Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes
av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2011 ble lønnen regulert,
jf. Innst. 168 S (2011–2012) Innstilling fra Stortingets presidentskap om
regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsjusteringen
blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslag
for påfølgende år.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 61 post 1 med 1,9 mill. kroner.
Høyesterett fikk i 2011 en tilleggsbevilgning
på 0,3 mill. kroner til dekning av de bygningsmessige skadene på
Høyesteretts hus etter angrepene 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S
(2010–2011) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet 2011 i forbindelse
med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya og Innst. 21 S
(2011–2012). Utgiftene har blitt høyere enn antatt, blant annet til
reparasjon av møbler og gardiner. Det er derfor behov for ytterligere
0,5 mill. kroner til utbedring av skadene på Høyesteretts hus.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 61 post 1 med 0,5 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
61 post 1 med 2,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2012 vil det påløpe engangsutgifter for Justis- og
beredskapsdepartementet som er en direkte følge av angrepet i regjeringskvartalet
22. juli 2011. Utgiftene er blant annet knyttet til sikkerhetsrelaterte
tiltak og digitalisering av skadet papirarkiv. Ny informasjon tilsier
at det er behov for å øke bevilgningen til departementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 400 post 1 med 11 mill. kroner.
For å styrke Justis- og beredskapsdepartementets evne
til krisehåndtering er det besluttet å opprette et døgnbemannet
sivilt situasjonssenter, jf. omtale under kap. 452. Som ledd i etableringen av
senteret legges det opp til at det skal være en vaktordning for
ansatte i IKT-enheten i Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg
foreslås det å etablere en ordning med embetsvakt i departementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 400 post 1 med 1,6 mill. kroner, jf. omtale under kap.
452 post 1.
I 2012 er det bevilget 25 mill. kroner under
kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning, post 1 Driftsutgifter,
til midlertidig nedbygging av beholdningene og behandling av søknader
etter angrepene 22. juli 2011. Økt kapasitet ved Kontoret for voldsoffererstatning
har medført økt ressursbruk knyttet til oppfølging for Justis- og
beredskapsdepartementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen
under kap. 400 post 1 økes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon under kap. 472 post 1, jf. omtale under kap. 472 post
1.
Erfaringsmessig bidrar inngåelse av returavtaler til
å redusere antall ankomster og øke antall returer for utlendinger
som har fått endelig avslag på asylsøknad. For å oppnå en best mulig
samlet innretning av budsjettet knyttet til returer og returarbeid,
foreslås det å omdisponere midler til opprettelse av en ny stilling
til returarbeid i Justis- og beredskapsdepartementet. Forslaget
vil bedre muligheten for inngåelse av nye returavtaler.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen
under kap. 400 post 1 økes med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon under kap. 490 post 72, jf. omtale under kap. 490 post
72.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
400 post 1 med 14,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 61 post 1. Lønnsjusteringer
for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a.
på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommere, som fastsettes av
Stortinget. Lønnsjusteringen blir fastsatt for sent til at virkningen
kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år. Virkningen
av lønnsoppgjøret for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene
for perioden 1. oktober 2011 til og med 31. desember 2012 utgjør
23,3 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 410 post 1 med 23,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært bekymret for tilstanden i norske domstoler. Disse medlemmer viser
til store problemer med IKT-anlegg som skaper store effektivitetstap
i de fleste domstoler. Driftsbudsjettene er også svært marginaliserte
på grunn av regjeringens kutt på inneværende års budsjett med over
7 mill. kroner.
Disse medlemmer ser at dommerne
har fått hevet lønnen, noe som er bra med tanke på rekruttering
og det å beholde erfaren arbeidskraft.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 48,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 48 300 000 |
| | fra kr 1 728 086 000
til kr 1 776 386 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at en balansert straffesakskjede er avgjørende for å unngå restanser.
Domstolene er avhengige av tilstrekkelig ressurstilgang for å kunne
gjennomføre saksavviklingen på en god måte innen gitte frister. Disse
medlemmer er kjent med at domstolene har betydelige utfordringer
med IKT-systemene, og imøteser en orientering fra statsråden om
hvilke tiltak som er iverksatt for å utbedre situasjonen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 28,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 28 300 000 |
| | fra kr 1 728 086 000
til kr 1 756 386 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at kriminalomsorgen ikke er tilgodesett med økte midler overhodet.
Dette til tross for en markant økning i soningskøen som nå nærmer
seg 1 500 dommer. Disse medlemmer viser til at over
1/3 av innsatte i norske fengsler har utenlandsk statsborgerskap,
noe som er en betydelig utfordring for kapasiteten. Det bygges for
lite fengsler, noe man ser klare utslag av nå.
For å bedre situasjonen må man gjøre flere ting. Økonomiske
ytelser til utenlandske innsatte må kutte, fengselsplasser må kjøpes
i deres hjemland og utleveringsavtalene må effektiviseres. I tillegg
må kriminalomsorgens budsjetter økes slik at forsvarlig drift kan
opprettholdes.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 3 395 123 000 til kr 3 410 123 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kriminalomsorgen benytter en betydelig andel ufaglært arbeidskraft,
i stillinger hvor det er ønskelig at flest mulig har relevant fagutdannelse. Disse
medlemmer viser videre til at Høyre også tidligere har foreslått
et høyere antall ved Kriminalomsorgens utdanningssenter enn det regjeringen
har bevilget midler til, og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill.
kroner til nye klasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 3 395 123 000
til kr 3 415 123 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen,
men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige
prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener
de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig
hensyn til. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning
kan skape en klassejustis og viser til at enkelte i Norge ikke engang
har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende
til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette
medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan
erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende
for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er
det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin
med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte
35 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 35 000 000 |
| | fra kr 3 395 123 000
til kr 3 360 123 000» | |
Det er behov for å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) med 21 mill. kroner knyttet til investeringer og utviklingskostnader innen
områdene cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang
til Schengenlandenes visumdatabase (VIS) i 2012.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
til PST under kap. 440 post 1 med 21 mill. kroner.
Det vil bli gjennomført flere ettårsmarkeringer etter
hendelsene 22. juli 2011. Bl.a. vil det bli arrangert markering
ved regjeringskvartalet, minnegudstjenester og et arrangement i
regi av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) på Utøya. Arrangementene
medfører merutgifter for Oslo politidistrikt og Nord-re Buskerud
politidistrikt. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap.
441 post 1 og kap. 451 post 1.
Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyller
vilkårene for opphold i landet skal kunne returneres raskt. Rask
retur av utlendinger med endelig avslag på asylsøknaden har stor
betydning for asylinstituttets legitimitet. Gjeldende måltall for
antall tvangsreturer i 2012 er 4 600. Det foreslås å øke måltallet
for tvangsreturer med 150 til 4 750 i 2012, samt øke innsatsen mot personer
med tilknytning til det åpne rusmiljøet og lengeværende personer
med ulovlig opphold i Norge.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 7,7 mill. kroner, jf. omtale under kap.
440 post 21 og kap. 441 post 1.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post
1 med 36,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 441
post 1. Beløpet er knyttet til Oslo politidistrikts del av IKT-satsingen
i politiet, jf. omtale under kap. 441 post 1.
Oslo politidistrikts andel av politiets utgifter knyttet
til nødnett basert på antall nødnettabonnementer utgjør 22,4 mill.
kroner i 2012. Utgiftene belastes kap. 440 post 1. På denne bakgrunn
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 22,4 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1, jf. omtale under
kap. 441 post 1.
Utrykningspolitiet (UP) får hvert år utbeordrede mannskaper
fra politidistriktene. Oslo politidistrikt har selv en avdeling
som ivaretar trafikksikkerhetsarbeidet i hovedstaden. Oslo politidistrikt og
UP har inngått en samarbeidsavtale som skal føre til bedre trafikksikkerhetsarbeid
i og rundt Oslo. Som følge av avtalen skal utbeordringer fra Oslo
politidistrikt til UP avvikles, og fem stillinger som tidligere
var øremerket til trafikksikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt
overføres til UP i løpet av en treårsperiode.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen
under kap. 440 post 1 økes med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post
1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440
post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 445
post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter
under kap. 3440 post 2. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene
og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap.
440 post 1 med 50 mill. kroner og tilsvarende økning av inntektene
under kap. 3440 post 2, jf. omtale under kap. 3440 post 2.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 tilsvarende merinntekter
under kap. 3440 post 3. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene
og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen under kap.
440 post 1 og kap. 3440 post 3 med 10 mill. kroner, jf. omtale under
kap. 3440 post 3.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
440 post 1 med 145,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at politiet, utenom Oslo, får 145 mill. kroner ekstra til drift.
Dette utgjør imidlertid kun 35 mill. kroner i friske midler. Disse medlemmer viser
til den nedbemanning som har funnet sted i de fleste politidistrikter
de senere år. Denne trenden har ikke stoppet. Politimestre lar være
å fylle opp ledige stillinger når noen slutter på grunn av for stort
press på driftsbudsjettet. Dette skjer stikk i strid med det tverrpolitiske
målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. Disse medlemmer vil
understreke at målet ikke dreier seg om faktisk ansatte i politietaten,
men operativt personell.
Disse medlemmer er videre kritisk
til om det lar seg gjøre å ansette alle som kommer ut av politihøgskolen
i år med de midler som her tildeles. Dette fordi man kun fant 70
mill. kroner til nyansettelser ved vedtakelse av statsbudsjettet. Samlet
fremstår bevilgningen til politiet som for liten til å opprettholde
en forsvarlig bemanning.
For øvrig registrerer disse medlemmer at PST
blir tilført ytterligere 21 mill. kroner. Dette finner disse
medlemmer gledelig. Det er positivt at regjeringen også
ser de utfordringer Fremskrittspartiet har påpekt lenge.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 80 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 225,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes
med | 225 600 000 |
| | fra kr 9 738 170 000
til kr 9 963 770 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
en styrking av politiet med 410 mill. kroner, inkludert en styrking
av Oslo politidistrikt på 80 mill. kroner. Fra Høyres side var det
en forutsetning at disse midlene i en presset driftssituasjon for
politidistriktene skulle bidra til å hindre oppsigelser av politifolk
og øke bemanningen. Politiet landet rundt opplever en hverdag med
stort press på driftsbudsjettene. I mange politidistrikt må det
nedbemannes for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen
som er tildelt fra Politidirektoratet. Disse medlemmer frykter
at manglende bevilgninger til politiet driftsbudsjetter vil føre
til ytterligere nedbemanninger i politidistriktene og svekket tilstedeværelse
fra politiet i mange lokalmiljøer i store deler av landet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen fortsatt ikke har presentert utredninger eller analyser
av investeringsbehovet eller planlagte investeringer i politiets
IKT-systemer. Disse medlemmer understreker at det
er uheldig at Stortinget ikke har et vurderingsgrunnlag for hva de
totale kostnadene ved IKT-prosjektet vil beløpe seg til. Dette medfører
stor usikkerhet ved om målene for økt politidekning, samt raskere
og bedre etterforskning, kan nås med de foreslåtte budsjettene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) med 21 mill. kroner i 2012 knyttet til investeringer og utviklingskostnader innen
områdene cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang
til Schengenlandenes visumdatabase. Disse medlemmer støtter
denne økningen. Det er av avgjørende betydning at PST har tilstrekkelig
med ressurser til å videreutvikle kompetansemiljøet innen disse områdene. Disse
medlemmer avventer en orientering fra statsråden om den
eksterne evalueringen av ressurssituasjonen i PST, vurdert opp mot
lovpålagte oppgaver og forventninger fra Stortinget og politisk
ledelse i Justisdepartementet. Etter disse medlemmers oppfatning er
denne gjennomgangen et avgjørende bidrag for Stortingets vurdering
av ressursbehovet i PST.
Med dette som bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen under kap. 440 med 100 mill.
kroner for å sikre ansettelser og tilgjengelig politi i hele landet.
Disse medlemmer ønsker at politiets
innsats mot narkotika forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med
å forebygge narkotika er et tilstrekkelig antall narkotikahunder.
Det vises i denne sammenheng til behandlingen av representantforslaget
om bruk av narkotikahunder i videregående skoler i forebyggende
hensikt, inntatt i Dokument 8:39 S (2011–2012). Høyre har i lang
tid prioritert midler til å øke antallet narkotikaekvipasjer i justissektoren,
og foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 440 med 5 mill.
kroner til utdanning av flere narkotikahunder i politiet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 250,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes
med | 250 600 000 |
| | fra kr 9 738 170 000
til kr 9 988 770 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk
av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig
i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener
imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette
medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig
blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset
register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å
kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 130 600 000 |
| | fra kr 9 738 170 000
til kr 9 868 770 000» | |
Det vises til omtale av økt antall returer under kap.
440 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post
21 med 4,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at Det mosaiske trossamfund (DMT)
tildeles et engangstilskudd til enkelte tiltak for fysisk sikring
av dører og vinduer og oppgradering av utvendig overvåking og sikkerhetsgjerde.
Det understrekes at støtten er av engangskarakter, og at det er
objekteiers eget ansvar å ivareta indre sikkerhet.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å bevilge 7,2
mill. kroner under kap. 440 ny post 72 Tilskudd til Det mosaiske
trossamfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positiv til at regjeringen følger
opp Kristelig Folkepartis forslag om tilskudd til sikring av de
jødiske institusjonene. Disse medlemmer viser til
at store deler av gaveinntektene som Det mosaiske trossamfunnet
samler inn må gå til å dekke sikkerhetskostnader. Disse medlemmer mener imidlertid
at et slikt tilskudd ikke bør gis som et engangstiltak slik regjeringen
legger opp til, men at det bør være et årlig tilskudd som opprettholdes
så lenge sikkerhetssituasjonen tilsier det.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener dessuten at årets bevilgning burde vært
høyere enn det regjeringen foreslår, fordi trossamfunnets sikkerhetskostnader
er betydelige. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen
til sikkerhetstiltak ved Det mosaiske trossamfunn økes med 3 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 72 | (Ny) Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn, bevilges med
| 10 200 000» |
Inntekter under kap. 3440 post 2 har i hovedsak sammenheng
med forskuddsbetalte utgifter under kap. 440 post 1 i forbindelse
med privatbetalte oppdrag og refusjoner for oppdrag i internasjonale
fredsoperasjoner hvor norsk politi deltar. På bakgrunn av regnskapstall
de siste årene og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 3440 post 2 med 50 mill. kroner og tilsvarende økning av
bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post
1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under kap. 3440 post 3 regnskapsføres inntekter fra
innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m., samt inntekter fra
Politiets data- og materielltjenestes (PDMT) fra salg av spesialutstyr
til politidistriktene, kriminalomsorgen, tollvesenet mv. Som følge
av høyere salgsinntekter de siste årene og forventet økning også
i 2012, foreslås det å oppjustere bevilgningen på kap. 3440 post 3
med 10 mill. kroner og en tilsvarende økning av bevilgningen på
kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra 20. mai 2012 innføres Schengen-standardiserte
oppholdskort. Det foreslås i den forbindelse å innføre et gebyr
på 300 kroner for utstedelse av oppholdskort ifm. tap av kort eller
ønske om å erstatte oppholdsetikettene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 3440 post 6 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap.
490 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle
avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette
medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til
å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener
det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad
om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette
medlem mener det vil være positivt om flere søker om statsborgerskap,
ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden
vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av
mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske
arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem at
gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-,
bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre
vil derfor bevilge 17,3 mill. kroner til dette formålet hvorav 13,2
mill. kroner over Justisdepartementets budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 6 | Gebyr - utlendingssaker, nedsettes med | 12 750 000 |
| | fra kr 111 650 000
til kr 98 900 000» | |
Det vises til omtale av ettårsmarkeringer av 22. juli
2011 under kap. 440 post 1. Arrangementene medfører merutgifter
for Oslo politidistrikt og det foreslås derfor å øke bevilgningen under
kap. 441 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440
post 1 og kap. 451 post 1.
Det vises til omtale av økt antall returer under kap.
440 post 1 og post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap.
441 post 1 med 3,6 mill. kroner.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet
til IKT-satsingen under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere
bevilgningen under kap. 441 post 1 med 36,6 mill. kroner mot tilsvarende økning
under kap. 440 post 1.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet
til nødnett under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 441 post 1 med 22,4 mill. kroner mot tilsvarende økning
under kap. 440 post 1.
Det vises til omtale av omdisponering knyttet
til Utrykningspolitiet under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere
bevilgningen under kap. 441 post 1 med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende
økning under kap. 440 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 441 post 1 med 56,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært kritiske til reduksjonen Oslopolitiet utsettes for. De ekstrabevilgninger distriktet
har fått gjennom året og fjoråret har vært øremerket arbeidet etter
22. juli. Det er således den vanlige driften som lider når 56 mill. kroner
trekkes inn til investeringer. I denne sammenhengen viser disse
medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet gjennom mange
år om opprettelse av eget investeringsbudsjett for politiet. Med
et slikt budsjett ville man ikke vært nødt til å tappe nødvendige
driftsmidler for å kunne betale for bruk av nødnett og opprusting av
IKT-plattform.
Videre viser disse medlemmer til
at Oslo har blitt en utrygg by. Det siste året har antallet overfallsvoldtekter
øket kraftig og andre voldssaker er fortsatt mange. Det er behov
for synlig og tilstedeværende politi i så stor grad at man er i stand
til å slå ned på kriminaliteten som skjer i byen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes
med | 6 300 000 |
| | fra kr 2 117 292 000
til kr 2 110 992 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Oslo har andre og mer omfattende
kriminalitetsutfordringer enn resten av landet i all hovedsak står
overfor. For å kunne opprettholde det viktige arbeidet som gjøres
av politiet i Oslo for å bekjempe organisert kriminalitet, og særlig
tilstrømningen av narkotika til landet, er det av avgjørende betydning
at bevilgningene står i et rimelig forhold til samfunnets forventninger.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 26,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes
med | 26 300 000 |
| | fra kr 2 117 292 000 til kr 2 090 992 000» | |
Sakstilfanget og -porteføljen ved statsadvokatembetene
er blitt mer ressurskrevende, særlig knyttet til alvorlige straffesaker.
For at den høyere påtalemyndighet skal kunne gjennomføre nødvendige
arbeidsoppgaver i forbindelse med straffesaksbehandlingen, er det
behov for økt bevilgning til å dekke utgifter til overtid og reiser for
aktorater som utføres av statsadvokatene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 445 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det positivt at regjeringen styrker påtalemyndigheten ettersom embetene
opplever økt saksmengde og stadig mer komplekse saker. Det er viktig
at påtalemyndigheten ikke blir en propp i systemet.
Disse medlemmer er imidlertid
også bekymret for at statsadvokatene sakker akterut lønnsmessig
og mener det er viktig å øke lønnen deres. Det vises i denne sammenheng
til at mange av statsadvokatene er svært flinke jurister som raskt blir
ettertraktet andre steder etter praksis ved et av embetene. Det
er derfor viktig med gode lønnsvilkår for å sikre rekruttering og
kontinuitet blant de beste.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 8 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 8 000 000 |
| | fra kr 142 356 000
til kr 150 356 000» | |
I forbindelse med ettårsmarkeringer av hendelsene
22. juli 2011 skal det bl.a. avholdes to arrangementer på Utøya.
I tilknytning til disse arrangementene vil det påløpe merutgifter
på om lag 1,8 mill. kroner under Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap. Utgiftene er bl.a. knyttet til busstransport, fergetransport,
redningsskøyte og bryggeanlegg.
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen
under kap. 451 post 1 med 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap.
440 post 1 og kap. 441 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å styrke Justis- og beredskapsdepartementets evne
til krisehåndtering er det besluttet å opprette et døgnbemannet
sivilt situasjonssenter i departementet. Senteret legges til Krisestøtteenheten
(KSE) og vil være en del av denne enheten. Situasjonssenteret skal
være operativt fra 1. juli 2012, og skal bidra til at regjeringen
holdes informert om relevante sivile beredskapshendelser og kriser.
KSE får et særlig ansvar for kompetansehevende tiltak
i form av kurs og øvelser for krisehåndtering i departementene.
Som ledd i etableringen økes bemanningen i KSE.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
under kap. 452 post 1 økt med 9,9 mill. kroner, jf. også omtale
under kap. 400 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet har fått tilbakebetalt
5,6 mill. kroner fra Statsbygg for arbeid som skulle utføres i tilknytning
til Krisestøtteenheten og Justis- og beredskapsdepartementet i H-blokka.
Som et resultat av angrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011
vil midlene ikke bli benyttet som planlagt. Det foreslås at de tilbakeførte
midlene inntektsføres på en ny inntektspost under kap. 3452.
Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner
under kap. 3452 ny post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for driftssituasjonen ved redningstjenesten. I denne forbindelse
vises det til den omfattende operasjonen som fant sted i grenseområdene
mellom Norge og Sverige i forbindelse med ulykken med et Herculesfly. Disse
medlemmer er bekymret for at 330-skavdronen og de ulike
støtteorganisasjoner har for lite økonomiske midler til å holde
full beredskap.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
455 | | Redningstjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 781 299 000
til kr 786 299 000» | |
Stortinget har vedtatt at det som del av prosjektet for
anskaffelsen av nye redningshelikoptre skal inngås en ny tjenestekjøpsavtale
med to store helikoptre på Svalbard fra april 2014, jf. Prop. 146 S
(2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden
2013–2020 og Innst. 82 S (2011–2012). Det er i den forbindelse behov for
ny hangarkapasitet på Svalbard. På grunn av kort sesong for byggearbeider
på Svalbard må grunnarbeider utføres sommeren 2012, slik at selve
byggingen kan skje sommeren 2013.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 455 post 45 med 14 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet varslet Stortinget
i Prop. 1 S (2011–2012) om eventuelle endringer i bevilgningsbehovet
i 2012 og for påfølgende utbyggingsår for nødnett. Direktoratet
for nødkommunikasjon (DNK) har oppnådd enighet med leverandøren
om forlengelse av utbyggingstiden med ett år og ferdigstilling innen utgangen
av 2015, i tråd med ekstern kvalitetssikrers opprinnelige anbefaling.
Trinn 2 er planlagt gjennomført i fem faser som vist i nedenstående
tabell.
Fase | Område/politidistrikt | Ferdig utbygget |
1 | Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen | Ultimo 2013 |
2 | Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder | Medio 2014 |
3 | Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane | Primo 2015 |
4 | Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag | Medio 2015 |
5 | Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark,
Øst-Finnmark | Ultimo 2015 |
Justis- og beredskapsdepartementet godkjente overføringen
av kontrakten og leverandøransvaret for utbygging av nødnett fra
Nokia Siemens Networks Norge AS til Motorola Solutions Norway AS
i januar 2012. Motorola har leveranser av nødkommunikasjonssystemer
som sin kjernevirksomhet, og er en av verdens ledende leverandører
innen dette området. DNK viderefører sitt ansvar for utbyggingen
av landsdekkende nødnett.
Som følge av at utbyggingstiden for trinn 2
økes med ett år, foreslås det å redusere bevilgningen under kap.
456 post 1 med 269,6 mill. kroner.
Som følge av at utbyggingstiden for trinn 2
økes med ett år, foreslås det å redusere bevilgningen under kap.
456 post 45 med 1 027,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg bevilgningsendringen. Disse
medlemmer vil uttrykke en bekymring for at prosjektet har
blitt betydelig forsinket. Opprinnelig tidspunkt for ferdigstillelse
var 2009. Nå har utbyggingen av Nødnett tatt mye lengre tid enn
man i utgangspunktet forventet, og kostnadene har blitt vesentlig
høyere.
Disse medlemmer ser med sterk
uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med mange år.
Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge
av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært
unngått for det er helt essensielt at nødetatene i Norge har et
godt og sikkert sambandsnett. Folks opplevelse av trygghet og sikkerhet i
hastesituasjoner forutsetter at tilkalling og koordinering av nødetatene
fungerer godt. Både god kapasitet og god kvalitet på sambandet er påkrevd
og nødvendig. Et velfungerende nødnett er lakmustesten på om et
moderne samfunn klarer å sikre sine innbyggere når ulykke og skade inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det vitner om manglende kontroll når man til byggingen av nødnettet
først bevilger 525,6 mill. kroner i saldert statsbudsjettet for
2011, deretter 2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012, for å deretter
redusere bevilgningene med 1,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett
2012. Disse medlemmer viser til at vi i 2011 hadde
flere hendelser der det hadde vært en fordel med et velfungerende
nødnett, blant annet knyttet til uvær, flom og ras. Regjeringen
burde ha fanget opp disse signalene, og prioritert nødnettet fremfor
å gjøre det stikk motsatte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet
advarte mot hele prosjektet og gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde:
«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere
dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter
som finnes ved å velge et nett som er «fremtidssikkert». Disse medlemmer
mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de
behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger.
Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til
fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i
stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien
av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon
for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som
identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som
har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene
har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative
enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral.
Slik vil det være nød-etatenes behov og muligheter som kommer i fokus,
i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter
som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud
vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å
vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov,
samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»
Disse medlemmer påpeker at regjeringens behandling
av nødnettsaken fremstår som en varslet katastrofe, og dessverre
har mange av Fremskrittspartiets innvendinger i saken slått til. Resultatet
har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske
løsningene og store kostnadsøkninger.
Inntektene på posten består av brukerbetaling
fra nødetatene for tilgang til nødnett. Som følge av at utbyggingstiden
for trinn 2 økes med ett år, tar det lenger tid før brukerne kommer
inn i nødnett og betaler abonnementsavgift. Det foreslås på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 3456 post 1 med 37,9
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at en av forutsetningene når man besluttet å innføre det
nye nødnettet var at dette ikke skulle medføre store ekstrautgifter
for brukerne. I de områdene hvor det nye nødnettet nå er etablert
ser det ut til at dette ikke lenger er tilfellet. Ifølge informasjon disse
medlemmer nå får, viser det seg at utgiftene til drift og vedlikehold
av det nye nødnettet er mangedoblet. Disse medlemmer forventer
derfor at Stortinget på egnet måte vil bli orientert om dette, og
at det i forbindelse med dette kommer forslag til hvordan de økte
kostnadene skal finansieres. Disse medlemmer mener
det er urimelig at disse kostnadene skyves over på nødetatene og
frykter at dette på sikt vil gå ut over beredskapen hvis utgiftene
ikke blir kompensert.
Det påløper driftsutgifter for nødnett som skal viderefaktureres
etatene. Med færre brukere som kommer inn i nødnett i 2012 enn opprinnelig
lagt til grunn, reduseres utgifter til linjeleie til kommunikasjonssentraler
og andre driftsutgifter for kommunikasjonssentraler som skal refunderes. Det
foreslås på den bakgrunn å nedjustere bevilgningen under kap. 3456
post 2 med 13,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker bl.a. utgifter
til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater,
tolker og sakkyndige som er oppnevnt i retten i den enkelte sak
eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling,
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 466 post 1 med 30 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal gå til dekning av
utgifter til advokat m.m. i saker hvor det helt eller delvis er
innvilget fri sakførsel etter reglene i loven om fri rettshjelp.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling,
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 470 post 70 med 10 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal gå til dekning av
utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det helt eller
delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling,
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 71 med
15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Saksomkostninger som er tilkjent staten i inntektsføres
under denne posten. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling,
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3470 post 1 med 1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av omdisponering fra Kontoret
for voldsoffererstatning under kap. 400 post 1. Det foreslås at
bevilgningen på kap. 472 post 1 reduseres med 1,5 mill. kroner mot
tilsvarende økning under kap. 400.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Saksbehandlingstid har betydning for ventetiden for
de som skal bosettes i Norge og varigheten av oppholdet i Norge
til de som skal returnere til hjemlandet. Regjeringen foreslår en
økning av bevilgningen under kap. 490 post 1 for å kunne redusere
saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet (UDI), også i saker
som omhandler barn.
UDI har de senere årene hatt økte driftskostnader knyttet
til IKT. Dette skyldes blant annet internasjonale krav om økt tilgjengelighet
og gamle systemløsninger som er kostbare å drifte og vedlikeholde.
I tillegg påløper det merutgifter for store prosjekter som bl.a.
innføring av oppholdskort, som det ikke er tatt høyde for i saldert
budsjett 2012. Videre vil det påløpe merutgifter til utstedelser
av oppholdskort ved tap av kort mv. som dekkes av gebyrinntekter,
jf. omtale under kap. 3440 post 6.
For å redusere saksbehandlingstiden, samtidig som
det tas høyde for økte utgifter til IKT mv., foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 490 post 1 med 30 mill. kroner.
Det forventes økte driftsutgifter og inngåelse
av nye vedlikeholdsavtaler mv. knyttet til IKT-systemer som også
benyttes av de øvrige virksomheter innenfor utlendingsforvaltningen. Dette
medfører høyere DUF-relaterte kostnader og refusjoner fra andre
brukere av systemet innenfor utlendingsforvaltningen. På denne bakgrunn
foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner og
tilsvarende økning av inntektene under kap. 3490 post 5.
For å opprette en informasjonsordning for au pairer
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 1 med 2,5
mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 490 post 71, jf.
omtale under kap. 490 post 71.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
490 post 1 med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener Norge
har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn
av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial
gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om
et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret
rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge
er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2012.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene netto med 61,5 mill. kroner til dette formålet
hvorav 2 mill. kroner på post 1.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 31 975 000 |
| | fra kr 763 105 000
til kr 795 080 000» | |
Dette medlem fremmer i tillegg
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i
nasjonalbudsjett 2013 med en sak som sikrer at Norge tar et større
ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger
økes med 500.»
Bevilgningen på posten dekker statens utgifter til
drift av mottak for asylsøkere og flyktninger.
Gjeldende bevilgning på posten er basert på
et gjennomsnittlig belegg i mottak på 16 530 beboere, hvorav 360
i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Oppdaterte prognoser
viser at det kan ventes et belegg i mottak på om lag 15 740 beboere,
hvorav 280 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Nedgangen
i prognosene for belegg i mottak har bl.a. sammenheng med at prognosen
for antall asylsøkere i 2012 er redusert fra 11 000 til 10 000.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap.
490 post 21 med 100,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgiftene UDI har
til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av
asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylankomster
i 2012 er redusert fra 11 000 til 10 000 asylsøkere, vil det bli
gjennomført færre intervjuer og avgis færre egenerklæringer enn
det som er lagt til grunn i saldert budsjett for 2012. På denne
bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post
22 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader fra disse medlemmer i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012, jf. Innst
16 S (2011–2012), der disse medlemmer foreslo å bygge
lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 5 mill. kroner
for å begynne prosjektering for å bygge lukkede mottak for asylsøkere
uten avklart identitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 24 | (Ny) Spesielle driftsutgifter, prosjektering for lukkede
asylmottak, bevilges med | 5 000 000» |
Det er foretatt en ny usikkerhetsanalyse for
arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen
(EFFEKT-programmet) som viser at det bare er om lag 50 pst. sannsynlighet
for at gjenstående del av programmet kan gjennomføres innenfor gjeldende
kostnadsramme. Årsaken til dette er bl.a. høyere leverandørkostnader
enn det som tidligere er lagt til grunn, utsettelser i det sentrale
prosjektet for Schengenlandenes visumdatabase (VIS) og at UTSYS
(saksbehandlingssystemet for politiets utlendingsenhet) har blitt
dyrere enn planlagt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Justis- og
beredskapsdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 490
post 45 med inntil 12,3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing
under kap. 440 post 1 og kap. 490 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Oppdaterte prognoser viser et lavere gjennomsnittlig
belegg i mottak enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett
2012, og også et lavere antall beboere i mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 490 post
60 med 10,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske
ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Som følge
av at det forventes færre asylsøkere til Norge og færre beboere
i mottak enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2012,
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 70 med
om lag 24,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Anmodningsvedtak nr. 177, 9. desember 2011 (Justis-
og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner
fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for
au pairer.»
Det vurderes som mest hensiktsmessig å opprette
en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler
til informasjonstiltak overfor au pairer. På det grunnlag foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 490 post 71 med 2,5 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon under kap. 490 post 1. Det foreslås også
at formålet med bevilgningen under kap. 490 post 71 utvides til
å inkludere tilskudd til en informasjonsordning for au pairer. Det
foreslås å benytte 0,5 mill. kroner til administrasjon i UDI i forbindelse
med etableringen av ny informasjonsordning.
Det fremmes samtidig forslag om at Justis- og beredskapsdepartementet
gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger knyttet
til en informasjonsordning for au pairer over kap. 490 post 71,
jf. forslag til romertallsvedtak. Det muliggjør inngåelse av toårige avtaler
og gir potensielle tilskuddsmottakere mulighet til å planlegge med
en noe lengre tidshorisont.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag
til vedtak I og V.2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er besynderlig at regjeringen velger å oppfylle Anmodningsvedtak
nr. 177, 9. desember 2011 ved å plassere tilskuddsordningen på denne
posten i stedet for å kalle det post XX Tilskudd til informasjonstiltak
for au pairer. Disse medlemmer bestrider verken anmodningsvedtaket
eller bevilgningens størrelse, men kun plasseringen.
Det vises til omtale av arbeid med returavtaler under
kap. 400 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.
490 post 72 med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 400
post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader fra disse medlemmer i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012, jf. Innst.
16 S (2011–2012), der disse medlemmer foreslo en
betydelig økning på satsingen med å intensivere retur av asylsøkere
med avslag og tilbakevending av flyktninger. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen reduserer kap. 490 post 72 med 0,5 mill. kroner
for å opprette en stilling i Justis- og beredskapsdepartementet
for å bedre muligheten for inngåelse av nye returavtaler. Disse
medlemmer forutsetter likevel at dette ikke går på bekostning
av returarbeidet som finansieres over kap. 490 post 72, og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for
2013 med forslag om flere midler for å intensivere returarbeidet
til land Norge allerede har inngått returavtaler med.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjett-endring på post 73 med 3,1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes
under kap. 821 post 60, forhøyes med | 3 100 000 |
| | fra kr 6 526 000
til kr 9 626 000» | |
På bakgrunn av oppdaterte prognoser er anslaget for
reiseutgifter pr. person noe nedjustert. Det foreslås å redusere
bevilgningen under kap. 490 post 75 med 0,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjett-endring på post 75 med 4,3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan
overføres, forhøyes med | 3 738 000 |
| | fra kr 14 415 000
til kr 18 153 000» | |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan
i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell
utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.
3490 post 3 med 0,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post
75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjettendring på post 3 med 3,6 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente
utgifter, nedsettes med | 4 156 000 |
| | fra kr 14 270 000
til kr 10 114 000» | |
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak
av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver
godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere
bevilgningen under kap. 3490 post 4 med 43,7 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 490 postene 21, 60 og 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale av utgifter knyttet til
Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) under kap.
490 post 1. På grunn av økte kostnader relatert til DUF forventes
det økte refusjoner fra de øvrige virksomheter innenfor utlendingsforvaltningen.
Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 3490 post 5 økes
med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 1.
UDI har to godkjente prosjektavtaler knyttet
til Yttergrensefondet i forbindelse med innføring av nye oppholdskort
og utvikling av visumsystemer som fant sted i 2011. Godkjente prosjektavtaler
knyttet til disse prosjektene er på til sammen 5,5 mill. kroner,
og det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 3490 post 5 økes
med tilsvarende beløp.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 3490 post 5
økt med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge netto 61,5 mill. kroner til 500 flere kvoteflyktninger,
nærmere omtalt under kapittel 490 post 1. En slik endring vil medføre
en budsjett-endring på post 6 med 2,6 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente
utgifter, nedsettes med | 2 600 000 |
| | fra kr 6 526 000
til kr 3 926 000» | |
For å forhindre at asylsøkere uten rett til
opphold blir værende uforholdsmessig lenge i Norge og at ventetiden
i mottak for de som skal bosettes blir lang, er det viktig med rask
saksbehandling i utlendingsforvaltningen. For å redusere den samlede
saksbehandlingstiden er det nødvendig å øke bemanningen og gjennomføre
IKT-tiltak for å bedre saksavviklingen i Utlendingsnemnda.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 491 post 1 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å endre «Forslag til vedtak om
formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2012» § 4
slik:
Ǥ 4 Avrundingsreglar
Ved utredning av skatt skal formue og inntekt avrundast
nedover til næraste heile krone.»
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget har vedtatt at datalagringsdirektivet skal
gjennomføres i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010–2011) og Innst.
275 L (2010–2011). Det har vært lagt til grunn at lovendringene
skulle tre i kraft 1. juli 2012. Arbeidet med ikrafttredelse er
ytterligere forsinket, i hovedsak som følge av at spørsmålet om
størrelsen på kostnadene knyttet til datalagring og fordelingen
av disse mellom staten og tilbyderne ikke er avklart. Dette er en
forutsetning for ikrafttredelse av datalagringsdirektivet. Det tas
sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om kostnadsfordeling
i løpet av høstsesjonen 2012, med sikte på ikrafttredelse av lovendringene
som gjennomfører datalagringsdirektivet i 2013.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og er regionalt
organisert i 20 distrikter. Sivilforsvarets operative kapasitet
er innsatsgrupper som er øvet, utstyrt og ledet for å gi operativ
støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar
for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.
Moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret
ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke
og samordning. Stortingsmeldingen omtalte et samlet investeringsbehov
på i alt 162 mill. kroner. DSB har prioritert anskaffelse av ny
innsatsbekledning, og vil ved utgangen av 2012 ha anskaffet 9 000
skallbekledninger (uniformer). Det gjenstår noen investeringer før
målet i St.meld. nr. 22 (2007–2008) er oppfylt.
Omstillingstiltakene i Sivilforsvaret, jf. St.meld. nr.
22 (2007–2008), gjennomføres som planlagt. Samlokalisering av skolevirksomheten
er gjennomført og Sivilforsvarets operative styrke er redusert fra
10 000 til 8 000 mannskap. Salg av Sivilforsvarets eiendomsmasse
pågår, logistikktjenesten er effektivisert og Sivilforsvarets sentrallager
er etablert. Det er foretatt betydelige reduksjoner i antall ansatte
i Sivilforsvaret. Det antas at gevinster av omstillingen kan realiseres fra
2014.
Justis- og beredskapsdepartementet vil våren 2012
legge frem en ny melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. Sivilforsvarets
samfunnsoppdrag og konsept vil i den forbindelse bli omtalt.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
135 L (2010–2011) Barn og straff ble det gitt følgende merknad,
jf. Innst. 83 L (2011–2012):
«Komiteen viser videre til at det vil kunne tenkes situasjoner
der det ikke er mulig eller ønskelig at barnet plasseres i ungdomsenhet.
For eksempel kan dette være tilfelle hvor en større gjeng begår en
rekke alvorlige lovbrudd, og der kapasiteten i ungdomsenhetene sprenges.
Barnets særlige behov skal ivaretas også i disse tilfellene, og
komiteen anmoder regjeringen om på egnet måte gi Stortinget informasjon
om dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2012. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og begrunnelsen
gitt i denne.»
Justis- og beredskapsdepartementet viser til
at det for å bedre forholdene for barn i fengsel er under etablering
to særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere, underlagt kriminalomsorgen.
En enhet åpnet i Bergen i 2009 i midlertidige lokaler, og det arbeides
med å etablere et mer permanent bygg. Videre arbeider departementet også
med etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet, jf. Prop. 1
S (2011–2012) for Justis- og beredskapsdepartementet.
Det er etablert et tverretatlig team ved ungdomsenheten
i Bergen som skal påse en flerfaglig tilnærming til barnas behov
og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både
under og etter straffegjennomføring. Fra våren 2012 består teamet
av lederen av ungdomsenheten, en psykolog og en barnevernsansatt.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 135 L (2010–2011)
er det også vedtatt andre lovendringer som skal ivareta barns særskilte
behov i fengsel. Bl.a. er det vedtatt prioritering av unge i soningskøen,
plikt til å vurdere innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå,
plikt til å vurdere om vilkår for straffegjennomføring med elektronisk
kontroll er til stede og forbud mot utelukkelse som disiplinærsanksjon
for mindreårige.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Anmodningsvedtak nr. 76, 1. desember 2011 (Justis-
og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å bidra til at det utarbeides
et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe
1 % klubbene.»
I Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert
kriminalitet – en felles innsats, gjør regjeringen rede for hvilke
utfordringer og kriminalitetsproblemer som knytter seg til de såkalte
1 % MC-klubbene i Norge. Regjeringen varsler i meldingen at det
er en prioritert oppgave å treffe egnede tiltak mot denne kriminalitetsformen.
Regjeringen går i meldingen også inn for å forsterke samarbeidet
mellom politiet og kommunene i bekjempelsen av ulike former for
organisert kriminalitet. Kommunene møter betydelige utfordringer
når 1 %-klubber enten tar sikte på å søke tilhold i eller allerede
er etablert i lokalsamfunnet. Under Stortingets behandling av meldingen
ble det gitt bred tilslutning til regjeringens forslag om innsats
mot organisert kriminalitet.
Justis- og beredskapsdepartementet har innledet et
samarbeid med Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og KS (Kommunesektorens
organisasjon). Det er bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med representanter
fra Justis- og beredskapsdepartementet, politiet, KRÅD og KS som
er gitt i mandat å utarbeide en veileder for kommunene som skal
være til hjelp og støtte i arbeidet med å bekjempe kriminalitet
begått av medlemmene av 1 %-klubber.
Veilederen, som etter planen skal foreligge
innen 1. juli 2012, vil gi en innledende og grundig beskrivelse
av MC-kriminaliteten som utfordring for kommunene. Dernest skal veilederen
gi en oversikt over hvilke rettslige virkemidler som står til kommunenes
disposisjon for å hindre etablering av klubber og klubblokaler i
lokalmiljøet. Veilederen vil også gi en anvisning på hvordan kommunene
kan og bør samarbeide nært med politi og andre relevante aktører
for å begrense klubbmedlemmenes handlingsrom mest mulig der klubber
allerede er etablert.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.