I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre utlendingsforskriften §§ 10-7 til 10-12, slik at det i større grad åpnes for skjønn når utlendingsmyndighetene skal avgjøre om utlendingsloven § 58 er oppfylt.»

I dokumentet viser forslagsstillerne til at det i utlendingsloven § 58 stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis, men at de nærmere reglene om underhold er gitt i utlendingsforskriften §§ 10-7 til 10-12. Forslagsstillerne peker på at disse forskriftsbestemmelsene har vist seg å gi noen svært uheldige utslag.

Det vises i dokumentet til at en i Aftenposten søndag 22. januar 2012 kunne lese om flere familier som blir rammet av det nye regelverket. Forslagsstillerne deler Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresens syn om at reglene slår urimelig ut, og mener det nå er på tide å endre reglene slik at skjønnsrommet blir større. Forslagsstillerne mener reglene om inntekt (underholdskrav) i dag er for strenge og for lite fleksible.

I dokumentet vises det til at et flertall på Stortinget i 2008 mente at reglene om underholdskrav burde skjerpes i ny utlendingsforskrift. Ifølge forslagsstillerne ble skjerpet underholdskrav brukt som et argument for å hindre tvangsekteskap.

Forslagsstillerne var uenige i endringene i 2008 og mener en i dag kan se at de har fått uheldige utslag. Forslagsstillerne viser til Innst. O. nr. 42 (2007–2008) der flertallet i komiteen støttet de varslede innstramningene når det gjelder underholdskrav. Forslagsstillerne er usikre på om det var Stortingets ønske at disse reglene også skulle ramme alle de som ikke står i fare for å bli tvangsgiftet, men bare har funnet seg en livsledsager fra et annet land.

Forslagsstillerne mener det er uholdbart at personer med høy utdannelse som i perioder har lavere inntekt enn kravet i utlendingsforskriften, blir nektet familiegjenforening, mens uføretrygdede ikke rammes. Forslagsstillerne mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og et eksempel på at regler som ikke åpner for at forvaltningen bruker skjønn, kan få utilsiktede konsekvenser.

Forslagsstillerne mener at underholdskravet er et lite målrettet tiltak for å bekjempe tvangs- og proformaekteskap. Forslagsstillerne mener det er feil å innføre generelle innstramninger som potensielt vil ramme mange, når de tilsiktede målgruppene er relativt få.

Forslagsstillerne er glade for at regjeringen løpende vurderer nye tiltak for å bekjempe tvangsekteskap, og mener det nå er på tide å se på andre virkemidler enn strenge underholdskrav.