Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Frank Bakke-Jensen,
Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå
Kristeleg Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St.
22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF,
som legg rammene for vidare utvikling av Innovasjon Norge og SIVA
og syner korleis selskapa er sentrale verktøy i realiseringa av
regjeringa sin næringspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk. Komiteen merkar
seg at det i meldinga vert slått fast at den overordna målsettinga
for næringspolitikken er arbeid til alle og å legge til rette for
størst mulig samla verdiskaping i norsk økonomi. Det vert òg slått
fast at verdiane som vert skapte skal legge grunnlaget for den norske
velferdsstaten.
Komiteen har merka seg at som
eit ledd i arbeidet med St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende
og berekraftig Norge, vart OECD bedt om å foreta ein gjennomgang
av det norske innovasjonssystemet. I sum konkluderer rapporten frå
OECD mellom anna med at det norske offentlege verkemiddelapparatet
fungerer godt. Dette omfatta støtta til næringsrelevant forsking gjennom
Noregs forskingsråd og Skattefunn, og til innovasjonsarbeid gjennom
Innovasjon Norge.
Komiteen har også merka seg at
det er gjennomført evalueringar av både Innovasjon Norge og SIVA
i løpet av 2009 og 2010. Evalueringane har vore ute på opne høyringsrunder.
Det har i tillegg vore eigne oppfølgingsutgreiingar om reiselivssatsinga,
uteverksemda til Innovasjon Norge og om den økonomiske berekrafta
i innovasjonsselskapa der SIVA er inne.
Komiteen har merka seg at samanlikna
med andre land er norske næringsretta verkemiddel samla i få organisasjonar
som har ei relativ klar arbeidsdeling mellom seg. I evalueringa
av Innovasjon Norge blei det gjennomført ei samanlikning med organiseringa
i Sverige, Danmark, Finland, Irland og Nederland. Ingen av desse landa
har ein verkemiddelaktør med ei såpass brei portefølje av ansvarsområde
som det Innovasjon Norge har. Det betyr at Innovasjon Norge står
ovanfor ei unik blanding av oppgåver som kan gjera det lettare å
sjå heilskapen i tilbodet og medverke til å redusera bedriftene
sine kostnader.
Komiteen er nøgd med at både
SIVA og Innovasjon Norge får spissa kompetansen sin, og at ansvarsområda
vert avklart mellom selskapa. Komiteen er samd med
regjeringa i at samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Noregs
fors-kingsråd skal resultere i tre tydelege og samkøyrde aktørar,
der verkemidla utfyller kvarandre og framstår på ein heilskapleg
måte for næringslivet, FoU- institusjonar og offentlege myndigheiter
over heile landet.
Komiteen er også glad for at
Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med dei departementa
det gjeld, vil ta initiativ til ei kartlegging av tilgjengelege
offentlege bedriftsretta verkemiddel for næringsutvikling, slik
at ein får ei samla oversikt over alle slike verkemiddel. Dette
vil og gjere det mogeleg å kartlegge kva verkemiddel som er tilgjengelege
for ulike bedrifter, både når det gjeld dei forskjellige fasane
i ei bedrift si utvikling, størrelse og sektor. Komiteen ser
positivt på dette, og meiner at dette vil være svært nyttig for
bedriftene.
Målet om tydelege koplingar mellom dei forskjellige
aktørane sine nettsider til beste for kundane, vil gjera det lettare
for gründarar og bedrifter å orientere seg blant verkemidla sine ulike
tenester og program. Dette støttar komiteen fullt
ut.
Komiteen har merka seg den rolla
som samarbeidsforumet for Innovasjon Norge har. Komiteen viser
til at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er både eigar og oppdragsgjevar. Komiteen meiner
det er viktig med eit felles mål- og resultatstyringssystem, og støttar
at det vert lagt til rette for ei større grad av målstyring framfor
detaljstyring av selskapa.
Komiteen har merka seg gjennomgangen
av regjeringa sine prinsipp for god eigarstyring ved ei framstilling
av staten sin eigarskapspolitikk, herunder samfunnsansvar og leiarløn,
og også omtalen om eigarstyringa av SIVA og Innovasjon Norge.
Komiteen støttar meldinga i korleis
styret sin rolle skal vera, kontakten mellom eigarane og styret,
og betydningen av å ha uavhengige styrer. Det er hovudstyret i Innovasjon
Norge som set grenser for dei regionale styra sine fullmakter, og komiteen er
kjend med og støttar at grensene for dei regionale fullmaktene skal
vurderast på nytt.
Komiteen er samd i at betre koordinering
av oppdrag og styringssignal, og dermed tilrettelegging av ein meir
heilskapleg mål- og resultatstyring av SIVA og Innovasjon Norge,
er ønskeleg.
Komiteen støttar også at regjeringa
sin politikk for mellom anna likestilling og berekraft vert lagt
til grunn for selskapa si verksemd.
Komiteen er glad for at tilbodet
av offentleg støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utvik-last
vidare. Det same gjeld auka tilgang på kapital i tidleg fase, noko
det er eit stort behov for.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Høyre og Framstegspartiet har fremma ei rekke representantforslag
i Stortinget som omhandlar mellom anna SIVA og Innovasjon Norge,
der dei etterlyser oppfølging av evalueringane.
Fleirtalet er derfor forundra
over kritikken om at denne saka no kjem for fort, og at saka blir
prioritert behandla i vårsesjonen på Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er overrasket over at regjeringspartiene
har valgt å presse gjennom en så kort behandlingstid på denne meget
viktige saken og på det grunnlag som ligger i proposisjonen all
den tid det er heftet betydelige mangler ved saken dersom en skal kunne
foreta en grundig evaluering av det statlige virkemiddelapparatet
og SIVA. Svakheten i denne meldingen ligger særlig i at man ikke
også tar for seg en evaluering av Forskningsrådet og forskningens
rammevilkår og finansiering. Regjeringen legger opp til å komme
tilbake til dette med en egen sak på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer mener at dette burde vært en del av denne saken
da dette er en meget viktig del av selve innovasjonsarbeidet og
dermed også en del av virkemiddelapparatet. Når regjeringen ikke
ser denne klare sammenhengen, medfører dette at man ikke får den
helhetlige gjennomgangen en burde hatt, og saken vil dermed måtte fremstå
med betydelige mangler. Disse medlemmer vil dermed
måtte komme tilbake til de problemstillinger som vil måtte gjelde
forskningens rammevilkår og Forskningsrådets arbeid når denne saken
legges frem for Stortinget på et senere tidspunkt. Dissemedlemmer mener videre
regjeringen i liten grad drar opp hva som skal ligge til grunn for
innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet i fremtiden. En er
svært lite klar på om det er distriktspolitiske hensyn eller næringpolitiske
hensyn som skal være det bærende elementet. Disse medlemmer finner også
grunn til å påpeke viktigheten av at man i en rådgivningsfase ikke
bare ser seg blind på hva det offentlige virkemiddelapparatet kan
bidra med, men i særlig grad også involverer privat kompetanse og
ikke minst den kompetanse som en nå har klart å bygge opp tilknyttet
NCE-systemet. Her ligger det svært mye god kompetanse en kan gjøre
seg bedre nytte av i utformingen av fremtidens næringspolitikk.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å legge til rette for etablering av nye og fremtidsrettede
bedrifter, og at dette skjer på en god og lite byråkratisk måte.
Dette fordrer at man prioriterer forenklinger og ikke minst at man
får på plass gode og effektive ordninger slik at disse bedriftene
får mulighet til å lykkes. Regjeringen har selv gjentatte ganger
påpekt viktigheten av det å få til nyetablering av bedrifter i Norge.
På denne bakgrunn finner disse medlemmer det svært
underlig at man i liten grad sier noe om økt satsing på inkubatorprogrammet.
Dette er, etter disse medlemmers mening, noe av det
mest virkningsfulle programmet Norge har. Her burde man være betydelig
mer konkret i sine målsettinger. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn be regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 fremme forslag om hvordan en ytterligere kan styrke inkubatorprogrammet
slik at flere kan komme inn under dette systemet.
Disse medlemmer mener at mye
av det som legges frem som endringer og tiltak i meldingen er meget
fornuftig. Dette gjelder både når det gjelder forslag til endringer
vedrørende målstyring og organisering. Det er imidlertid et faktum at
man bare i liten grad drøfter den store utfordringen knyttet til
om hvorvidt en får tilstrekkelig med innovasjon igjen for alle de
offentlige midlene man kanaliserer gjennom særlig Innovasjon Norge.
Man burde i større grad enn det som er tilfelle i meldingen, drøftet
om det kunne være andre måter å finansiere forskning og utvikling,
innovasjon, bedriftsutvikling, etc. på enn det som gjøres i dag.
I den forbindelse er det svært viktig å påpeke det samspillet som
til enhver tid må være knyttet til hva som skal være virkemiddelapparatets
rolle og hva som kan være andre private aktørers rolle.
Disse medlemmer tviler på om
tiltakene som er lansert i meldingen vil bidra til noe særlig enklere
virkemiddelapparat for norsk næringsliv. Det er tvert imot overraskende
at Innovasjon Norge selv, og ikke regjeringen gjennom denne meldingen,
skal foreslå forenklinger. Disse medlemmer kan heller
ikke se at regjeringen i meldingen tar inn over seg og svarer på
den kritikk om manglende innovasjonsresultater som er kommet både
fra riksrevisjonen og fra andre i form av konkrete tiltak for Innovasjon
Norge, særlig når det er et faktum at en for stor del av Innovasjon
Norges portefølje er lite eller ikke tilknyttet innovasjonsprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i all hovedsak ha en dreining av virkemiddelapparatet
bort fra rene tilskuddsordninger og over til mer skatteincentive
ordninger der dette er mulig ut fra bedriftenes økonomiske situasjon.
Det er ikke tvil om at det er bedriftene selv som har de aller beste forutsetninger
for å kunne vurdere hvilke behov en har knyttet til nytenkning og
innovasjon. Det er også fullt ut mulig, dersom en har økonomi til det,
å kunne hente inn råd og praktisk hjelp i det private markedet knyttet
til omstillingsprosesser, ekspansjon, markedsundersøkelser etc.
I disse tilfellene vil det være mer nyttig med gode skattefradragsordinger
fremfor å måtte gå gjennom en rekke søknadsprosesser og møter for
å få bistand fra det offentlige virkemiddelapparatet. Så lenge skatte-
og avgiftsregimet opprettholdes i dagens form, er disse medlemmer opptatt
av at virkemiddelapparatet innrettes på en best mulig måte for å
ivareta næringspolitiske hensyn fremfor distriktspolitiske hensyn.
Det som må være retningsgivende for virkemiddelapparatet må alltid
være ideens mulighet til å kunne lykkes frem mot en mulighet for
å kunne kommersialiseres, og ikke andre utenforliggende hensyn som
bostedsadresse, kjønn etc. I tillegg er disse medlemmer opptatt
av at en må få mindre detaljstyring av virkemidlene og mer generell
målstyring og resultatoppfølging. Disse medlemmer vil
også påpeke viktigheten av at det offentlige virkemiddelapparatet
ikke skal operere innenfor områder der en allerede har et velfungerende
marked. Dette gjelder særlig i tilfeller der staten opptrer som
långiver og særlig innenfor lavrisikomarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at de offentlige virkemidler i meldingen først og fremst er planlagt
satt inn i såkorn- og venturefasen og i mindre grad i en bedrifts
tidligfase, hvor risikoen riktignok er større, men hvor en ikke
fortrenger private aktører. Meldingen er uklar på virkemidlene for
inkubasjon og tidligfasekapital og hvordan staten kan styrke sin
rolle i støtte til og kommersialisering av tidligfaseselskaper. Disse
medlemmer mener at de landsdekkende etablerertilskuddene
er en ordning som treffer denne fasen og som har hatt et altfor stort
nedtrekk beløpsmessig i de senere år.
Komiteen er kjend
med at evalueringa av Innovasjon Norge skulle vurdere om og korleis
Innovasjon Norge oppfyller dei mål og føringar som er lagt for selskapet.
Det skulle mellom anna bli gjeve ei vurdering
av samansetninga av selskapet sine tenester, tilgjenge for brukarane
og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. Vidare
skulle både effekten av samanslåinga av dei fire organisasjonane
og dessutan dagens organisering av selskapet evaluerast. Også Innovasjon
Norge sitt samarbeid med andre aktørar samt framtidige utfordringar
og vidare utvikling skulle bli vurdert.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend
med at evalueringa har vore på ein brei høyringsrunde, og at evalueringa
peika på at det var behov for å sjå nærmare på reiselivssatsinga og
arbeidet ved utekontora.
Fleirtalet er nøgd med at regjeringa
har kome med ein eigen strategi for reiseliv som handsamar utfordringane
og framtidige moglegheiter knytta til reiselivssatsinga, og at det
er laga ei eiga evaluering av utekontora.
Fleirtalet syner til at overordna
viste evalueringa at Innovasjon Norge med stor sannsynlegheit bidreg
til auka verdiskaping i Noreg. Det vert vist til at Innovasjon Norge
formidlar finansielle verkemiddel på ein profesjonell og fagleg solid
måte , men at Innovasjon Norge i for lita grad har utvikla seg som
ein kunnskapsorganisasjon og premissgjevar for norsk næringspolitikk.
Komiteen syner til
at evalueringa óg viste at det er behov for å gjera samanhengen
meir eintydig mellom selskapet sine mål og verkemiddel, og at ein
burde styre organisasjonen med mindre grad av detaljnivå enn i dag,
og meir på rammestyring. Det vart òg peika på at dei ulike prioriteringane
i årsbudsjetta har mykje å seie for i kva grad dei overordna måla
vert nådd. Måloppnåinga vil derfor variere år for år.
Færre sektorretta program, og meir djubdekunnskap
på enkelte sterke norske næringsmiljø og kunnskapsområde, vil styrkje Innovasjon
Norge si evne til å ligge i forkant av utviklinga.
Komiteen støttar at Innovasjon
Norge får nye mål, og at det blir lagt vekt på at måla skal vere tilpassa
og godt eigna for selskapet si verksemd, med ei klar kopling til
verkemiddelportefølja.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, ser det som
viktig at måla legg til rette for ei auka grad av målstyring og
betre oppfølging av Innovasjon Norge. Fleirtalet viser
til at Innovasjon Norge sitt formål er å vera staten og fylkeskommunane
sitt verkemiddel for å realisere verdiskapande næringsutvikling
i heile landet. Fleirtalet støttar hovudmålet, som
er at Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønsam næringsutvikling og utløyse regionane sine næringsmessige
muligheiter.
Fleirtalet er kjent med delmåla
som er: fleire gode gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire
innovative næringsmiljø. Fleirtalet støtter at eigarane
av Innovasjon Norge i si eigarstyring skal fokusere spesielt på
selskapet si rolle som fagleg kompetent rådgjevar for eigarar og
oppdragsgivarar og Innovasjon Norge si internasjonaliseringsverksemd.
Forenkling av tenesteportefølja er, etter fleirtalet sitt
syn, svært viktig, og det er difor gledeleg at det også skal fokuserast
på dette. Det er i dag vanskeleg for kundane å orientera seg i mylderet
av program og tenester som Innovasjon Norge har. Fleirtalet har
merka seg at det blir trekt opp både ambisjonar og retning for forenkling
av virkemiddelportefølja, noko som fleirtalet finn
særs viktig.
Fleirtalet støttar regjeringa
i synet på at god kundedialog er viktig.
Fleirtalet er samd i at det er
viktig å evaluera utlånsverksemda til Innovasjon Norge. I denne samanhengen
må det spesielt vurderast om risikoprofilen bør bli høgre.
Fleirtalet støttar at Innovasjon
Norge framleis skal forvalte Bygdeutviklingsmidlane. Fleirtalet er
óg samd i at Innovasjon Norge tilfører ordninga kompetanse om næringsutvikling, noko
som ikkje lett kan erstattast i andre organ.
Fleirtalet ser fram til at det
vert utforma nye målsettingar for Innovasjon Norge si rolle som fagleg,
kompetent rådgjevar for eigarane og oppdragsgjevarane, forenkling
av selskapet sin tenesteportefølje, og selskapet sitt møte med kundar samt
for selskapet si internasjonale verksemd. Vidare ser fleirtalet fram
til at det vert utforma eit nytt mål- og resultatstyringssystem,
slik at fokuset vert på selskapets sitt resultat og ikkje på rapporteringa. Fleirtalet ser
det som positivt at Innovasjon Norge får ei rolle som innovasjonspolitisk
rådgjevar, og fagleg rådgjevar for eigarar og oppdragsgjevarane.
Fleirtalet ser fram til at det
skal gjennomførast ein totalgjennomgang av verkemidla til Innovasjon
Norge med sikte på å forenkle.
Komiteen har merka
seg at Nærings- og handelsdepartementet har fått laga ei eiga utgreiing om
Innovasjon Norge si verksemd i utlandet. I meldinga blir det slått
fast at Innovasjon Norge sine utekontor i fyrste rekke skal tilby
praktisk assistanse og ikkje djuptgåande strategisk rådgjeving. Komiteen støttar
dette. Det er òg positivt at samarbeidet mellom Innovasjon Norge
sine kontor i Noreg og utlandet skal styrkjast, og at det blir lagt
opp til eit sterkare og meir formalisert samarbeid med utanriksstasjonane, Norges
forskningsråd og SIVA. Komiteen viser òg til at det
skal opprettast eit strategisk råd for å hjelpe med vurderingar
kring kvar næringslivet ser behov for utekontortenester. Komiteen merkar
seg at regjeringa ser vekstmarked som Asia og Afrika som viktige
i åra som kjem.
I dag mottek Innovasjon Norge over 40 ordinære oppdragsbrev,
der graden av detaljstyring varierar mellom dei ulike oppdragsgjevarane. Komiteen har
merka seg at både Riksrevisjonen og Stortinget sin kontroll- og
konstitusjonskomité har peika på at NHD bør ha eit større koordinerande
ansvar for oppdraga.
Komiteen er glad for det arbeidet
som er igangsett med ei sterkare koordinering av departementa sine
oppdragsbrev til Innovasjon Norge.
Komiteen er også glad for at
NHD i samråd med andre berørde departement vil utarbeide ein felles
tekst som tek utgangspunkt i nye mål for selskapa og inneheld selskapa
sine mål- og resultatstyringssystem samt føringar som er felles
for departementa samt henvisninger til relevante politiske dokument.
NHD vil også i samarbeid med berørde departement
medverke til samordning av formen på dei enkelte departementa sine
oppdragsbrev.
Komiteen viser til at Innovasjon
Norge og SIVA tilbyr nettverkstjenester til norske næringslivsaktører.
Innovasjon Norge har flere virkemidler som retter seg mot dette,
som Norwegian Centres of Expertise (NCE), Arena-programmet, Bedriftsnettverk
og Marint verdiskapingsprogram.
Komiteen viser til at NCE- og
Arenaprogrammene nylig er evaluert.
Evalueringene viste at begge programmene er velfungerende
og effektive virkemidler som bidrar til utvikling av sterke og internasjonalt konkurransedyktige
næringsklynger. Evalueringene pekte imidlertid på forbedrings- og
utviklingsmuligheter som kan bidra til å styrke programmene ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at Innovasjon
Norge blir mindre byråkratisk og mer næringsrettet, samt at Innovasjon
Norge konsentrerer seg om virksomhet som ikke er i direkte konkurranse
med ordninger som tilbys av andre finans- og næringsaktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at Innovasjon Norge
skal ha mer fokus på rådgivning og tilrettelegging for bedriftsetablering av
norske virksomheter i utlandet i fremtiden. I denne sammenheng ser disse
medlemmer for seg en evaluering av Innovasjon Norges utenlandske
virksomhet, herunder utekontorene, med hensyn til målstyring og
resultatoppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at de støtte- og tilskuddsordninger Innovasjon Norge forvalter,
gjøres generelle og landsdekkende.
Disse medlemmer stiller seg positive
til at Bygdeutviklingsmidlene (BU-ordningen) i fremtiden forvaltes
av Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør,
Dokument 3:4 (2008–2009), hvor det ble vist til at BU-ordningen
i liten grad bidro til selskapets måloppnåelse.
Disse medlemmer vil at BU-ordningen trappes
ned fordi den ivaretar distriktspolitiske hensyn og ikke næringspolitiske
hensyn. Disse medlemmer mener at det er viktig å
satse på bedriftsutvikling og innovasjon over hele landet, men da
ut fra det prinsipp at ordningene gjøres generelle og uavhengige
av kommune- og fylkesgrenser. Dagens BU-midler er i stor grad å anse
som tilskudd til landbrukssektoren eller virksomheter knyttet opp
imot denne. Gjenværende midler fra ordningen ønsker disse medlemmer å
innlemme i Innovasjon Norges generelle ordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Riksrevisjonen i sin undersøkelse påpekte at BU-ordningen
gjennom Innovasjon Norge i for liten grad bidro til innovasjon og
nyskaping og at evalueringen av Innovasjon Norge pekte på at bare
halvparten av prosjektene som mottar støtte fra Innovasjon Norge
har som mål å bidra til innovasjon., eller har lav innovasjonsevne. Disse medlemmer vil
understreke at målet for Innovasjon Norge skal være å bidra til
kunnskapsbasert vekst og verdiskaping, og av den grunn bør man se
på muligheter for at prosjekter som ikke bidrar til innovasjon kan
legges til annen forvaltning. De oppgaver Innovasjon Norge i dag
har og som har lav innovasjonsgrad er ofte viktige oppgaver som
bidrar både til omstilling og utvikling i regioner og kommuner. Disse
medlemmer mener at det er mye god kompetanse i norske kommuner
på denne type prosjekter, eksempelvis under BU-ordningen, og at
det bør vurderes å desentralisere slike oppgaver, noe som også vil
bidra til at Innovasjon Norge kan spisse virksomheten mot færre
og innovative oppgaver.
Disse medlemmer vil videre peke
på at meldingen har få, om noen tiltak som kan sikre at den offentlige
næringsstøtten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at dette fremtrer som
uheldig. Disse medlemmer viser videre til at Innovasjon
Norge i sin eierstyring skal fokusere spesielt på selskapets egen
rolle som faglig rådgiver for eiere, oppdragsgivere og for egen
internasjonaliseringsvirksomhet. Disse medlemmer mener
det vil være krevende for en aktør som Innovasjon Norge med sitt
eget utgangspunkt og sitt eget virkemiddelapparat å gi uavhengige
og frittstående råd om endringer i næringspolitikken.
Komiteen ser positivt
på at regjeringa vil støtte oppretting og vidareutvikling av nasjonale
nettverk for forretningsenglar, og merker seg at Innovasjon Norge
får ansvar for støtte til etablering og oppbygging av slike nettverk. Komiteen ser
det som positivt at slike nettverk kan verte knytt opp mot nye såkornfond
eller liknande miljø.
Komiteen støttar dei
grepa som vert tatt med å overføre eigarskapet til Investinor frå
eit dotterselskap under Innovasjon Norge, til NHD.
Komiteen støttar den føreslåtte
endringa i Investinor sitt mandat, frå eit fokus på einskilde satsingsområde
til føringar om komparative fortrinn, naturressursar, teknologi-
og kompetanseområdar og reduserte miljø- og klimabelastningar. Komiteen strekar
under at Investinor skal ha sitt eige styre.
Komiteen er samd i at Investinor
får eit nytt og meir fleksibelt mandat, men vil påpeike at Investinor
allereie i dag kan investere i andre enn dei fem hovud-områda miljø,
energi, marin, maritim og reiseliv, noko som òg er gjort. Komiteen støttar
at det vert framheva at IKT, bio- og helseteknologi kjem i tillegg
som interessante områder for selskapet si verksemd. Komiteen vil
vidare påpeike at Investinor ikkje skal endre prioriterte områder
utan at dette skjer i dialog med eigarane, jf. statens eigarpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Investinor AS spiller
en meget viktig rolle i det offentlige virkemiddelapparatet og har
en rekke krav til seg for å kunne operere innenfor sitt marked.
Selskapet ble satt i operativ drift fra og med januar 2009 som et
statlig, landsdekkende investeringsselskap, og har i dag ca. 3,7 mrd.
kroner under forvaltning. Selskapet opererer innenfor det som omtales
som medinvestorprinsippet, og som er inntatt i EØS-avtalens artikkel
61. Dette medfører at Investinor AS har følgende krav til seg:
Investinor må agere
som andre private investorer i samme marked (samme avkastningskrav
m.m.)
Investinor må ha en klar exit-strategi
for alle investeringer
Investinor må ha medinvestorer i alle emisjoner
Investinor kan maksimalt eie 49 pst. av
et selskap.
Disse medlemmer stiller seg positive
til overføring av Investinor fra Innovasjon Norge til Nærings- og
handelsdepartementet samt endring av Investinors mandat. Disse
medlemmer forutsetter videre at styret i Investinor fortsatt
skal være sammensatt av eksterne styremedlemmer med relevant kompetanse
innenfor Investinors virkemiddelportefølje, og uten direkte tilknytning
til den offentlige forvaltning. Det er naturlig at man som følge
av omorganiseringen erstatter dagens styremedlem fra Innovasjon
Norge med et nytt eksternt styremedlem.
Komiteen viser til
at SIVA har to aktivitetsområder; innovasjon og eigedom.
Komiteen er kjend med at hovudspørsmålet ved
evalueringa om SIVA var om selskapet når måla sine på ein god og
effektiv måte, og korleis verksemda bør innrettast i framtida.
Komiteen er kjend med at hovudkonklusjonen frå
evalueringa er at SIVA arbeider i tråd med dei målsettingar som
er sette for verksemda, samstundes som selskapet held seg til styringssignal
og andre rammer som gjeld selskapet.
Komiteen har merka seg at evalueringa
viser at SIVA betyr mykje for realisering av fysisk infrastruktur,
som industribygg og forskings- og næringsparkar, og for etablering
av innovasjonsselskap rundt om i landet. SIVA bidreg med både kapital,
kunnskap og kunnskapsspreiing via nettverka sine.
Evalueringa peika på at det er behov for å sjå nærmare
på korleis finansieringa av dei ulike innovasjonsselskapa er organisert,
for å ha samsvar mellom funding og oppgåver. Det vert òg konkludert
med at SIVA tilfører norsk næringsliv auka innovasjon.
Innanfor eigedom tilbyr SIVA risikoavlastning for
investeringar for enkeltbedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø.
Komiteen har merka seg at i evalueringa
av SIVA vert det konkludert med at SIVA sine eigedomsinvesteringar
har ein utløysande effekt når det gjeld utvikling av eigedomsinfrastruktur i
områder der markedssvikt fører til at private aktørar vurderar risikoen
som for høg. Evalueringa påpeikar òg at balansen mellom å vera ein
kommersiell eigedomsforvaltar og ein verkemiddelaktør innanfor nærings-
og distriktspolitikken kan vera krevjande, men at SIVA har lykkast
i dette. Komiteen støttar dette synet.
Komiteen merker seg at dei nye
måla for SIVA strekar under at selskapet har ei rolle i større industriprosjekt
og i å etablere arenaer for industriutvikling, noko som komiteen ser
svært positivt på. Denne rolla vert streka under av at regjeringa
går inn for at SIVA også i framtida kan bidra i utviklinga av fleire
store eigedomsprosjekt av lokal, regional og nasjonal betyding.
Komiteen støttar formålet, hovudmålet
og delmåla som blir sett for SIVA, og at det blir slått fast at
SIVA skal konsentrere sin ressursbruk der moglegheitene for måloppnåing
er størst. Komiteen merkar seg at det kjem ein gjennomgang
av mål- og resultatstyringssystemet i SIVA, med sikte på betre måling
og rapportering.
Komiteen støttar at eigedomsverksemda
til SIVA skal evaluerast, og at det blir sett nærare på grunngjevinga
for og etterspørselen etter SIVA sitt tilbod på eigedomssida.
Komiteen ser det som viktig at
Næringshageprogrammet, som ligg under Kommunal- og regionaldepartementet
sitt område, vert vidareført. Midlane går til næringshagar som fyller visse
kriterium, fortrinnsvis innanfor det distriktspolitiske verkemiddelområdet.
Tilskotet skal verte brukt til blant anna leiing, nyskapingsaktivitetar,
arbeid med å medverke etablering av nye bedrifter og vekst i etablerte
bedrifter.
Eit anna viktig område er inkubasjonsprogramma.
Inkubasjonsprogramma utviklar gode idear og forretningsmoglegheiter
frå FoU-miljø og indu-stribedrifter til nye, vekstkraftige bedrifter. Inkubatorane
tilbyr eit fysisk miljø, rådgjeving og støttetenester for å bidra
til at gründarar kan utvikle forretningsideane sine.
Komiteen vil peike på at inkubasjonsprogramma
har vore særs vellykka og at det er viktig å sikra midlar til å
kunne satse på inkubasjonsprogram óg i framtida.
Komiteen har merka seg at graden
av detaljstyring varierar mellom dei ulike oppdragsgjevarane, og
at både Riksrevisjonen og Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité har
peikt på at NHD bør ha eit større koordinerande ansvar for oppdraga. Komiteen er også
glad for at NHD i samråd med andre berørte departement vil utarbeide
ein felles tekst som tek utgangspunkt i nye mål for selskapet og
inneheld selskapet sine mål- og resultatstyringssystem samt føringar
som er felles for departementa samt henvisningar til relevante politiske
dokument.
Komiteen ser det også som positivt
at NHD, i samarbeid med berørte departement, vil bidra til samordning
av forma på dei enkelte departementa sine oppdragsbrev. Komiteen er
derfor glad for at NHD i samarbeid med dei andre departementa vil
medverke til ei samordning av form og lage felles overordna tekst
til oppdragsbrev for selskapet, som tek utgangspunkt i dei nye måla for
SIVA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at SIVA har klare og tydelige mål
samt en tydeligere rolle som industritilrettelegger og -utvikler.
Disse medlemmer forutsetter bruk
av markedspris ved utleie/salg av SIVAs næringsarealer/-eiendommer.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend
med at Forskingsrådet er under evaluering, og ser fram til at denne
evalueringa vert ferdigstilt. Fleirtalet vil peike
på kor viktig forskinga er for eit innovativt næringsliv og kor
viktig det er med god samordning mellom forskinga og verkemiddelapparatet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Forskningsrådets
virkemidler er sentrale for å få et helhetlig inntrykk av hvordan virkemiddelapparatet
bidrar til kunnskapsbasert vekst og verdiskaping, og er forundret
over at også regjeringen mener dette uten å ta konsekvensene av
sitt syn ved å avvente en gjennomgang av Forskningsrådets virksomhet
før man konkluderer om virkemiddelapparatets innretning.
Komiteen viser til
at Patentstyret tilbyr ei rekke informasjons- og rådgjevingstenester
knytta til patent-, varemerke- og designrettar, i tillegg til å
handsame søknader om patent og registrering av varemerke og design.
Komiteen vil streke under at
vern av imma-trielle rettar er eitt av dei viktigaste strategiske verkemidla
for å sikre innovatørar mot illojal etterlikning og kopiering, og
for å erobre og befeste nye marknader. Komiteen er
nøgd med at Innovasjon Norge og Patenstyret har ein felles ambisjon
og mål om auka strategisk bruk av immatrielle rettar generelt og
industrielle rettar spesielt, særleg i små og mellomstore bedrifter.
Komiteen viser til
at Innovasjon Norge og SIVA bidreg med nettverkstenester til norske næringslivsaktørar.
Innovasjon Norge har fleire verkemiddel som rettar seg mot dette,
som Norwegian Centres of Expertise (NCE), Arena-programmet, Bedriftsnettverk
og Marint verdiskapingsprogram.
Komiteen er kjend med at NCE
gjev fagleg og finansiell støtte til utvikling av modne næringsklynger
med stort potensial for auka innovasjon, internasjonal orientering
og verdiskaping.
Komiteen er kjend med at NCE-
og Arenaprogramma nyleg er evaluert. Evalueringane viser at begge
programma er velfungerande og effektive verkemiddel som medverkar
til utvikling av sterke og internasjonalt konkurransedyktige næringsklynger.
Komiteen viser til at NCE-ane
har vore ein viktig arena for å utvikle gode samarbeidsrelasjonar
og skape vekstkraftige bedrifter i Norge. Komiteen viser
til at 4 av NCE-ane ønskjer å etablere ein ny arena for samhandling,
såkalte Global Centers of Expertice. Komiteen synest dette
er eit interessant initiativ, og vil sjå det som positivt at dette
blir vurdert vidare.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at NCE-programmene og Arenaprogrammet som er vellykkede klyngeprogrammer
finansieres av Innovasjon Norge, mens Forskningsrådet finansierer
TTO-programmene og SIVA inkubatorprogrammet. Alle disse aktørene
har virkemidler og tilskuddsordninger innrettet mot tidligfaseprosjekter,
og disse medlemmer mener det er behov for en bedre
samordning av virkemidlene slik at disse kan spisses mer inn mot
de mest innovative vekstbedrifter. Disse medlemmer vil
også generelt understreke at det fra mange ulike faglige hold er
et gjennomgående tema at det er en økende knapphet på risikokapital
for finansiering av prosjekter i tidligfase samt finansiering av
pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor
understreke det regjeringen selv skriver i meldingen, at det er
et sterkt behov for en videreutvikling av virkemiddelporteføljen,
og forutsetter at det vil innebære evalueringer av effektiviteten
av det som settes inn av ressurser i de forskjellige virkemiddeltyper.
Komiteen er kjend
med samarbeidet mellom Designrådet, Innovasjon Norge og Norges Fors-kingsråd,
der formålet er å bruke god design som eit verkemiddel for å oppnå
auka lønsemd og betra konkurranseevna til norsk næringsliv. Komiteen vil
peike på den viktige rolla Designrådet har med å skape auka merksemd kring
betydinga av design som verkemiddel for utvikling og vekst.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er derfor
særs nøgde med at regjeringa igangset eit strategisk arbeid med
ein ny plan for norsk design.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjend med samarbeidet
mellom Innovasjon Norge og Sametinget, og er samd i at vellykka
næringsetableringar som byggjer på samisk kultur, språk og tradisjon
vil bidra til å styrkje samisk samfunnsliv og gje auka mangfald
i norsk næringsliv. Fleirtalet er også kjent med
meldinga om næringsutvikling i samiske områder, som Sametinget har
gjeve ut, og som tek utgangspunkt i dagens varierte næringsliv.
Også SIVA har fleire engasjement i samiske områder og samarbeider
med Sametinget. Fleirtalet er kjend med at perio-da
for samarbeidsavtala mellom Innovasjon Norge og Sametinget om næringsutvikling
i samiske områder er over, og er samd med regjeringa i at ein bør
prøve å vidareføre denne. Samarbeidet har hatt som formål å medverke
til kunnskap om samisk kultur og næringsutvikling, og vidareutvikling
av gode prosjekt som styrkjer verdiskapinga i samiske område.
Komiteen stiller seg
positiv til ønsket om å legge til rette for en mer systematisk og
helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper som
vurderer lokalisering i Norge, blant annet for å sikre forsvarlig
behandling, effektiv ressursbruk, læring og gjenbruk av kunnskap. Komiteen støtter
derfor intensjonene knyttet til å få etablert en profesjonell og
robust funksjon i det offentlige virkemiddelapparatet – Invest in Norway
– for håndtering av slike saker.
Komiteen viser til at for Noreg
kan utanlandske direkteinvesteringar bety både arbeidsplassar, auka
kompetanse og betre tilgang til utanlandske marknader. Investeringane
kan også ofte ha sjølvforsterkande effekt ved at det er lettare
å investere i ein marknad der ein er til stades allereie.
Regjeringa ønskjer å leggje til rette for ei
meir systematisk og heilskapleg handtering av førespurnader frå
utanlandske selskap som vurderer lokalisering i Noreg, mellom anna
for å sikre forsvarleg behandling, effektiv ressursbruk, læring
og gjenbruk av kunnskap.
Komiteen støttar å etablere ein
profesjonell og effektiv og robust funksjon i det offentlege verkemiddelapparatet
for å ta vare på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at Norge fremstår
som et attraktivt sted å lokalisere virksomhet, herunder at utenlandskeide
selskaper skal kunne, på lik linje med norskeide selskaper, benytte
seg av de ordninger som de ulike virkemiddelaktørene i Norge har, såfremt
de etablerer, registrerer seg og har økonomisk aktivitet i Norge.
Disse medlemmer er av den formening
at for Norge kan utenlandske direkteinvesteringer bety både arbeidsplasser,
økt kompetanse og bedre tilgang til utenlandske markeder.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at det i Eigarskapsmeldinga, Meld. St. 13 ( 2010–2011) Aktivt eierskap
– norsk statlig eierskap i en global økonomi, vart varsla at regjeringa
ville leggje fram forslag om nye landsdekkjande såkornfond. Regjeringa
foreslår no at det skal opprettast inntil 6 nye landsdekkjande såkornfond. Fleirtalet ser
det som viktig med nye landsdekkjande såkornfond, og støttar målet
om at det kan etablerast såkornfond i alle landsdelar.
Formålet med dei nye fonda er å utløyse kapital til
bedrifter i tidleg fase og å byggje opp og vidareutvikle gode forvaltningsmiljø.
Såkorn er eit verkemiddel som treff bredda av norsk næringsliv,
og er viktig for å sikra auka kommersialisering av forskingsresultat.
Fleirtalet merkar seg at regjeringa
i revidert nasjonalbudsjett for 2012 vil kome med eit konkret framlegg
til innretning av den statlege deltakinga i nye landsdekkjande såkornfond,
og at dei nye såkornfonda må notifiserast i EFTA sitt overvåkingsorgan
ESA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i meldingen
legges opp til å opprette inntil seks nye såkornfond over tid. Disse medlemmer forutsetter
at disse fondene skal organiseres på bedriftsrettet måte, at de
blir landsdekkende og skal ivareta nærings- og innovasjonshensyn. Disse
medlemmer forutsetter videre at fondsstyrene blir sammensatt
av eksterne medlemmer med relevant kompetanse, uten direkte tilknytning
til den offentlige forvaltning.
I forbindelse med regjeringens forslag
til revidert nasjonalbudsjett for 2012, Prop. 111 S (2011–2012),
legges det opp til opprettelse og oppkapitalisering av to nye såkornfond
i løpet av 2012. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti stiller seg positive til dette,
men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes for virksomheter
som befinner seg i det som omtales som «pollenfasen». Dette vil
si en veldig tidlig fase av utviklingen der det er svært vanskelig
å fremskaffe privat kapital og behovet for rådgivning vil være stort.
Det er også grunn til å tro at et slikt fond vil måtte ha et større
tapsfond enn det som er utgangspunktet for de andre fondene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
videre merket seg at regjeringen skriver i proposisjonen at disse
seks såkornfondene som en legger opp til å etablere, skal lokaliseres
til alle landsdeler. Disse medlemmer er av den oppfatning
at man må være mer opptatt av å etablere disse fondene i områder
med nødvendig kompetanse og med et næringsliv og private som er
villig til å gå inn med tilstrekkelig kapital for å «matche» den
statlige kapitalen i fondene. Det er videre viktig å legge opp til
at man rundt de forskjellige klyngene man har klart å bygge opp
i Norge og som er av internasjonal betydning, sikres muligheter
til nettopp å fremskaffe fondskapital slik at en vil kunne få den «spin
off-effekten» man ønsker rundt nyetableringer og knoppskyting ut
fra disse miljøene. Disse medlemmer mener at disse forutsetningene
er viktigere enn at man sprer fondene mest mulig ut ifra geografiske
hensyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det allerede for et år siden var klart
at de landsdekkende såkornfondene var i ferd med å gå tomme og at regjeringen
var klar over situasjonen uten å ville gjøre noe med den. Disse
medlemmer viser til at det i april 2011 ble sendt ut en
pressemelding fra regjeringen om at man ville etablere nye fond,
et budskap som ble gjentatt i eierskapsmeldingen i juni 2011. Når
det nå varsles i denne innstilling at det kommer 6 nye fond, kan
det imidlertid konstateres at i RNB 2012 som løper parallelt med
denne meldingen, er det bare funnet plass til to nye fond.
Disse medlemmer viser til at
det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand
til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer
som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter,
så er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik
at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre er usikre
på om innretningen for de foreslåtte såkornfondene slik det fremgår
av RNB 2012 med en reduksjon i risikoavlastningen fra dagens 25
pst. til 15 pst., vil utløse den nødvendige private kapital, og
mener at regjeringen i sitt videre arbeid med tilrettelegging av
nye såkornfond må ha stor oppmerksomhet på at det etableres tilstrekkelige
incentivmekanismer for å utløse privat kapital. Disse medlemmer vil
også påpeke at fondene bør innrettes slik at såkornfondene har mulighet
til å ta risiko og investere i bedrifter med antatt uforløst potensial,
slik at det ikke primært settes fokus på avkastning og etablerte
bedrifter som vil kunne finne kapital i de ordinære markeder. Disse
medlemmer vil også understreke at uansett plassering av
fondenes forvaltning så skal fondene være landsdekkende i sin investeringsvirksomhet.
Komiteen vil streke
under at det er viktig å stimulere til auka innovasjon i offentlege
innkjøp. Det er derfor positivt at det kjem ein strategi for auka
innovasjon i offentlege innkjøp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at offentlige næringsrettede støtte-
og tilskuddsordninger ikke skal komme i strid med EØS-avtalens regler om
forbud mot statsstøtte. Disse medlemmer er opptatt
av at det offentlige virkemiddelapparatet ikke skal bidra til konkurransevridning, hvor
mottakere av offentlige støtte-, tilskudds- eller låneordninger
får konkurransefordeler i forhold til de næringsaktører eller virksomheter som
ikke mottar slike midler, uavhengig av i hvilken fase næringsvirksomheten
befinner seg.
Komiteen viser til
at hensikta med inkubasjonsprogrammet er å utvikle gode idear/forretningsmoglegheiter
frå FoU-miljø og industribedrifter, til nye, vekstkraftige bedrifter.
Inkubatorane tilbyr eit fysisk miljø, rådgjeving og støttetenester
for å bidra til at gründarane kan utvikle forretningsideane sine. Komiteen er
kjend med at SIVA frå 2012 har ei ny inkubasjonssatsing ved at dei
tidlegare nasjonale inkubatorprogramma FoU-inkubatorprogrammet,
industriinkubatorprogrammet og mat- og naturinkubatorprogrammet
er samla under ein paraply. Komiteen støttar dette.
Komiteen er opptatt av rammevilkårene
for inkubatorer som tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester
for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer
samt bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv
næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov.
I denne sammenheng mener komiteen det er viktig også
å ha fokus på tilrettelegging og videreutvikling av næringsklynger.
En vil i denne sammenheng vise til de positive synergier en har oppnådd
innenfor de maritime næringsklynger på f.eks. Vestlandet og Sørlandet.
Komiteen viser til at NCE-ane
har vore ein viktig arena for å utvikle gode samarbeidsrelasjonar
og skape vekstkraftige bedrifter i Norge. Komiteen viser
til at 4 av NCE-ane ønskjer å etablere ein ny arena for samhandling,
såkalte Global Centers of Expertice. Komiteen synes dette
er eit interessant initiativ, og vil sjå det som positivt at dette
blir vurdert videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en har klart
å oppnå mye i forbindelse med NCE-systemet, og at tiden er nå moden
for å kunne ta steget videre for de som er modne for dette. Når
en ser på den maritime klyngen som en har klart å bygge opp på Nordvestlandet
så er ikke dette lenger bare en nasjonal klynge, men en klynge som
er blant de aller fremste i et globalt perspektiv. Dette fordrer
at man legger bedre til rette for at denne og andre klynger som er
blitt mer globale, blir gitt muligheten til nettopp å kunne operere
globalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette fordrer
at også virkemid-del-apparatet, tilgang til både såkornkapital og
kapital i en enda tidligere fase, er tilgjengelig. Det at man kan
få internasjonal hjelp via utekontorene til Innovasjon Norge, at
man kan hente inn internasjonale investorer etc., er viktig for
å kunne ta dette skrittet videre.
Disse medlemmer mener at det
er et klart og tydelig signal på at man har klart å skape noe helt spesielt
når Rolls Royce konsernet innenfor maritim divisjon har valgt å
legge opplærings- og kompetansesenteret sitt for Europa til Ålesund. Dette
senteret skal også ha hovedansvaret for det som skjer globalt på
dette feltet når det gjelder utvikling og oppfølgning av de andre
tre sentrene på verdensbasis. Disse medlemmer vil på
denne bakgrunn be regjeringen legge forholdene til rette for fremtidens
Global Centre of Expertise.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
har svekket Skattefunn-ordningen. Omfanget av ordningen ble redusert
ved at regjeringen Stoltenberg begrenset antallet timer for egne
bedrifters ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år og ved å sette
maksimal timesats på 500 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at Skattefunn-ordningen
bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer.
Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses
videre på. Disse medlemmer mener at bedriftene selv
er de beste til å definere hvilke behov de har for innovasjon og
nye måter å jobbe på for fortsatt å kunne være konkurransedyktige.
Det å investere i innovasjon er å satse på fremtiden. Det er i den forbindelse
også viktig at man ikke har et for rigid system knyttet til hva
som skal til for å kunne få godkjent prosjekter under Skattefunn-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve begrensningen på antall timer og timesats for egenprodusert
FoU i forbindelse med Skattefunn.»