1.2.1 Domstolsbehandling

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 vil et betydelig antall fornærmede, etterlatte og andre skadelidte kunne komme til å rette krav om erstatning og oppreisning mot gjerningspersonen. For å få dom for slike krav kan det reises sivilt søksmål mot skadevolder etter reglene i tvisteloven. Etter gjeldende rett kan sivile krav også som hovedregel tas med i forbindelse med straffesaken. Straffeprosessloven fastsetter nærmere regler for behandlingen av kravene.

I saker hvor bistandsadvokat ikke er oppnevnt kan påtalemyndigheten fremme sivile krav på begjæring. Påtalemyndigheten vurderer om kravet kan tas med i straffesaken. Det skal blant annet tas hensyn til hvor komplisert kravet er, skadelidtes situasjon og påtalemyndighetens alminnelige arbeidssituasjon. Får skadelidte avslag, kan vedkommende selv fremme kravet.

Når fornærmede har fått oppnevnt bistandsadvokat skal sivile krav, fremmes etter straffeprosessloven som angir at retten kan «nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mer hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former». I forarbeidene er det uttalt at terskelen for å nekte kravet behandlet skal være høy. Nektelsen av å behandle kravet gjelder bare for den aktuelle rettsinstansen, slik at kravet kan fremmes på nytt for ankeinstansen. Etter straffeprosessloven § 431 har retten også adgang til å beslutte at behandlingen av kravene skal utsettes til straffesaken er pådømt.

Oslo tingrett har signalisert at det kan være ak-tuelt å ikke gi samtykke til behandling av sivile krav i forbindelse med straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011.

1.2.2 Voldsoffererstatningsordningen

Når skadevolderen er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg, trer staten inn og betaler voldsoffererstatning til fornærmede.

Voldsoffererstatningsloven bygger på alminnelig erstatningsrett. Utgangspunktet er at offeret skal få erstatning i de samme tilfellene og utbetalt like mye som vedkommende ville fått av gjerningsmannen. Staten er imidlertid ikke ansvarlig for den påførte skaden, og voldsoffererstatningsordningen fraviker derfor alminnelig erstatningsrett på enkelte punkter.

Hovedvilkårene for å få voldsoffererstatning er regulert i voldsoffererstatningsloven § 1, og den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, kan ha rett til voldsoffererstatning.

Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet. Det er ønskelig at voldsepisoder blir anmeldt, at gjerningspersonen blir straffet og at saken blir godt opplyst. Det kan gjøres unntak fra vilkåret om anmeldelse i «særlige tilfeller».

Søkeren må dessuten ha «krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen». Årsaken er at det primært er skadevolder som skal betale for skaden. Det kan også gjøres unntak fra dette vilkåret i «særlige tilfeller». Unntaket skal praktiseres svært liberalt.

Det følger av voldsoffererstatningsloven at avgjørelsen av voldsoffererstatningssaken som hovedregel utsettes inntil en eventuell straffesak mot skadevolder er endelig avgjort. Det samme gjelder dersom det er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Bakgrunnen for regelen er at offeret først skal rette kravet mot gjerningsmannen. Kan ikke gjerningsmannen betale for seg, vil voldsoffer-erstatningsmyndighetene legge dommen for det sivile kravet til grunn ved saksbehandlingen. I «særlige tilfelle» kan det gjøres unntak fra hovedregelen. I praksis er det lagt til grunn at terskelen for å gjøre unntak ligger meget høyt.

1.2.3 Særlig om voldsoffererstatningskravene etter 22. juli 2011

Departementet mener at unntaksvilkårene i voldsoffererstatningsloven kan komme til anvendelse for søknadene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Departementet viser til at det er tale om en meget omfattende og spesiell sak. For det første vil det ha begrenset betydning om hvert enkelt av ofrene etter terroren anmelder forholdet. Departementet mener derfor at det er grunnlag for å fravike kravet om anmeldelse. Hovedbegrunnelsen for at offeret skal måtte kreve at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak og få dom for erstatningskravet mot gjerningsmannen, slår heller ikke til for erstatningskravene etter terrorhandlingene. Det er tale om betydelige menneskelige og materielle skader og et samlet erstatningskrav som gjerningspersonen trolig aldri vil ha mulighet til å kunne dekke. Det bør derfor ikke kreves at erstatningskravet begjæres tatt med i straffesaken.

Det vil kunne gå år før det foreligger endelig straffedom i terrorsaken. Videre er hendelsesforløpet i stor grad klarlagt. Det er heller ikke tvil om at voldshandlingene har skjedd og hvem som er ansvarlig for skaden. Dersom de sivile kravene ikke blir behandlet av domstolene, antar departementet således at det foreligger grunnlag for å gjøre unntak fra vilkåret om at straffesaken må være endelig avgjort før søknaden om voldsoffererstatning kan behandles.

Spørsmålet om utbetaling av forskudd på voldsoffererstatning har flere ganger vært reist i forbindelse med sakene etter 22. juli 2011. Departementet legger som nevnt til grunn at søknadene vil kunne behandles før straffesaken er endelig avgjort dersom søkeren ikke selv velger å fremme sivilt krav for domstolene.

1.2.4 Voldsoffererstatningsmyndighetenes behandling av sakene etter 22. juli 2011

Per 13. februar 2012 hadde det kommet 328 søknader om voldsoffererstatning etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Av disse knytter 206 seg til bomben i regjeringskvartalet. 122 av søknadene gjelder terrorhandlingene på Utøya. Det er vanskelig å anslå hvor mange søknader som vil bli fremmet. Departementet forventer at hoveddelen av søknadene vil komme første halvår 2012, og at det samlet vil komme om lag 2 000 søknader. Til sammenligning mottok Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) totalt 3 845 nye søknader i 2010. Økningen som følge av terrorhandlingene er således betydelig.

Det er ønskelig at KFV skal kunne behandle sakene innen rimelig tid. Det store antallet nye søknader skal heller ikke gå på bekostning av andre voldsoffererstatningssøknader eller utover kvaliteten på saksbehandlingen. Det arbeides derfor med å styrke saksbehandlingskapasiteten. KFV har allerede rekruttert et betydelig antall ansatte. Våren 2012 skal de også implementere et nytt elektronisk saksbehandlingssystem. Dette vil effektivisere saksbehandlingen betydelig og på sikt.