Komiteen vil understreke den offentlige fellesskolens sentrale rolle i arbeidet for en god grunnutdanning, sosial utjevning og felles kulturelle referanserammer for barn og unge i Norge.

Komiteen påpeker at det likevel kan være behov for at nyankomne innvandrere som er elever i grunnskole og videregående skole, i starten skal kunne organiseres i særskilte innføringstilbud, i tråd med anbefalingene i NOU 2010:7 Mangfold og mestring, også kjent som Østbergutvalget. Dette for å få mest mulig læringsutbytte tidligst mulig.

Komiteen mener at innføringstilbudet skal legge grunnlaget for at eleven skal kunne mestre den vanlige skolehverdagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at det er viktig at elever som kommer til Norge uten fullført grunnskole, ikke overføres fra særskilt opplæringstilbud til ordinær undervisning før de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge undervisningen. Disse medlemmer mener derfor det må vises skjønn og fleksibilitet når det gjelder overgangen til ordinær undervisning. Disse medlemmer viser også til Østfold fylkeskommunes høringsuttalelse, der man understreker viktigheten av at elever ikke bruker av retten sin til videregående opplæring i løpet av fem år mens de er i særskilte innføringstilbud. Disse medlemmer er opptatt av at man må sikre alle lik mulighet til grunnopplæringen. Det avhenger etter disse medlemmers syn av muligheten til fleksible løsninger for den enkelte elev.

Disse medlemmer mener tiden i innføringsklasser ikke må spise av retten til videregående opplæring. Dersom hensikten med innføringsklasser er å gi nyankomne minoritetsspråklige elever forutsetning for å følge ordinær undervisning, er det urimelig å pålegge dem å gjennomføre videregående opplæring på kortere tid enn sine norske medelever.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positiv til at innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever bare skal gis der dette er til elevenes beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.

Disse medlemmer vil henvise til forsk-ningsinstituttet NOVA, som har utarbeidet en rapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som omhandler opplæringstilbudet til mindreårige asylsøkere i Norge. Oppdraget gikk ut på å kartlegge kommunenes opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskolealder, og fylkeskommunenes tilbud om videregående opplæring til unge asylsøkere. Rapporten viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder organisering av opplæringen for asylsøkerbarn. Majoriteten av kommunene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen gir opplæring til elevgruppen både i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser. Bare en av fem tilbyr kun opplæring i ordinære klasser. Disse medlemmer vil understreke at kommunene er de nærmeste til å avgjøre hvilke løsninger som er de beste. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å forby kommunene å tilby morsmål, men mener at dette må være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Disse medlemmer vil av den grunn fjerne den lovpålagte retten til morsmålsundervisning.

Disse medlemmer er også kjent med at flere kommuner allerede har praktisert en ordning med egne innføringsklasser. Noen kommuner har opplevd å få svært mange fremmedspråklige elever. Det blir påpekt at dette har medført at det derfor har blitt vanskeligere og vanskeligere å gi disse elevene adekvat undervisning fordi mange av de fremmedspråklige elevene ikke klarte å følge med i de ordinære timene, da de ikke kunne norsk godt nok i vanlige klasser.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å gi valgfrihet til elever og foresatte i skolesammenheng. Likevel ser disse medlemmer at det kan være mest hensiktsmessig både for eleven og skoleeieren at der skoleeier har etablert innføringstilbud, så bør ikke eleven (eller foresatte) kunne kreve å gå i ordinær klasse eller i basisgruppe. Dette er etter samme prinsipp som i morsmålsopplæring.

Disse medlemmer vil peke på at til tross for at Norge og resten av Europa har hatt innvandring av fremmedspråklige i flere tiår, og at det har vært en rekke ulike praksiser med hensyn til morsmålsundervisning, så foreligger det lite substansiell forskning på området. Av den forskningen som er gjort, er det så langt heller ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner. Forsker ved NOVA, Anders Bakken, konkluderte i en artikkel i Ungdomsforskning nr. 1 2003 med at det trengs mer forskning på området. Hans konklusjon synes å gjelde fremdeles.

At det så langt ikke foreligger noen entydige forsk-ningsresultater, mener disse medlemmer er et argument i seg selv mot morsmålsundervisning. Disse medlemmer mener at ren morsmålsundervisning er uheldig, både praktisk og ressursmessig. Videre mener disse medlemmer at separat morsmålsundervisning går ut over elevers vilje og evne til interaksjon med andre elever. Disse medlemmer mener at morsmålsundervisning virker segregerende og skaper en underliggende forventning om at man skal følge direkte i foreldrenes fotspor, deres språk, kultur og religion, i stedet for å jobbe for å bli en integrert deltaker i storsamfunnet.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag til endringer i opplæringslova:

«§ 2-8 første ledd siste punktum skal lyde:

Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg fagopplæring.

Andre ledd utgår.

Nåværende tredje ledd skal lyde:

Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

§ 3-12 første ledd siste punktum skal lyde:

Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg fagopplæring.

Andre ledd utgår.

Nåværende tredje ledd skal lyde:

Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.»