Regjeringa ber om samtykke frå Stortinget til
å ta del i påfyllinga av Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF-XII).
AfDF er utviklingsfondet som Afrikabankgruppa har for dei fattigaste
landa i Afrika, det vil seie for dei som på grunn av manglande betalingsevne
ikkje kan få lån i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB). Fondet låner
ut på såkalla «mjuke» vilkår og gjev gåvefinansiering til fattigdomsreduserande
tiltak. Nye ressursar blir hovudsakeleg tilførte fondet frå givarland
som resultat av påfyllingsforhandlingar og gjennom tilbakebetalingar
frå tidlegare lån. Påfyllinga gjeld for ein treårsperiode. Førre
påfyllinga av fondet (AfDF-XI) blei gjord i 2007 for perioden 2008–2010.
Sentrale spørsmål under forhandlingane er kva slags
utlånspolitikk fondet har, kva slags prioriteringar det gjer, og
storleiken på påfyllinga. Forhandlingane har gått føre seg parallelt
med påfyllingsforhandlingar i utviklingsfondet for Verdsbanken (IDA).
Totalt kom påfyllinga for AfDF-XII på om lag 5,8 mrd. Special Drawing Rights.
(SDR) med ein auke i givarbidraget på ca. 3 prosent i forhold til
førre påfyllinga. Etter kursen i dag vil det seie omtrent 53 mrd.
kroner.
Noreg gav tilsegn om 1,5 mrd. kroner over tre
år med atterhald om samtykke frå Stortinget, det same som ved førre
påfyllinga. Men Noreg har òg foreslått at innbetalinga kan gå fortare
enn tidlegare, og det aukar verdien for Afrikabanken på dei 1,5
milliardane med om lag 134 mill. kroner. Noreg er ein relativt stor
bidragsytar – den niande største totalt – og jamstor med Sverige. Vår
relative del av påfyllinga vert 4,4 prosent, om lag det same som
ved førre påfyllinga. Som vedlegg følgjer ein tabell over tilskota
frå dei ulike landa. Tilskot til AfDF går over kap. 171 Multilaterale
finansinstitusjonar, post 71 Regionale bankar og fond, kan overførast.
Proposisjonen gjer på ein god måte greie for
bakgrunnen til Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) som vart oppretta
i 1973. Noreg har vore medlem i fondet sidan starten og har teke
del i alle fondspåfyllingane. Spørsmålet om norsk medlemskap er
behandla i St.prp. nr. 104 (1972–1973), jf. Innst. S. nr. 327 same
året. Stortinget gav si tilslutning til medlemskapen 6. juni 1973.
Hovudmålsetjinga for fondet er å finansiere
fattigdomsreduserande tiltak i låntakarlandet. Lån frå fondet er
rentefrie (med eit mindre administrasjonsgebyr) og har opptil 50
års nedbetalingstid medrekna ein avdragsfri periode på 10 år. For å
unngå for høg gjeld i afrikanske land er ein dryg tredel av fondsmidlane
gåver. AfDF og AfDB er ein del av Afrikabankgruppa, med felles styre
og administrasjon.
Hovudutfordringa for banken i dag er å vidareføre
den positive utviklinga og auke aktiviteten – i samarbeid med andre
aktørar – for å bidra til å oppnå tusenårsmåla i 2015. Men utan ein
kraftig auke i tilgjengelege ressursar vil AfDB ikkje kunne leve
opp til dei ambisjonane både regionale og ikkje-regionale medlemsland har
for institusjonen.
Norsk støtte til AfDF er derfor uttrykk for
eit ønske om å bidra til å styrkje ein regional afrikansk institusjon
som har vist evne til å betre seg, og som har utvikla seg til å
bli ein sentral aktør for økonomisk utvikling på kontinentet. Bistand gjennom
ein multilateral kanal som Afrikafondet bidreg òg til harmonisering
og motverkar fragmentering av givarstøtta.
Forhandlingane blei avslutta i Tunis i september 2010,
og det var representantar for 26 givarland til stades. Enkelte afrikanske
land var med som observatørar. AfDF-XII inneber ei vidareføring av
dei overordna strategiske satsingsområda frå førre påfyllinga:
a Infrastruktur,
med særleg vekt på vatn og sanitærtilhøve, energi og transport.
b Godt styresett. Bidraget her vil leggje
vekt på styrking av sentrale styresmaktfunksjonar og finansielt
og økonomisk styresett. Betring av tilhøva for privat sektor vil
òg vere ei målsetjing.
c Regional integrasjon. Regional integrasjon
er ei naturleg oppgåve for ein regionalbank, og multinasjonale prosjekt
har fått ein aukande del av AfDF-midlane dei seinare åra. Det er
brei semje om at regional integrasjon er eit viktig tiltak for økonomisk
vekst i Afrika og eit riktig svar på utfordringar som:
små og fragmenterte
marknader som hindrar storskalaproduksjon,
geografiske avgrensingar i for eksempel
land utan kyst,
høge produksjonskostnader grunna dårleg
infrastruktur,
Investeringar i infrastruktur som bidreg
til integrasjon og støtte til regionale institusjonar, vil bli prioriterte.
20 prosent av ressursane skal gå til regionale tiltak.
d Sårbare statar er eit vidt og vanskeleg
definerbart omgrep, men mange afrikanske land høyrer til i denne
kategorien. Det dreiar seg om land i konflikt eller land som nyleg
har kome ut av konflikt, i tillegg til land der grunnleggjande institusjonar
og marknader av andre grunnar ikkje eksisterer eller fungerer. Dette
er land som normalt vil få ei låg tildeling av AfDF-midlar grunna
ein fordelingsmekanisme som premierer resultatoppnåing og godt styresett,
område der for eksempel post-konfliktland nesten alltid vil score
lågt. Derfor vil om lag 6 mrd. kroner frå påfyllinga bli særskilt
øyremerkte sårbare statar. For desse landa vil det bli lagt vekt
på levering av basistenester, støtte til godt styresett og bygging
av institusjonell kapasitet gjennom trening og opplæring.
I alle prosjekt vert det teke tverrgåande omsyn
til likestilling, miljø, klima og, der det er relevant, også landbruksproduktivitet,
mattryggleik og utvikling av privat sektor.
Kapasiteten til å følgje opp prosjekt på landnivå skal
styrkjast. Desentralisering av verksemda til landnivå er eit ledd
i denne prosessen. Banken har òg sett seg føre å bli enda betre
til å måle og dokumentere resultata. Innsatsen som er gjord i antikorrupsjonsarbeid
skal vidareførast.
Det afrikanske utviklingsfondet deler ut ressursane
sine til dei fattigaste landa i samsvar med to kriterium: behov
(inntekt per innbyggjar og talet på innbyggjarar) og godt styresett
(som vert målt etter ei rekkje indikatorar). Kor store ressursar eit
land får tilgang til, og også dei finansielle vilkåra ved låna,
er avhengig av korleis landet handsamar gjelda si.
Påfyllingsnivået enda på SDR 6 096 731 479. Dette
må kunne seiast å vere ei tillitserklæring frå givarsida til dei
reformene som er gjennomførde, og til dei planane som ligg føre.
Storbritannia held fram med å vere den klart største givaren, følgd
av Tyskland, USA og Frankrike. USA auka sin del mest frå førre påfyllingsrunda. Det
er verd å merkje seg at land som Kina, Brasil og Saudi-Arabia òg
gjev bidrag, om enn for det meste med moderate summar. Sør-Afrika
og Egypt er dei einaste afrikanske landa som yter til fondet. Sjå
vedlegg 1 til proposisjonen for informasjon om tilskot frå andre
land.
Ein vesentleg del av påfyllinga – over 2 mrd. SDR,
eller ca. 38 prosent – kjem frå bankgruppa sjølv, gjennom ein såkalla
«Advance Commitment Capacity» (ACC).
Det norske bidraget til AfDF-XII er på 1 500 mill.
kroner og skal innbetalast over tre år (2011–2013), med ei årleg
innbetaling på 500 mill. kroner. Det er same beløp i kroner som
ved førre innbetalinga. Dei årlege innbetalingane blir ståande på
konto i Noreg, og Afrikabanken trekkjer normalt kvar påfylling over
ein tiårsperiode. Ved denne påfyllinga har Noreg og åtte andre land
sagt at Afrikabanken kan trekkje innbetalinga over tre år, jamfør
romartalsvedtak XIII i Prop. 1 S (2010–2011). For Afrikabanken aukar dei
raskare trekka verdien av det norske bidraget med om lag 134 mill.
kroner. Til saman vert dette ein auke på 8 prosent samanlikna med
førre påfyllinga. Det norske bidraget inneber ein litt lågare del
av AfDF-XII enn for AfDF-XI, men Noreg er framleis blant dei største
givarane sett i forhold til økonomisk tyngde.
Tilskotet frå kvart land til fondspåfyllinga
blir omrekna i SDR. Verdien av det norske tilskotet til påfyllinga
blir på SDR 179 774 236 når ein tek med dei raskare trekka. For
AfDF-XII er omrekningskursen for Noreg som følgjer: 1 SDR er lik
9,09030 kroner.
For 2011 blei løyvingsbehovet vedteke av Stortinget
i saldert budsjett, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Utanriksdepartementet
og Stortingets handsaming av denne, jf. Innst. 7 S (2010–2011).
I saldert budsjett 2011 fatta Stortinget også eit vedtak om raskare
trekk på gjeldsbrev. For 2012 er løyvingsbehovet lagt inn i regjeringas
forslag til statsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Det bes nå
om vedtak om bruk av raskare trekk på gjeldsbrev for den 12. kapitalpåfyllinga
til Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF-XII). Dei budsjettmessige
konsekvensane vil bli dekka innanfor løyvinga på kap. 171 Multilaterale
finansinstitusjonar, post 71 Regionale banker og fond.
Forutan samtykke til den budsjettmessige løyvinga
vert det bede om samtykke til å utvide den perio-den Noreg garanterer
kompensasjon av tapte tilbakebetalingar for – som følgje av MDRI –
frå 2020 til 2022. Dette vil bli gjort gjennom utferding av eit
såkalla «Unqualified Instrument of Commitment» – tilsvarande det
som vart gjort for 2015–2020. Beløpet vil variere noko ut frå føresetnader
om blant anna valutakurs og når ulike land blir kvalifiserte for
kompensasjon. Basert på førebels utrekningar vil Noregs årlege MDRI-bidrag
vere slik:
2021 | ca. 76 mill. kroner |
2022 | ca. 82 mill. kroner |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Jonni Helge Solsvik og lederen
Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, sluttar seg til innhaldet i proposisjonen
og regjeringa sine vurderingar.
Komiteen syner til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Utanriksdepartementet
1. tek del i påfyllinga
av Det afrikanske utviklingsfondet, AfDF, med 1 500 000 000 kroner
for perioden 1. januar 2011 til 31. desember 2013.
2. utferdar eit ukvalifisert «Instrument
of commitment» til Det afrikanske utviklingsfondet som bindande
forplikting for Noregs bidrag til det internasjonale gjeldsletteinitiativet
(MDRI) i perioden 2020 til 2022.
3. kan gjere unntak frå stortingsvedtak
av 8. november 1984 for å inngå avtale med mottakarar om raskare
trekk på gjeldsbrev enn utbetalingsbehovet tilseier ved nemnte kapitalpåfylling, jf.
punkt 1.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 7. desember 2011
Ine M. Eriksen Søreide |
Dagfinn Høybråten |
leder |
ordfører |