til 20 prosent. Også i de private tjenestepensjonsordningene
og i regelverket for individuelle pensjonsordninger er det fra 2011
åpnet adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år, og det kan på
visse vilkår tas ut mindre enn full alderspensjon. Alderspensjon
fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil
for de fleste utgjøre en liten del av samlet pensjon. Departementet
mener derfor at den enkeltes behov for gradert pensjonsuttak i tilstrekkelig
grad vil dekkes av fleksibiliteten i folketrygden. Regler om gradert
uttak vil også komplisere ordningens regelverk vesentlig. Departementet
foreslår derfor ikke regler om uttak av gradert alderspensjon fra
den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Departementet legger videre til grunn at det
ikke skal stilles krav om uttak av folketrygdens alderspensjon for
uttak av pensjon fra den nye ordningen. Dette tilsvarer det som
gjelder for private tjenestepensjonsordninger.
Det er et spørsmål om det skal settes en øvre grense
for hvor lenge man kan utsette uttak av alderspensjon fra ordningen.
Siden det foreslås en øvre grense på 75 år for opptjening, og det
ikke utarbeides delingstall for uttak av pensjon etter 75 år, vil
pensjonen ikke øke ved uttak senere enn dette. Departementet foreslår
derfor en regel om automatisk utbetaling av alderspensjon fra og
med måneden etter fylte 75 år. Det vises til lovforslaget § 2-4.
Levealdersjustering av alderspensjon er et av
de sentrale grepene i pensjonsreformen for å dempe veksten i pensjonsutbetalingene
i årene fremover. I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 9.2.2 fremgår
det at pensjonsutvalget går inn for å innføre levealdersjustering
også i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er imidlertid ikke gitt føringer for hvordan levealdersjusteringen
skal gjennomføres, utover at den skal være basert på samme prinsipp
som i folketrygden.
I folketrygden er levealdersjusteringen utformet forskjellig
for de ulike årskullene, i tråd med innfasingen av de nye opptjeningsreglene.
Departementet foreslår derfor at det utarbeides særskilte delingstall
for årskullene 1943 til 1962 som skal benyttes i levealdersjusteringen
av pensjonen fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir
som i folketrygdens alderspensjon. Forslagene er nærmere omtalt
i proposisjonen punkt 6.3.3. Det vises til lovforslaget § 2-5.
Alderspensjon under utbetaling og opptjent pensjonsbeholdning
skal også reguleres. Departementets forslag til regler om dette
er omtalt i punkt 1.10 nedenfor.
Departementet foreslår at den fleksible alderspensjonen
utformes med sikte på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om
lag lik samlet alderspensjon over perioden som pensjonist uavhengig
av når den enkelte velger å ta ut pensjonen. Dette foreslås utformet
ved at opptjente rettigheter i form av en pensjonsbeholdning divideres
med det delingstallet som gjelder for årskullet ved uttaksalderen.
Delingstallet reflekterer i hovedsak forventet gjenstående levetid
på uttakstidspunktet. Det vises til lovforslaget § 2-6.
Departementet foreslår at alderspensjonen i
den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
gis tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av
pensjon ble gitt. Det foreslås også å presisere at alderspensjonen
tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter at vedkommende
har fylt 62 år. Dette tilsvarer ordningene for ny alderspensjon
i folketrygden.
I gjeldende pensjonsordninger er det fastsatt
at alderspensjon under utbetaling opphører ved utgangen av måneden
etter pensjonistens død. For stortingsrepresentanter er det fastsatt
at pensjonen likevel løper ytterligere en måned dersom pensjonisten
etterlater seg ektefelle, jf. stortingspensjonsloven § 3. Departementet
foreslår at disse bestemmelsene videreføres i den nye pensjonsordningen,
jf. lovforslaget § 2-7.
I den nye ordningen foreslås det ingen begrensning
i muligheten til å ta ut pensjon samtidig med fortsatt yrkesaktivitet.
Pensjonsopptjeningen skal baseres på alle år en er medlem av ordningen.
Dette gjelder også når en kombinerer pensjonsuttak med fortsatt
verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem.
Departementet foreslår at pensjonsopptjening
etter at det er tatt ut pensjon legges til pensjonen året etter
at opptjeningen fant sted. Dette skjer ved at pensjonsopptjeningen
tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon ved hjelp
av delingstallet på omregningstidspunktet, det vil si med virkning
fra januar året etter. Det vises til lovforslaget § 2-8.
Det følger av Stortingets føringer, jf. Innst.
83 S (2009–2010), at opptjente rettigheter i stortingspensjonsordningen
skal beholdes og at stortingsrepresentanter med tolv års opptjening
har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter
som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjeningen i den någjeldende
ordningen. Disse fortsetter opptjeningen i ny ordning, men ikke
ut over det som er mulig etter dagens ordning. På samme måte vil
regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening kunne få pensjon
dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon skal ikke
overstige det vedkommende ville fått etter dagens ordning.
Departementet foreslår at alle som har opptjening
i de tidligere pensjonsordningene også fortsetter opptjeningen i
den nye ordningen. For medlemmer som har opptjening i ny og gammel ordning,
skal samlet pensjon ikke overstige en pensjon beregnet etter de
tidligere ordningene for hele opptjeningstiden. Videre foreslår
departementet at dersom vedkommende både har vært stortingsrepresentant
og regjeringsmedlem, skal reglene i samordningsregelverket gis tilsvarende anvendelse.
Det er imidlertid ingen ordinær samordning som foretas, og eventuelle
andre pensjoner skal holdes utenfor ved beregningen av maksimal
pensjon. Det vises til lovforslaget § 2-9.
Det fremgår av Innst. 83 S (2009–2010) at rettigheter
som er opptjent etter dagens ordninger, skal beholdes. Det heter
i innstillingen blant annet:
«Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepresentanter
med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler.
For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening
i nåværende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opptjening
i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning.
Opptjening etter 75-årsregelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordningen
lukkes. De som har startet opptjening, men ikke fullført, får ikke rett
til fortsatt opptjening i den gamle ordningen. Også regjeringsmedlemmer
som ikke har full opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha
pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon
kan ikke overstige det vedkommende ville fått etter gammel ordning.»
Dermed skal stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
som har opptjent rett til full alderspensjon etter dagens ordninger,
fortsatt få pensjonen beregnet etter dagens regler. Frem til pensjon
som er opptjent etter dagens ordninger er faset ut, vil en rekke
politikere få alderspensjon som er delvis opptjent etter dagens
regler og delvis i den nye ordningen. Lovforslaget kapittel 3 gjelder
dem som har alderpensjon etter dagens regler og andre som har opptjente
rettigheter i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter,
se lovforslaget § 3-1.
For opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning
for stortingsrepresentanter skal altså hovedreglene om uttak av
alderspensjon videreføres. Det foreslås likevel enkelte presiseringer,
blant annet at tid som regjeringsmedlem bare skal telle som opptjeningstid
når vedkommende er valgt inn på Stortinget, se lovforslaget § 3-2
andre ledd. Dette gjelder også for opptjeningstid som grunnlag for
beregning av 75‑årsregelen, se nedenfor.
Ved overgangen til ny ordning vil det kunne være
noen stortingsrepresentanter som har kortere opptjeningstid enn
tre år. For å forhindre at disse mister rett til pensjon for den
tidligere opptjeningstiden, foreslår departementet at det kan gis
adgang til å medregne opptjeningstid i den nye pensjonsordningen
etter lovforslaget kapittel 2, slik at minstekravet på tre år dermed kan
oppfylles. Se lovforslaget § 3-3 andre punktum.
I de gjeldende pensjonsordningene kan alderspensjon
tas ut fra 65 år. Dette foreslås videreført, jf. lovforslaget § 3-4
første ledd.
I dagens ordning kan pensjonen på visse vilkår tas
ut tidligere enn ved 65 år når summen av alder og tjenestetid er
75 år (75-årsregelen). Denne ordningen videreføres for opptjening
etter den gjeldende stortingspensjonsloven, men det foreslås enkelte
klargjøringer, blant annet av hvilke inntekter som skal regnes med
ved inntektsprøvingen etter 75-årsregelen, jf. lovforslaget § 3-4
andre ledd. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7.4.
For dem som ikke har rett til å ta ut alderspensjon etter
75-årsregelen, foreslår departementet at det innføres en ordning
med fleksibelt uttak av alderspensjon før 65 år, men tidligst fra
62 år, jf. lovforslaget § 3-4 tredje ledd.
For de tilfellene hvor behovet for tidligpensjonering
blir dekket gjennom avtalefestet pensjon, foreslår departementet
at alderspensjon fra stortingsordningen ikke kan tas ut fleksibelt
i samme tidsrom. Det samme gjelder dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, uførepensjon
fra folketrygden eller uførepensjon etter lovforslaget, jf. lovforslaget
§ 3-4 fjerde ledd.
Ved uttak av pensjon fra 65 år er det i dag
adgang til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen
avkortes. Det kan imidlertid ikke tas ut alderspensjon i dagens
ordning så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget,
eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Disse reglene foreslås videreført, men slik at grensen for hvor
stor stillingsandel som fører til bortfall av pensjon settes til
80 prosent av ordinær arbeidstid i stilling i offentlig sektor,
jf. lovforslaget § 3-4 femte ledd.
Ved overgang til ny pensjonsordning vil det
ikke lenger bli opptjent rettigheter til alderspensjon etter dagens
ordning. Departementet foreslår at de som har opptjent rettigheter
til pensjon etter gjeldende stortingspensjonsordning, beholder pensjonsgrunnlaget
som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet for ny lov. De som har
fratrådt vervet som stortingsrepresentant før ikrafttredelsen av
den nye pensjonsordningen, beholder det pensjonsgrunnlaget de har
på dette tidspunktet. Det vises til lovforslaget § 3-5.
Full alderspensjon skal som i dag utgjøre 66 prosent
av pensjonsgrunnlaget etter 12 års opptjeningstid, og reduseres
forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere, jf. lovforslaget § 3-6
første ledd.
Levealdersjustering av alderspensjonen i stortingspensjonsordningen
skal gjennomføres som for de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene.
I lovforslaget § 3-6 andre ledd foreslår departementet at reglene
i lov om Statens pensjonskasse gis tilsvarende anvendelse. Dette
vil bidra til forenkling av regelverket.
Departementet foreslår at gjeldende bestemmelse
om individuell garanti, som sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering
og samordning minst er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år
etter full opptjeningstid, videreføres i lovforslaget § 3-6 andre
ledd, som viser til tilsvarende bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse
§ 24 a.
Pensjonsgrunnlaget skal også reguleres årlig
i samsvar med lønnsveksten, jf. om dette i punkt 1.10 nedenfor.
I § 3-6 tredje og fjerde ledd foreslås regler
om beregning av alderspensjon ved fleksibelt uttak i perioden 62–67
år, og om samordning av slike pensjonsrettigheter. Dette er nærmere
omtalt i proposisjonen punkt 7.5.
Pensjonister som forsørger barn under 18 år,
gis i dag et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen etter levealdersjustering
for hvert barn, men slik at alderspensjon med barnetillegg ikke
skal overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering.
Dette foreslås videreført i § 3-7.
Departementet foreslår at pensjon etter lovforslaget
kapittel 3 gis fra og med måneden etter at vedkommende fyller vilkårene
for pensjonsuttak, lik det som gjelder for folketrygden og offentlig
tjenestepensjon. Pensjon kan tidligst tas ut med virkning fra og
med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Alderspensjonen
opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Videre
utbetales pensjonen i ytterligere en måned dersom avdøde etterlater
seg ektefelle. Det vises til lovforslaget § 3-8.
På samme måte som for stortingsrepresentanter fremgår
det av Innst. 83 S (2009–2010) at opptjente rettigheter i lov om
pensjonsordning for statsråder, skal beholdes. Det innebærer at
de som har full opptjening fortsatt skal få alderspensjon beregnet
etter dagens regler, som videreføres i lovforslaget kapittel 4.
De som ikke har full opptjening og som fortsetter i ny ordning vil
få pensjon dels etter videreførte regler i lovforslaget kapittel
4, og dels etter ny ordning i kapittel 2.
Dagens regler om opptjeningstid i statsrådspensjonsordningen,
videreføres, jf. lovforslaget § 4-2 og § 4-3 første punktum. På
samme måte som for stortingsrepresentanter vil det kunne være noen
regjeringsmedlemmer som ved overgangen til ny ordning har kortere
opptjeningstid enn tre år. Disse vil da kunne få medregnet opptjeningstid
etter den nye pensjonsordningen i lovforslaget kapittel 2 for dermed
å oppfylle minstekravet på tre år, jf. lovforslaget § 4-3 andre
punktum.
Også reglene om uttak av alderspensjon videreføres.
På samme måte som for stortingsrepresentanter foreslås det en begrenset
mulighet til uttak av pensjon fra dagens pensjonsordning fra 62
år. Etter gjeldende rett kan det ikke tas ut alderspensjon så lenge
vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt
i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene
foreslås videreført, men slik at det presiseres at de som har minst
80 prosent stilling i statlig eller kommunal tjeneste ikke har rett
til å ta ut alderspensjon, jf. lovforslaget § 4‑4.
Pensjonsgrunnlaget for dem som er regjeringsmedlemmer
ved lovens ikrafttredelse og som har opptjent rettigheter etter
den gjeldende statsrådspensjonsloven, er den årlige bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet. For regjeringsmedlemmer som har fratrådt stillingen før
lovens ikrafttredelse, foreslår departementet at det pensjonsgrunnlaget
som følger av reglene i den tidligere statsrådspensjonsloven, fortsatt skal
gjelde. Pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Det vises til lovforslaget § 4-5.
Full alderspensjon etter lovforslaget kapittel
4 skal som i dag utgjøre 57 prosent av pensjonsgrunnlaget ved seks
års opptjeningstid. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonsprosenten med
fem prosentpoeng for hvert opptjeningsår inntil tre års opptjeningstid.
Det vises til lovforslaget § 4-6 første ledd.
Departementet foreslår for øvrig tilsvarende
regler om levealdersjustering og individuell garanti, om fleksibelt
uttak av den pensjonen man har rett til fra 65 til 67 år, om barnetillegg,
og om tidspunkter for uttak og opphør av alderspensjon, som for
stortingsrepresentanter, jf. lovforslaget § 4-6 andre til fjerde
ledd, § 4-7 og § 4-8.
Dagens uførepensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er bruttopensjonsordninger på samme måte
som uføreordningen i ordinær offentlig tjenestepensjon. Det gjelder
enkelte særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid
kortere enn for offentlig tjenestepensjon.
I pensjonsutvalgets innstilling, Dokument nr.
19 (2008–2009), som Stortinget viser til i anmodningsvedtaket av
10. desember 2009, foreslås det å innføre en ny netto uførepensjon
fra samme tidspunkt som det innføres en ny alderspensjon. Pensjonen
skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Ordningen skal sikte
mot et ytelsesnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag
for en antatt uføreytelse fra folketrygden. Det er også gitt føringer
for blant annet nedre uføregrad, maksimalt pensjonsgrunnlag, regulering
og barnetillegg.
Ved fastsetting av pensjonsprosenten i en ordning
bygd på de prinsipper som pensjonsutvalget har lagt til grunn, skal
det tas hensyn til en antatt uføreytelse fra folketrygden. Hvilken
ytelse som gis fra folketrygden, er derfor et vesentlig element
i utformingen av den nye ordningen.
Uføreordningen i folketrygden er for tiden under revisjon,
blant annet fordi folketrygdens alderspensjon er lagt om gjennom
pensjonsreformen. Departementet la 27. mai 2011 frem Prop. 130 L (2010–2011)
Endringer i folketrygden (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Forslaget innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal
beregnes som en pensjon. Istedenfor foreslås det å innføre en uføretrygd
som skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten
de siste årene før uførheten oppstår. Det foreslås at uføretrygden
som hovedregel skal utmåles som 66 prosent av tidligere inntekt
begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tas sikte
på at de foreslåtte lovendringene skal tre i kraft i 2015. Frem
til den nye uføretrygden er på plass, beholdes dagens uførepensjonsordning.
Parallelt med dette er skattereglene for personer som
vil få uføretrygd, under vurdering. I Prop. 130 L (2010–2011) legger
Finansdepartementet opp til at den nye uføreytelsen skattlegges
etter reglene for lønnsinntekt, jf. proposisjonen punkt 7.2.5:
«Finansdepartementet vil legge fram forslag til endringer
i skatteloven i tråd med dette, slik at disse endringene trer i
kraft samtidig med at ny uføretrygd innføres.»
Videre er det i Prop. 130 L (2010–2011) forutsatt at
reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses
den nye uføretrygden i folketrygden.
Departementet mener på denne bakgrunn at en oppfølging
av pensjonsutvalgets forslag nå vil gjøre det nødvendig med en ny
vurdering av uføreordningen allerede om få år, dersom forslaget
om ny uføretrygd i folketrygden innføres. Dette er lite hensiktsmessig.
Etter departementets syn bør uformingen av den nye uførepensjonen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ses i sammenheng
med hvordan reglene for uførepensjon i ordinær offentlig tjenestepensjonsordning
tilpasses den nye uføretrygden.
Departementet foreslår derfor at dagens uføreordninger
videreføres inntil videre som en bruttoordning, og at innføring
av en ny netto uførepensjonsordning utsettes til det er kjent hvordan
uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene
vil tilpasses den nye uføretrygden i folketrygden.
Departementet foreslår som en midlertidig løsning
at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon
etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget
§ 5-2. Det innebærer blant annet at kravet til full opptjeningstid
som hovedregel fastsettes til 30 år, og at den særskilte pensjonsprosenten
for regjeringsmedlemmer endres til 66 prosent. Uførepensjonsordningen
skal være felles for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det må gjøres enkelte tilpasninger for å sikre at opptjente rettigheter
i dagens ordninger beholdes. Reglene er tatt inn i lovforslaget
kapittel 5. De som mottar uførepensjon etter dagens pensjonslover
for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom
en overgangsregel, se forslaget til § 9-2 femte ledd.
Det er nærmere redegjort for departementets forslag
til regler om uførepensjon i proposisjonen kapittel 9.
Dagens etterlattepensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er i hovedsak nettoordninger på samme måte
som andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det gjelder enkelte
særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid
kortere enn for ordinær offentlig tjenestepensjon. Avhengig av den
gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen,
ytes det i en overgangsperiode også samordningspliktige bruttopensjoner.
Pensjonsutvalget foreslår at
«samtlige grupper mandatet omfatter, i all hovedsak
følger de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon
i henhold til lov om Statens Pensjonskasse.»
Departementet viser til at det allerede er innført regler
for netto etterlattepensjon for etterlatte etter stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, på samme måte som i andre offentlige tjenestepensjonsordninger.
Pensjonene fra disse ordningene samordnes innbyrdes etter reglene
i samordningsloven. Slik departementet ser det vil det være svært
komplisert å innføre et opplegg med netto etterlattepensjon for
ny opptjening kombinert med etterlattepensjon etter gamle regler,
og slik at summen av pensjon i dagens ordning og i ny ordning ikke
overstiger hva vedkommende kunne fått dersom all opptjening hadde
skjedd i tidligere ordninger.
Departementet foreslår at gjeldende regler for hvem
som omfattes av nettoordningen, videreføres. Det legges opp til
at kravet til full opptjeningstid endres slik at det følger reglene
i Statens pensjonskasse. For å sikre at opptjente rettigheter i
dagens ordninger beholdes, vil det være nødvendig med enkelte tilpasninger
for dem som har rettigheter etter gjeldende regler. Reglene er tatt
inn i lovforslaget kapittel 6. De som mottar etterlattepensjon etter
dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder,
får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se forslaget
til § 9-2 femte ledd. Det er nærmere redegjort for departementets forslag
i proposisjonen kapittel 10.
Pensjonsutvalget foreslo at samboere skal ha
rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert
partner. I Prop. 19 L (2010–2011), som gjaldt tilpasninger til endret
alderspensjon i folketrygden, ble det vist til at ingen offentlige tjenestepensjonsordninger
i dag yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer. Det ble foreslått
at spørsmålet om innføring av etterlattepensjon til samboere utsettes
til dagens ordning for etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger
blir gjennomgått som en del av pensjonsreformen. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at spørsmålet om en eventuell etablering av en
ordning med etterlattepensjon til samboere, utsettes i påvente av
den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger
som skal foretas som en del av pensjonsreformen.
Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det vedtatt at
pensjon fra gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal reguleres på samme måte som pensjoner
fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Det vil si
at alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med den alminnelige
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Den som fratrer
vervet eller stillingen uten samtidig å ta ut pensjon (oppsatt pensjonsrett),
får pensjonsgrunnlaget regulert i samsvar med lønnsveksten frem
til alderspensjonen tas ut. Uføre- og etterlattepensjoner reguleres
i samsvar med lønnsveksten frem til 67 år, og deretter reguleres etterlattepensjoner
som alderspensjoner under utbetaling. Barnepensjoner reguleres i
samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner fra den nye pensjonsordningen skal
i følge føringene fra Stortinget, jf. Innst. 83 S (2009–2010) og
Dokument nr. 19 (2008–2009), reguleres som i folketrygden.
Alderspensjon under utbetaling, både fra den nye
ordningen, jf. lovforslaget kapittel 2, og fra de gjeldende ordningene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som videreføres i
lovforslaget kapitlene 3 og 4, skal altså reguleres på samme måte
som alderspensjon fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.
Departementet foreslår at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent,
jf. lovforslaget § 7-1 første og andre ledd.
Det følger av gjeldende rett at pensjonsgrunnlaget
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal oppreguleres
ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere. Departementet
foreslår at denne regelen videreføres for alderspensjon etter lovforslaget
kapittel 3 og 4, jf. lovforslaget § 7-1 tredje ledd.
Regulering av pensjon under opptjening vil skje ved
regulering av den opptjente pensjonsbeholdningen. I folketrygden
og i de alminnelige offentlige tjenestepensjonsordningene reguleres pensjon
under opptjening med den alminnelige lønnsveksten. Departementet
foreslår dette også for den pensjonsordningen, jf. lovforslaget
§ 7-2 første ledd. Det samme videreføres for pensjonsrettigheter
opptjent i gjeldende ordninger, jf. lovforslaget § 7-2 andre ledd.
Departementets forslag når det gjelder regulering
av uførepensjon og etterlattepensjon, og når det gjelder valg av
reguleringsfaktorer, er tatt inn i lovforslaget henholdsvis § 7-3
og § 7-4 og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 11.4 og 11.5.
Dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer administreres av Statens pensjonskasse. Pensjonsutvalget
foreslo at også den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse,
jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Departementet foreslår i tråd med
dette at administrasjonen av pensjonsordningen videreføres i Statens
pensjonskasse, se lovforslaget § 8-1 første ledd.
Etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 10 andre ledd skal Statens pensjonskasse legge frem en beretning
om virksomheten i siste regnskapsår innen senest et halvt år etter regnskapsårets
slutt. Departementet foreslår at dette videreføres, og utvides til
å omfatte pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer. Det vil si
at Statens pensjonskasse skal legge frem en beretning om virksomheten
i siste regnskapsår senest et halvt år etter regnskapsårets slutt.
Beretningen legges frem for Stortinget gjennom departementet, jf.
lovforslaget § 8-1 andre ledd.
Den nye alderspensjonen i lovforslaget kapittel
2 skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon kunne tas ut
fleksibelt i perioden 62 til 75 år. Det medfører at medlemmet selv
velger tidspunktet for når pensjonen tas ut. Dette gjør det nødvendig
at det går klart frem av loven at den enkelte må gi en melding til
Statens pensjonskasse om uttak av alderspensjon etter kapittel 2. Det
samme gjelder for fleksibelt uttak av pensjon man har rett til i
perioden fra 65 til 67 år. Det vises til lovforslaget § 8-2.
Det er en forutsetning for korrekt pensjonsberegning
at Statens pensjonskasse har nødvendige opplysninger. Dette gjelder
både ved iverksetting av pensjonen, og så lenge pensjonen utbetales.
Behovet for opplysninger knytter seg blant annet til inntektsforhold
og eventuelle andre pensjonsytelser.
Departementet foreslår at plikten til å gi nødvendige
opplysninger til Statens pensjonskasse nedfelles i loven. Bestemmelsen
i lovforslaget er basert på utformingen av tilsvarende bestemmelse
i folketrygdloven § 21-3 første ledd. Det vises til lovforslaget
§ 8-3.
I stortingspensjonsloven § 10 tredje ledd er
det en bestemmelse som gir Statens pensjonskasse rett til å innhente
nødvendige opplysninger fra medlemmet selv eller visse andre organer,
uten hinder av eventuell taushetsplikt. Departementet mener det
er behov for å ha en slik lovbestemmelse også i den nye pensjonsordningen,
jf. lovforslaget § 8-4.
I lovforslaget § 8-5 foreslås regler om hvem
pensjonen skal utbetales til, om utbetaling av pensjon, tilbakebetaling
av feilutbetalt pensjon og om godskriving av renter ved forsinket
utbetaling av pensjon. Det foreslås også at plikten til å fremsette
krav om uttak av ytelser fra folketrygden, for å få rett til utbetaling
av pensjon opptjent etter de gjeldende ordningene for stortingsrepresentanter
og statsråder, videreføres i den nye loven. Det foreslås også en
hjemmel for departementet til å gi forskrift om fremsetting av slikt
krav. Det vises til lovforslaget § 8-5.
Gjeldende pensjonsordninger finansieres løpende
over statsbudsjettet, og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
betaler et årlig innskudd på 2 prosent av godtgjørelsen. Ifølge
Innst. 83 S (2009–2010) og pensjonsutvalgets innstilling, jf. Dokument
nr. 19 (2008–2009), skal det ikke betales egenandel i den nye pensjonsordningen,
det vil si at utgiftene til pensjoner og administrasjon i sin helhet
skal dekkes av staten. Departementet foreslår at dette lovfestes
i § 8-6.
Forslaget til ny pensjonsordning innebærer generelt
sett en innstramming sammenliknet med dagens pensjonsordninger for
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Mens den nye pensjonsordningen
er basert på en livslang, 41 års opptjening ved 65 år, tjener stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i dagens ordninger opp rett til full pensjon
i løpet av henholdsvis tolv og seks år. De økonomiske konsekvensene
for den enkelte som rammes av omleggingen, vil imidlertid kunne
variere sterkt.
Dagens tjenestepensjonsordning for stortingsrepresentanter
gir med tolv års opptjening en pensjon på 66 prosent av 750 900,
det vil si 495 594 kroner. Dagens tjenestepensjonsordning for regjeringsmedlemmer
gir med seks års opptjening en pensjon på 57 prosent av 1 111 200,
det vil si 633 384 kroner. Pensjon fra dagens tjenestepensjonsordninger
er bruttoytelser som skal imidlertid samordnes både med annen offentlig
tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Dermed blir utbetalt
pensjon fra tjenestepensjonsordningene i praksis lavere enn de nevnte
beløpene. I begge ordningene er det dessuten et pensjonsmaksimum
(«tak») for samlet pensjon etter samordning med andre pensjonsordninger.
I stortingspensjonsordningen er «taket» maksimal pensjon fra Statens
pensjonskasse (66 prosent av 12 G; 627 391 kroner), mens den i statsrådspensjonsordningen
er 633 384 kroner.
I den nye pensjonsordningen får stortingsrepresentanter
med tolv års opptjening en pensjon på 63 540 kroner fra 65 år, mens
regjeringsmedlemmer med seks års opptjening får en pensjon på 51 054
kroner fra 65 år. Denne pensjonen er imidlertid en nettoytelse som
kommer i tillegg til annen tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
Hvor store økonomiske utslag overgangen til
ny pensjonsordning vil gi for den enkelte, vil avhenge av en rekke
individuelle forhold. De fleste stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene
vil tjene opp en begrenset del av samlet tjenestepensjon i den nye
pensjonsordningen, ettersom de i tillegg vil ha opptjening fra én
eller flere offentlige eller private tjenestepensjonsordninger utenom
tiden på Stortinget/i regjeringen. Pensjonsordningene i offentlig
sektor er bruttoordninger som sammen med alderspensjon fra folketrygden
garanterer et pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestepensjonsordningene
i privat sektor varierer fra minimums innskuddsordninger til svært
gode sluttlønnsbaserte ytelsesordninger. Samlet, endelig pensjonsnivå
for personer som i en periode tjener opp pensjon som stortingsrepresentant eller
regjeringsmedlem vil dermed kunne variere mye, avhengig av hvor
god opptjeningen er i øvrige tjenestepensjonsordninger som vedkommende
har opptjent rettigheter i.
De økonomiske konsekvensene for den enkelte representant
eller regjeringsmedlem av endringene av pensjonsregelverket vil
derfor kunne være svært ulike. For mange vil endringen kunne resultere
i en betydelig lavere årlig pensjon enn med opptjening i den gamle
ordningen, mens noen vil kunne komme bedre ut med den nye pensjonsordningen.
I proposisjonen kapittel 13 har departementet gitt
en rekke konkrete eksempler på konsekvenser av endringen, basert
på forskjellige forutsetninger. Disse viser at de som utenom tiden
som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem har en lavere lønn
enn godtgjørelsen som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem,
vil kunne tape relativt mye på overgangen til den nye pensjonsordningen,
mens de som avslutter karrieren i en stilling med høy lønn, vil
tape mindre eller eventuelt kunne tjene på endringen. Et eksempel viser
at for stortingsrepresentanter med en inntekt på 400 000 kroner
som grunnlag for pensjon i en offentlig tjenestepensjonsordning
etter tiden på Stortinget, vil årlig pensjon reduseres med om lag
275 000 kroner (45 prosent) sammenliknet med om representanten hadde
hatt full opptjening i dagens stortingspensjonsordning. En representant
som har sin yrkeskarriere innen offentlig sektor og som går ut i
pensjon fra en stilling med lønn lik stortingsgodtgjørelsen (750 900
kroner), vil imidlertid kunne tjene på den nye ordningen; her vil
samlet årlig pensjonen være på 542 614 kroner ved uttak fra 65 år,
det vil si 72,3 prosent av stortingsgodtgjørelsen.
For regjeringsmedlemmer vil utslagene kunne være
enda større; regjeringsmedlemmer med en inntekt i offentlig sektor
på 400 000 kroner etter tiden som statsråd vil kunne få redusert
den årlige pensjonen med i overkant av 300 000 kroner sammenliknet
med full opptjening i dagens ordning. Et regjeringsmedlem som har
en yrkeskarriere i offentlig sektor og som går ut i pensjon med
en lønn på 12 G (950 592 kroner), vil få en samlet årlig pensjon
på 678 445 kroner ved uttak fra 65 år, det vil si 71,4 prosent av
12 G.
Det vises til proposisjonen for en nærmere redegjørelse
for ulike typetilfeller.
Stortingets presidentskap:
stortingspresident Dag Terje Andersen, første visepresident Øyvind
Korsberg, andre visepresident Per-Kristian Foss, tredje visepresident
Marit Nybakk, fjerde visepresident Akhtar Chaudhry og femte visepresident
Dagfinn Høybråten, viser til Prop. 9 L (2011–2012) Lov om
pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Presidentskapet viser også til
Stortingets vedtak 10. desember 2009 (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)),
som lyder:
«I
Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet
i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som
er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Vedtakene ble fattet på bakgrunn av Innst. 83
S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap, som igjen bygde på
pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009). Presidentskapet viser
til redegjørelsen for bakgrunnen for regjeringens lovforslag i punkt 1.2
ovenfor.
Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn
at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
skulle få virkning fra 1. oktober 2009, det vil si fra begynnelsen
av inneværende valgperiode. Pensjonsutvalgets innstilling ble imidlertid
først avgitt til Stortingets presidentskap 9. juni 2009. Dette var
for sent til at Stortinget rakk å behandle og vedta en ny lov om
en slik pensjonsordning innen utløpet av siste sesjon i forrige
valgperiode. I Innst. O. nr. 128 (2008–2009), avgitt 11. juni 2009,
fremmet likevel presidentskapet forslag om et nytt annet ledd i
den gjeldende stortingspensjonsloven § 12, som lyder:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
I Innst. O. nr. 128 (2008–2009) s. 2 heter det
om bakgrunnen for denne bestemmelsen:
«Etter Presidentskapets syn er det viktig at nye pensjonsregler
kan gis virkning for nye representanter fra neste stortingsperiode
slik det hele tiden har vært forutsatt. Det er på det rene at en ny
lov ikke vil kunne behandles av det nåværende storting, og det vil
derfor bli neste storting som får ansvar for å følge opp det videre lovarbeidet
knyttet til Johnsen-utvalgets innstilling. Selv om også gjeldende
lov åpner for å begrense og oppheve de rettigheter loven gir, mener Presidentskapet
at det er ønskelig om det tas et mer eksplisitt og uttrykkelig forbehold
i loven som gjør det klart at pensjonsrettigheter for nye representanter
skal kunne reguleres i henhold til ny lov med virkning fra 1. oktober
i år, og at pensjonen for disse representantene m.a.o. vil bli fastsatt
i henhold til den nye ordningen. På den måten får nye representanter
et tydeligere signal om at dagens pensjonsordning vil bli endret
for deres vedkommende. …
Presidentskapet presiserer
at man ved denne bestemmelsen ikke har ment å gi uttrykk for noen
oppfatning mht. om, og i tilfelle hvordan, nye regler skal kunne
komme til anvendelse på representanter som allerede har opparbeidet
rettigheter etter loven. Regelen kan således ikke tolkes antitetisk.
Eventuelle overgangsregler for representanter som alt omfattes av
pensjonsordningen, må vurderes i forbindelse med det forestående
lovarbeidet. Bestemmelsen omfatter nye representanter som tar sete
i Stortinget fra 1. oktober 2009, og som ikke har vært innvalgt tidligere
og heller ikke har møtt som vararepresentanter i en slik utstrekning
at de har opparbeidet seg rettigheter etter gjeldende lov § 2 som referert
ovenfor.»
Verken i Stortingets to vedtak 10. desember 2009
gjengitt ovenfor, eller i Innst. 83 S (2009–2010) som lå til grunn
for vedtakene, ble det tatt uttrykkelig stilling til når de nye
pensjonsreglene skulle iverksettes for stortingsrepresentanter som
hadde opptjent rettigheter etter stortingspensjonsordningen før
1. oktober 2009, eller for regjeringsmedlemmer. Dette har gitt opphav til
uklarhet om Stortingets intensjoner når det gjelder tidspunkt for
iverksettelse av de nye pensjonsreglene.
Presidentskapet har likevel hele
tiden hatt som en klar forutsetning at de nye pensjonsreglene for
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle gis virkning
fra et så tidlig tidspunkt som mulig, for alle som omfattes av dem.
Henvisningen i stortingsvedtaket 10. desember 2009 til «de retningslinjer
som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19
(2008–2009)», gir en klar indikasjon på at også Stortinget mente
at de nye pensjonsreglene skulle iverksettes så tidlig som mulig.
I Innst. 83 S (2009–2010) ble det vurdert alternative
måter å organisere det forestående lovarbeidet på. Når det gjaldt
dette, konkluderte Presidentskapet slik:
«En bedre løsning er etter presidentskapets mening
at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en proposisjon med forslag
til de nødvendige lovvedtak basert på den modell Stortinget fastsetter.
Presidentskapet peker på at den pensjonsfaglige ekspertisen i stor
grad befinner seg i departementene, som også arbeider med lovforslag
til øvrige pensjonsordninger. Både praktiske, faglige og tidsmessige
hensyn taler for at Regjeringen bør stå for utarbeidelsen av de
aktuelle lovregler.
Det presiseres at Regjeringen
i utgangspunktet ikke skal fremme nye realitetsforslag, men kun foreta
det nødvendige juridiske arbeidet for å bringe de forslag Stortinget
har sluttet seg til over i korrekt lovmessig form. (…)»
Fra Stortinget fattet sitt vedtak 10. desember 2009
gikk det nesten to år til regjeringen fremmet sitt lovforslag i
Prop. 9 L (2011–2012), som ble overbrakt Stortinget 15. november
2011. Presidentskapet har forståelse for at arbeidet med
pensjonsreformen har vært krevende, men finner grunn til å påpeke
at dette er en lang saksbehandlingstid, særlig sett på bakgrunn
av forutsetningene om at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skulle iverksettes så tidlig som mulig. Regjeringens
arbeid med de nye pensjonsreglene har også vært drøftet gjentatte
ganger i møter og annen kontakt mellom regjeringen og Stortingets
presidentskap.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil påpeke at ettersom Grunnloven
oppfattes å være til hinder for å iverksette de nye pensjonsreglene
som det nå fremmes forslag om, med virkning tilbake i tid, har den lange
saksbehandlingstiden resultert i at de nye reglene i praksis ikke
kan iverksettes før 1. januar 2012 for de fleste stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (se nærmere om dette under punkt 2.3 nedenfor).
Den lange saksbehandlingstiden i regjeringen har også gjort det vanskelig
med en eventuell iverksettelse parallelt med modernisert folketrygd
1. januar 2011. Etter flertallets mening er dette
uheldig. Etter flertallets syn må det likevel ikke
tapes av syne at det foreliggende lovforslaget innebærer den mest
omfattende reformen av pensjonsreglene for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer siden disse pensjonsordningene ble vedtatt
første gang på begynnelsen av 1950-tallet. Bak denne reformen ligger
en intensjon om å avskaffe særordninger for disse to gruppene, slik at
også stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning
som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden
som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry går
inn for at de nye reglene som forutsatt skal tre i kraft fra 1. oktober
2009, og viser til sine merknader i pkt. 2.3.1 nedenfor. På denne
måten kan Stortinget fullføre en reform hvis mål er å avskaffe særordninger
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, slik at også
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning
som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden
som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.
Presidentskapet vil
nedenfor kommentere eller korrigere enkelte elementer i regjeringens lovforslag. Presidentskapets syn
på virkningstidspunkt for de nye reglene, og bestemmelser om ikrafttredelse
og overgangsregler, er særskilt omtalt i punkt 2.3 nedenfor.
Presidentskapet viser til at
regjeringen har lagt frem et grundig gjennomarbeidet lovforslag, som
på de aller fleste punkter er i tråd med Stortingets forutsetninger.
På enkelte punkter, der Stortinget ikke har gitt konkrete føringer,
har regjeringen foretatt avveininger av kryssende hensyn som presidentskapet i
all hovedsak kan stille seg bak.
Det har vært en sentral forutsetning i arbeidet med
de nye pensjonsreglene at rettigheter som den enkelte har opptjent
etter de to gjeldende pensjonslovene, skal beholdes. Det skal altså ikke
gjøres noe inngrep i den enkeltes opptjente rettigheter som følge
av omleggingen av pensjonsregelverket. Det er gitt klart uttrykk
for dette i Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap,
jf. omtalen i punkt 1.6.1 ovenfor.
Presidentskapet viser
til at regjeringen har lagt dette til grunn for utforming av reglene
om alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven
og statsrådspensjonsloven, jf. henholdsvis loven kapittel 3 og 4.
De som har full opptjeningstid etter den gjeldende stortingspensjonsloven
eller statsrådspensjonsloven, vil ha rett til full alderspensjon
etter disse ordningene. De som bare har delvis opptjente rettigheter,
vil ha rett til pensjon på grunnlag av en forholdsmessig andel av
full opptjening. Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget henholdsvis § 3-6
første ledd og § 4-6 første ledd.
Det er også klart forutsatt i Dokument nr. 19 (2008–2009)
og i Innst. 83 S (2009–2010) at de som har opptjent rettigheter
i de gjeldende pensjonsordningene, ikke skal kunne tjene opp rettigheter
i den nye ordningen i den grad at pensjonen blir høyere enn den
kunne blitt etter den tidligere ordningen. Regjeringen har lagt
til grunn at dette også gjelder for delvis opptjente rettigheter.
Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget § 2-9. Pensjonen skal
likevel beregnes på grunnlag av faktisk opptjeningstid i henholdsvis
gammel og ny ordning.
Alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven
kan etter gjeldende regler tas ut før fylte 65 år når summen av
alder og tjenestetid er minst 75 år. Dette er videreført i forslaget § 3-4
annet ledd første punktum. Denne 75-årsregelen gjelder for den pensjonen
man har opptjent i gjeldende stortingspensjonsordning, enten det
er tale om full eller delvis opptjening.
Ved overgangen til ny ordning vil det som nevnt i
punkt 1.6.1 og 1.7 ovenfor kunne være noen som har kortere opptjeningstid
i de gjeldende ordningene enn minstekravet på tre år. Regjeringen
foreslår at det i slike tilfeller kan gis adgang til å medregne
opptjeningstid i den nye pensjonsordningen, slik at vedkommende
samlet sett kommer over tre år og dermed kan få pensjonsmessig uttelling
for den tidligere opptjeningstiden, jf. lovforslaget § 3-3 andre
punktum og § 4-3 andre punktum. Presidentskapet støtter dette,
men vil presisere at en slik sammenlegging av opptjeningstid i den
gamle og nye ordningen ikke får betydning for anvendelsen av overgangsregelen
i lovforslaget § 9-2 første ledd bokstav a om at de nye opptjeningsreglene
gjelder fra 1. oktober 2009 for stortingsrepresentanter som ikke
hadde opparbeidet rett til pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven
før dette, jf. punkt 2.3.2 nedenfor. Regelen i § 3-3 andre punktum
vil altså bare ha betydning for rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen på
grunnlag av opptjeningstid før 1. oktober 2009.
Den nye pensjonsordningen bygger på at pensjonsopptjeningen
skjer ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget jevnlig tilføres
en pensjonsbeholdning. Et sentralt element i en slik ordning vil
være hvilken prosentsats av opptjeningsgrunnlaget som årlig skal
tilføres pensjonsbeholdningen. Ettersom ytelsesnivået i den nye pensjonsordningen
skal være tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, vil det
ha betydning for fastsetting av den årlige opptjeningsprosenten
hvor mange år man regner med at opptjeningen vil foregå.
I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2 ble
det tatt utgangspunkt i en opptjeningstid på 30 år, se nærmere i
punkt 1.5.2.7 ovenfor. Da de nye reglene om alleårsopptjening av
pensjonsrettigheter i folketrygden ble vedtatt, ble det lagt til grunn
at gjennomsnittlig antall opptjeningsår vil øke til om lag 43 ved
67 år. Med utgangspunkt i gjeldende pensjonsalder i pensjonsordningene for
stortingsrepresentanter og statsråder, som er 65 år, foreslår regjeringen
at det i beregningen av opptjeningsprosentene i den nye pensjonsordningen
tas utgangspunkt i en opptjeningstid på 41 år ved 65 år.
Presidentskapet støtter
regjeringens forslag om en opptjeningstid på 41 år. Dette vil gi
en opptjening som for de fleste som omfattes, er noe lavere enn
med pensjonsutvalgets forutsetninger, men som vil være mer i samsvar
med forutsetningen i den nye pensjonsordningen om livslang opptjening
av pensjonsrettigheter.
Etter pensjonsutvalgets forslag skal det ved
beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas
dekket gjennom opptjening i folketrygden, tas hensyn til innfasingen
av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Innfasingen
er her gjort gradvis for forskjellige årskull, slik at opptjeningsreglene
er forskjellige for ulike årskull. Etter regjeringens vurdering
ville en ordning med ulike opptjeningsprosenter for ulike årskull
i den nye pensjonsordningen, bli komplisert. Det er i stedet tatt utgangspunkt
i opptjeningsreglene for ny alderspensjon i folketrygden, og dermed
benyttet like opptjeningsprosenter for alle årskull. Med en slik
forenklet fastsetting av opptjeningsprosentene vil enkelte få en
noe bedre opptjening enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe
mindre, sammenliknet med om opptjeningsprosentene hadde vært fastsatt
spesifikt for de enkelte årskullene.
Presidentskapet støtter en slik
forenklet fastsetting av opptjeningsprosenter i den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Tatt i betraktning
at denne pensjonsordningen vil gjelde relativt få personer sammenliknet
med andre pensjonsordninger, og at det bare er en problemstilling
i en overgangsperiode at en felles opptjeningsprosent vil føre til
en viss forskjellsbehandling sammenliknet med folketrygdens system,
mener presidentskapet at det vil være uhensiktsmessig
kompliserende å fastsette forskjellige opptjeningsprosenter for
ulike årskull.
Regjeringen har foreslått at opptjeningsprosentene
for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i den nye
pensjonsordningen settes til 6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G,
og 24,13 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Presidentskapet slutter
seg til dette.
Regjeringen har foreslått at det settes en øvre
aldersgrense på 75 år for pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, jf. punkt 1.5.2.5 ovenfor.
I proposisjonen punkt 6.2.5 er det vist til at det er satt en slik
øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i den nye alderspensjonsordningen
i folketrygden.
Etter presidentskapets syn
gir de alminnelige reglene i folketrygdloven om øvre aldersgrense
for pensjonsopptjening, liten veiledning for hva som bør gjelde
i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er ingen øvre aldersgrense for å kunne bli valgt til stortingsrepresentant
eller utnevnt til regjeringsmedlem, slik det for eksempel er for statsansatte.
Etter presidentskapets mening bør alle stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i prinsippet behandles likt, også når det
gjelder rett til opptjening i den nye pensjonsordningen. Og ettersom
opptjening i den nye pensjonsordningen gir rett til en netto pensjon som
kommer i tillegg til annen pensjon, vil også opptjening etter 75
år kunne ha betydning for størrelsen på utbetalt pensjon.
Presidentskapet foreslår derfor
at det ikke settes noen øvre aldersgrense for opptjening i den nye
pensjonsordningen.
Regjeringen har også foreslått at opptjent alderspensjon
automatisk skal utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år,
hvis ikke vedkommende selv har tatt ut pensjonen tidligere, jf. punkt
1.5.3.2 ovenfor og lovforslaget § 2-4. Presidentskapet ser
ingen grunn til å endre på det, selv om pensjonsopptjeningen kan
fortsette også etter 75 år. Pensjon som opptjenes etter uttak vil
i så fall legges til pensjonen med virkning fra 1. januar året etter
opptjeningen, jf. punkt 1.5.3.6 ovenfor. Det fastsettes imidlertid ikke
delingstall for levealdersjustering for uttak av pensjon etter 75
år. Ved omregning av pensjonsopptjening etter dette må man derfor
bruke delingstallet ved fylte 75 år. Det vises til lovforslaget
§ 2‑8.
Ved innføringen av tilleggsgodtgjørelse til
stortingspresidenten, de andre medlemmene av Stortingets presidentskap
og komitélederne, jf. gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters
godtgjørelser mv. § 1 bokstav a og § 2, mente Stortingets presidentskap
at spørsmålet om hvorvidt tilleggsgodtgjørelsen skal være pensjonsgivende,
burde vurderes av Stortinget i forbindelse med oppfølgningen av
Pensjonskommisjonens utredning, jf. Innst. S. nr. 91 (2003–2004)
s. 2. Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn at slike tilleggsgodtgjørelser ikke
skal være pensjonsgivende, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) s. 20.
Regjeringen har likevel foreslått at slike tilleggsgodtgjørelser
skal anses som en del av opptjeningsgrunnlaget for dem det gjelder.
Det pekes på at tilleggsgodtgjørelsene er en del av samlet godtgjørelse
og skattlegges som ordinær lønnsinntekt. Et formål med den nye pensjonsordningen
er å få en tettere sammenheng mellom den faktiske godtgjørelsen
og pensjonen. Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende
i andre tjenestepensjonsordninger.
Presidentskapet støtter
regjeringens vurdering av dette. For de som tilkommer tilleggsgodtgjørelse
er dette en del av den ordinære inntekten, og skattlegges som personinntekt.
Det er en viktig del av pensjonsreformen at pensjonsbeholdningen
skal tjenes opp på grunnlag av den faktiske lønnen eller godtgjørelsen
man har. Dette bør også gjelde for de stortingsrepresentantene som
har en høyere godtgjørelse enn den alminnelige godtgjørelsen.
Etter den gjeldende pensjonsordningen for statsråder
har regjeringsmedlemmer pensjonsopptjening i ordningen også i perioder
de er ilagt karantene før overgang til ny stilling, og i perioder
de mottar etterlønn etter å ha fratrådt statsrådsstillingen. Regjeringsmedlemmer
mottar etter gjeldende regler etterlønn i én måned fra den dagen
de fratrer, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har
lønns- eller næringsinntekt, pensjon eller lignende. Regjeringsmedlemmer
kan ilegges karantene i inntil 6 måneder etter fratreden fra stillingen,
etter Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud
for politikere, fastsatt av Moderniseringsdepartementet i 2005 og
revidert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2. september
2009.
Regjeringen foreslår at dagens ordning for regjeringsmedlemmer
videreføres, slik at medlemskapet i pensjonsordningen opprettholdes
og det gis pensjonsopptjening i perioder hvor medlemmer er pålagt
karantene eller gis etterlønn. Det er ikke foreslått tilsvarende
regler om pensjonsopptjening for tidligere stortingsrepresentanter
som mottar etterlønn eller ventegodtgjørelse fra Stortinget.
Etter gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters
godtgjørelser mv. § 6 første ledd tilkommer faste stortingsrepresentanter
som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, etterlønn lik den
faste godtgjørelsen i én måned utover valgperioden. Den som ikke
har lønns- eller næringsinntekt, eller mottar pensjon eller liknende,
kan få slik etterlønn i inntil tre måneder ut over valgperioden.
Det er etter gjeldende rett usikkert om slik etterlønn for stortingsrepresentanter
er pensjonsgivende. Spørsmålet har neppe særlig stor praktisk betydning,
ettersom pensjonsopptjeningen i den gjeldende stortingspensjonsordningen
skjer per år, og en etterlønnsperiode på inntil tre måneder derfor normalt
ikke vil ha betydning for pensjonsopptjeningen.
Etter stortingspensjonsloven § 7 kan en tidligere stortingsrepresentant
som ikke har rett til alderspensjon eller uførepensjon, på visse
vilkår tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt vedkommende ikke
lenger oppebærer godtgjørelse som representant. Slik ventegodtgjørelse
kan tilstås for tre år av gangen. Ventegodtgjørelse har ikke vært
ansett som pensjonsgivende i den gjeldende stortingspensjonsordningen.
Samtidig med innstillingen her fremmer Stortingets
presidentskap innstilling med forslag om ny lov om godtgjørelse
for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 89 L (2011–2012). Det foreslås
der nye bestemmelser om fratredelsesytelse og etterlønn for stortingsrepresentanter,
som skal erstatte de gjeldende bestemmelsene om etterlønn og ventegodtgjørelse.
Det foreslås at stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter
på Stortinget, kan tilstås fratredelsesytelse tilsvarende månedlig
godtgjørelse i inntil tre måneder. Etter denne perioden kan det
på nærmere vilkår tilstås etterlønn med 66 prosent av godtgjørelsen,
for inntil tolv måneder. I tillegg fremmer presidentskapet innstilling
med forslag om ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter,
som vil utfylle bestemmelsene i det nevnte lovforslaget, jf. Innst.
90 S (2011–2012). I den innstillingen fremmer presidentskapet også forslag
om at regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere
som er valgte stortingsrepresentanter og går tilbake til Stortinget
etter å ha fratrådt regjeringen, ikke lenger skal kunne motta etterlønn
fra regjeringen mens de samtidig mottar godtgjørelse fra Stortinget.
Det foreslås også at regjeringens etterlønnsordning betegnes «fratredelsesytelse»,
slik som den foreslåtte nye ordningen for stortingsrepresentanter.
Presidentskapet støtter
regjeringens forslag om at medlemskapet i den nye pensjonsordningen
bør opprettholdes i den tiden regjeringsmedlemmer er pålagt karantene
før overgang til ny stilling, og at godtgjørelse mottatt i karantenetiden
bør gi grunnlag for opptjening i den nye pensjonsordningen. Karantene
er noe som eventuelt pålegges det enkelte regjeringsmedlem, og som
innebærer at vedkommende for en avgrenset periode, inntil seks måneder,
ikke kan tiltre visse stillinger, ta visse verv eller liknende,
jf. de nevnte Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og
saksforbud for politikere punkt 1. Dette kan innebære at regjeringsmedlemmet
i praksis avskjæres fra å tiltre relevante stillinger, og dermed
også eventuell opptjening av annen tjenestepensjon. Etter presidentskapets mening
er det da rimelig at vedkommende fortsetter medlemskapet og pensjonsopptjeningen
i pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer for den tiden karantenen
varer. Det vises til lovforslaget § 1‑2 tredje ledd.
Etter presidentskapets mening
stiller dette seg annerledes når det gjelder de foreslåtte nye ordningene
med fratredelsesytelse og etterlønn. Dette er ytelser som den enkelte
stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem mottar frivilling, som
det i hovedsak må søkes om, og som mottas etter at vervet eller
tjenesten som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem faktisk
er avsluttet. Etter presidentskapets mening er det da
ikke naturlig at mottak av fratredelsesytelse eller etterlønn fra
Stortinget eller regjeringen gir grunnlag for fortsatt medlemskap
og opptjening i den særlige pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Slike ytelser vil imidlertid gi grunnlag
for opptjening av alminnelige pensjonsrettigheter i folketrygden.
Som nevnt i punkt 1.8 ovenfor la regjeringen 27. mai
2011 frem Prop. 130 L (2010–2011) om ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre i folketrygden. Denne proposisjonen er for tiden til behandling
i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Regjeringen har også varslet
en gjennomgang av skattereglene for personer med uføretrygd, og
at reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses
de foreslåtte nye reglene om uføretrygd i folketrygden. Regjeringen
foreslår på denne bakgrunn at dagens uføreordninger videreføres
inntil videre som en bruttoordning, og at innføring av en ny netto
uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
utsettes til det er kjent hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære
offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses uføretrygden
i folketrygden. Det foreslås som en midlertidig løsning at stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon etter mønster av
uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget § 5-2,
med visse tilpasninger.
Presidentskapet støtter
regjeringens vurderinger av dette, og forslaget om en midlertidig uførepensjonsordning
etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse. Presidentskapet forutsetter
at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om en ny netto uførepensjon
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake
til Stortinget med en sak om dette når det er klart hvordan uførepensjonsordningen
i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses
uføretrygden i folketrygden.
Som nevnt i punkt 1.10 ovenfor foreslo pensjonsutvalget
at samboere skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, på lik linje
med ektefeller og registrerte partnere. Regjeringen viser til at
ingen offentlige tjenestepensjonsordninger i dag yter etterlattepensjon
til gjenlevende samboer, og foreslår at spørsmålet om innføring
av etterlattepensjon til samboere utsettes til dagens ordning for
etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger blir gjennomgått
som en del av pensjonsreformen.
Presidentskapet støtter
dette. Det har etter presidentskapets mening liten
hensikt å innføre etterlattepensjon for samboere til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, som den eneste offentlige tjenestepensjonsordningen, før
spørsmålet om slik utvidelse av etterlattepensjonsordninger er utredet
for offentlige tjenestepensjonsordninger mer generelt. Presidentskapet forutsetter
at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om at samboere
skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake til Stortinget med en
sak om det når dette er nærmere utredet for andre offentlige tjenestepensjonsordninger.
Presidentskapet slutter seg
for øvrig til regjeringens forslag til videreføring og tilpasning
av gjeldende regler om etterlattepensjon i den nye pensjonsordningen.
I regjeringens lovforslag § 3-3 første punktum foreslås
regelen om minst tre års opptjeningstid i stortingspensjonsordningen
for å ha rett til alderspensjon, videreført for dem som har opptjent rettigheter
etter den gjeldende ordningen. Som nevnt i punkt 1.3.2 ovenfor kan
imidlertid også kortere opptjeningstid gi grunnlag for pensjonsrett
dersom man har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning
som omfattes av reglene om sammenlegging av tjenestetid i samordningsloven
§ 6. Presidentskapet foreslår at det tas inn en henvisning
til samordningsloven § 6 for å gjøre dette klarere.
Det samme foreslås i lovforslaget § 4-3 første punktum,
som gjelder krav til opptjeningstid i den gjeldende pensjonsordningen
for statsråder.
Etter presidentskapets mening
bør loven gis en passende korttittel, for å gjøre det enklere å henvise
til den fra annet lovverk. Presidentskapet foreslår
korttittelen «stortings- og regjeringspensjonsloven».
Justisdepartementets lovavdeling har i brev 19. mai
2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober 2011 til Statsministerens
kontor, vurdert grunnlovsmessigheten av å iverksette nye pensjonsregler
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra et tidligere
tidspunkt enn vedtakelsen av nye lovregler om dette. Lovavdelingens
to uttalelser er inntatt som vedlegg til proposisjonen. Lovavdelingens grunnlovsvurderinger
er omtalt i punkt 1.4.2 ovenfor.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, tar Lovavdelingens grunnlovsvurderinger
til etterretning. Dette innebærer at de nye pensjonsreglene ikke
kan gis virkning fra et tidligere tidspunkt enn vedtakelsen av lovforslaget
i innstillingen her, bortsett fra for stortingsrepresentanter uten
opptjening i stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, og
for regjeringsmedlemmer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter
i den gjeldende statsrådspensjonsordningen før den nye lovens ikrafttredelse.
Gitt disse forutsetningene, har flertallet konkludert
med at den nye loven bør settes i kraft 1. januar 2012. Fra samme
tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder og lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter. Se flertallets lovforslag
§ 9-1.
For enkelte grupper vil flertallet imidlertid foreslå
at reglene i den nye loven gis virkning allerede fra 1. oktober
2009, se nedenfor.
Presidentskapets medlem Øyvind
Korsberg viser til at Prop. 9 L (2011–2012) ble overbrakt
Stortinget 15. november 2011, noe som medfører svært kort behandlingstid
på kompliserte juridiske spørsmål. Den korte behandlingstiden medfører
også svært begrenset mulighet for å innhente juridisk kompetanse
og vurderinger utover det som er kommet fra Lovavdelingen og regjeringen. Dette
medlem viser til at den nye loven foreslås satt i kraft
1. januar 2012, noe dette medlem da må forutsette
ikke er i strid med Grunnloven og gjeldende lovverk og vil for øvrig
vise til at ikrafttredelse 1. oktober 2013 helt klart ville vært
innenfor rammene av lovverket.
Dette medlem antar likevel at
det kan eksistere usikkerhetsmomenter knyttet til lovligheten av
den nye ordningen, men må legge til grunn av lovarbeidet utført
av regjeringen på oppdrag fra Stortinget, ikke vil føre til rettssaker
i kjølvannet av vedtaket.
Dette medlem vil også bemerke
at stortingsrepresentantenes samlede godtgjørelse består både av
ordinær godtgjørelse og av pensjon. En endring av ett element får
selvsagt konsekvenser for den samlede godtgjørelse, selv om dette medlem fullt
ut anerkjenner behovet for å gjøre endringer i pensjonsordningen.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 146 L (2010–2011) og dette medlems særmerknad der,
og til mindretallsmerknader fra Carl I Hagen i Dokument nr. 19 (2008–2009).
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry har
merket seg at Justisdepartementets lovavdeling mener det vil være
i strid med Grunnloven å gi den nye ordningen tilbakevirkende kraft
fra starten av den inneværende valgperioden. Dette medlem viser
til at regjeringen i proposisjonen ikke har tatt stilling i saken,
men overlatt til Stortinget å avgjøre tidspunkt for ikrafttredelse.
Dette medlem viser til at Lovavdelingens
sentrale premiss er at Grunnlovens vern mot tilbakevirkning av nye
lover må gjelde helt frem til ny lov er formelt vedtatt. Varsling
av ny lov er ikke tilstrekkelig. Lovavdelingens anbefaling vil etter dette
medlems oppfatning sette stortingsrepresentantene i en situasjon
der de må gjøre vedtak som gir dem sjøl vesentlige økonomiske fordeler,
for å unngå at stortingsrepresentantene gjør overgrep mot stortingsrepresentantene
som stortingsrepresentantene har bedt om. Dette medlem vil
gi uttrykk for at dette vil være svært krevende å forsvare.
Dette medlem viser til at Grunnlovens
vern mot overgrep fra lovgiver må være mindre strengt når det er
lovgiver selv som rammes. Når den lovgivende forsamling enstemmig
har bedt om at loven skal få et bestemt virkningstidspunkt, kan
det ikke regnes som et overgrep fra lovgivers side å gi loven dette
virkningstidspunktet sjøl om det faktisk ligger tilbake i tid. Dette
forsterkes av at det dreier seg om økonomiske konsekvenser som ligger
fram i tid, og som altså har vært forventet av dem som rammes.
Dette medlem viser til at ved
å følge lovavdelingens anbefaling, vil man skape den underlige situasjon
at de som allerede har opptjening fra den gamle, meget gode, ordningen,
får ytterligere opptjening fra denne, samtidig som nye representanter
får opptjening fra den nye og dårligere ordningen. Det er et brudd med
grunnleggende rettferdighetsprinsipper.
Dette medlem viser til at det
at den nye ordningen skulle gjelde for nye representanter, ble slått
fast gjennom lovendring 19. juni 2009 nr. 62, der det ble gjort
følgende tilføyelse i stortingspensjonsloven § 12 annet ledd:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
Presidentskapet presiserte i Innst. O. nr. 128 (2008–2009)
at dette ikke gjaldt representanter med opptjening etter gammel
ordning:
«Presidentskapet presiserer at man ved denne bestemmelsen
ikke har ment å gi uttrykk for noen oppfatning mht. om, og i tilfelle
hvordan, nye regler skal kunne komme til anvendelse på representanter
som allerede har opparbeidet rettigheter etter loven. Regelen kan
således ikke tolkes antitetisk.»
Siste setning i sitatet understreker at lovforbeholdet ikke betød at man hadde bestemt at representanter
med opptjening etter gammel ordning skulle ha et annet ikrafttredelsestidspunkt.
En nærliggende tolkning er at forrige Storting ville varsle de representanter
som ikke hadde vært med på behandlingen, om at pensjonsordningen ville
bli endret. Samme hensyn gjaldt ikke for representanter som hadde
vært med på behandlingen av den innstillingen.
Dette ble videre behandlet i Innst. 83 S (2009–2010),
der tidspunktet for ikrafttredelse ble nevnt spesifikt:
«Et flertall i utvalget foreslår at det innføres
en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og for regjeringsmedlemmer
basert på hovedlinjene i ordningen for ny folketrygd. Forslaget
er at ny ordning skal gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter
fra høsten 2009, og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter
valget 2009.»
Saksordfører Korsberg sa i sitt innlegg i salen 10. desember
2009 (det eneste innlegget i debatten):
«Stortinget vedtok i vår en ny pensjonsordning som
skal gjøres gjeldende for nye representanter fra og med inneværende
høst. De som har full opptjening i tidligere ordninger, beholder
den, mens de som har delvis opptjening, vil få opptjening beregnet
dels etter ny, dels etter gammel ordning.»
At dette tidspunktet for ikrafttredelse var
et sentralt premiss som stortingsrepresentantene var klar over,
framgår også av Stortingets egen omtale av saken på stortinget.no,
der det under overskriften «Vedtak i korthet» står:
«Ny ordning er forutsatt innført for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer med virkning fra høsten 2009.»
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer trer i kraft for nye stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
med opptjening fra gammel ordning, fra 1. oktober 2009. Som følge
av dette foreslår dette medlem en alternativ formulering
av loven § 9-1 første ledd, jf. punkt 3 nedenfor. Det vil da ikke
være nødvendig med en overgangsbestemmelse, og dette medlem vil
derfor stemme imot flertallets lovforslag § 9-2.
Presidentskapet har
som nevnt hele tiden hatt som forutsetning at de nye pensjonsreglene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle settes
i verk så snart som mulig.
Presidentskapets flertall,
alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil stå fast ved dette, og vil derfor
foreslå at 1. oktober 2009 fastholdes som virkningstidspunkt for
de nye pensjonsreglene så langt dette ikke kommer i konflikt med
Grunnloven.
Flertallet vil påpeke at dette
innebærer at de nye pensjonsreglene kan gis virkning fra 1. oktober
2009 for det første for alle stortingsrepresentanter som ikke hadde
tjent opp rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen
før dette. Dette gjelder representanter som ikke hadde møtt på Stortinget
i mer enn seks måneder til sammen før den tid, jf. minstekravet til
opptjeningstid i stortingspensjonsloven § 2 annet ledd. Det gjelder
også representanter som hadde møtt i mer enn seks måneder til sammen før
den tid, men som per 1. oktober 2009 ikke hadde oppfylt kravet om
tre års samlet opptjeningstid, jf. stortingspensjonsloven § 2 første ledd,
også tatt i betraktning sammenlegging med eventuell opptjeningstid
i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Etter samordningsloven § 6
første ledd bokstav a kan tjenestetid på mer enn 1/10 av full pensjonsgivende
tjenestetid i en tjenestepensjonsordning, legges sammen med tjenestetid
av en viss lengde i andre offentlige tjenestepensjonsordninger (dette
er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.5.2). Det vil si at man
kan få rett til pensjon etter stortingspensjonsordningen etter en
samlet tjenestetid på Stortinget på mer enn 1,2 år (438 dager),
hvis man har tilstrekkelig lang opptjeningstid i andre offentlige
tjenestepensjonsordninger. De nye pensjonsreglene kan altså gis
virkning fra 1. oktober 2009 for representanter som på dette tidspunktet samlet
sett ikke hadde møtt på Stortinget i mer enn 1,2 år (selv om de
har opptjening i andre tjenestepensjonsordninger), eller som på
dette tidspunktet ikke hadde mer enn tre års opptjening i pensjonsordningen
(sammenlagt med opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsregler
etter reglene i samordningsloven § 6).
Flertallets forslag til overgangsregel
omfatter alle de nevnte tilfellene, og er inntatt i flertallets lovforslag
§ 9-2 første ledd bokstav a, jf. annet ledd. Flertallet presiserer
at regelen i lovforslaget § 3-3 andre punktum om at det kan gis
pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven for kortere opptjeningstid
hvis summen av opptjeningstid i ny og gammel ordning er minst tre
år, jf. punkt 2.2.2 ovenfor, ikke har betydning for anvendelsen
av overgangsregelen i § 9-2 første ledd bokstav a. Opptjeningstid
i den nye ordningen vil altså ikke telle med ved beregningen av
om en representant hadde opptjent pensjonsrettigheter etter stortingspensjonsloven per
1. oktober 2009.
For det andre kan de nye pensjonsreglene gis virkning
for regjeringsmedlemmer som per 31. desember 2011 ikke har en samlet
opptjeningstid som gir rett til statsrådspensjon i den någjeldende
statsrådspensjonsordningen, også tatt i betraktning sammenlegging
med eventuell opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger
etter samordningsloven § 6. Dette er reflektert i flertallets forslag
til overgangsbestemmelse i § 9-2 første ledd bokstav b, jf. annet
ledd.
I det at de nye pensjonsreglene gis virkning
fra og med 1. oktober 2009 for de nevnte gruppene, ligger det også
at opptjening i de någjeldende pensjonsordningene «lukkes» fra denne
datoen. De som omfattes av de nye pensjonsreglene fra 1. oktober
2009, vil altså fra da av ikke tjene opp rettigheter i de gjeldende
pensjonsordningene. Dette foreslås presisert i flertallets lovforslag § 9-2
tredje ledd.
I proposisjonen punkt 14.3 er det for øvrig
utformet utkast til regler om regulering av tidligere opptjening
av pensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen (det vil si fra
1. oktober 2009 og frem til i dag), og om at slike rettigheter skal
legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar
2012. Det er også utformet utkast til overgangsregler for dem som
før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter
de gjeldende pensjonsordningene. Etter flertallets vurdering
er disse regelutkastene fornuftige, og de er tatt inn i flertallets lovforslag
§ 9-2 fjerde og femte ledd.
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry viser
til sine merknader i punkt 2.3.1 ovenfor, og sitt mindretallsforslag
om ikrafttredelse av loven 1. oktober 2009.
Forslag fra presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry:
Forslag 1
I lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) skal
§ 9-1 første ledd lyde:
Loven trer i kraft 1. oktober 2009.
Tilrådingen fremmes av et samlet
presidentskap, med unntak av lovforslaget § 9-1 første ledd og § 9-2,
som fremmes av presidentskapets flertall, alle unntatt
fjerde visepresident Akhtar Chaudhry.
Stortingets presidentskap viser
til proposisjonen og til presidentskapets merknader, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak til lov
om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
(stortings- og
regjeringspensjonsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Formål
Formålet med pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er å sikre medlemmene pensjonsytelser ved
alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til
etterlatte.
§ 1-2 Medlemskap
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er medlemmer
i pensjonsordningen.
Vararepresentanter til Stortinget er medlemmer for den
tiden de møter i Stortinget.
Regjeringsmedlemmer som ilegges karantene før overgang
til ny stilling, opprettholder medlemskap i ordningen til karantenen
utløper.
§ 1-3 Samordning
Alderspensjon etter kapittel 2 er en nettoberegnet ytelse,
og den skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 og uførepensjon etter
kapittel 5 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon
etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger
ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven.
Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter
bestemmelsene i samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse.
Når pensjonen beregnes som nettoytelse, gjelder bestemmelsen i samordningsloven
§ 3 tredje ledd.
Kapittel 2 Alderspensjon
§ 2-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
§ 2-2 Opptjening av alderspensjon
– pensjons-beholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen,
og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening i ordningen.
Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen som gis
til den enkelte stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Tillegg
som gis til stortingsrepresentant som er medlem av Stortingets presidentskap eller
er leder av Stortingets fagkomiteer, skal medregnes. Opptjeningsgrunnlaget
begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det gis pensjonsopptjening til den som mottar uførepensjon
etter § 5-3 første ledd. Opptjeningsgrunnlaget skal være pensjonsgrunnlaget
som uførepensjonen beregnes etter.
Kongen kan gi forskrift om pensjonsopptjening ved permisjon
uten eller med redusert godtgjørelse.
Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget
opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av
opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen
gjennomføres på månedsbasis. Ved opptjening i deler av en måned
skal det foretas en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.
Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten,
se § 7-2 første ledd.
§ 2-3 Krav til medlemstid for
rett til alderspensjon
Det kreves minst ett års samlet medlemskap for å ha rett
til alderspensjon etter kapitlet her.
§ 2-4 Alder ved uttak av alderspensjon
Alderspensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Dersom
pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen
uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.
§ 2-5 Levealdersjustering og
nøytralt uttak
Alderspensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at
den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer
i befolkningens levealder.
Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder,
det vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger
er uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av delingstall. For årskull fra og med 1963-kullet benyttes
delingstall som i folketrygden, se folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.
For årskullene 1943 til og med 1962 benyttes særskilte delingstall som
sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull skal være den samme
som i folketrygden. De særskilte delingstallene fastsettes av Statens
pensjonskasse. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av
særskilte delingstall.
§ 2-6 Beregning av alderspensjon
Pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen
på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdingen gjøres om til årlig pensjon
ved å dividere den med vedkommendes delingstall ved inngangen til den
måneden pensjonen tas ut fra.
§ 2-7 Tidspunkt for uttak og
opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den
måned melding om uttak av pensjon ble gitt, likevel tidligst fra
og med måneden etter fylte 62 år.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere én måned.
§ 2-8 Omregning av alderspensjon
ved opptjening etter pensjonsuttak
Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter
uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på
omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt
ut. For pensjonsopptjening etter fylte 75 år benyttes delingstallet
ved fylte 75 år.
Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter
at opptjeningen fant sted.
§ 2-9 Alderspensjon til den
som også har opptjening etter kapitlene 3 og 4
For den som har opptjening etter kapitlet her, og som har
opptjente rettigheter etter kapittel 3 eller 4 eller begge kapitlene,
skal samlet pensjon ikke overstige en beregnet maksimal pensjon.
Beregnet maksimal pensjon skal tilsvare pensjon beregnet
etter kapitlene 3 og 4 for hele opptjeningstiden som den enkelte
har som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem. Har vedkommende
både vært stortingsrepresentant og regjeringsmedlem, skal reglene
i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
(samordningsloven) kapittel II også anvendes. Eventuelle andre pensjoner
som er omfattet av samordningsloven skal holdes utenfor ved beregningen
av maksimal pensjon.
Ved beregning etter første og andre ledd skal delingstallet
ved 65 år benyttes.
Blir samlet pensjon høyere enn beregnet maksimal pensjon,
skal pensjonen opptjent etter kapitlet her settes ned med det overskytende
beløpet. Gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65 år
og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.
Kapittel 3 Alderspensjon opptjent etter den
tidligere loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 3-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
§ 3-2 Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene
om pensjonsgivende tid i tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter.
Den tiden en person som var valgt som stortingsrepresentant
har vært regjeringsmedlem, medregnes som opptjeningstid etter kapitlet
her så lenge den ikke samtidig benyttes som opptjeningstid etter
kapittel 4.
§ 3-3 Krav til opptjeningstid
for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til
alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reg-lene i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6.
Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen
av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2
er minst tre år.
§ 3-4 Uttak av alderspensjon
Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år.
Alderspensjonen kan tas ut før fylte 65 år når summen av
alder og opptjeningstid er minst 75 år. Dette gjelder likevel ikke
når vedkommende har eller får pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15,
eller arbeidsinntekt av samme art i utlandet, som overstiger en
inntektsgrense. Inntektsgrensen skal settes til full pensjon beregnet
etter § 3-6 første ledd første punktum i loven her ut fra pensjonsgrunnlaget
fastsatt ved lovens ikrafttredelse og oppregulert etter § 7-2 andre
ledd. Feriepenger som skriver seg fra opphørte arbeidsforhold, skal
ikke medregnes. Pensjonen kan heller ikke tas ut samtidig med uførepensjon
etter loven her.
Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan
tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen i §
3-6 tredje ledd. Det kan ikke tas ut alderspensjon etter andre og
tredje ledd i paragrafen her samtidig. Den som tar ut pensjon etter
første punktum i leddet her, mister retten til å ta ut pensjon etter
andre ledd.
Det gis ikke pensjon etter tredje ledd for tidsrom der
det ytes avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6. juli 1957 nr. 26
om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd
bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden eller
uførepensjon etter loven her.
Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er
ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling,
eller har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.
§ 3-5 Pensjonsgrunnlag
For den som er stortingsrepresentant ved lovens ikrafttredelse,
er pensjonsgrunnlaget den årlige bruttogodtgjørelsen som er fastsatt
for stortingsrepresentanter på dette tidspunktet.
For stortingsrepresentant som har fratrådt vervet før lovens
ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene
i tidligere lov 12. juni nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig
i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.
§ 3-6 Pensjonsberegning
Full alderspensjon gis etter 12 års opptjeningstid, og
den utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonen forholdsmessig.
Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 og § 24
a gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene
om garantert pensjonsnivå skal kravet til full tjenestetid fastsettes
etter første ledd.
Pensjon som tas ut etter § 3-4 tredje ledd, beregnes slik:
a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon
etter § 3-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 3-5.
b) Summen av alderspensjon for perioden fra 65 til 67 år
beregnet etter bokstav a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket
til 67 år.
c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av
alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her.
Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes
av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen
etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om
den var tatt ut fra 65 år.
§ 3-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen
beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen
tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 3-4 tredje ledd,
gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen
hadde vært tatt ut ved 65 år.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller
18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til
og med måneden etter at barnet døde.
§ 3-8 Tidspunkt for uttak og
opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden
vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon
etter § 3-4 tredje ledd gis tidligst fra og med måneden etter den
måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere en måned.
Kapittel 4 Alderspensjon opptjent etter den
tidligere loven om pensjonsordning for statsråder
§ 4-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere
lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.
§ 4-2 Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene
om pensjonsgivende tid i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11
om pensjonsordning for statsråder.
§ 4-3 Krav til opptjeningstid
for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til
alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reg-lene i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6.
Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen
av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2
er minst tre år.
§ 4-4 Uttak av alderspensjon
Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år.
Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan
likevel tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen
i § 4-6 tredje ledd. Dersom vedkommende også har rett til å ta ut
pensjon etter § 3-4 andre ledd før fylte 65 år, kan ikke pensjonen
etter første punktum i leddet her tas ut samtidig. Den som tar ut
pensjon etter første punktum, mister retten til å ta ut pensjon
etter § 3-4 andre ledd.
Det gis ikke pensjon etter andre ledd i paragrafen her
for tidsrom der det gis avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1
nr. 1 første ledd bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon
fra folketrygden eller uførepensjon etter loven her.
Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er
ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling,
eller som har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.
§ 4-5 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for den som er regjeringsmedlem ved
lovens ikrafttredelse, er den årlige bruttogodtgjørelsen som er
fastsatt for regjeringsmedlemmer på dette tidspunktet.
For regjeringsmedlem som har fratrådt vervet før lovens
ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene
i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for
statsråder.
Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig
i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.
§ 4-6 Pensjonsberegning
Full alderspensjon gis etter 6 års opptjeningstid, og den
utgjør 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonsprosenten med 5 prosentpoeng for hvert opptjeningsår
slik at årlig alderspensjon for dem med 3 års opptjeningstid, utgjør
42 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 og § 24
a gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene
om garantert pensjonsnivå skal kravet til full opptjeningstid og
pensjonsprosent fastsettes etter første ledd.
Pensjon som tas ut etter § 4-4 andre ledd, beregnes slik:
a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon
etter § 4-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 4-4.
b) Summen av årlig alderspensjon beregnet etter bokstav
a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket til 67 år.
c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av
alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her.
Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes
av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen
etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om
den var tatt ut fra 65 år.
§ 4-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen
beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen
tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 4-4 andre ledd,
gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen
hadde vært tatt ut ved 65 år.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller
18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til
og med måneden etter at barnet døde.
§ 4-8 Tidspunkt for uttak og
opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden
vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon
etter § 4-4 andre ledd gis tidligst fra og med måneden etter den
måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere en måned.
Kapittel 5 Uførepensjon
§ 5-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder uførepensjon for den som er eller har
vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.
§ 5-2 Forholdet til lov om Statens
pensjonskasse
Reglene om uførepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
pensjonskasse kapittel 6 gjelder så langt ikke annet følger av loven
her.
§ 5-3 Rett til uførepensjon
Uførepensjon gis når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem på grunn av sykdom eller skade,
og vedkommende er under 65 år.
Den som blir ufør etter at vervet som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem er fratrådt, har rett til uførepensjon
etter samme uføregrad som i folketrygden når vedkommende
a) har rett til uførepensjon etter folketrygdloven,
b) har en samlet medlemstid i ordningen på minst tre år,
der opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder også regnes med, og
c) er under 65 år.
§ 5-4 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første
ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller
regjeringsmedlemmet har på tidspunktet uførepensjonen gis virkning
fra, se § 2-2 andre ledd.
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 andre
ledd, er opptjeningsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Har vedkommende
fratrådt ved lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget
etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget
reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar
med lønnsveksten, se § 7-4 om reguleringsfaktorer.
Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 5-5 Pensjonsgivende opptjeningstid
Som opptjeningstid regnes den tid stortingsrepresentanten
eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen.
For den som omfattes av § 5-3 første ledd, skal tiden fram til fylte
65 år regnes med i opptjeningstiden.
Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid
ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal
omregnes ved at
a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og
b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for
statsråder skal multipliseres med 5.
Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19
første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.
§ 5-6 Pensjonsberegning
Uførepensjonen for den som omfattes av § 5-3 første ledd,
utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjeningstid
og full uføregrad. Det samme gjelder for den som omfattes av § 5-3
andre ledd og som har opptjeningstid etter de tidligere lovene om
pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Ved
kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme
gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent.
Uførepensjonen for den som omfattes av § 5-3 andre ledd
og som ikke har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder, utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget
ved full opptjeningstid og full uføregrad. Som full opptjeningstid
regnes perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel
ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere
uføregrad enn 100 prosent.
§ 5-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn ytes et barnetillegg på ti prosent av uførepensjonen. Uførepensjonen
med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget
når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid og full uføregrad.
Ved kortere opptjeningstid reduseres begrensningen tilsvarende.
Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent. Barnetillegg betales
ut den måned barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18
år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde.
§ 5-8 Opphør av uførepensjon
Uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten
fyller 65 år.
Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører uførepensjonen
ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater
seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.
Kapittel 6 Etterlattepensjon
§ 6-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle
og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
§ 6-2 Forholdet til lov om Statens
pensjonskasse
Reglene om etterlattepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26
om Statens pensjonskasse kapittel 7 gjelder så langt ikke annet
følger av loven her.
§ 6-3 Rett til etterlattepensjon
Etterlattepensjon gis når en stortingsrepresentant eller
et regjeringsmedlem dør.
Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter
tidligere stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem når samlet
medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes
også opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder.
§ 6-4 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for etterlatte som omfattes av § 6-3
første ledd, er opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet
for dødsfallet, se § 2-2 andre ledd.
For etterlatte som omfattes av § 6-3 andre ledd, er pensjonsgrunnlaget
det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde ved fratredelsen. Har avdøde
fratrådt før lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget
etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget
reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar
med lønnsveksten. Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal
pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved regulering benyttes de
reguleringsfaktorer som fastsettes årlig, jf. § 7-4.
Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 6-5 Pensjonsgivende opptjeningstid
Som opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon regnes
den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært
medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger
av § 6-3 første ledd, regnes tiden som avdøde ville ha fått ved
å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i
opptjeningstiden.
Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid
ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal
omregnes ved at
a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og
b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for
statsråder skal multipliseres med 5.
Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19
første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.
§ 6-6 Pensjonsberegning
Det gis full etterlattepensjon ved 30 års opptjeningstid
når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 første ledd. Det samme gjelder
når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde hadde
opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og statsråder.
Når etterlattepensjon gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde
ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder, regnes full opptjeningstid
som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel
ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal
pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full
opptjeningstid.
Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar
med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de
særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her.
§ 6-7 Opphør av etterlattepensjon
Etterlattepensjonen opphører i samsvar med bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 7.
Kapittel 7 Regulering
§ 7-1 Regulering av alderspensjon
Alderspensjon etter kapittel 2 under utbetaling reguleres
årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut
fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 under
utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med
virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter
0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
gjelder første ledd andre punktum tilsvarende.
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 som er tatt ut før
67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at pensjonsgrunnlaget
oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til
omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd andre punktum
gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget
er omregnet.
§ 7-2 Regulering av opptjente
rettigheter før uttak av alderspensjon
Pensjonsbeholdningen etter § 2-2 reguleres årlig med virkning
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
Pensjonsgrunnlaget etter §§ 3-5 og 4-5 reguleres med lønnsveksten
fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon etter loven her.
§ 7-3 Regulering av uførepensjon
og etterlatte-pensjon
Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon til gjenlevende
ektefelle under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres
årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Barnepensjon reguleres
tilvarende.
Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved første reguleringstidspunkt etter 67 år i månedene juni til
april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden
pensjonen ble tatt ut.
§ 7-4 Reguleringsfaktorer
Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorene som er
fastsatt av Kongen etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og
§ 20-18 åttende ledd.
Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser
§ 8-1 Administrasjon
Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.
Pensjonskassen skal senest seks måneder etter at regnskapsåret
er avsluttet, utarbeide en beretning om virksomheten i siste regnskapsår.
Beretningen utarbeides for departementet og forelegges Stortinget.
§ 8-2 Melding om uttak av fleksibel
alderspensjon
For å få alderspensjon etter kapittel 2, § 3-4 tredje ledd
og § 4-4 andre ledd må den som har rett til ytelsen, gi melding
om uttak av pensjonen.
§ 8-3 Plikt til å gi opplysninger
Den som skal ha utbetalt en pensjon etter loven her, har
plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige
for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har
rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette
Statens pensjonskasse om forhold som etter loven her kan føre til
at ytelsen skal endres eller falle bort.
§ 8-4 Innhenting av opplysninger
Statens pensjonskasse har rett til å innhente de opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for pensjon etter
loven her er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder.
Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere,
andre tjenestepensjonsordninger, folketrygdens organer samt skatteetaten.
Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre
dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
§ 8-5 Utbetaling av pensjon
Utbetaling skjer til den som har rett til pensjon. Når
særlige grunner tilsier det, kan pensjonen utbetales til andre enn
den som har pensjonsretten. Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists
død utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde ikke
etterlater seg ektefelle. Restpensjon ved en etterlattepensjonists
død utbetales til boet.
Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp
avrundes til nærmeste hele krone.
Feilutbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt etter bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 sjette
til niende ledd.
Renter ved forsinket utbetaling av pensjon gis etter bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 a.
Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3 til
6 at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter
folketrygdloven. Departementet kan gi forskrift om framsetting av
slikt krav.
§ 8-6 Finansiering
Utgifter til pensjoner og administrasjon etter denne loven
dekkes av staten.
Kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangs-bestemmelser
§ 9-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. januar 2012.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr.
11 om pensjonsordning for statsråder og lov 6. desember 1981 nr.
61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
§ 9-2 Overgangsbestemmelser
Det godskrives opptjening etter bestemmelsene i kapittel
2 i perioden 1. oktober 2009 til 31. desember 2011 til dem som i
denne perioden er eller har vært
a) stortingsrepresentanter og som ikke hadde opparbeidet
rett til pensjon etter lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter før 1. oktober 2009,
b) regjeringsmedlemmer og som ikke har opparbeidet rett
til pensjon etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder før 1. januar 2012.
Ved vurderingen av om det er tjent opp rett til pensjon
etter første ledd gjelder bestemmelsen i lov 6. juli 1957 nr. 26
om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6 om sammenlegging
av tjenestetid.
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får
opptjening i kapittel 2 etter første ledd skal ikke ha opptjening
etter kapitlene 3 og 4 for samme periode.
Pensjonsopptjening etter første ledd skal legges til grunn
for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Opptjeningen
beregnes etter § 2-2. Opptjeningen 1. mai 2010 reguleres i samsvar
med økningen i folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. Opptjeningen
1. mai 2011 reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp på
dette tidspunkt.
De som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon
etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
eller etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for
statsråder, skal fortsatt ha pensjonen beregnet etter disse reglene.
For øvrig gjelder loven her. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon
ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene
i kapitlene 3 og 4.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 5. desember 2011
Dag Terje Andersen |
Øyvind Korsberg |
Per-Kristian Foss |
Marit Nybakk |
Akhtar Chaudhry |
Dagfinn Høybråten |