I henhold til lov om Innovasjon Norge er selskapets
formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige
muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering
og profilering.
Innovasjon Norges rolle som næringsutviklingsaktør
ble gjennomgått av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
i Innst. S. nr. 152 (2008–2009). Innstillingen bygget på Riksrevisjonens undersøkelse
(Dokument nr. 3:4 (2008–2009)) hvor det ble reist kritikk og påvist
betydelige svakheter som en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité
i stor utstrekning sluttet seg til.
Evalueringen av Innovasjon Norge viste at Innovasjon
Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge.
Selskapet har imidlertid også utviklingsoppgaver knyttet til virkemiddel-
og politikkutforming. Forslagsstillerne vil peke på at eva-lueringen viste
at selskapets målstruktur bør forbedres, at styringen av selskapet
i større grad bør baseres på rammestyring, og at en større andel
av selskapets virkemidler bør støtte prosjekter med innovasjon av
nasjonal eller internasjonal karakter som mål, uavhengig av geografi.
Høringsfristen for å uttale seg om evalueringen av
Innovasjon Norge gikk ut 1. februar 2011, og saken er nå under behandling
i Nærings- og handelsdepartementet. Forslagsstillerne viser til Stortingets
behandling av endringer i lov om Innovasjon Norge, Prop. 39 L (2010–2011),
hvor næringskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene viste til
at de var kjent med at evalueringen av Innovasjon Norge har vært
på høring og at disse ser fram til at Stortinget får saken til behandling.
Forslagsstillerne forstår dette slik at det er bred politisk enighet
om at evalueringen av Innovasjon Norge skal behandles av Stortinget.
Forslagsstillerne mener det er viktig at dette skjer raskt.
Mange næringer i dag står overfor et mulighetsvindu
slik den globale økonomien utvikler seg. Det er viktig for Norges
fremtidige næringsliv, og dermed det fremtidige velferdssamfunnet,
at virkemiddelapparatet er innrettet på en slik måte at det kan
gå inn i store satsinger når de aktualiserer seg.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen senest sammen med statsbudsjettet
for 2012 legge frem en sak for Stortinget, om en bedre måloppnåelse
i virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon Norge, og herunder om
hvordan virkemiddelapparatet kan møte store satsinger på en bedre
måte og bidra bedre til innovasjon og nyskaping.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument
8:149 S (2010–2011).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil påpeke at for
å opprettholde og øke den samlede verdiskapingen i Norge er det
av vesentlig betydning at vi har et innovativt næringsliv med god
omstillingsevne. Forutsigbare og gode rammevilkår er viktig i denne
sammenhengen. Flertallet er enig med forslagsstillerne
når de skriver:
«I Norge er det såkalte virkemiddelapparatet, med
Innovasjon Norge i spissen, et helt sentralt politisk virkemiddel
for å nå mål om nyskaping i næringslivet og innovasjon. Med så stor
vekt på disse offentlige etatene, som mottar så store bevilgninger,
er det av desto større betydning at disse på en best mulig måte
bidrar til en god måloppnåelse.»
Komiteen er kjent med at Nærings-
og handelsdepartementet har gjennomført evalueringer av Innovasjon
Norge og Selskap for Industrivekst (SIVA) for å få svar på om de
målene som er satt for Innovasjon Norge og SIVA oppnås på en god
og effektiv måte. Begge evalueringer ble ferdigstilt i løpet av
andre halvår 2010, og deretter sendt på brede, åpne høringsrunder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at evalueringene – og høringsinnspillene – gir viktige innspill
til en videre utvikling av disse to virkemiddelaktørene, slik at
de i enda større grad enn i dag kan tilpasses næringslivets fremtidige utfordringer
– og bidra til å nå målet om nyskaping og lønnsom næringsutvikling.
Flertallet er også kjent med
at det er igangsatt flere utredninger i etterkant av at evalueringene ble
levert, både en samfunnsøkonomisk analyse av næringspolitiske virkemidler
overfor reiselivsnæringen, en evaluering av Innovasjon Norges utevirksomhet
og en gjennomgang av den økonomiske bærekraften i SIVAs innovasjonsselskaper.
Videre er flertallet kjent med
at det høsten 2010 ble opprettet et nytt system for bedre resultatmåling
av midlene som er bevilget til reiseliv over statsbudsjettet.
Flertallet vil peke på at det
er viktig at Innovasjon Norge har en målstruktur som gjenspeiler det
selskapet faktisk skal gjøre, og at det er oppfyllelsen av disse
målene som selskapet faktisk blir målt på.
Flertallet har merket seg at
forslagsstillerne tar opp spørsmålet om virkemiddelapparatets evne
til å gå inn i ulike typer store, nasjonale satsinger. Flertallet er
enig i at dette blir et viktig spørsmål i tiden fremover. Flertallet viser
her til Nærings- og handelsministerens svarbrev av 27. juni 2011
(vedlagt) der han sier at vi over tid både må sørge for å ha gode
generelle virkemidler som gir den rette stimulansen i de «vanlige
tilfellene», og i tillegg ha et system som gir anledning til å mobilisere
tilstrekkelige ressurser dersom solide faglige vurderinger tilsier
at det i enkelte tilfeller er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt
med offentlig støtte til større prosjekter. Flertallet støtter
dette.
Flertallet vil peke på at kritikken
fra Riksrevisjonen gjaldt spesielt selskapets måloppnåelse mht.
vekstkraft i distriktene, samt departementenes oppfølging av måloppnåelse
i innovasjonsprogrammene. I evalueringen av SIVA konkluderer evaluator
med at SIVAs aktiviteter virker regionalt utjevnende og er i tråd
med hovedmålsettingen for selskapet. Evaluator påpeker imidlertid
at det er behov for å avklare hvordan finansieringen av selskapets
innovasjonsaktiviteter skal organiseres i tiden framover.
Flertallet er kjent med at det
nå gjennomføres en supplerende utredning knyttet til organisering og
finansiering av ulike typer innovasjonsselskaper som en del av oppfølgingen
av evalueringen.
Flertallet ser frem til den bebudede
stortingsmeldingen og vil påpeke at kunnskapsinnhenting og evaluering
tar tid. Flertallet viser til nærings- og handelsministerens
fyldige svar og har ingen ytterligere merknader.
Flertallet foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne
i Representantforslag 149 S (2010–2011) tar opp en del av de problemstillinger
som er reist knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet og
da med særlig fokus på Innovasjon Norge og SIVA (Selskapet for industrivekst).
Det vises i den forbindelse blant annet til de kritiske merknader
som fremkom i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:4 (2008–2009) og
som fremkommer i Innst. S. nr. 152 (2008–2009). I denne undersøkelsen
ble det både reist kritikk samt påvist betydelige svakheter som
en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité i stor utstrekning
sluttet seg til. Disse medlemmer har videre merket
seg at forslagsstillerne viser til viktigheten av å ha et virkemiddelapparat
som på en best mulig måte sørger for å nå sine mål. I den forbindelse
er det grunn til å merke seg hvordan Innovasjon Norge selv uttrykker
sin funksjon:
«Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet,
utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter».
Disse medlemmer mener det er
svært viktig at en nå får på plass en grundig evaluering av det offentlige
virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og SIVA, slik at
en kan føle trygghet for at de store bevilgninger som går via dette
virkemiddelapparatet brukes på en så effektiv og målrettet måte
som mulig med henblikk på det en forventer å få igjen for pengene. Innovasjon
Norge disponerer svært mange milliarder kroner til forskjellige
områder. Dette være seg innovasjon-prosjekter fond, tapsfond, såkornfond,
reiseliv, forskning og utvikling, lånevirksomhet og mye mer. Det
er derfor viktig at man med jevne mellomrom evaluerer om man får
igjen det man forventer av disse pengene eller om en også skal se
på om det er andre måter å stille disse midlene til rådighet for
næringslivet på. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
i sin Prop. 1 S (2011–2012) redegjør for det arbeidet en har satt
i gang knyttet til evalueringen av Innovasjon Norge. En viser her
blant annet til at evalueringen er utført av Econ Pöyry, i samarbeid
med Damvad og Agenda Kaupang. Denne evalueringen har sett på selskapets
virkeområde og måloppnåelse siden opprettelsen i 2004 og frem til
2009. Dette arbeidet ble ferdigstilt høsten 2010, og har senere
blitt sendt ut på det som omtales som en bred, åpen høring med høringsfrist
1. februar 2011. Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen varsler at en vil følge opp dette arbeidet gjennom
fremleggelsen av en stortingsmelding i løpet av 2012. I tillegg
til å ta for seg evalueringen av Innovasjon Norge vil stortingsmeldingen
også ta for seg oppfølgingen av den gjennomførte evalueringen av
SIVA. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen
nå vil legge frem en egen stortingsmelding om Innovasjon Norge og
SIVA i løpet av 2012 og ser frem til at arbeidet med denne meldingen
også kan starte i Stortinget så snart denne er fremlagt fra regjeringens
side. Disse medlemmer vil be om at en prioriterer
dette arbeidet slik at en raskt kan få på plass eventuelle nødvendige
endringer i virkemiddelapparatet slik at dette kan bli enda mer
målrettet og effektivt. Disse medlemmer vil be om
at regjeringen sørger for at den varslede meldingen også ser på
om det er andre virkemidler som kunne vært mer effektive enn de
som en i dag bruker for å oppnå en mer målrettet effekt. Det er
også viktig at man ser på om det er fornuftig å fortsette med alle
de bindinger som legges til grunn for å kunne motta støtte. Dette
gjelder særlig de distriktsrettede ordningene som blant annet BU-midler.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede
stortingsmeldingen om oppfølgingen av evalueringen av Innovasjon
Norge og SIVA i løpet av vårsesjonen 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at det i Norge i dag er aktuelt
med, og debatt om, flere typer store satsinger. Dette kan gjelde
Ironman på Tjeldbergodden i Aure, eller Demo 2020, en arena for
test- og demonstrasjonsprosjekter.
Disse medlemmer registrerer at
virkemiddelapparatets evne til å gå inn i store, nasjonale satsinger
ikke er god nok. Dette kan skyldes ulike forhold, som manglende
fleksibilitet, bundne midler og at investeringsbehovet ved enkelte
satsinger er meget omfattende.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at stortingsmeldingen omtaler og foreslår tiltak
slik at virkemiddelapparatet vårt evner å gå inn i store satsinger
på en bedre måte enn i dag når de aktualiserer seg.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at stortingsmeldingen
redegjør for hvordan virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon Norge
kan få bedre måloppnåelse, herunder hvordan virkemiddelapparatet
kan møte store satsinger på en bedre måte og bidra bedre til innovasjon
og nyskaping.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede
stortingsmeldingen om oppfølgingen av evalueringen av Innovasjon
Norge og SIVA i løpet av vårsesjonen 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for at stortingsmeldingen
redegjør for hvordan virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon Norge
kan få bedre måloppnåelse, herunder hvordan virkemiddelapparatet
kan møte store satsinger på en bedre måte og bidra bedre til innovasjon
og nyskaping.
Komiteens tilrådning fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:149 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen,
Svein Flåtten og Henning Warloe om virkemiddelapparatet for næringsutvikling
og innovasjon – vedlegges protokollen.
Jeg viser til næringskomiteens brev av 31. mai 2011
vedrørende ovennevnte representantforslag fra representantene Elisabeth
Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Henning Warloe.
Det er fremmet følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
senest sammen med statsbudsjettet for 2012 legge frem en sak for Stortinget,
om en bedre måloppnåelse i virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon
Norge, og herunder om hvordan virkemiddelapparatet kan møte store
satsinger på en bedre måte og bidra bedre til innovasjon og nyskaping”
I tilknytning til forslaget tar forslagsstillerne
også opp en rekke andre sentrale spørsmål vedrørende fremtidig utforming
av virkemidler for næringsutvikling og innovasjon.
For å opprettholde og øke den samlede verdiskapingen
i Norge er det av vesentlig betydning med et innovativt næringsliv
med god omstillingsevne. Forutsigbare og gode rammevilkår er viktig
i denne sammenhengen, og jeg er i tillegg enig med forslagsstillerne
når de skriver ”I Norge er det såkalte virkemiddelapparatet,
med Innovasjon Norge i spissen, et helt sentralt politisk virkemiddel
for å nå mål om nyskaping i næringslivet og innovasjon. Med så stor
vekt på disse offentlige etatene, som mottar så store bevilgninger,
er det av desto større betydning at disse på en best mulig måte
bidrar til en god måloppnåelse.”
Nærings- og handelsdepartementet har, som forslagsstillerne
viser til, gjennomført evalueringer av Innovasjon Norge og Selskap
for Industrivekst (SIVA). Evalueringene ble varslet i St.meld. nr.
7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, som ble lagt fram
i desember 2008. I meldingen står det at: ”Regjeringen iverksetter
evalueringer for å få svar på om de målene som er satt for Innovasjon
Norge og SIVA oppnås på en god og effektiv måte”. Begge evalueringer
ble ferdigstilt i løpet av andre halvår 2010, og deretter sendt
på brede, åpne høringsrunder. Evalueringene – og høringsinnspillene
– gir viktige innspill til en videre utvikling av de to virkemiddelaktørene,
slik at de i enda større grad enn i dag kan tilpasses næringslivets
fremtidige utfordringer – og bidra til å nå målet om nyskaping og
lønnsom næringsutvikling.
Videre har jeg igangsatt flere utredninger i
etterkant av at evalueringene ble levert, både en samfunnsøkonomisk
analyse av næringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnæringen,
en evaluering av Innovasjon Norges utevirksomhet og en gjennomgang
av den økonomiske bærekraften i SIVAs innovasjonsselskaper. Høsten
2010 ble det også opprettet et nytt system for bedre resultatmåling
av midlene bevilget til reiseliv i statsbudsjettet.
Jeg har også merket meg, som forslagsstillerne, at
evalueringen av Innovasjon Norge viste at selskapet med stor sannsynlighet
bidrar til økt verdiskaping i Norge. Vi registrerer at mye i det offentlige
virkemiddelapparatet fungerer etter hensikten, men også at det er
noen utfordringer.
Jeg ønsker å ta tak i disse utfordringene, samtidig
som jeg legger vekt på å bevare og videreutvikle det gode arbeidet
som gjøres blant disse virkemiddelaktørene. Dette taler for at regjeringen
bør legge frem et godt forberedt forslag til oppfølging av evalueringene
for Stortinget, hvor bl.a. innspill fra høringsrundene tas med i
arbeidet. En slik fremgangsmåte utelukker imidlertid ikke at enkelte
deler av oppfølgingen kan gjøres før en slik helhetlig fremleggelse
er ferdigstilt.
Det overordnede formålet med regjeringens –
og Stortingets arbeid – på dette feltet, bør være å legge til rette
for et offentlig virkemiddelapparat som er tilpasset næringslivets
utfordringer i årene som kommer – og som bidrar til å nå målet om
størst mulig samlet verdiskaping i Norge. Vi må meisle ut retningen
for selskapenes videre utvikling.
Innovasjon Norge og SIVA har flere oppdragsgivere.
Innovasjon Norge har i tillegg flere eiere. Jeg vil i ovennevnte
arbeid involvere både eiere og oppdragsgivere av selskapene der
det er relevant. Dette vil kunne bidra til en omforent tilnærming
til hva disse selskapene i fremtiden skal være, hvordan de bør styres
og hvordan de ulike aktørenes virkemidler bør innrettes for å nå de
mål som settes for selskapene. Dette er, etter min vurdering, helt
nødvendig for å sikre en god utvikling av Innovasjon Norge og SIVA.
Forslagsstillerne peker på at Innovasjon Norges rolle
som næringsutviklingsaktør ble gjennomgått av Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité i Innst. S. nr. 152 (2008-2009). Innstillingen
bygget på Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument nr. 3:4 (2008-2009))
hvor det ble påvist svakheter som en enstemmig kontroll- og konstitusjons-komité
i stor utstrekning sluttet seg til.
Forslagstillerne peker, i likhet med evalueringen,
på at selskapet har utviklingsoppgaver knyttet til virkemiddel-
og politikkutforming. I følge evaluator er effekten av ressursbruken
på dette området vanskelig å måle, men det synes som om selskapet
i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorganisasjon og
premissgiver for utvikling av norsk næringspolitikk. Dette vil det, etter
min vurdering, være naturlig å se nærmere på i oppfølgingen av evalueringen.
Når det gjelder Innovasjon Norges arbeid på
reiselivsområdet ble det høsten 2010 opprettet et nytt system for
bedre måling av effektene av reiselivsbevilgningene over statsbudsjettet.
Hittil har ikke rapporteringssystemet gitt svar på spørsmålet om
hvilke tiltak som gir best effekt, dels fordi målene for Innovasjon
Norges virksomhet også påvirkes av andre faktorer enn selskapets
egen aktivitet. Det nye systemet skal identifisere effektene av
selskapets arbeid på de to overordnede målene for selskapets aktiviteter på
reiselivsområdet – henholdsvis økte markedsandeler i utlandet og
økt lønnsomhet i reiselivsnæringen. Resultatene fra dette arbeidet
vil tas med i den videre oppfølgingen av evalueringen.
Forslagsstillerne peker også på at evalueringen viste
at selskapets målstruktur bør forbedres, at styringen av selskapet
i større grad bør baseres på rammestyring, og at en større andel
av selskapets virkemidler bør støtte prosjekter med innovasjon av
nasjonal eller internasjonal karakter som mål, uavhengig av geografi.
Dagens virkemiddelapparat har både mange mål og
forvalter mange ordninger. I oppfølgingen av evalueringen blir det
viktig å klargjøre hvilken retning vi ønsker at utviklingen i selskapene
skal ta fremover.
For meg er det viktig at Innovasjon Norge har
en målstruktur som gjenspeiler det selskapet faktisk skal gjøre,
og at det er oppfyllelsen av disse målene som selskapet faktisk
blir målt på. En slik tilnærming vil gi mulighet til å trekke en
linje fra de overordnede utfordringer for norsk næringsliv til hvordan
Innovasjon Norge og SIVA innrettes og styres for å møte disse utfordringene,
og deretter til hvilke implikasjoner dette har for de næringsrettede
virkemidlene som selskapene forvalter.
Forslagsstillerne peker på at i Riksrevisjonens Dokument
3:2 (2009-2010) undergis særlig SIVAs innovasjonsprogrammer kritikk.
Kritikken fra Riksrevisjonen gjaldt spesielt
selskapets måloppnåelse mht. vekstkraft i distriktene, samt departementenes
oppfølging av måloppnåelse i innovasjonsprogrammene. I evalueringen
av SIVA konkluderer evaluator med at SIVAs aktiviteter virker regionalt utjevnende
og er i tråd med hovedmålsettingen for selskapet. Evaluator på-peker
imidlertid at det er behov for å avklare hvordan finansieringen
av selskapets innovasjonsaktiviteter skal organiseres i tiden framover.
Jeg kan opplyse om at vi nå gjennomfører en supplerende
utredning knyttet til organisering og finansiering av ulike typer
innovasjonsselskaper som en del av oppfølgingen av evalueringen. Sammen
med evalueringen og mottatte høringsinnspill vil dette kunne gi
oss et godt grunnlag for å si noe om den videre utviklingen av SIVA.
Forslagstillerne tar opp spørsmålet om virkemiddelapparatets
evne til å gå inn i ulike typer store, nasjonale satsinger. Dette
tror jeg blir et viktig spørsmål i tiden fremover. Vi har, som forslagsstillerne
sier, hatt flere tilfeller som aktualiserer denne problemstillingen.
Jeg tror vi over tid både må sørge for å ha gode generelle virkemidler
som gir den rette stimulansen i de ”vanlige tilfellene”, og i tillegg
ha et system som gir anledning til å mobilisere tilstrekkelige ressurser
dersom solide faglige vurderinger tilsier at det i enkelte tilfeller
er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt med offentlig støtte
til større prosjekter
På bakgrunn av ovennevnte vil jeg si meg enig
i at det legges til rette for at Stortinget får behandlet sentrale
problemstillinger rundt virkemiddelapparatet, herunder hvordan dette
kan møte store satsinger på en bedre måte og bidra til innovasjon
og nyskaping.
Departementet og regjeringen har imidlertid ikke
ennå tatt stilling til i hvilken form dette best kan gjøres.
Oslo, i næringskomiteen, den 7. desember 2011
Terje Aasland |
Harald T. Nesvik |
leder |
ordfører |