Det felles reisefrihetsområdet innen Schengen medfører
at også kriminaliteten i stigende omfang er grenseoverskridende.
Det er derfor et økende behov for å fjerne rettslige og faktiske hindringer
for etterforskning og strafforfølgning på tvers av landegrensene.
Internasjonalt rettslig samarbeid på det strafferettslige området
er nødvendig. Det er viktig at flest mulig land deltar i et slikt
samarbeid, slik at ingen stater får karakter av fristed for forbrytere.
Også Norge må følge med på den utviklingen som skjer på området, særlig
innen Europa, og bør slutte seg til nye internasjonale avtaler om
strafferettslig samarbeid som kan bidra til en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Det har den senere tid vært et utstrakt arbeid
innen EU for å bedre det internasjonale samarbeidet innen strafferetten.
Som et ledd i dette arbeidet vedtok EU konvensjon av 29. mai 2000 om
gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater.
En tilleggsprotokoll til denne konvensjonen ble vedtatt 16. oktober
2001. Også i Europarådet har det blitt vedtatt en ny tilleggsprotokoll
til 1959-konvensjonen, som innebærer en videreutvikling av det strafferettslige
samarbeidet innen Europarådet. Dette er Annen tilleggsprotokoll
til 1959-konvensjonen som er utformet etter inspirasjon av 2000-konvensjonen.
Enkelte av bestemmelsene i 2000-konvensjonen om
gjensidig hjelp i straffesaker er Schengen-relevante, og således
allerede bindende også for Norge. For at de øvrige bestemmelsene
i denne konvensjonen og tilleggsprotokollen av 2001 skulle kunne
gjøres gjeldende, inngikk Norge og Island en avtale med EU i 2003
om anvendelsen av visse bestemmelser i konvensjonen av 29. mai 2000
om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater og
protokollen av 2001 til denne konvensjonen.
Formålet med 2000-konvensjonen, 2001-protokollen
og Annen tilleggsprotokoll er å fremme et tettere internasjonalt
samarbeid i kampen mot kriminalitet, for å effektivt kunne straffeforfølge og
forebygge kriminalitet på tvers av landegrenser. Det rettslige samarbeidet
gjøres enklere og mer fleksibelt, eksempelvis ved regler om direkte
oversendelse av dokumenter til forkynning og anmodninger om bevisopptak
mv. Avtalene regulerer videre enkelte former for rettslig samarbeid
som ikke tidligere er konvensjonsregulert, som for eksempel avhør
ved video- og telefonkonferanse, avlytting av telekommunikasjon
og overvåkning av banktransaksjoner. De har også enkelte bestemmelser om
politisamarbeid i form av bl.a. felles etterforskningsteam og hemmelig
etterforskning mv.
I proposisjonen legger departementet frem forslag
til endringer i ulike lover for å gjennomføre de nevnte avtalene.
I proposisjonen bes det også om Stortingets samtykke til å ratifisere avtalen
og tilleggsprotokollen. I denne innstillingen behandles kun vedtak
om samtykke. Det vises til egen innstilling om lovforslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michael-sen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til Prop. 97 LS (2011–2012).
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringene i domstolloven, utleveringsloven, straffeprosessloven,
ekomloven og politiloven er nødvendige for å gjennomføre Avtale
19. desember 2003 mellom Den europeiske union og Republikken Island
og Kongeriket Norge om anvendelsen av visse bestemmelser i konvensjonen
av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske
unions medlemsstater og i protokollen av 2001 til denne konvensjon,
samt Annen tilleggsprotokoll 8. november 2001 til Den europeiske
konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker.
Komiteen viser videre til at
det også bes om Stortingets samtykke til å ratifisere nevnte avtaler.
Komiteen har merket seg at ingen
av høringsinstansene går imot norsk ratifikasjon av avtalene.
Riksadvokaten uttaler:
«I en situasjon hvor kriminaliteten i økende grad er
grenseoverskridende og organisert, er det åpenbart behov for at
Norge slutter seg til nye internasjonale avtaler om strafferettslig
samarbeid som kan bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.»
ØKOKRIM utdyper fordelene slik:
«ØKOKRIM er generelt svært positiv til de internrettslige
endringene som foreslås i høringsnotatet. Flere av dem har klar
og praktisk betydning for vårt arbeid med straffesaker hvor det
etterforskes i andre europeiske land. Særlig gjelder dette kommunikasjonskanaler
og elektronisk fremsendelse (høringsnotatet pkt 4 og 5), avhør ved
video- og telefonkonferanse (pkt 10) og informasjon om bankkonti,
transaksjoner mv (pkt 12). Utenlandsetter-forsking og bevisopptak er
svært tid- og ressurskrevende, og det er viktig å forbedre det rettslige
rammeverket.»
Komiteen viser til at enkelte
av høringsinstansene er usikre på om personvernet vil kunne ivaretas
ved elektronisk fremsendelse av personsensitive opplysninger i rettsanmodninger. Komiteen forutsetter
at det i forskrift fastsettes bestemmelser som i tilstrekkelig grad
vil ivareta personvernhensyn ved mottak og oversendelse av anmodninger.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker til ratifikasjon av Avtale
av 19. desember 2003 mellom Den europeiske union og Republikken
Island og Kongeriket Norge om anvendelsen av visse bestemmelser
i konvensjonen av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker
mellom Den europeiske unions medlemsstater og i protokoll av 2001
til denne konvensjon.
II
Stortinget samtykker til ratifikasjon av Annen tilleggsprotokoll
av 8. november 2001 til Den europeiske konvensjon av 20. april 1959
om gjensidig hjelp i straffesaker.
Oslo, i justiskomiteen, den 29. mai 2012
Per Sandberg |
Anders B. Werp |
leder |
ordfører |