Departementet opplyser at det i 2010 ble fremmet innsigelse til 48 pst. av kommuneplanene sendt på høring, mot 42 pst. i 2009. Det ble fremmet innsigelse til 29 pst. av reguleringsplanene sendt på høring, mot 32 pst. i 2009. Hensynet til naturvern, friluftsliv, landskap, grønnstruktur, strandsonen og kulturminner/kulturmiljøer er de begrunnelsene som ble brukt oftest i innsigelsene i 2010. Departementet har merket seg at tallene for 2010 viser en økning i omfang av innsigelser til kommuneplanens arealdel og en nedgang i innsigelser til reguleringsplaner. Departementet mener dette tyder på at det er en tendens til at flere av arealkonfliktene avklares i kommuneplanen. Dette er i samsvar med intensjonen i ny plan- og bygningslov.

Det er kun om lag 2 pst. av arealplanene som vedtas i kommunene hvert år, som oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Ifølge departementet viser dette at det i stor grad blir funnet fram til gode løsninger lokalt. I 2010 ble 45 pst. av innsigelsene som ble behandlet i departementet, tatt til følge. I 34 pst. av sakene ble innsigelsene ikke gitt medhold. I resten, 21 pst. av sakene, ble innsigelsene tatt delvis til følge. Departementet framhever at avgjørelsene viser at plan- og bygningsloven og innsigelsesinstituttet er et effektivt styringsverktøy i areal-politikken.