Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner
mot at inntektsbevilgningen over kap. 3703 post 3 reduseres tilsvarende.
Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere mottatt kontantoverføring
fra Utenriksdepartementet til dekning av driftsutgifter til forvaltning
av tilskudd til samarbeidsprosjekter med Nordvest-Russland, Partnerskap
under Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet. I 2012 har Utenriksdepartementet
gitt Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å belaste kap.
118 post 1. Fullmakten erstatter kontantoverføringen, og bevilgningene
foreslås endret som følge av dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til Prop. 1 S (2011–2012) og Innst.
11 S (2011–2012). For at utgifter til nye faste oppgaver til rettsgenetiske
tjenester blir bevilget i henhold til statens kontoplan, foreslås
bevilgningen økt med 13,4 mill. kroner mot at bevilgningen over
post 21 reduseres tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 13,4 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 710 post 1 økes tilsvarende. Det vises
til omtale under post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det
mest. På denne bakgrunn mener dette medlem at rusmisbrukere
må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp. Dette medlem foreslår
i en slik forebyggende strategi å bevilge 2 mill. kroner til prosjektet
Kompasset i regi av Blå Kors. Kompasset er et prosjekt som tilbyr
terapi og rådgivning til barn og unge som har vokst opp med rusavhengige
foreldre.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
718 | | Rusmiddelforebygging | |
| 70 | Andre tilskudd, kan overføres, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 101 908 000
til kr 103 908 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 719 post 60 økes tilsvarende. Flyttingen
gjelder utviklingsrettet arbeid for å styrke det lokale folkehelsearbeidet,
bl.a. fordi folkehelseloven er iverksatt fra 1. januar 2012.
For at budsjettering og regnskapsføring av tilskudd
skal være i samsvar med bevilgningsreglementet foreslås bevilgningen
økt med 0,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 719 post
70 reduseres tilsvarende. Flyttingen gjelder oppfølging av nasjonale
strategier på smittevernområdet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet.
Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk
billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge
har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning
gjennom ungdomstiden. Det er mange unge som sliter med psykiske
vansker og som bør møtes på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger
opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Helsesøster
og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å drive oppsøkende
virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og derved god mulighet for
å gi råd og sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før alvorlige
problemer utvikler seg. Dette medlem foreslår en
satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad på 40 mill.
kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
719 | | Annet folkehelsearbeid | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 79, forhøyes med | 39 900 000 |
| | fra kr 82 098 000
til kr 121 998 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner mot
at bevilgningen over kap. 719 post 21 reduseres tilsvarende. Det
vises til omtale under post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 719 post 21 økes tilsvarende. Det
vises til omtale under post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at på ti år har antallet hiv-smittede blant menn som har sex
med menn, blitt tredoblet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser
at det i 2011 ble diagnostisert 269 nye hiv-smittede, og antallet
menn som har sex med menn som smittes er det høyeste noensinne.
Disse medlemmer er bekymret over
denne utviklingen, og mener det tyder på at dagens virkemidler ikke
fungerer godt nok. Det er behov for en sterkere satsing på hiv-forebygging. Disse
medlemmer viser for eksempel til mulighetene for forbedret
lavterskeltilbud om testing for hiv. Disse medlemmer ønsker
at innsatsen trappes og at det skaffes bedre kunnskap om risikofaktorer,
som kan legge grunnlag for bedre forebyggende tiltak, og vil styrke
innsatsen for hiv-forebyggende tiltak med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
719 | | Annet folkehelsearbeid | |
| 70 | Smittevern mv., kan overføres, forhøyes med | 4 500 000 |
| | fra kr 15 487 000
til kr 19 987 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner mot
at bevilgningen over kap. 605 post 1 reduseres tilsvarende. Bevilgningen
skal dekke utgifter forbundet med utviklingen av det elektroniske
saksbehandlingssystemet i Helsedirektoratet/Helfo (eSaks). Det er
Nav som leverer IKT-tjenester innenfor helserefusjonsområdet. Innholdet
i tjenestene mellom etatene og de økonomiske rammene for arbeidet
er regulert i avtaler mellom Nav og Helsedirektoratet/Helfo.
I 2008 fikk Helsedirektoratet i oppgave å avlaste Regjeringsadvokaten
med prosessoppdrag i saker innenfor psykisk helsevern. Direktoratet
og Regjeringsadvokaten har evaluert ordningen. Regjeringsadvokaten
ønsker at Helsedirektoratet skal overta flere saker. Dette begrunnes
med at antall saker har økt, domstolenes ønske om rask beramming
av sakene, og at ressurser spares ved at man unngår å kjøpe tjenester
fra private advokatselskaper. Det foreslås å øke bevilgningen med
1 mill. kroner til arbeidet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er staten som må dekke ev. erstatningsutbetalinger
der pasientskader kan knyttes til bruk av svine-influensavaksinen
Pandemrix. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler kravene om
erstatningsutbetalinger på vegne av staten. NPE har pr. mars 2012
mottatt 35 krav fra barn som har utviklet narkolepsi. Det er så
langt gitt medhold i 16 saker, hvorav 12 gjelder barn som har fått
narkolepsi.
Det er usikkert hvor store de samlede erstatningsutbetalingene
vil bli, og hvordan de vil fordeles på budsjettårene 2012 og 2013.
Regjeringen vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene
av saken i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for
2012 og i statsbudsjettet for 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011)
ble det bevilget 25 mill. kroner til et screeningprogram for å avdekke
tykk- og endetarmskreft i tidlig sykdomsfase. Innenfor programmet
er det behov for flere patologitjenester, økt opplæring av skopører
og en følgeevaluering av pilotprosjektet. Det foreslås å omdisponere midler
innenfor posten til dette formålet.
Lovarbeidet om særreaksjon for utilregnelige lovbrytere
er utsatt, og det vil derfor ikke være behov for midler til utredning
i spesialisthelsetjenesten til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling
og rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et
verdig liv. Dette medlem viser til at manglende plasser til
akuttavrusning og behandling av rusmisbrukere fører til overdosedødsfall
og til at mange mennesker går til grunne. Dette medlem vil understreke
at det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom
økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert
rusbehandling må videre styrkes. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til LAR og akuttavrusning med til sammen 100
mill. kroner.
Dette medlem er videre skuffet
over regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser
i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert
behandling. I dag er det lang ventetid og mer enn 4 000 står i kø
for behandling. Langt flere kronikere og syke kunne hatt en bedre
hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet
var blitt økt.
Dette medlem ønsker bedre styring
av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak
innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen
helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press
i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering
og foreslår at helse-fore-takene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø.
Dette medlem foreslår på dette
grunnlag å øke tiltak til rehabilitering med 75 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene
72, 73, 74 og 75, forhøyes med | 175 000 000 |
| | fra kr 410 608 000
til kr 585 608 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 1 134,4 mill.
kroner for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å håndtere økte
pensjonskostnader i helseforetakene og 108 mill. kroner for å håndtere
økte pensjonskostnader for private helseinstitusjoner med avtale.
Det vises til omtale under kap. 732 i proposisjonen.
Bevilgningen foreslås økt med 18,9 mill. kroner til
brystrekonstruksjon. Det vises til omtale under kap. 732 i proposisjonen.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 1 261,3 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at diagnostisering av kreft er et
viktig satsingsområde for å bedre norsk kreftomsorg. Disse
medlemmer viser til at Helsetilsynet har trukket frem diagnostisering
som en av risikofaktorene i norsk kreft-omsorg.
Disse medlemmer viser til at
patologer er nøkkelpersonell i diagnostiseringsarbeidet, og er bekymret
over mangel på patologer som kan analysere prøvene til pasienter
ved mistanke av kreft. Disse medlemmer viser til
at Den norske patologiforenings leder, Ying Chen, har advart mot
at patologmangel kan bli en flaskehals i norsk kreftomsorg. Antall
vevs- og celleprøver har økt betraktelig de senere år, men at antall
patologer har vært nær uendret.
Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene av manglende satsing på patologer og patologi. Disse
medlemmer mener det er behov for å satse på utdanning og
forskning innen patologi for å øke kapasitet og kompetanse, samt
at ventetider og køer begrenses ved at det kan kjøpes mer kapasitet
fra private aktører innen analyse av prøver for kreftdiagnose.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 11 S (2011–2012) der disse medlemmer foreslo ytterligere
investeringsmidler i de regionale helseforetakene for å sikre nødvendige
investeringer i medisinskteknisk utstyr. Videre vises det til Dokument
8:24 S (2011–2012) der en samlet opposisjon foreslo nødvendige tiltak
for å styrke satsingen på IKT i forbindelse med omstillingsprosesser
i sykehusene. Disse medlemmer mener at den høye gjelden
i dagens helseforetak er til hinder for at de regionale helseforetakene
kan gjøre nødvendige investeringer i medisinskteknisk utstyr, IKT
og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er hensiktsmessig at staten bruker noe av sine ekstra inntekter
på å redusere gjelden i de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer forutsetter at det økte handlingsrommet de regionale helseforetakene
får som følge av dette benyttes til gjøre nødvendige investeringer
i IKT og medisinskteknisk utstyr. Disse medlemmer foreslår
derfor at sykehusenes gjeld reduseres med 2 mrd. kroner og fordeles
på de 4 regionale helseforetakene etter samme prinsipp som basisbevilgningene. Disse
medlemmer mener denne måten å fordele gjeldsreduksjon på
sikrer likebehandling av de regionale helseforetakene og slik ikke
gir helseforetak større fordeler av å ha høy gjeld. Disse
medlemmer mener nye investeringer som følge av dette vil
bidra til å effektivisere og optimalisere pasientbehandlingen i
kommende år.
Disse medlemmer viser også til
at økte ventelister på behandling i sykehusene er en stadig tilbakevendende
problemstilling. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til sak nr. 027-2012 i Helse Sør-Øst der man kan lese følgende:
«Aktivitetsutviklingen innen somatisk virksomhet
hittil i år er høy, og dette gjelder både for inneliggende pasienter
og i poliklinisk virksomhet. Den er 1,8 pst. høyere enn budsjett
og 5,6 pst. høyere enn per februar 2011. De første to månedene tyder
på at samhandlingsreformen har medført at kommunene i stor grad
har klart å motta utskrivningsklare pasienter.
En
foreløpig analyse per februar 2012 kan tyde på at frigjort kapasitet
har vært brukt til økt aktivitet. Dette kan på kort sikt gjøre at
helseforetakene/ sykehusene har fått en merkapasitet som gjør at
de klarer å ta inn flere døgnpasienter til utredning og behandling
og vil redusere ventetidene – til fordel for ventende pasienter.
Det er imidlertid grunn til bekymring dersom aktivitetsøkningen
innebærer en ekspansjon av totalkapasiteten ved opprettholdelse
av antall senger for inneliggende pasienter og i tillegg høy vekst
i poliklinisk virksomhet. En slik totalvekst kan føre til en aktivitetsvekst
som er langt høyere enn den aktiviteten som ligger til grunn for
finansieringen av Helse Sør-Øst og vil kunne generere kostnader
på en måte som gir en resultatutfordring i forhold til forutsetningene fra
Stortinget og regjeringen.»
Disse medlemmer mener at denne
beskrivelsen er presis og viser at endringene som disse medlemmer foreslo
i Innst. 11 S (2011–2012) for å styrke pasientbehandlingen var nødvendig. En
nødvendig vekst i pasientbehandlingen kan altså bli stoppet av at
bevilgningene fra Stortinget har vært for lave. Disse medlemmer mener
derfor det er grunnlag for å avvike fra balansekravet til helseforetakene
dersom det er økt pasientbehandling som er årsak til merforbruket.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fravike balansekrevet
til de regionale helseforetakene dersom det kan dokumenteres at
merforbruk benyttes til økt pasient-behandling.»
Disse medlemmer foreslår å redusere
helseforetakenes gjeld med 2 000 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, og foreslår derfor følgende fordeling mellom de enkelte
postene:
Post 72: Gjeldsreduksjon | 1 080 mill. kroner |
Post 73: Gjeldsreduksjon | 378,6 mill. kroner |
Post 74: Gjeldsreduksjon | 287 mill. kroner |
Post 75: Gjeldsreduksjon | 254 mill. kroner |
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 080 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 2 341 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføre-s, forhøyes
med | 2 341 340 000 |
| | fra kr 44 296 293 000
til kr 46 637 633 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
bevilge 10 mill. kroner til å satse på patologisk kapasitet og kvalitet,
fordelt på de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1266,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføre-s, forhøyes
med | 1 266 300 000 |
| | fra kr 44 296 293 000
til kr 45 562 593 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for å styrke Oslo Universitetssykehus
sine omstillingsmidler til IKT-løsninger med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres-, forhøyes
med | 1 311 300 000 |
| | fra kr 44 296 293 000
til kr 45 607 593 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 442 mill. kroner for
å sette Helse Vest RHF i stand til å håndtere økte pensjonskostnader
i helseforetakene og 37,9 mill. kroner for å håndtere økte pensjonskostnader
for private helseinstitusjoner med avtale. Det vises til omtale
under kap. 732 i proposisjonen.
Bevilgningen foreslås økt med 6,6 mill. kroner til
brystrekonstruksjon. Det vises til omtale under kap. 732 i proposisjonen.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 442 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 378,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 820,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan over-føres, forhøyes
med | 820 600 000 |
| | fra kr 15 522 238 000
til kr 16 342 838 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for økte bevilgninger til patologi for diagnostisering
i kreftomsorgen, omtalt under post 72. Disse medlemmer vil
bevilge 10 mill. kroner til å satse på patologisk kapasitet og kvalitet,
fordelt på de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 444 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes
med | 444 000 000 |
| | fra kr 15 522 238 000
til kr 15 966 238 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 301,3 mill. kroner
for å sette Helse Vest RHF i stand til å håndtere økte pensjonskostnader
i helseforetakene og 28,7 mill. kroner for å håndtere økte pensjonskostnader
for private helseinstitusjoner med avtale. Det vises til omtale
under kap. 732 i proposisjonen.
Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner
til brystrekonstruksjon. Det vises til omtale under kap. 732 i proposisjonen.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 335 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 287 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 622 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes
med | 622 000 000 |
| | fra kr 11 766 085 000
til kr 12 388 085 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for økte bevilgninger til patologi for diagnostisering
i kreftomsorgen, omtalt under post 72. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 10 mill. kroner til å satse på patologisk kapasitet og kvalitet,
fordelt på de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 336,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes
med | 336 500 000 |
| | fra kr 11 766 085 000
til kr 12 102 585 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 266,8 mill. kroner
for å sette Helse Vest RHF i stand til å håndtere økte pensjonskostnader
i helseforetakene og 25,4 mill. kroner for å håndtere økte pensjonskostnader
for private helseinstitusjoner med avtale. Det vises til omtale
under kap. 732 i proposisjonen.
Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner til
brystrekonstruksjon. Det vises til omtale under kap. 732 i proposisjonen.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 296,7 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 732 post 72.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 254 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 551 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes
med | 550 700 000 |
| | fra kr 10 417 141 000
til kr 10 967 841 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for økte bevilgninger til patologi for diagnostisering
i kreftomsorgen, omtalt under post 72. Disse medlemmer vil
bevilge 10 mill. kroner til å satse på patologisk kapasitet og kvalitet,
fordelt på de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 298,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak: | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes
med | 298 200 000 |
| | fra kr 10 417 141 000
til kr 10 715 341 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 732-postene 72–75 i proposisjonen.
Bevilgningen foreslås økt med 10,2 mill. kroner. Helsedirektoratet
har avdekket feil i avregningsgrunnlaget for aktivitet i 2010. Det
er utbetalt 10,2 mill. kroner for lite for utført aktivitet i 2010
sammenlignet med det som er lagt til grunn i Prop. 16 S (2011–2012).
Beløpet fordeler seg med 7,7 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF
og 2,6 mill. kroner Helse Vest RHF.
I saldert budsjett 2011 var det lagt til rette
for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2010 til 2011 med utgangspunkt
i aktivitetstall for første tertial 2010. Endelig aktivitet i 2010
ble om lag 0,2 pst. lavere enn dette. Budsjettet for 2011 la derfor
til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,3 pst. fra faktisk
nivå 2010. Faktisk aktivitetstall for hele 2011 tilsier en aktivitetsvekst
på 1,8 pst. sammenliknet med faktisk nivå i 2010. Dette er om lag
som prognosen basert på aktivitetstall for andre tertial 2011, jf.
Prop. 16 S (2011–2012) hvor bevilgningen for 2011 ble økt med 90
mill. kroner.
Analyser av tallgrunnlaget for hele 2011 viser
at enhetsprisen for 2011 på 36 968 kroner er satt 0,5 pst. eller
100 mill. kroner for lavt for antall DRG-poeng, og at bevilgningen
derfor må økes tilsvarende. Dette er 0,25 pst. eller 50 mill. kroner
høyere enn forutsatt etter 2. tertial 2011. Bevilgningen ble økt
med 50 mill. kroner som følge av dette, jf. Prop. 16 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake
til endelig avregning for 2011 i forbindelse med nysalderingen av
statsbudsjettet for 2012, inkludert eventuelle justeringer som følge av
behandling i enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller
mindreutbetalinger i 2011 vil på vanlig måte bli motregnet mot à
kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2012.
Bevilgningen foreslås økt med til sammen 25,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2012 er det bevilget 300 mill. kroner av en
total låneramme på 750 mill. kroner til investeringer i forbindelse
med første fase av omstillingen ved Oslo universitetssykehus HF.
Lånerammen på 750 mill. kroner skal betales ut i perioden 2012–2013.
Oslo universitetssykehus HF er samtidig i gang med
utvikling av Aker som samhandlingsarena. For å sikre at nødvendige
investeringer kan gjennomføres på Aker for å etablere gode samhandlingstiltak
gis Helse Sør-Øst RHF anledning til å disponere til sammen inntil
75 mill. kroner i 2012 og i 2013 av den gitte lånerammen til investeringer
på Aker.
Dette påvirker ikke samlet låneramme for første fase
av omstillingen ved Oslo universitetssykehus HF, som fortsatt vil
være 750 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake på et senere
tidspunkt med forslag til økt lånebevilgning.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
regjeringens syn på at det er nødvendig med nye investeringer ved
Aker for å gjøre bygningen i tidsmessig stand for å kunne gi gode
helsetjenester. Disse medlemmer mener imidlertid
at slike investeringer også er påkrevet ved en rekke andre helseforetak
og viser derfor til at disse medlemmer foreslår å styrke
helseforetakenes muligheter for å investere gjennom å redusere gjelden
i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til den
utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS). I
denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke
at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig
infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke
bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten
i Norge har ligget i underkant av i sammenlignbare land. Manglende
felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling
mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til rapporten
Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av 11. januar 2011,
utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk sykepleierforbund
og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial
innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse ved et
IKT-løft i helsetjenesten.
Disse medlemmer mener helseforetakene ikke
alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten
innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning
for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10
mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering
av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode
på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslaget Dokument 8:24 S (2011–2012) om tiltak
for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen
ved Oslo universitetssykehus, fremmet av de fire ikke-sosialistiske
partiene ved Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei
Grande.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5,075 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 84 | (Ny) Rentekompen-sasjon IKT-investe-ringer, bevilges med
| 5 075 000» |
Bevilgningen foreslås redusert med 1 730 mill. kroner
til null mot økning i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene,
jf. omtale av økte pensjonskostnader under kap. 732.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IX under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 732 post 72 om nedbetaling av helseforetakenes
gjeld. Dette medfører en inntektspost «under streken». Gjeldssletten
føres identisk med gjeldssletten til NSB Gardermobanen AS, jf. St.prp.
nr. 52 (1999–2000) Om NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU
1999:28 Gardermoprosjektet. Evaluering av planlegging og gjennomføring.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3732 | | Regionale helse-foretak | |
| 91 | (Ny) Nedbetaling
av lån, bevilges
med | 2 000 000 000» |
Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner mot
at bevilgningen over kap. 764 post 60 reduseres tilsvarende. Flyttingen
gjelder pilotprosjekt for utilregnelige lovbrytere som begår vedvarende
og grov samfunnsskadelig kriminalitet. Det foreslås å utvide det
etablerte pilotprosjektet for å utvikle frivillige oppfølgingstiltak
i samarbeid mellom helse- og justissektoren. I Prop. 1 S (2011–2012)
ble det bevilget 12 mill. kroner til forberedelse og ev. gjennomføring
av ny særreaksjon for slike lovbrytere. I høringsuttalelsene er
det gitt uttrykk for stor motstand til lovforslaget. Arbeidet med
å følge opp etterkontrollen av reglene om strafferettslig utilregnelighet,
strafferettslige særreaksjoner og forvaring er på dette punktet utsatt.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot
at bevilgningen over post 66 reduseres tilsvarende. Som ledd i oppfølging
av Stortingets anmodningsvedtak nr. 686, 17. juni 2011 skal Helsedirektoratet
sette i gang prosjekter som gir økt kunnskap om brukerstyrt personlig
assistanse. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2011–2012) under
kap. 761 post 66.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner
mot at bevilgningen over post 21 økes tilsvarende. Det vises til
omtale under post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en satsing på kvalitet og kompetanse er helt
nødvendig for å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at Høyre derfor vil sørge for et kompetanseløft for de ansatte
i den kommunale helse- og omsorgssektoren, og bevilger midler som
kan være med å nå dette målet.
Disse medlemmer vil også vise
til en forsk-ningsrapport utarbeidet av Telemarksforskning for KS
som viser at satsing på kompetanse også er lønnsomt for kommunene.
Rapporten deres fant at økt kunnskap og kompetanse hos de ansatte
gir økt produktivitet, høyere kvalitet og lavere kostnader.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 67 | Utviklingstiltak, forhøye-s med | 50 000 000 |
| | fra kr 136 712 000
til kr 186 712 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Verdighetsenteret
ved Bergen Røde Kors sykehjem søkte om et tilskudd over statsbudsjettet
på 5 mill. kroner for 2012 for «å bidra til å sikre opplæring av
frivillighetskoordinatorer og sikre spredning av prosjektet «lære
for å lære videre»», et opplærings- og implementeringsprosjekt for
fotfolket innen eldreomsorg. Det ble bevilget 3 mill. kroner over
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap.761 post 71). Disse
medlemmer er videre kjent med at Verdighetsenteret også
har søkt om 5 mill. kroner for 2013.
Verdighetsenteret har som målsetting at opplæringen
skal kunne bidra til frivillighetsprosjekter i alle landets kommuner,
og disse medlemmer mener at dette er helt i tråd med
de vedtatte politiske målsettinger i omsorgsmeldingen, verdighetsgarantien
og samhandlingsreformen. Disse medlemmer ser derfor
positivt på dette arbeidet.
Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner mot
at bevilgningen over post 50 reduseres tilsvarende. Det vises til
omtale under post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget flere ganger har tatt til orde for å vurdere om
flere utdanninger i helsesektoren bør få autorisasjon. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at stadig flere benytter
akupunktur som behandling. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen om å gjennomføre en samlet vurdering for om det bør åpnes
at akupunktører blir innlemmet i autorisasjonsordningen.
Bevilgningen foreslås redusert med 7,4 mill. kroner
mot at bevilgningen over post 21 økes med 0,8 mill. kroner og bevilgningen
over post 70 økes med 6,6 mill. kroner. I forbindelse med flyttingen
av tilskuddsmidler til Sametinget ble hele bevilgningen til samisk
helse (13,2 mill. kroner) flyttet til post 50, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Dette omfattet også deler av bevilgningen som ikke skal tildeles
Sametinget, og som nå foreslås flyttet tilbake til post 21 og post
70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at helsestasjonene er det viktigste
lavterskeltiltaket for å bidra til god helse blant barn og unge. Regjeringen
har innført krav om veiing og måling av skolebarn, som er svært
ressurskrevende for skolehelsetjenesten. Dette fører til at det blir
mindre tid til å ivareta barn som sliter med helsemessige og sosiale
problemer. Disse medlemmer mener det er særlig viktig
å sikre bedre oppfølging av utsatte barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
762 | | Primærhelsetjeneste | |
| 60 | Forebyggende helse-tjenester, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 26 381 000
til kr 36 381 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til merknader og forslag om økte bevilgninger
på 25 mill. kroner til skolehelsepersonell under kap. 571 post 60
og styrking av helsesøstertjenesten med 40 mill. kroner under kap.
719 post 21 i denne innstilling.
Bevilgningen foreslås økt med 6,6 mill. kroner mot
at bevilgningen over post 50 reduseres tilsvarende. Det vises til
omtale under post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ventetiden
for rusbehandling har økt betydelig siden 2006, og altfor mange
venter fortsatt på behandling. Disse medlemmer ønsker
derfor å øremerke en satsing på raskere og bedre behandling for
rusavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende til rusavhengige.
Disse medlemmer vil også vise
til det uholdbare i at mens flere tusen rusavhengige venter på behandling,
har det vært ledig kapasitet på gode tilbud hos private og ideelle
aktører. Disse medlemmer mener at i en satsing på
og prioritering av et bedre tilbud til rusavhengige, vil det å skape
et mangfold av aktører gi både økt kapasitet og mulighet for bedre
tilpassede tilbud til de forskjellige rusavhengige.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
763 | | Rustiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes
med | 25 000 000 |
| | fra kr 61 287 000
til kr 86 287 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til merknader og forslag om å øke tilskudd til
ulike tilbud til rusavhengige med totalt 100 mill. kroner under
kap. 732 post 70 i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at om lag 4 000 personer står i kø for
å få rusbehandling i dette landet, samtidig som ideelle institusjoner
har ledige behandlingsplasser. En rekke ideelle institusjoner innen barnevern,
rus og eldreomsorg har måttet legge ned virksomheten på grunn av
regjeringens anbudspolitikk – institusjoner som scorer på topp på
brukertilfredshet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til frivillig arbeid mot rus med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
763 | | Rustiltak | |
| 71 | Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under
post 21, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 170 521 000
til kr 220 521 000» | |
Bevilgningen til kompetansesentra mv., samt
samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere, foreslås
redusert med 5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 780 post
50 økes tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 780 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner mot
at bevilgningen over post 73 reduseres tilsvarende. Helsedirektoratet
er gitt i oppdrag å administrere en evaluering av landets overgrepsmottak.
Oppdraget forutsetter kjøp av tjenester.
Bevilgningen foreslås økt med 18,5 mill. kroner. Helse-
og omsorgsdepartementet har planlagt og gjennomført en rekke tiltak
for å bidra til at rammede og berørte av angrepene 22. juli 2011
skal få best mulig oppfølging. Det gjennomføres fellessamlinger
for etterlatte etter omkomne både etter hendelsene på Utøya og i
regjeringskvartalet, samt samlinger for overlevende etter hendelsene
på Utøya og deres nære pårørende. Samlingene medfører utgifter til
reiser for deltakere og arrangør, til bevertning, overnatting og personell.
Bevilgningen skal også dekke utgifter til helseberedskap i forbindelse
med minnemarkeringen 22. juli 2012.
Det er videre behov for å styrke behandlingstilbudet
til barn og unge som er utsatt for traumatiserende hendelser. Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress samarbeider nå med
de fem regio-nale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging om implementering av anbefalt behandlingsterapi overfor
denne målgruppen. De regionale ressurssentrene skal også følge opp
kommunale kriseteam og koordinere oppfølgingsarbeidet etter 22. juli
2011.
Nasjonal og lokal støttegruppevirksomhet er
et viktig bidrag for den enkelte berørte. Regjeringen vil legge
til rette for aktiviteter til likemannsstøtte, informasjonsformidling
og rettighetsarbeid.
Bevilgningen foreslås økt med til sammen 19,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 734 post 21 økes tilsvarende, jf.
omtale under kap. 734 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til kap. 764 post 21 der regjeringen legger
opp til en bevilgningsøkning på 18,5 mill. kroner for å ivareta
ofre og pårørende etter 22. juli 2011. Mange opplever nå ikke å
få tilstrekkelig hjelp etter 22. juli 2011. Dette medlem ser
at kapasiteten til å håndtere 22. juli-ettervirkningene og andre
voldsutsatte ikke er god nok. Kapasiteten både i barne- og ungdosmpsykiatrien
og voksenpsykiatrien bør økes. Dette medlem vil derfor
bevilge ytterligere 50 mill. kroner til slike tiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
764 | | Psykisk helse | |
| 72 | Utviklingstiltak, kan overføres, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 368 594 000
til kr 418 594 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.
Det vises til omtale under post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner mot
at bevilgningen over kap. 763 post 72 reduseres tilsvarende. Forslaget
gjelder delfinansiering av et nytt forskningsprogram for praksisrettet
forskning i regi av Norges forskningsråd for utvikling av helse-
og velferdstjenestene og de helse- og sosialfaglige utdanningene, jf.
Meld. St. 13 (2011–2012), Utdanning for velferd, Samspill i praksis.
Programmet skal bidra til å styrke samarbeid og kopling mellom forskning,
utdanning, praksis og brukere, samt å styrke praksisbasert forskning
og kunnskapsbasert praksis. Det vises også til forslag fremmet under
kap. 601 post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er et meget stort behov
for behandling, hjelp og forskning relatert til mennesker som lider
av ME. To forskere ved Helse Bergen har gjennomført et spennende
forsk-ningsprosjekt som har resultert i oppsiktsvekkende funn vedrørende
ME-sykdommen. Deres funn er svært godt mottatt blant internasjonale
ME-forskere. Det er viktig at forskningsinnsatsen vedrørende ME
blir videreført, og at flere miljøer driver forskning og utviklingsarbeid.
Svært mange ME-syke og deres familier ønsker å kunne delta i forskning
som inneholder medikamentell behandling. Når det ikke finnes etablert
behandling, kan utprøvende behandling gjennom forskning være et
godt alternativ.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
780 | | Forskning: | |
| 50 | Norges forskningsråd mv., forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 284 141 000
til kr 294 141 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ber regjeringen intensivere forskning om ME og
foreslår å øke bevilgningen til slik forskning med 12 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
780 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd mv., forhøyes med | 17 000 000 |
| | fra kr 284 141 000
til kr 301 141 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Telenor er i ferd med å legge om det offentlige telenettet til en
IP-basert plattform. Helseradionettet, som må være i funksjon til
det nye nødnettet er ferdig utbygd i 2015, må bygges om til den
nye teknologiske plattformen. Dette vil medføre økte utgifter til
prosjektledelse, utvikling, testing og innføring av den nye løsningen.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 16 S (2011–2012),
ble det vedtatt en bestillingsfullmakt i 2011 på 20 mill. kroner
til nødvendige anskaffelser. Det ble samtidig varslet at regjeringen
ville komme tilbake til bevilgningsmessig håndtering i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at sykdom hos foreldre eller andre nære familiemedlemmer setter
barn i en veldig sårbar situasjon. Dette gjelder særlig barn av
psykisk syke og rusavhengige. Stortinget har vedtatt at alle helseforetak
skal ha en ansvarlig for å koordinere arbeidet med barn som pårørende
til alvorlig syke pasienter. Undersøkelser referert i boken «Barn som
pårørende», utgitt av kompetansesenteret Barns Beste, viser at en
del av de barneansvarlige får denne oppgaven i tillegg til annet
arbeid, og derfor ikke får fulgt opp barna godt nok. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til de barneansvarlige
i helseforetakene med 5 mill. kroner over kap. 781 post 79, for å
sikre bedre oppfølging av barn som pårørende.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 79 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, forhøyes med
| 5 000 000 |
| | fra kr 48 669 000
til kr 53 669 000» | |
Regnskap for 2011 og utgiftsutviklingen hittil
i 2012 tilsier at utgiftene i 2012 vil bli høyere enn anslått i
saldert budsjett. Dette skyldes at utenlandsbehandlingen som det
i 2011 ble innført refusjonsordning for, ikke har medført lavere etterspørsel
etter tannbehandling innenlands, samt økning i bruk av elektroniske
direkteoppgjør som gir raskere innsending av krav. Bevilgningen
foreslås økt med 81 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2011 og utgiftsutviklingen hittil
i 2012 tilsier at utgiftene i 2012 vil bli lavere enn anslått i
saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at en sterk kronekurs
har gitt lavere priser på legemidler i Norge enn forventet. Videre
er det tatt opp nye virkestoff i trinnprisordningen som gjør at
statens utgifter til refusjon av legemiddelutgifter reduseres. Bevilgningen
foreslås redusert med 135 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nedgangen i pris på legemidler kunne kommet pasientene til
gode i større grad enn i dag. Norge er sene med å ta i bruk nye innovative
legemidler, og det økte handlingsrommet på legemiddelfeltet kunne
slik vært brukt til å utvide bruken av utprøvende behandling gjennom
enkeltprosjekt. Disse medlemmer mener det ville være
naturlig om det eksempelvis ble åpnet for utprøvende behandling
innen behandling av føflekk-kreft. Slike prosjekter kunne etter disse
medlemmers syn gitt norske pasienter et tilbud som man i
dag må reise utenlands for egen regning for å få tilgang til.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er rom for å redusere apotek-avansen
med 1 pst., og foreslår derfor å redusere bevilgningen med 22 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med | 157 000 000 |
| | fra kr 8 199 000 000
til kr 8 042 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. S. nr. 227 (2008–2009) kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet for
kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at
det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, så viser Riksrevisjonen undersøkelse i Dokument
nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer
til lavere priser. Dette medlem viser videre til
at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene
til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet
er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette medlem foreslår
derfor å redusere apotekavansen med ett pst.poeng, noe som medfører
en halvårseffekt på 33 mill. kroner i 2012.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med | 168 000 000 |
| | fra kr 8 199 000 000
til kr 8 031 000 000» | |
Regnskap for 2011 og utgiftsutviklingen hittil
i 2012 tilsier at utgiftene i 2012 vil bli lavere enn anslått i
saldert budsjett. Volumveksten for 2012 anslås lavere enn tidligere
antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 52,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det
mest. Dette krever omprioriteringer fra de av oss som både stort
sett er friske og har god økonomi til dem som er syke og som sliter økonomisk.
Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette medlem å
øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere
400 kroner for alle som har inntekter over 500 000 kroner. Samlet
egenandelstak for de som har inntekter over 500 000 kroner vil da
bli 2 580 kroner. En slik økning av egenandelstaket vil totalt innebære
en halvårlig innsparing i 2012 på 130 mill. kroner som målrettet
kan gå til å øke innsats overfor dem som trenger fellesskapets hjelp
aller mest.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | |
| 70 | Egenandelstak 1, nedsette-s med | 182 600 000 |
| | fra kr 4 164 600 000
til kr 3 982 000 000» | |
Regnskap for 2011 og utgiftsutviklingen hittil
i 2012 tilsier at utgiftene i 2012 vil bli lavere enn anslått i
saldert budsjett. Volumveksten for 2012 anslås lavere enn tidligere
antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 114 mill. kroner i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2011 og utgiftsutviklingen hittil
i 2012 tilsier at utgiftene i 2012 vil bli lavere enn anslått i
saldert budsjett. Volumveksten for 2012 anslås lavere enn tidligere
antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 130 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 2,7 mill. kroner i aksjeutbytte
knyttet til avvikling av selskapet Kompetansesenter for IT i helse-
og sosialsektoren AS (KITH AS). Selskapet er et senter for standardisering
eid av Helse- og omsorgsdepartementet (70,0 pst.), Arbeidsdepartementet
(10,5 pst.) og KS (19,5 pst.). Fra 2012 er virksomheten i sin helhet
innlemmet i Helsedirektoratet, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst.
420 S (2010–2011). Helsedirektoratet styrkes på denne måten med
kunnskapsmiljø, ressurser og virkemidler for å ivareta sin myndighet
til å fastsette obligatoriske standarder og sikre at de iverksettes.
På selskapets generalforsamling er det fattet
vedtak om å starte avviklingen. Egenkapitalen på oppløsings-/slettingstidspunktet
i 2012 vil være om lag 5 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementets
eierandel vil utgjøre om lag 3,5 mill. kroner. Det foreslås at selskapets
fordring på om lag 0,8 mill. kroner for Helsedirektoratets overtakelse
av løsøre inngår i utbyttet, og at det resterende nettobeløp på
om lag 2,7 mill. kroner betales inn til statskassen. Statens aksjebeholdning
forvaltet av Helse- og omsorgsdepartementet er ført med om lag 5,3
mill. kroner i kapitalregnskapet. Differansen mellom bokført verdi
og kontantinnbetaling for aksjeposten blir avskrevet mot konto for
forskyvning i balansen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner
mot at bevilgningen over kap. 703 post 21 reduseres tilsvarende.
Det vises til omtale under kap. 703.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 370 mill. kroner mot
økning i basisbevilgingene til de regionale helseforetakene, jf.
omtale av økte pensjonskostnader under kap. 732.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten ble
opprettet i 2005 for en prøveperiode på tre år, jf. St.meld. nr.
5 (2003–2004) Inntektssystem for spe-sia-listhelsetjenesten. Beregningsutvalget
ble videreført etter en evaluering høsten 2007.
Beregningsutvalget har som formål å utarbeide et
nøytralt faktagrunnlag om spesialisthelsetjenesten. Utvalget publiserer
en årlig rapport om historisk aktivitet, produktivitet, økonomi
og lønnsutvikling. Rapporten baserer seg på allerede tilgjengelige
data. Beregningsutvalget skal gi en faglig tolkning av faktagrunnlaget
som sammenstilles, og er et rådgivende organ for Helse- og omsorgsdepartementet.
Beregningsutvalget har hatt en viktig funksjon og
bidratt til en mer helhetlig og standardisert presentasjon av tallmateriale
om spesialisthelsetjenesten. Dette var særlig viktig i de første årene
i sykehusreformen. Utvalgets rapport overlapper delvis Samdata-rapportene
fra Helsedirektoratet. Rapporten bør videreføres i Samdata, og det
foreslås at utvalget legges ned fra 2012.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I forbindelse med tidligere utbygging av Hernes Institutt
mottok instituttet støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet og
det ble utstedt og tinglyst to skadesløsbrev på til sammen 5,9 mill. kroner.
Hensikten med skadesløsbrevene er å sikre midlene for formålet ved
eventuell avvikling. Helse- og omsorgsdepartementet har ved flere
anledninger de siste årene veket prioritet for skadesløsbrev utstedt
av, og tinglyst av rehabiliteringsinstitusjoner med moderniseringsbehov.
Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å vike prioritet i
Hernes institutt for å muliggjøre en mer omfattende oppgradering
for å oppfylle krav til universell utforming, og å følge opp pålegg
fra ulike myndigheter. Skadesløsbrevet vil få prioritet etter lånerammen til
det samlede oppgraderingsprosjektet, i størrelsesorden om lag 145
mill. kroner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til regjeringens foreslåtte endring av bevilgningen til pensjonskostnadene
for de regionale helseforetakene. Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen gjennom bevilgningen bidrar til å
kompensere for de økte utgiftene også for private tilbydere som
har avtale med de regio-nale helseforetakene om å levere helsetjenester
til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringens forslag om å øke bevilgningen
til de regionale helseforetakene for å sikre raskere rekonstruksjon
av bryst etter brystkreftoperasjon. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at regjeringen nå oppfyller intensjonen i Dokument
8:8 S (2011–2012) der disse medlemmer tok til orde
for å styrke behandlingen for denne pasientgruppen.
Det er etter disse medlemmers syn avgjørende
at arbeidet med å redusere ventetid og ventelister for denne pasientgruppen
kommer raskt i gang. Disse medlemmer forutsetter derfor
at tilgjengelig kapasitet i private institusjoner blir likebehandlet
med kapasiteten i det offentlige for å få rask nedgang i ventetider.