Det er to føremål med proposisjonen. For det fyste
å be om Stortinget si godkjenning til å starte opp eit nytt investeringsprosjekt
for framskaffing av pansra køyrety til Hæren. For det andre å orientere
Stortinget om etableringa av Forsvaret sitt operative hovudkvarter
på Reitan.
Hærens to mekaniserte manøverbataljonar skal vidareutviklas
og styrkjast, éin i Troms og éin i Øster-dal garnison. Bataljonane
skal løyse oppdrag aleine eller som manøverbataljonar i ein brigadeoperasjon.
Ved etablering av to likeverdige og tilgjengelege mekaniserte bataljonar dannar
desse kjernen i kvar si bataljonstridsgruppe. Ei slik vidareutvikling
vil auke tilgjengelegheiten av Hæren og dermed auke Forsvaret si
evne til å bidra med brigadekapasitetar.
For å kunne klare å vidareutvikle og styrkje
dei mekaniserte manøverbataljonane som nemnd over, er mellom anna
nytt og oppgradert materiell ein vesentleg føresetnad.
Målsettinga med prosjektet er å fornye Hæren sine
manøverbataljonar ved å tilføre auka kapasitetar og dekkje opp for
eksisterande manglar av middels-tunge panservogner og oppklaringskøyrety.
Prosjektet skal difor framskaffe stormpanservogner og varian-tar
av støttevogner til Hæren.
Prosjektet går ut på å gjenbruke og oppgradere eksisterande
103 stk. stormpanservogner, vidare å framskaffe stridsleiingspanservogner, stormingen-iørpanservogner
og ei multirollevogn. Prosjektet skal levere 74 stormpanservogner,
15 stridsleiingsvogner, 16 stormingeniørvogner og 16 multirollevogner. Multirollevognene
kan fylle fleire funksjonar, til dømes som bombekastar- eller logistikkvogn.
Det er eit behov for å framskaffe 21 oppklaringskøyrety.
Framskaffingane i denne delen av prosjektet vil verte gjennomførde
med ombygging av pansra køyrety av typen CV-90. Det skal i tillegg
framskaffast mellom anna små ubemanna luftfarty, fjernstyrde våpenstasjonar
og kommunikasjonssystem.
Hovuddelen av materiellet vil verte framskaffa frå
utanlandske leverandørar. I tråd med Forsvarsdepartementet sine
retningsliner for industrielt samarbeid ved kjøp frå utanlandske leverandørar
er det òg for dette prosjektet kravd gjenkjøp/industrisamarbeid
for 100 pst. av verdien av kontrakten.
På område som sensorar, kommunikasjon-, kommando-
og kontrollsystem er det planlagd at prosjektet sine leveransar
i hovudsak skal bestå av materiell frå norske leverandørar.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for prosjektet
er 9 345 mill. kroner medrekna ei avsetjing for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene
(post 1) for prosjektet er venta å bli 224 mill. kroner.
Ved handsaminga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vedtok Stortinget å leggje ned Forsvaret
sitt fellesoperative hovudkvarter (FOHK) på Jåtta og Landsdelskommando
Nord-Noreg (LDKN) på Reitan og etablere Forsvaret sitt operative
hovudkvarter (FOH) på Reitan. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) vart
det gjort greie for dei økonomiske konsekvensane av tiltaket, inkludert
det samla investeringsbehovet knytt til etableringa av FOH. Investeringsbehovet
vart anslått til ca. 452 mill. 2008-kroner. Samlinga til eitt hovudkvarter
på Reitan vart berekna til å gje ei årleg driftsmessig innsparing
på ca. 91 mill. 2008-kroner. Tiltaket hadde ei berekna positiv noverdi
på 526 mill. kroner i eit 20-årspers-pektiv. Etter Stortinget si handsaming
av Innst. S. nr. 370 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 70 (2008–2009),
vart investeringsbehovet auka til ca. 485 mill. 2009-kroner. FOH vart
offisielt opna 21. august 2009.
Etableringa av FOH er i all hovudsak ferdigstilt. Etableringa
er venta gjennomført innanfor godkjent kostnadsramme, basert på
investeringsbehovet som vart lagt til grunn for vedtaket, justert for
årleg prisendring og tillegg for avsetjing til usikkerheit. Driftsinnsparingane
er føresett å kome hovudsakeleg i 2013 og utover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Nina Mjøberg, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Tone Liljeroth, Sylvi Listhaug og Torkil Åmland, fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
viser til at formålet med proposisjonen er å be om Stortingets samtykke
til å starte opp et nytt investeringsprosjekt for anskaffelse av
pansrede kjøretøy og annet mate-riell til Hæren og orientere Stortinget
om status for etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter
på Reitan (FOH).
Komiteen merker seg at hoveddelen
av anskaffelsen er knyttet til oppgradering og nyanskaffelse av
CV-90 panservogner til Hærens to mekaniserte manøverbataljoner for
å tilføre avdelingene økt kapasitet og dekke opp for eksisterende
mangler i strukturen, særlig knyttet til stridsoppklaring og støttekjøretøy. Komiteen ser
at anskaffelsen er en forutsetning for å kunne sette opp to mekaniserte
manøverbataljoner med identisk materiellstruktur.
Komiteen er samtidig kjent med
at det i dag er betydelige mangler knyttet til Hærens hovedkampsystem,
Leopard 2 stridsvogn, og forutsetter at dette også adresseres i
arbeidet med å modernisere og oppgradere manøverbataljonenes struktur
og materiell.
Komiteen merker seg videre at
anskaffelsen av kjøretøyene gjennomføres som en direkteanskaffelse
fra leverandøren BAE Systems Hägglunds, som også har levert de opprinnelige vognene,
mens de andre delene av anskaffelsen, knyttet til ubemannede luftfartøy,
våpenstasjoner og kommunikasjonssystemer, skal gjennomføres med
konkurranse mellom leverandører. Komiteen legger
til grunn at hele anskaffelsen gjennomføres på en kostnadseffektiv
måte og at normal praksis for gjenkjøp og industrisamarbeid benyttes. Komiteen merker
seg at prosjektet, med kontraktsinngåelse i 2012, vil løpe frem
til 2018.
Komiteen mener at materiellikhet
og interoperabilitet er sentrale forutsetninger for et vellykket
flernasjonalt samarbeid, og forutsetter at man fra norsk side ved
gjennomføringen av denne anskaffelsen bidrar til en felles kapabilitetsutvikling
med allier-te og nordiske samarbeidsland.
Komiteen viser til Forsvarsdepartementets skriftlige
svar av 4. mai 2012, knyttet til omfang og spesifikasjoner i forbindelse
med anskaffelsen av andre systemer enn selve kjøretøyene, og forutsetter
at Stortinget på egnet måte holdes rettidig informert også om disse
delene av prosjektet.
Komiteen tar til informasjon
redegjørelsen om etableringen av FOH på Reitan.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre sliket
vedtak:
I
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet vert
gjeven fullmakt til å starte eit nytt investeringsprosjekt for pansra
køyrety til Hæren.
II
Kostnadsramma for materiellinvesteringa (post 45)
er 9 345 mill. kroner inkludert ei avsetjing for usikkerheit.
1. I
Prop. 1 S (2011–2012), redegjøres det for pågående anskaffelser
av kjøretøy til Hæren. Dette gjelder prosjektene 5026 – pansrede
spesialkjøretøy, 5060 – brukte Leopard 2 stridsvogner og det fremtidige
prosjektet 5029 – pansrede hjul- og støttekjøretøy. Anskaffelsene
som foreslås i Prop. 93 S, sammen med de endringene som er foreslått
av strukturen i 2. bataljon gjennom Prop. 73 S ser ut til å ville
påvirke den helhetlige innretningen og materielloppsetningen i Hæren
i betydelig grad.
Prosjekt 5026 som det er redegjort for i Prop.
1 S (2011-2012) har til hensikt å levere oppgraderte pansrede spesialkjøretøy
(M-113) til ulike støttefunksjoner som f.eks. ildlederpanservogn og
ambulansevogn, dvs. ikke som kjøretøy som skal operere direkte i
kamprollen. Kjøretøyene som foreslås i Prop. 93 S (2011-2012) skal
levere pansrede CV-90-kjøretøy hovedsakelig for bruk i kamprollen,
og et mindre antall som støttevogner, f.eks. oppklaringsvogn. De
førstnevnte kjøretøyene har ikke kanon, mens CV-90-kjøretøyene har
30 mm kanon. Gjennom prosjekt 5060 leveres oppgraderte Leopard 2 stridsvogner
med 120 mm kanon. Leopard 2 er Hærens hovedkampsystem, og utgjør
sammen med CV-90 den skarpeste delen av Hæren. Prosjektet som legges
fram i Prop. 93 S (2011-2012) erstatter ikke kjøretøy som er en
del av godkjente prosjekter nevnt i Prop. 1 S.
Videreføringen av 2.bn som en lett infanteribataljon
vil i utgangspunktet skje ved en omfordeling av allerede anskaffet
materiell.
Endringene vil i utgangspunktet ikke medføre økonomiske
konsekvenser.
2. Hvilken
kjøretøyoppsetning planlegges for hver av Hærens tre manøverbataljoner
i lys av de foreslåtte anskaffelsene? Hvilke behovs- og kostnadsvurderinger
er gjort av eventuell ny infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg
samt øvingsområder i så måte?
De to mekaniserte bataljonene vil i praksis
være identiske og har hovedmateriell i form av Leopard 2 stridsvogn,
CV9030 stormpanservogn og en rekke pansrede spesialkjøretøyer basert
på M-113-serien. Det er ingen endringer av denne strukturen, men
det nye kampvognprosjektet vil utvikle og fornye strukturen ytterligere.
For 2.bn vil kjøretøyene være lette og terrenggående, basert på
allerede eksisterende materiell i form av beltevogner, felt- og
lastevogner samt lette terrengkjøretøy. Det er så langt ikke påvist
behov for ny infrastruktur eller endringer i øvingsområder i så
måte.
3. Hvilken kjøretøyoppsetning planlegges for Hans
Majestet Kongens Garde (HMKG) i lys av de foreslåtte anskaffelsene
i Prop. 93 S, samt de prosjekter det er redegjort for i Prop. 1
S (2011–2012), særlig prosjekt 5029? Hvilke behovs- og kostnadsvurderinger
er gjort av eventuell ny infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg
samt øvingsområder i så måte?
HMKG er oppsatt med felt- og lastevogner, tilpasset
det dimensjonerende oppdraget som er kongehusvakt. For hovedstadsberedskap
og andre typer oppdrag er det på sikt behov for å erstatte et antall
pansrede feltvogner. Forsvaret vurderer mulige kjøretøy for en slik
oppsetning, basert på allerede anskaffet materiell.
4. I
lys av det foreslåtte prosjektet, er det vurdert å anskaffe en direkteskytende
kapasitet på samme enhetlige plattform (CV90), for eksempel CV90120,
i tillegg til eller som erstatning for Leopard 2 stridsvogn? Hvilke
vurderinger er gjort av en slik kapasitet?
CV90120 er en lett stridsvogn utviklet av BAE Systems
Hägglunds. Hensikten med denne versjonen var å tilby en stridsvogn
med samme ildkraft som større, tradisjonelle stridsvogner som f.eks.
Leopard 2, men med økt mobilitet. CV90120 er ikke vurdert som en
robust nok plattform til å kunne motstå trusler som miner og IED-er;
overlevelsesevnen blir dårligere. Leopard 2 er derfor anbefalt videreført
som Hærens hovedkampsystem i årene fremover.
2.bn vil ha utfyllende egenskaper i sammenligning
med de mekaniserte bataljonene. Med høy lendemobilitet og offensive
kapasiteter i form av panserbekjempelsesvåpen og øvrige infanterivåpen
vil avdelingen ha både offensive og defensive kapasiteter for høyintensitetsstrid.
6. I
hvilken grad vil Hærens nye oppsetning for manøverbataljonene ha
systemlikhet og inter-operabilitet med allierte og nordiske hæravdelinger
med tanke på felles operasjoner, drift, vedlikehold og oppgraderinger?
Hvilke muligheter er identifisert for felles anskaffelser gjennom
flernasjonalt samarbeid, og hvilke mulige gevinster ser man for
seg gjennom samarbeid?
Interoperabilitet med våre allierte er et viktig
kriterium for all strukturutvikling i Forsvaret. Erfaringene fra
operasjoner i utlandet, deltakelse i NATO Response Force og i samarbeid
med våre nordiske kollegaer viser at Norge har kommet langt, men
at det fortsatt er stort potensiale. Alle materiellprosjekter blir
vurdert i forhold til interoperabilitet og internasjonalt samarbeid.
BNTF 2020 er et pågående studiearbeid innenfor rammen
av NORDEFCO. De endringer som nå legges til grunn for strukturutviklingen
av Hæren påvirker i liten grad innretningen av dette arbeidet. Hovedkomponentene
er de samme og i et langsiktig utvik-lingsløp er det store muligheter
for felles kapabilitetsutvikling med den strukturen som nå legges
til grunn.
8. Det
bes om en oversikt over og kostnadsfordeling for ”dei andre delane
av materiellframskaffinga, til dømes luftfarkostar, kommunikasjonssystem,
våpenstasjonar, sensorar mv.”
Det prosjektet som foreslås i Prop. 93 S (2011-2012)
har en kostnadsramme på 9 345 mill. kroner. Dette tallet inkluderer
foruten verdien av kontrakten med BAE Systems Hägglunds på ca. 5,8
mrd. kroner også midler til innkjøp av ubemannede bakke- og luftfarkoster,
fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer osv., samt en
større usikkerhetsavsetning. Felles for alle de øvrige anskaffelsene
(dvs. ikke til BAE Systems Hägglunds), er at de merkantile prosesser
ennå ikke er påbegynt. Det er derfor ikke ønskelig nå å offentliggjøre
tall for hvor mye midler som er satt av til det enkelte system.
Om ønskelig kan disse opplysningene oversendes i en separat forsendelse.
Gitt Stortinget godkjenning vil hovedkontrakten med
BAE Systems Hägglunds bli signert i månedsskiftet juni/juli 2012.
Produksjonen starter deretter, og leveransene i prosjektet vil fortsette
fram til 2018.
10. Vedrørende
etableringen av FOH, skriver regjeringen i Prop. 93 S: ” Etableringa
av FOH er i all hovudsak ferdigstilt. Det står att enkelte mind-re
investeringar, men desse er ikkje avgjerande for verksemda ved FOH.”
Det gjenstår IKT-investeringer innenfor en ramme
på ca. 4,3 mill. kroner og investeringer knyttet til inventar/utrustning
til kjøkken innenfor en ramme på ca. 0,5 mill. kroner. Dette er
innenfor den angitte og fastlagte totalrammen.
Etableringen er planlagt å være ferdigstilt
i september 2012.
FOH-tiltaket er ferdigstilt før den planlagte
etab-leringen av NAOC startes, og vil således i hovedsak ikke påvirkes.
11. Departementet
skriver videre i proposisjonen: ”Etableringa er venta gjennomført
innanfor godkjent kostnadsramme, basert på investeringsbehovet som
vart lagt til grunn for vedtaket, justert for årleg prisendring
og tillegg for avsetting til usikkerheit.”
For etableringen av FOH er det avsatt totalt
ca. 32 mill. kroner til usikkerhet, fordelt på de enkelte prosjektene.
Av disse usikkerhetsavsetningene vil om lag 26 mill. kroner bli
benyttet.
Den endelige investeringsutgiften for etableringen
av FOH, justert for årlig prisendring og bruk av avsetning til usikkerhet,
er forventet å være ca. 530 mill. 2012-kroner.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 7. juni 2012
Ine M. Eriksen Søreide |
leder og ordfører |