Den overordnede målsettingen for næringspolitikken
er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk
økonomi og arbeid til alle. En solid verdiskaping skal legge grunnlaget
for trygge arbeidsplasser, et høyt velstandsnivå, gode velferdsordninger,
en bærekraftig utvikling og god aktivitet i hele landet. Verdiene
som skapes skal legge grunnlaget for den norske velferdsstaten.
Regjeringen fører derfor en bred og helhetlig næringspolitikk som
ivaretar og videreutvikler landets konkurransefortrinn, og legger til
rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert
og omstillingsdyktig. Gode generelle rammebetingelser omfatter forhold
som påvirker næringslivets evne til å skape verdier, blant annet
gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, et godt utdanningssystem, et
effektivt skattesystem, en godt utbygd infrastruktur og gode velferdsordninger.
Gode generelle rammebetingelser er imidlertid ikke
tilstrekkelig til å utløse potensialet som finnes i norsk næringsliv.
Regjeringen mener bedriftsrettede virkemidler kan utløse økt verdiskaping
i norske bedrifter. Innovasjon Norge og SIVA forvalter en vesentlig
del av disse virkemidlene, og fatter årlig et stort antall beslutninger om
støtte til gründere, bedrifter eller næringsmiljøer. Det stilles
derfor store krav til forvaltning, innretning og drift av Innovasjon Norge
og SIVA. Det understrekes at selskapene er ansvarlige for å prioritere
oppbygging av kompetanse på viktige strategiske og faglige områder
for norsk næringsliv.
Regjeringen arbeider for et helhetlig og kompetent
virkemiddelapparat, som har gode og relevante tilbud for bredden
av norsk næringsliv. Dette ligger til grunn for innholdet i denne meldingen.
I denne meldingen legger regjeringen rammene for
videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA, og viser hvordan disse
selskapene er sentrale verktøy i realiseringen av regjeringens næringspolitikk
og distrikts- og regionalpolitikk. Regjeringen legger vekt på at
selskapenes mål, virkemiddelbruk og måloppnåelse er knyttet opp mot
de utfordringene som norsk næringsliv står overfor de kommende årene.
Innovasjon, internasjonalisering og profilering vil,
som i dag, være helt sentrale innsatsområder for at selskapene skal
oppnå sine mål. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer virkemidler som
stimulerer prosjekter med betydelig innovasjonshøyde i sine bevilgninger
til selskapene. Selskapene forvalter også virkemidler som har andre
målsettinger, slik som virkemidlene med distrikts- eller regionalpolitiske
målsettinger. Regjeringens innovasjonspolitikk er nærmere presentert
i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge,
og regjeringens distrikts- og regionalpolitikk er presentert i St. meld
nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og fremtidstru. De overordnede
målsettingene for distrikts- og regio-nalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene
i bosetningsmønsteret og ta ressursene i hele landet i bruk.
I denne meldingen er søkelyset rettet mot Innovasjon
Norge og SIVA og deres virkemiddelportefølje som verktøy for vekst.
Regjeringen har, som varslet i St.meld. nr.
7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, gjennomført helhetlige
evalueringer av både Innovasjon Norge og SIVA. Evalueringene har
vært sendt på åpne, brede høringer, og det har kommet inn et stort
antall høringsinnspill. Det har i tillegg vært gjennomført egne
oppfølgingsutredninger om reiselivssatsingen, utevirksomheten til
Innovasjon Norge og om den økonomiske bærekraften i SIVAs innovasjonsselskaper.
Det har også vært gjennomført en egen innspillskonferanse i forbindelse
med arbeidet med denne meldingen.
I hovedsak får både Innovasjon Norge og SIVA gode
skussmål i evalueringene og i tilhørende høringsinnspill, samtidig
som det pekes på flere forbedringspunkter som det redegjøres nærmere for
i meldingen. I denne meldingen gis det en statusrapport for Innovasjon
Norge og SIVA, og det redegjøres for hvordan regjeringen følger opp
forbedringspunktene fra evalueringene og høringene. Meldingen presenterer
også regjeringens planer for den videre utviklingen av selskapene.
Innovasjon Norge er deleid av staten (51 pst.),
og regjeringen har derfor lagt vekt på å samarbeide med de øvrige
eierne (fylkeskommunene med til sammen 49 pst.) om de problemstillingene
som det ligger til eierne å avgjøre.
I meldingen foreslås nytt formål, hovedmål og delmål
for selskapet. Evalueringen viste at dagens målstruktur har flere
svakheter. Regjeringen har lagt vekt på at målene skal være tilpasset og
godt egnet for selskapets virksomhet – med en klar kobling mot selskapets
virkemiddelportefølje – og at de gir grunnlag for bedre styring av
selskapet. De nye målene understreker behovet for å frembringe gode
gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Innovasjon, internasjonalisering
og profilering er viktige verktøy for å nå disse målene. De nye
målene fremhever tydelig hva selskapet skal oppnå, og er dekkende
for selskapets virksomhet. Målene legger til rette for økt grad
av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater.
Eierne har ansvar for å sette Innovasjon Norge
i stand til å forvalte de oppdragene selskapet mottar på best mulig
måte, og vil blant annet følge opp dette ved å sette mål for selskapets virkemåte
og drift. De mål og forventninger som stilles til selskapet innenfor
rammen av eierdialogen, skal styrke oppfølgingen av selskapet på strategisk
viktige områder, gjerne i tidsavgrensede perioder. I meldingen varsler
regjeringen at eierne de kommende årene vil utforme og følge opp
særskilte målsettinger for henholdsvis selskapets rolle som faglig
kompetent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, for selskapets internasjonaliseringsvirksomhet,
for forenklingen av selskapets tjenesteportefølje og for selskapets møte
med kundene.
Evalueringen av Innovasjon Norge viste at bedriftene
synes selskapets portefølje er krevende å orientere seg i. Selv
om Innovasjon Norge har et bredt ansvarsområde og nødvendigvis må
tilby flere ulike tjenester, er det behov for forenkling. Forenklingen
må skje i samarbeid med eiere og oppdragsgiverne, som står for mye
av kompleksiteten i porteføljen. I denne meldingen trekker regjeringen
opp ambisjoner og retning for en slik forenkling. Nærings- og handelsdepartementet vil
ha hovedansvaret for å følge opp forenklingsarbeidet, mens hver
enkelt oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å gjennomføre
konkrete forenklingstiltak på egne ansvarsområder.
Evalueringen av Innovasjon Norge konkluderte med
at Innovasjon Norge fungerer godt som saksbehandlerorganisasjon,
men at selskapet har et potensial for å kunne utvikle seg til en
bedre faglig rådgiver for offentlige myndigheter. Regjeringen gir
derfor Innovasjon Norge et tydelig mandat om å være en god faglig
rådgiver for eiere og oppdragsgivere. Aktuelle områder Innovasjon
Norge skal vurdere, er hvilke av selskapets programmer og tjenester
som gir særlig god måloppnåelse, hvilke som virker mindre godt,
og i hvilken grad måloppnåelsen kan styrkes ved å gjøre endringer
i den eksisterende virkemiddelporteføljen. Dette krever styrking
av selskapets kompetanse.
Internasjonalisering er ressurskrevende, særlig for
små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge skal, gjennom sin
kunnskap og tilstedeværelse samt samarbeid med andre aktører, gi
informasjon om internasjonale muligheter og utfordringer, i tillegg
til å yte rådgivning og bistand tilpasset den enkelte bedrifts behov.
Regjeringen legger opp til at Innovasjon Norge
i første rekke skal tilby praktisk assistanse, fremfor mer dyptgående
strategisk rådgivning om markedene de er til stede i. Selskapet
kan innenfor rammene av internasjonaliseringsvirksomheten, prioritere
å bygge opp sektorkompetanse om noen markeder, og skal også samarbeide
i større grad med andre offentlige aktører som har sektorkompetanse.
Små og mellomstore bedrifter er fortsatt den viktigste målgruppen
i selskapets internasjonaliseringsarbeid, men selskapet kan også
bistå store virksomheter der dette kan bidra til å fremme økt samlet
verdiskaping i Norge.
Regjeringen understreker betydningen av et sømløst
samarbeid mellom hovedkontor, distriktskontor og utekontor i Innovasjon
Norge. Det legges opp til et sterkere og mer formalisert samarbeid
med utenriksstasjonene, Norges forskningsråd og SIVA om internasjonalisering.
Det er Innovasjon Norges styre som avgjør hvor selskapet
skal være til stede internasjonalt, men regjeringen vil be selskapet
opprette et strategisk råd for å bistå med vurderinger om hvor næringslivet
ser behov for utekontortjenester. Rådet rapporterer til Innovasjon
Norges styre. Regjeringen mener vekstmarkeder i Asia og Afrika vil
være viktige områder fremover.
Landbruket er en viktig del av det samlede næringslivet
i store deler av distrikts-Norge. Regjeringen mener derfor Innovasjon
Norge også i fremtiden skal dekke oppdrag knyttet til landbruksbasert
næringsutvikling. I evalueringen av Innovasjon Norge ble det vist
til at Bygdeutviklingsmidlene (BU-ordningen) i liten grad bidro
til selskapets måloppnåelse. Det nye forslaget til målstruktur for
selskapet fokuser på flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og
flere innovative næringsmiljøer. Landbruket er en viktig del av
det samlede næringslivet. Innovasjon Norge tilfører BU-ordningen
en kompetanse om næringsutvikling som ikke enkelt lar seg erstatte
gjennom alternative forvaltningsordninger. Etter en samlet vurdering
mener derfor regjeringen at Innovasjon Norge også i fremtiden skal
dekke oppdrag knyttet til landbruksbasert næringsutvikling.
Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til
å evaluere låneordningene Innovasjon Norge forvalter på vegne av
departementet. Låneordningene utgjør et vesentlig volum av Innovasjon Norges
samlede tilsagn, og har ikke vært evaluert den senere tid. Evalueringen
skal gi en vurdering av risikoprofilen i ordningene.
I meldingen foreslås nye mål for SIVA. Målene skal
i større grad enn dagens mål tydeliggjøre hva som er målet med SIVAs
virksomhet og i mindre grad reflektere hvordan selskapet utfører sin
virksomhet. De nye målene skal gi grunnlag for en bedre fremtidig
styring av selskapet, og en bedre måling av hvilke effekter selskapets
aktiviteter har. De nye målene fremhever at selskapet har en rolle
overfor større industrielle prosjekter. Den nye målstrukturen innebærer
ingen endring i selskapets virksomhet.
SIVA er en ønsket partner i en rekke ulike næringsutviklingsprosesser,
men har ikke ressurser til å være til stede i alle slike prosesser. Regjeringen
vil i denne meldingen avklare selskapets mandat og dermed sikre
en tilpasning av forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Selskapet
skal konsentrere ressursbruken der muligheten for måloppnåelse er
størst. Selskapet skal bruke sitt omfattende nettverk for å sikre
at SIVAs virkemidler er godt kjent og tilgjengelige.
SIVA har de senere årene opplevd at selskapet
i større grad enn før etterspørres som aktør i flere større og mer
krevende prosjekter. Regjeringen mener SIVA kan spille en rolle
i flere store eiendomsprosjekter enn i dag. SIVA har i dag anledning
til å gå inn i slike prosjekter. Regjeringen går derfor inn for
at SIVA også i fremtiden kan bidra i utviklingen av flere store
eiendomsprosjekter av lokal, regio-nal og nasjonal betydning.
Evalueringen bør blant annet se nærmere på begrunnelsen
for og etterspørselen etter SIVAs tilbud på eiendomssiden, og analysere
selskapets strategi og prioriteringer, arbeidsmetoder, porteføljesammensetning
og bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Evalueringen skal også
se nærmere på problemstillinger knyttet til større eiendomsprosjekter
som involverer internasjonale selskaper, for å gi selskapet klare
retningslinjer overfor denne typen prosjekter.
Både SIVA og Innovasjon Norge opererer i et åpent
system med mange grenseflater, både overfor oppdragsgivere, samarbeidspartnere
i virkemiddelapparatet, organisasjoner for næringslivet og andre
aktører. For å sikre en god utnyttelse av statens ressurser, er
det derfor viktig å ha klare rolledelinger og godt samarbeid. Regjeringen
understreker betydningen av utstrakt samarbeid mellom Innovasjon
Norge og SIVA, og mellom disse og Norges forskningsråd og en rekke
andre aktører i virkemiddelapparatet, utenrikstjenesten og private
aktører. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forsk-ningsråd
skal resultere i tre tydelige og samkjørte aktører, der virkemidlene
utfyller hverandre og fremstår på en helhetlig måte for bedriftene,
FoU-institusjoner og offentlige myndigheter i hele landet.
Et helhetlig virkemiddelapparat må også være kundevennlig
når det gjelder hvordan ulike tjenester og virkemidler presenteres
for bedriftene. Regjeringen vil derfor bedre informasjonen om de
tilgjengelige ordningene og gjøre det lettere for gründere og bedrifter
å orientere seg blant virkemiddelapparatets ulike tjenester og programmer.
Regjeringen vil at virkemiddelaktørene skal ha tydelige koblinger
mellom de ulike aktørenes informasjonsportaler og at virkemiddelaktørene
har en ensartet og tilgjengelig fremstilling av egne virkemidler
og tjenester.
Regjeringen mener det er viktig at bedriftsrettede
virkemidler er treffsikre og gode. I meldingen trekker regjeringen
frem sentrale kriterier for å vurdere ulike virkemidler. Bedriftsrettede virkemidler
skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter som ellers ikke ville blitt iverksatt. Hensikten med
et næringspolitisk eller distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel
er at det skal bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser,
eller oppnå særskilte politiske mål.
Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid
med berørte departementer, ta initiativ til en kartlegging av tilgjengelige
offentlige bedriftsrettede virkemidler for næringsutvikling. Hensikten
er å få en samlet oversikt over dagens bedriftsrettede virkemidler,
og kartlegge hvilke virkemidler som er tilgjengelige for ulike bedrifter,
både når det gjelder fasene i en bedrifts utvikling, størrelse og
sektor.
I sin rapport om tidligfase finansiering, The
need for government supported capital measures in the market for
early stage risk capital in Norway, viser MENON at det er en klar
og økende knapphet på risikokapital for finansiering av prosjekter
i tidlig fase. Nærings- og handelsdepartementet har også mottatt
innspill fra en rekke ulike selskaper og organisasjoner som uttrykker
bekymring for manglende tilbud til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.
Nærings- og handelsdepartementet vil innenfor gjeldende
rammer videreutvikle dagens tilbud til pilot- og demonstrasjonsanlegg
samt tilgang på kapital i bedrifters tidlige fase.
Regjeringen anser forretningsengler som en viktig
aktør i kapitalmarkedet i tidlig fase og ønsker å stimulere denne
investorgruppen. Derfor ønsker regjeringen å støtte opprettelse
og videreutvikling av nasjonale nettverk for forretningsengler.
Det foreslås at Innovasjon Norge får ansvaret for å støtte etablering
og oppbygging av slike nettverk. Slike nettverk kan knyttes opp
mot nye såkornfond eller lignende miljøer.
For Norge kan utenlandske direkteinvesteringer bety
både arbeidsplasser, økt kompetanse og bedre tilgang til utenlandske
markeder. Regjeringen ønsker å legge til rette for en mer systematisk
og helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper
som vurderer lokalisering i Norge, og vil derfor etab-lere en profesjonell
og robust funksjon i det offentlige virkemiddelapparatet – Invest
in Norway – for håndtering av slike saker.
Nærings- og handelsdepartementet vil be Innovasjon
Norge påta seg sekretariatsansvaret for Invest in Norway funksjonen.
Selskapet må i dette arbeidet samarbeide tett og koordinert med andre
virkemiddelaktører, som blant annet SIVA og Norges forsk-ningsråd.
Regjeringen vil foreslå at det opprettes nye landsdekkende
såkornfond, og at Innovasjon Norge får ansvaret for å forvalte statens
eierandeler. På sikt vil det opprettes inntil seks fond. Fondene
skal investere i såkorn- og oppstartsfasene i nye innovative og
internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Formålet med de nye
fondene er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase og å bygge
opp og videreutvikle gode forvaltningsmiljøer. Regjeringen vil komme tilbake
med et konkret forslag til innretning av den statlige deltakelsen
i nye landsdekkende såkornfond i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Innretningen
skal ta sikte på å gi insentiver for best mulig forvaltning av statens
verdier.
Investinors investeringer viser at det er mange attraktive
muligheter utenfor de fastsatte satsingsområdene. For å gi Investinor
tilstrekkelig fleksibilitet og samtidig fastslå prinsippene for Investinors
investeringer, foreslår regjeringen å endre dagens føring om spesifikke
satsingsområder til at Investinor skal prioritere lønnsomme investeringer:
i sektorer med næringsmiljøer med internasjonale komparative fortrinn,
som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, som ivaretar
utnyttelse av ny teknologi og kompetanse eller som bidrar til mindre
miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer. Dette kan dreie
seg om investeringer innen blant annet miljøteknologi, energi, marint
næringsliv, maritim sektor, reiseliv, IKT og bio- og helseteknologi.
I tillegg overføres eierskapet til Investinor fra Innovasjon Norge
til Nærings- og handelsdepartementet.