Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også at forslagsstillerne mener tilgang på dirigenter og dirigentenes kompetanse er viktige vilkår for videre utvikling av korpsbevegelsen. Tidligere ble skolekorpsene dirigert av korpsforeldre, men nå har kulturskolene og pedagogene i stor grad overtatt rollen – på godt og vondt. Disse medlemmer mener det mange steder har gått så langt at det ikke lenger oppleves som at det er noen frihet til å velge. Kulturskolens rolle har mange steder blitt for sterk, og disse medlemmer føler at korpsdireksjonen mer og mer er blitt akademisert. Disse medlemmer anser dette som en særlig utfordring i sentrale strøk, mens en i distriktene tilsynelatende er mer åpen for løsninger. Disse medlemmer er enige i at god direksjon er vesentlig for en vekst i korpsbevegelsen, men da er det også viktig å bruke de ressursene man har lokalt også utenfor det akademiske miljøet. Disse medlemmer mener at en omskolert tidligere musiker også kan fungere som dirigent.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økende utgifter til dirigenter, instruktører, noter, musikkinstrumenter og reiser gjør at mange korps har trang økonomi. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at det offentlige legger til rette for vekst og utvikling, og at staten verdsetter korpsbevegelsens behov. Det er i dette bildet helt urimelig at nødvendige innkjøp, slik som for eksempel uniformer og instrumenter, pålegges moms. Inntil en fritaksmodell er på plass, mener disse medlemmer at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner må økes.

Disse medlemmer vil understreke at tilgang på dirigenter og dirigentenes kompetanse er viktige vilkår for videre utvikling av korpsbevegelsen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i likhet med forslagsstillerne vise til Stortingets behandling av Kristelig Folkepartis forslag om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge, og følgende merknad i Innst. 135 S (2011–2012):

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.»

Dette medlem mener oppfølgingen av dette vil være viktig også for korpsbevegelsen.