Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 11. januar 2012

Dokument 8:8 S (2011-2012) representantforslag fra Siv Jensen, Kari Kjønaas Kjos, Solveig Horne og Åse Michaelsen om tiltak for å sikre kvinner rask rekonstruksjon av bryst etter kreftoperasjoner

Jeg viser til brev av 16. november 2011, der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag nr 8:8 S(2011-2012) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Kari Kjønaas Kjos, Solveig Horne og Åse Michaelsen. I dokumentet fremmes følgende forslag:

”Forslag:

Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, innføre en behandlingsfrist på seks måneder for rekonstruksjon av bryst etter kreftoperasjon.”

Det aller viktigste med kreftbehandling er at pasienter overlever sykdom. Behandlingsresultatene på kreftområdet er i Norge svært gode. Som Stortinget er kjent med, viser OECDs statistikk for overlevelse etter kreftbehandling at Norge for flere typer kreft er ledende i Norden, og på enkelte områder er Norge helt i tet i hele OECD-området. Norske fagfolk på kreftområdet gjør en stor innsats og skal anerkjennes for det. Når det gjelder 5 års overlevelse etter brystkreft viser statistikken en jevn forbedring over de siste årene og var i 2009 88,3 pst.

Kapasitet og ventetid for rekonstruksjon etter brystkreft er i dag for lang. Det er mitt mål at kapasiteten skal styrkes og at ventetiden skal gå ned. Dette må skje gjennom forsterket fokus på kvalitet i pasientbehandlingen og på at behandlingen av kreftpasienter må skje i helhetlige forløp. På bakgrunn av de lange ventetidene og behovet for gode behandlingskjeder ba helse- og omsorgsdepartementet om en gjennomgang av retningslinjene for behandlingen av brystkreft, hvor en også ba om at rekonstruksjon av bryst ble vurdert. Som et resultat av dette arbeidet har vi nå sagt at rekonstruksjon av bryst skal være en del av behandlingen ved brystkreft. Saken ble drøftet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten som i sitt møte 6.desember 2010 uttalte følgende:

”Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering oppfatter at kvaliteten på den norske kreft-omsorgen gjennomgående er god. Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen av helsetjenestens samlede ressurser. Rådet mener, på bakgrunn av inter-nasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreft-opererte også i Norge. De førende dokumenter for brystkreftbehandling bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag. Rekonstruksjon bør være et eget tema i ”Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft” og arbeidsgruppens samlede kompetanse bør dekke alle felt i behandlingsforløpet. Rådet erkjenner at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev) er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må derfor ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientens preferanser vektlegges.”

Helsedirektoratet har lagt ovennevnte vedtak til grunn i sitt arbeid med de nasjonale retningslinjene for behandling av brystkreft, og som nå altså innebærer at brystrekonstruksjon skal være en del av behandlingsprogrammet og må planlegges allerede tidlig i et behandlingsforløp mot brystkreft. I brev av 2.12.2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet formaliseres oppdraget som har en frist til 23. mars 2012. På departementets anmodning er Kreftforeningen ved Foreningen for brystkreftopererte invitert til å delta i Helsedirektoratets arbeid.

Det er etter min vurdering ikke hensiktsmessig med en egen tidsfrist for kirurgisk rekonstruksjon etter brystkreft. Sykehusene må uansett vurdere den enkelte pasients situasjon når behandlingsforløpet skal planlegges. Men jeg vil understreke at når bryst-rekonstruksjon skal planlegges som en del av behandlingen så betyr det også at kapasiteten skal styrkes og at ventetidene skal gå ned. Når det gjelder de regionale helseforetakenes bruk av private aktører på dette området, er det ikke lagt noen begrensninger på det fra min side.