18.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sektor. Disse medlemmer prioriterer 10 mill. kroner til en slik forsøksordning.

Disse medlemmer viser til at de nye rutinene innført fra 1. februar 2012 for ID-kontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer samt til søknader fra personer som ikke har D-nummer eller norsk personnummer har sentralisert behandlingen slik at kun visse utvalgte skattekontor kan utføre ID-kontrollen. Disse utvalgte skattekontorene ligger ofte langt unna steder med stort behov for arbeidskraft med behov for ID-kontroll. Nyordningen medfører dermed unødig mye tidsbruk, lange reiser og ekstra belastning for mange personer og virksomheter med behov for tjenesten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

18.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag, bl.a. som følge av endret skattøre som påvirker kostnadsfordelingen mellom staten og de kommunale skatteoppkreverne, foreslås bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, økt med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18.8.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ny, felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB) av opplysninger om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold m.m., jf. Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ordningen er gitt betegnelsen EDAG – Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver. Formålet med den nye ordningen er i første rekke å forenkle arbeidsgivers innrapportering ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysninger flere ganger. Arbeidsgivernes bruk av ressurser til rapportering blir dermed mindre. Den nye ordningen vil gi bedre tjenester fra det offentlige til arbeidsgivere og inntektsmottakere. For etatene vil EDAG bl.a. bety mer oppdaterte opplysninger, mindre kontrollbehov og lavere unndragelsesrisiko. Ansvaret for fellestjenestene for ordningen legges til Skatteetaten.

I dag leverer arbeidsgiver til dels samme opplysninger om ansettelses- og inntektsforhold til både Skatteetaten, Nav og SSB og på ulike tidspunkt. Den nye ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag leveres, erstattes av én ny, felles ordning hvor arbeidsgiver innrapporterer minimum en gang pr. måned. Ordningen medfører hyppigere levering av opplysninger enn i dag. For å unngå at dette skal gi økt belastning for arbeidsgiverne, legges det opp til at opplysningene i all hovedsak kan leveres elektronisk fra lønnssystemer eller andre IT-systemer som arbeidsgivere benytter. I en konsulentrapport fra 2011 er det beregnet årlige besparelser for arbeidsgiverne på om lag 500 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at Finansdepartementet i 2012 kan igangsette prosjektet EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgiver) innenfor en kostnadsramme på 580 mill. kroner. Kostnadene vil komme i perioden 2012–2015. Av kostnadsrammen utgjør basiskostnaden 448 mill. kroner og usikkerhetsavsetningen 132 mill. kroner. Usikkerhetsavsetningen må bl.a. ses på bakgrunn av at prosjektet er komplisert, og at det involverer flere etater og eksterne løsningsleverandører. I tillegg må nødvendig regelverk må på plass. Utviklingsarbeidet vil i hovedsak skje i Skattedirektoratet. Basiskostnaden fordeler seg med 376 mill. kroner til Skatteetaten, 60 mill. kroner til Nav og 12 mill. kroner til SSB.

Utover den omtalte kostnadsrammen kommer utgifter på 24 mill. kroner til diverse tilretteleggingsutgifter i Statistisk sentralbyrå, jf. nærmere omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

Ordningen vil innebære samlede årlige merutgifter til drift og forvaltning på om lag 55 mill. kroner årlig fra og med 2016, fordelt med 45 mill. kroner for Skatteetaten, 7 mill. kroner for Nav og 3 mill. kroner for SSB.

Bevilgningsbehovet for 2012 er på til sammen 40 mill. kroner, fordelt med 35 mill. kroner til Skatteetaten, 3 mill. kroner til Nav og 2 mill. kroner til SSB. I saldert budsjett for 2012 er det allerede avsatt 5 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med forprosjekt for utforming av ordningen. Det foreslås derfor nå å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.7 under kapittel 22 Komiteens tilråding.