Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Viggo Fossum, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, slutter seg
til forslagsstillernes engasjement for å forhindre unødvendig kasting
av mat. Komiteen vil understreke både fordelings-
og miljøgevinstene som ligger i å forhindre unødig matavfall, og
merker seg statsrådens brev til komiteen av 12. januar 2012, vedlagt,
der det heter:
«Det ligger betydelige miljøgevinster i å redusere
mengden mat som kastes. Produksjon av mat legger beslag på store
naturressurser og med en voksende befolkning er behovet for mat
økende. Økt matproduksjon vil legge et enda større press på naturressursene
og bidra til større klimagassutslipp. Når vi bruker arealer til
matproduksjon, påvirker vi hele økosystemet, og leveområdene for
mange plante- og dyrearter blir redusert.
Ved å begrense
tap og kasting av mat gjennom hele verdikjeden, kan de ressursene
som allerede er i bmk, utnyttes mer effektivt og den maten som produseres
kan mette flere munner. Globalt blir fortsatt mye matavfall lagt
på avfallsfyllinger hvor det avgir klimagassen metan. I Norge er
dette forbudt, og matavfallet blir stort sett forbrent eller kompostert.
Kasting av mat er likevel en betydelig utfordring i Norge.»
Komiteen viser til det vedtatte
målet om å begrense veksten i avfall målt i forhold til den økonomiske
veksten, og videre til prosjektet ForMat, som i regi av dagligvarebransjen
og næringsmiddelindustrien m.fl. har som mål å redusere det nyttbare
matavfallet i Norge med 25 pst. innen 2015. Dette prosjektet innebærer
også en gjennomgang av datomerkingsordninger.
Komiteen slutter seg til Miljøverndepartementets
vurdering av behovet for en gjennomgang av nye virkemidler for å
redusere mengden matavfall, og imøteser regjeringens varslede melding til
Stortinget om avfall.
Komiteen ønsker å fremheve Sofiepris-vinner Tristram
Stuart, som med sin bok «Waste – uncovering de global foodscandal»
har bidratt sterkt til å sette et kritisk søkelys på den økende matkasting
i Norge og andre vestlige land. I en verden hvor en milliard mennesker
årlig rammes av sult og underernæring kan en ikke i Norge tillate
seg å fortsette med å kaste hver fjerde handlepose med mat vi bærer
hjem fra butikken.
Komiteen viser til at det årlig
kastes om lag 320 000 tonn mat i Norge som kunne vært spist. Dette
tilsvarer 70 kilo pr. person. 25 pst. av den maten forbrukerne handler
inn i butikken, går i avfallet. Komiteen mener dette
er en etisk utfordring som Norge er nødt til å ta tak i.
Komiteen viser til næringslivets
egen satsing for å redusere mengden mat som kastes i Norge, det
såkalte «ForMat-prosjektet». NHO, dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien
har på eget initiativ bestemt seg for å redusere matavfallet med
25 pst. innen 2015. Dette er det mest ambisiøse forebyggende matavfallsprosjektet
i Europa. ForMat har støtte fra Miljøverndepartementet og Landbruks-
og matdepartementet.
Komiteen viser til en kartleggingsrapport
som ble publisert av ForMat 5. april 2011, og mener det er tankevekkende
at
den viktigste synlige
årsaken til at mat kastes er at den er gått ut på dato. 60 pst.
av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak, og 90 pst. av alt som
kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått
forringet kvalitet
norske dagligvarebutikker årlig kaster
ca. 850 tonn ferske egg som er fullt spiselige, men som må kastes
fordi EU har fastsatt regler om maksimum 14 dagers holdbarhet for
egg
selv for produkter som er merket med «best
før», og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut,
oppgis «utgått på dato» som viktigste årsak til at produktene ble
kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt
70 pst. av forbrukerne i aldersgruppen
15–59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi dette er utgått
på dato
andelen forbrukere som kun forholder seg
til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne
gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen
26–39 år
hyppigheten av kasting av mat er høyere
for store husholdninger enn små, for de med høyere utdanning og
de med høyere inntekt
Undersøkelser tyder på at mange forbrukere misforstår
merkingen, slik at de ikke skjelner mellom «best før» og «siste
forbruksdag», og at mye mat som kunne vært spist, derfor kastes
unødvendig. Det er mye som tyder på at bransjen overprofilerer ferskhet.
Butikkene og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer
manglende ferskhet. Noen matprodusenter setter kortere holdbarhet
på matvarer enn nødvendig for å holde nye konkurrenter ute. Mat
av god kvalitet kastes dermed av rent strategiske hensyn.
Komiteen viser til at 10 pst.
av klimagassutslippene i den rike delen av verden stammer fra dyrking
av mat som aldri blir spist. Klimagassutslippene fra produksjon
av mat er 100 ganger større enn utslippene av klimagasser fra dagens avfallsbehandling.
Ved full overgang til biogass reduseres dette forholdstallet til
kun 10 ganger. Ifølge britiske studier tilsvarer klimafotavtrykket
(utslippene) fra det nyttbare matavfallet fra husholdningene like
mye som 25 pst. av bilparkens utslipp. Forebygging av matavfall
anses derfor internasjonalt å være et meget godt klimatiltak og
et meget viktig tiltak for å mette en økende befolkning på en optimal
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en
nasjonal satsing for å redusere matavfall. Næringslivets egen satsing ForMat
bør følges opp med nasjonale målsettinger og tiltak. Forslagsstillerne
mener ForMat-prosjektets mål om å redusere matavfallet med 25 pst.
innen 2015 bør vedtas i Stortinget som en nasjonal målsetting.
Disse medlemmer mener datomerkingens store
betydning for matkasting i Norge er tankevekkende, og at det er
behov for en grundig gjennomgang av dagens merkeordning for næringsmidler.
I en slik gjennomgang bør en også se på hvordan en kan sørge for
bedre informasjon til forbrukerne om betydningen av de ulike datomerkene
og hvordan de skal forstås.
Disse medlemmer mener at Norge
bør arbeide aktivt internasjonalt for å få på plass felles tiltak
for reduksjon av matavfall, særlig innenfor EU. Norge bør blant
annet sørge for endring eller unntak fra EUs regler om maksimum
14 dagers holdbarhet for egg, som i praksis fører til kasting av
ca. 850 tonn ferske egg hvert år i Norge som er fullt spiselige.
Disse medlemmer fremmer forslagene
I, II og II fremsatt i Dokument 8:27 S (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen arbeide for et mål
om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 pst. innen 2015, og
iverksette tiltak i tråd med dette.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av merkeordningen for næringsmidler med formål å hindre unødig kasting
av mat som er fullt spiselig.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette og støtte informasjonstiltak
som kan bidra til å redusere kasting av mat.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg forslag IV fremsatt
i Dokument 8:27 S (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt internasjonalt
for å få på plass felles tiltak for reduksjon av matavfall.»