Uten en trygg bosituasjon er det vanskelig å
opprette eller holde på en stabil arbeidstilknytning, stå i et skole-
og utdanningsløp, motta helsetjenester og forebygge kriminalitet.
Boligpolitikken er derfor en viktig del av regjeringens brede velferdspolitikk
og innsatsen mot fattigdom. Boligens betydning i velferdspolitikken
er framhevet av Boligutvalget, som mente at bolig kan ses på som
én av fire viktige velferdspilarer, se boks 4.2 i meldingen.
I Fordelingsutvalgets modell for inntektsdannelsen,
gjengitt i kapittel 2, er boligpolitikken pekt på som ett av politikkområdene
som påvirker den endelige fordelingen av økonomiske ressurser etter
at kontante overføringer og inntekter har formet en fordeling. Forhold
på boligmarkedet påvirker fordelingen på flere måter. Store deler
av husholdningenes gjeld er knyttet til bolig, og svingninger i
rentene påvirker boligprisene og dermed den personlige inntekts-
og formuesfordelingen. Investering i bolig gir muligheter for gevinster
og tap, og dette påvirker også fordelingen.
Myndighetene påvirker boligmarkedet gjennom skattepolitikken,
rentepolitikken og reguleringer av kredittmarkedet. I tillegg føres
en sosial boligpolitikk rettet mot utsatte grupper i boligmarkedet.
Dette skjer bl.a. gjennom boliglovene, øremerkede midler til prioriterte
formål og kompetansehevende tiltak. Med den store betydningen boligen
har i de fleste husholdningenes økonomi vil dermed endringer på
disse politikkområdene ha stor betydning for husholdningenes økonomiske
ressurser, jf. NOU 2009:10 kapittel 14.
Mens boligpolitikken tidligere i stor grad var knyttet
til tiltak for å øke boligbyggingen og gi flest mulig anledning
til å eie sin egen bolig, har politikken de siste årene rettet oppmerksomheten
mer mot å støtte utsatte grupper i boligmarkedet. I Regjeringens
politiske plattform (2009–2013) er det bl.a. gitt følgende mål for
boligpolitikken:
«Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk slik at
alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken
vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En
sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt
og økonomisk uføre.»
I det følgende vil regjeringen løfte fram de
viktigste innsatsområdene innenfor den sosiale boligpolitikken.
Disse innsatsområdene er bl.a. bostøtte, startlån, og tilskudd til
etablering og tilpasning.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av å styrke selveierdemokratiet. Det er viktig å sikre flest mulig
mennesker muligheten til å eie sin egen bolig. Boligprisene er høye,
og mange grupper holdes i dag utenfor boligmarkedet, spesielt i
byområdene. Det er behov for en styrket innsats for å stimulere
til boligbygging, slik at flere får anledning til å eie egen bolig. Disse
medlemmer vil understreke at det ordinære kredittmarkedet,
der solide banker formidler tilgjengelig sparekapital fra innskyterne
til låntagere med betalingsevne, er samfunnets viktigste forutsetning
for at vanlige mennesker kan anskaffe bolig og bli selveiere. Husbanken
er et nyttig redskap gjennom sin funksjon for å supplere det ordinære
kredittmarkedet ved å stille til disposisjon lånemidler for å gjøre
boligmarkedet tilgjengelig for flere ut fra boligsosiale hensyn.
I dag er det overveiende gode erfaringer med såkalte startlån, som
formidles gjennom kommunene.