Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder.
Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil regjeringen fornye
og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig
fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger,
der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet, innenfor rammer som bidrar til at vi
ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine
behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk
med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av
nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende
næringsliv og en sterk offentlig sektor.
Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske
politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav. Det lyktes vi med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god
vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har steget i de siste åtte
kvartalene og passerte for rundt halvannet år siden toppnivået fra
før krisen. Ledigheten er nå klart under gjennomsnittet for de siste
25 årene og betydelig lavere enn i de fleste andre land. Utfordringen framover
er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange
av våre handelspartnere sliter.
Mens veksten blant våre handelspartnere er beskjeden
og usikkerheten stor, preges norsk økonomi av markert oppgang. For
2012 og 2013 sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien
nå å bli høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2012
i mai i år. Økonomien går inn i 2013 med mindre ledig kapasitet
enn det så ut til for et halvt år siden. Oppgangen understøttes
av høy oljepris og lav rente. Arbeidsinnvandringen er høy, sysselsettingen
har vokst raskere enn ventet og arbeidsledigheten har gått mer ned.
Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, klart
høyere enn lønnsveksten hos våre handelspartnere. Samtidig er prisstigningen
lav, noe som trekker kjøpekraften opp. Lave renter og bedring i kjøpekraften
bidrar til økt etterspørsel fra husholdningene. Både privat forbruk
og boligpriser øker. I tillegg stimuleres veksten av høy etterspørsel
etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen.
En sterk krone bidrar i noen grad til å dempe presset
i økonomien. Mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet
sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er
det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen.
Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter
mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene
og en sterkere krone.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer
enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør
bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med
høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet
i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. I 2011 og 2012 er igjen bruken lavere enn forventet
realavkastning av fondet.
Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke
må bidra til å forsterke oppgangen i økonomien og gjøre det enda
vanskeligere for konkurranseutsatt sektor. Økt kapasitetsutnytting
vil også gi fare for at veksten i lønninger og bolig- og eiendomspriser
skyter ytterligere fart. På denne bakgrunn legger regjeringen opp
til et om lag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at bruken av oljeinntekter
målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser om
lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens forslag
til budsjett for 2013 gir en bruk av oljeinntekter på vel 125 mrd.
kroner, som utgjør 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond
utland.
Innenfor denne rammen og et uendret skattenivå har
regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene og redusere
de sosiale forskjellene. I budsjettforslaget for 2013 prioriteres
sikkerhet og beredskap, samferdsel, helse og omsorg og barn og unge.
Sterke økonomiske tilbakeslag har ofte hatt
utgangspunkt i store ubalanser i finansmarkedene bygget opp mens
tidene var gode. Det er nå fire år siden den internasjonale finanskrisen
brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. I flere
OECD-land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn for fire
år siden. Tilbakeslaget har også gitt en sterk økning i arbeidsledigheten.
På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn i 2007.
Det er særlig unge og de med lav utdanning som har blitt rammet. Som
følge av svikt i skatteinntekter og tiltak for å holde aktiviteten
og tilliten til bankene oppe, har offentlig gjeld økt kraftig i
mange land.
Vedvarende finansiell krise i euroområdet har
i snart tre år forsterket de negative ettervirkningene av tilbakeslaget
i 2008 og 2009. Lav økonomisk vekst og stor gjeld har svekket tilliten
til statsfinansene i flere land, og rentene på deres statsgjeld
er kommet opp på et høyt nivå. I inneværende år har uroen særlig
dreid seg om spørsmålet om Hellas vil forlate eurosamarbeidet og
om situasjonen for banker og statsfinanser i Spania. Det er både
gjennomført og varslet en rekke tiltak for å gjenoppbygge tilliten
til eurosamarbeidet. Blant annet er landene i eurosonen enige om
å utvikle felles reguleringer og tilsyn av banker. Et slikt tilsyn
kan åpne for at banker får egenkapital direkte fra krisefondet ESM.
I august og september klargjorde Den europeiske sentralbanken (ESB)
hva den kan gjøre for å sikre eurosamarbeidet, og hva dette vil
kreve av medvirkning fra kriserammede land. ESBs utspill ble godt
mottatt i markedene, og rentene på spanske og italienske statslån
falt.
BNP i euroområdet falt i første halvår i år,
og det er særlig utviklingen i de kriserammede landene i Sør-Europa
som trekker ned. Også i Storbritannia har aktiviteten gått ned.
Veksten i produksjonen har så langt holdt seg bedre oppe i Tyskland
og Sverige. I USA avtok veksten gjennom første halvår, og utsiktene
har ytterligere svekket seg etter sommeren. I lys av dette satte
den amerikanske sentralbanken i midten av september i verk et nytt
program for kjøp av boligobligasjoner. Kina, India og andre framvoksende
økonomier vokser også noe langsommere enn tidligere lagt til grunn.
BNP hos Norges handelspartnere anslås nå å vokse
med 1 1/4 pst. i år. Det ventes at veksten tar seg forsiktig opp
neste år, til 1 3/4 pst. Anslaget for 2012 er om lag som lagt til
grunn i revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2013 er justert
ned med 1/2 prosentenhet. Den økonomiske veksten i OECD-landene
er for lav til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten
antas å holde seg høy. I euroområdet er ledigheten nå over 11 pst.
I lys av utsiktene til svak vekst ventes sentralbankene å holde styringsrentene
nær null i lang tid framover både i USA, euroområdet, Storbritannia
og Japan. Situasjonen internasjonalt er skjør, og risikoen for en
svakere utvikling enn lagt til grunn er stor, kanskje særlig i euroområdet.
Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Sterk oppgang
i etterspørselen fra husholdningene og fra oljevirksomheten har
bidratt til å øke BNP for Fastlands-Norge med over 4 pst. fra første
halvår i fjor til første halvår i år. Også sysselsettingen vokser
raskt, og arbeidsledigheten er lav. Norsk økonomi skiller seg klart
fra de fleste andre OECD-land.
Utenom produksjonen av elektrisitet anslås aktiviteten
i fastlandsøkonomien nå å øke med 3,4 pst. i år og 3,1 pst. neste
år. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til henholdsvis 3,7
og 2,9 pst. BNP i alt anslås å vokse noe langsommere enn BNP for
Fastlands-Norge både i år og neste år.
Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi har økt
siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Dette kommer
til syne på flere områder:
Anslagene for den
økonomiske veksten i fastlandsøkonomien er justert opp siden revidert
nasjonalbudsjett, særlig for inneværende år. Økonomien går inn i
2013 med mindre ledig kapasitet enn lagt til grunn i vår.
Sysselsettingen har steget raskere enn
lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten
har gått ytterligere ned. Mesteparten av økningen i sysselsettingen
har en motpost i arbeidsinnvandring. Ledigheten anslås å holde seg litt
i overkant av 3 pst. av arbeidsstyrken både i år og neste år. Nivået
er rundt én prosentenhet under gjennomsnittet for de siste 25 årene.
Selv med høy arbeidsinnvandring har sterk
etterspørsel etter arbeidskraft trukket lønnsveksten opp. Veksten
anslås til i overkant av 4 pst. i år og om lag 4 pst. neste år.
Dette er langt over lønnsveksten hos våre handelspartnere.
Høy lønnsvekst kombinert med lav prisstigning har
gitt en sterk oppgang i kjøpekraften. Sammen med et relativt lavt
rentenivå bidrar det til økt etterspørsel fra husholdningene, noe
vi ser igjen i både privat forbruk og i boligmarkedet.
Boligprisene har tatt seg videre opp, understøttet av
lave renter og fortsatt vekst i husholdningenes lånegjeld. Også
høy innvandring er med på å løfte etterspørselen etter boliger.
Samtidig synes boligbyggingen ikke å ha holdt tritt med den økte etterspørselen,
særlig rundt de store byene.
Ytterligere økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten
legger press på kapasiteten i deler av fastlandsøkonomien.
En sterk krone demper i noen grad virkningene på
samlet produksjon og sysselsetting av høy oljepris og lav rente.
Svak utvikling hos viktige handelspartnere har også bidratt til
at veksten ikke har blitt enda sterkere, slik vi opplevde midt på
1980-tallet og før finanskrisen i 2008. I tillegg innebærer bankenes
behov for å styrke egenkapitalen og bedre sin finansiering at de
ikke kan låne ut like aktivt nå som de gjorde midt på 1980-tallet
og i årene fram mot 2008.
Kombinasjonen av rask vekst i boligprisene og høy
gjeldsbelastning for husholdningene utgjør en utfordring for den
finansielle stabiliteten. De fleste boliglån har flytende rente.
Husholdninger som har høy gjeld i forhold til inntektene, kan komme
i en presset situasjon når renten etter hvert stiger mot mer normale
nivåer, selv om den gjennomsnittlige rentebelastningen er lav i
dag. En kan dermed ikke utelukke en korreksjon i markedet, der boligprisene
flater ut eller synker.
Oljeprisen har svingt mye det siste året. Etter
å ha falt gjennom våren og forsommeren tok prisen seg opp igjen
til rundt 650 kroner pr. fat i september. Det er i denne meldingen
lagt til grunn en oljepris på 650 2013-kroner i år og 625 kroner
neste år.
Norge har en åpen økonomi. Viktige eksportvarer,
som olje, metaller og fisk, selges til priser som bestemmes i internasjonale
markeder. Norsk økonomi er derfor sårbar for tilbakeslag ute. Norge
er også en stor kapitaleksportør og en viktig investor internasjonalt.
Det er ikke mulig å gjemme seg for kriser og
store svingninger i verdensøkonomien. Vi kan likevel forberede oss
på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt
viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring
er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv. En
lærdom fra tidligere tilbakeslag er at gode tider må brukes til
å bygge opp buffere til å møte perioder der utviklingen ikke er
like gunstig. Dette gjelder for både husholdninger, bedrifter og
banker, og det gjelder for staten.
For statens del ivaretar handlingsregelen dette hensynet.
Den bidrar til at vi bruker av oljeinntektene på en måte som bærer
over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.
Handlingsregelen sier at vi i budsjettene over tid kan bruke forventet
realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. Fra år til år må bruken av oljeinntekter også tilpasses
konjunktursituasjonen. I år med god vekst i fastlandsøkonomien bør vi
ligge under 4-prosentbanen. På denne måten bygger vi også opp reserver
i gode tider som kan nyttes til å dempe virkningen av tilbakeslag
i økonomien.
Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene
og en velfungerende lønnsdannelse. Det forutsetter lønnsoppgjør
der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen.
En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget
i fastlandsøkonomien slik at vi står bedre rustet når oljeinntektene
etter hvert avtar. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg for
å se på erfaringene med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste
tiåret, samt på utfordringer framover.
Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste
ressurs. Den må vi ta godt vare på, blant annet ved å stimulere
flere eldre til å stå lengre i arbeid og ved å unngå at så mange
faller ut av arbeidslivet.
Den internasjonale finanskrisen minnet oss om
at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle
ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar
til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.
Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene
er sterkere enn i de fleste andre land, sysselsettingen er høy og
ledigheten lav. Norges befolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå. Vi
nyter godt av høy levestandard og en velferdsstat av høy kvalitet.
Dette er et resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det
vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil
ikke vare evig, og vi har utfordringer knyttet til aldringen av
befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For
å kunne møte disse utfordringene må vi innrette oss slik i dag at
det ikke reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter
oss. Derfor må de politiske valg vi tar nå også ha et langsiktig perspektiv.
Både kortsiktige og langsiktige hensyn taler
for at vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken:
Hensynet til presset
i norsk økonomi. Vi har tidligere brukt finanspolitikken for å motvirke
tilbakeslag i norsk økonomi. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse
og økende press i økonomien er det i tråd med retningslinjene for
finanspolitikken å holde igjen i budsjettet, også når det strukturelle
underskuddet ligger under forventet realavkastning av fondet.
Hensynet til konkurranseutsatte næringsliv.
Også hensynet til konkurranseutsatt sektor taler for å holde det
strukturelle underskuddet klart under forventet fondsavkastning
i 2013-budsjettet. Mange eksportbedrifter sliter nå med svak etterspørsel,
lavere priser, høye lønnskostnader og en sterk krone. Utviklingen
i lønninger og kronekurs fra 2011 til 2012 har ytterligere hevet
norske kostnader i forhold til omverdenen. Norske bedrifter har
i en del år blitt hjulpet av en gunstig utvikling i bytteforholdet,
dvs. at prisene på det vi eksporterer har økt mer enn prisene på
det vi importerer. Dette har støttet opp under lønnsomheten i bedriftene.
Vi har imidlertid tidligere erfart at priser også kan falle, slik
vi nå har sett for metaller og fisk. Hvis oljeprisen og andre eksportpriser
skulle gå ned, ville produksjonen i fastlandsnæringene rammes.
Rentenivået er fortsatt lavt i mange av
landene rundt oss, og det vil neppe stige vesentlig de nærmeste
årene. Økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut
i en sterkere krone. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan
vi i noen grad lette presset på konkurranseutsatt sektor.
Generasjonskontrakten. En aldrende befolkning vil
gi høyere utgifter til pensjon, omsorg og helse på lang sikt. Samtidig
vil veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland trolig avta
i årene framover. Dette vil etter hvert gi mindre økning i fondsavkastningen
enn i de årene handlingsregelen så langt har virket. Det framtidige
handlingsrommet i budsjettet vil øke dersom det strukturelle underskuddet
nå holdes under forventet realavkastning av fondet.
Usikkerhet og behov for marginer. Vi må
også ta høyde for at det er betydelig usikkerhet i anslagene for
fondskapital og normalnivået på skatteinngangen framover. Både den
økonomiske situasjonen og aldringen av befolkningen tilsier en viss
sikkerhetsmargin mellom fondets bidrag til finansiering av statens
utgifter og forventet avkastning av fondet. Usikkerhet rundt størrelsen på
fondsavkastningen peker i samme retning. Under finanskrisen opplevde
flere land at det de trodde var stabile skatteinntekter sviktet
da konjunkturene snudde. Liknende hendelser kan også ramme oss.
Siden vi nå opplever svært gode tider for norsk økonomi, bør det
bygges inn tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.
Regjeringen foreslår et om lag nøytralt budsjett for
2013, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser
om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge.
Regjeringens forslag har følgende hovedtrekk:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner. Underskuddet er 26,4 mrd. kroner
under 4-prosentbanen, og denne avstanden er større enn anslått for
2012. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst. Det strukturelle
underskuddet øker med 5,3 mrd. kroner fra 2012, målt i faste priser.
Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
på 2,4 pst. fra 2012 til 2013, eller 23 mrd. kroner. Av dette utgjør
veksten i utgiftene i folketrygden 12 mrd. kroner, hvorav det meste
gjelder alderspensjon. Den nominelle veksten i statsbudsjettets
utgifter er på 5,7 pst.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2012 til 2013 på 1,9 pst., eller 7,0 mrd. kroner, hvorav 5 mrd.
kroner i frie inntekter. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået
i 2012 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2012.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013
på 123,7 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter
at det blant annet er korrigert for at skatteinntektene varierer
som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond
er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy aktivitet
og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet som regel
lavere enn det strukturelle.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til 373 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til 250 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen
på 131 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til 380 mrd. kroner, som tilsvarer
12,7 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2013 anslås til om lag 4 425 mrd. kroner. Av dette er
om lag 4 280 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning
anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige
utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til nærmere 5 800
mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er
å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til en rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd.
kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør hovedgrunnlaget for
å finansiere velferdsgodene.
Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet
og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Brede
skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, bidrar til at
ulike virksomheter og investeringer mv. likebehandles, og til at skattesatsene
kan holdes lavere enn de ellers måtte ha vært. Det fremmer vekstevnen
i norsk økonomi.
Regjeringen foreslår å opprettholde skattenivået på
2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet.
I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men regjeringen
foreslår viktige forbedringer på enkelte skatte- og avgiftsområder.
Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med
å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. I 2013 blir overprisede
gebyrer redusert med om lag 565 mill. kroner påløpt. Blant annet
blir gebyret for tinglysing av pantedokumenter og det alminnelige
tinglysingsgebyret redusert med henholdsvis 45 og 32 pst. For perioden
2007 til 2013 sett under ett blir overprisede gebyrer samlet sett
redusert med vel 1,2 mrd. kroner.
Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen
på aksjeinntekter videreføres. Dermed unngås alvorlige problemer
av at arbeidsinntekt kamufleres som aksjeinntekt, slik tilfellet
var før skattereformen i 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres
ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale
minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst
på 4 pst. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 870 000 kroner,
samtidig som grunnlaget utvides. Andelen av skattyterne som betaler
formuesskatt, blir om lag halvert fra 2005, til 16 pst. i 2013.
Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden
skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter
at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår
nødvendige endringer i skatteloven og folketrygdloven for å sikre dette.
Som ledd i arbeidet med å tette hull i skattesystemet
foreslår regjeringen enkelte endringer i næringsbeskatningen, som
samlet vil styrke statens inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner
på årsbasis. For det første foreslår regjeringen å rette opp utilsiktede virkninger
av fritaksmetoden, som gir store skattefradrag for livsforsikringsselskap
og pensjonsforetak. For det andre foreslår regjeringen at inntekt
fra petroleumsutvinning i utlandet unntas fra skatteplikt. Oljeselskapene
kan i dag fradragsføre kostnader ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget
for norsk landskatt. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter
fra denne virksomheten. Ved fravær av skatteplikt opphører også
retten til å fradragsføre disse kostnadene i Norge.
I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket
ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for
petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner pr. tonn, mens fiske og
fangst får en effektiv CO2-avgift på
om lag 50 kroner pr. tonn.
Bilavgiftene reduseres med 400 mill. kroner. Dette
skjer ved at omregistreringsavgiften foreslås redusert med 40 pst.
for typiske næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy.
Videre styrkes miljøprofilen ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp
og mindre vekt på motoreffekt i engangsavgiften. Vrakpanten økes
med 500 kroner.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer går noe
opp.
Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser
for lavinntektsgrupper og noen skjerpelser for høyinntektsgruppene.
Skjerpelsene skyldes i hovedsak grunnlagsutvidelsen i formuesskatten.
Øvrige grupper får ubetydelige endringer.
Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en
lettelse på 681 mill. kroner påløpt og 333 mill. kroner bokført
i 2013. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt
i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter
og toll 2013.
I lys av svake vekstutsikter ute, en sterk krone
og lav inflasjon reduserte Norges Bank styringsrenten med i alt
0,75 prosentenheter på rentemøtene i desember i fjor og mars i år.
Renten har siden blitt holdt uendret på 1,5 pst. Norges Banks prognose
for renten fra juni er at styringsrenten vil holdes uendret fram mot
årsskiftet, for deretter å bli satt gradvis opp til 3 1/4 pst. mot
slutten av 2015.
Sammen med noe lavere risikopåslag har nedgangen
i styringsrenten bidratt til at markedsrentene har falt de siste
månedene. Norsk tremåneders pengemarkedsrente har den siste tiden
ligget på under 2 pst., mot over 3 pst. på slutten av fjoråret.
Prisingen i rentemarkedet tyder på at markedsaktørene venter at renten
vil holde seg lavere enn 2 pst. helt fram til våren 2014.
Styringsrentene i andre land forventes å holde seg
lave i lang tid framover. Renteutviklingen ute påvirker Norges Bank
sine avveiinger i rentesettingen, ettersom en høyere rente i Norge
enn i andre land kan slå ut i sterkere krone. Kronen er nå 2 1/4
pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor og 6 1/2 pst. sterkere
enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
Renten på norske ti års statsobligasjoner var
mot slutten av september 2,1 pst., noe som er svært lavt sett i
et historisk perspektiv. Den lave renten må ses i sammenheng med
at norske statsobligasjoner anses som en sikker investering, i en
situasjon der det fortsatt er stor uro knyttet til statsgjeldsproblemer
i enkelte land i Europa.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legges det
stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom
offentlig regulering og myndighetstilsyn. Ansvaret for finansiell
stabilitet og kostnadene ved svikt ligger primært hos hvert enkelt land.
Det er derfor viktig at nasjonale myndigheter har de virkemidlene
som trengs for å sikre finansiell stabilitet i eget land.
Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare
særlig bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene.
Vi så at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer
i banksektoren kan ha svært negative og langvarige konsekvenser for
økonomien generelt.
Norske banker er mindre påvirket av uroen i
Europa enn andre europeiske banker. De har ikke lånt mye til bedrifter
og stater i utsatte euroland. Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi
holdt seg godt oppe. Bankene hadde derfor gode resultater i første
halvår 2012, og har fått litt bedre soliditet og noe mer robust finansiering
de siste par årene. Resultatutviklingen og utsiktene framover tyder
på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere.
Norske banker har imidlertid lånt mye i utlandet, og det gjør dem
sårbare. Bankene skal være rustet for å møte uro. Førstelinjeforsvaret
som skal sikre dette, er bankenes egen soliditet og likviditet.
Regelverket for kapital- og likviditetskrav
for banker er under endring. Basel-komiteen har anbefalt et nytt
og strengere regelverk for kapital og likviditet for banker, de
såkalte Basel III-standardene. Europa-kommisjonen la 20. juli 2011
frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for
banker i EU-området (det såkalte CRR/CRD IV-regelverket). Det pågår
nå forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen
med sikte på å komme fram til et regelverk som både Rådet og Parlamentet kan
vedta.
Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er
det gode grunner til å styrke kapitalkravet for banker og innføre
de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Basel-komiteen raskere
enn tidsplanen i Basel III og i Europa-kommisjonens forslag til
regler.
Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er
nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond skal forvaltes med sikte
på å oppnå høyest mulig avkastning over tid, innenfor rammen av
moderat risiko. En langsiktig og trygg forvaltning av fondet bidrar
til å sikre at petroleumsformuen kan komme både dagens og kommende
generasjoner til gode.
Investeringene i Statens pensjonsfond har en svært
lang tidshorisont. Strategien for fondet bygger derfor på vurderinger
av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er
spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer
og selskaper. I kraft av fondets langsiktige investeringer i et
stort antall av verdens selskaper, har vi både et ansvar for og
en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og ivareta miljø-
og samfunnsmessige hensyn.
Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra
år til år, er stor. Det er viktig at vi holder fast ved en langsiktig
investeringsstrategi også i perioder med uro i finansmarkedene.
Samtidig utvikler vi den langsiktige strategien. Et
eksempel på dette er innføringen av de nye referanseindeksene for
aksjer og obligasjoner som trådte i kraft i sommer. Et annet er
fastsettelse av nye regler for rebalansering av fondets aksjeandel,
som ble varslet i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens
pensjonsfond i 2011.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere
omtalt i kapittel 5 i meldingen.
Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens
arbeidsinnsats. Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal
sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det en utfordring
å begrense overgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger. Bærekraften
i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes
med arbeidslinjen. Det vil bli enda viktigere etter hvert som befolkningen
eldes. Både pensjonsreformen, Nav-reformen og IA-avtalen er rettet
inn mot å holde yrkesdeltakingen høy. En tilleggsutfordring er en
økende arbeidsinnvandring som bør integreres i et arbeidsliv med
samordnet lønnsdannelse og en rimelig lønn for alle.
Regjeringen vil legge til rette for et inkluderende arbeidsliv
der alle kan delta. Arbeidsmarkedspolitikken legger vekt på tett
oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette
overgangen til jobb. Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene i 2012 og
2013 må ses i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen, med sterk
oppgang i sysselsettingen. I lys av dette legger regjeringen opp
til å vri sammensetningen av tiltak noe mer i retning av personer
med nedsatt arbeidsevne, samtidig som det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene
fra de siste årene videreføres. I tillegg settes det i gang et forsøk
der arbeidsgivere får tilskudd for å ansette personer som mottar
arbeidsavklaringspenger.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av den økonomiske politikken i Norge. Regjeringens kontaktutvalg
bidrar til en samordnet innsats. Sammen med drøftinger og analyser
i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger
dette til rette for en felles forståelse av situasjonen i norsk
økonomi og hvilke utfordringer vi står overfor framover.
Norge har et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy
organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det
sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne
og bedrer omstillingsevnen i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse,
der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først,
skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer
en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over
tid. Det bidrar også til en jevn inntektsfordeling.
Betydelige bytteforholdsgevinster og høy kapasitetsutnyttelse
har bidratt til at lønningene har vokst klart raskere i Norge enn
hos våre handelspartnere. Dette har gitt oss et høyt kostnadsnivå.
Erfaringer med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste tiåret og
utfordringer framover er tema for ekspertutvalget regjeringen vil
sette ned i løpet av kort tid.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.6 i meldingen.
Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige
tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting
og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes
best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.
I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere
en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Dette
bidrar til lavere priser og et mer variert produktutvalg. Konkurranse
bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et siktemål i
strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer
som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.
Næringer som er basert på utnyttelse av felles
naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og
langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt
på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen
negativt. Ved effektiv beskatning kan derfor en stor andel av grunnrenten
i næringene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere
offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre
områder.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,
særskilte skattefradrag og skjerming fra utenlandsk konkurranse
mv. All næringsstøtte påvirker konkurransen mellom bedrifter og
næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes
derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.
God kvalitet og et godt tilbud av offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og
forventninger og for å sikre oppslutning om fellesskapsløsningene.
Offentlig tjenesteproduksjon må derfor drives effektivt, ikke minst
dersom vi skal ha muligheter til å finansiere økte kostnader knyttet til
aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan
også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken
må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes
nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i
produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende
generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter
til å dekke sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon
i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning
av miljøgifter.
Norge skal være et foregangsland i arbeidet
for en bærekraftig utvikling. For å følge utviklingen på en systematisk
måte er det utviklet 17 indikatorer som det rapporteres om i de
årlige nasjonalbudsjettene. Indikatorene dekker blant annet økonomisk
samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold,
naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale
forhold.
Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om
at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av anslått brutto
nasjonalinntekt (BNI). Ettergivelse av gjeld er da ikke rapportert
som bistand, i motsetning til praksis i en del andre land.
Norge oppfyller sin forpliktelse under Kyoto-avtalen
for perioden 2008–2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Norge har
i tillegg sagt at vi vil overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10
pst. Det tilsvarer om lag 5 mill. tonn pr. år. Utover dette har
vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttet til tilvekst av skog. I
denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp for å nå overoppfyllelsen
av Kyoto-forpliktelsen til i underkant av 4 mill. kvoter pr. år.
Finansdepartementet er i rute med de nødvendige kvotekjøp for å
nå målet.
Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass
en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Etter klimakonferansen i
Durban ligger det an til at det internasjonale avtaleverket vil
ha to elementer fram til 2020. Det ene er en ny forpliktelsesperiode
under Kyoto-protokollen med bindende forpliktelser om utslippsreduksjoner
for en gruppe industrilandland. Dette skal formaliseres på klimatoppmøtet
i Qatar i 2012. Foreløpig er det bare EU, Sveits, Norge og enkelte
andre land som har signalisert at de vil påta seg utslippsforpliktelser
i den neste forpliktelsesperioden. En ny avtale vil dermed antakelig
bare omfatte 10–15 pst. av de globale utslippene. Det andre elementet
er en politisk avtale, Cancún-avtalen, om utslippsreduksjoner og
klimatiltak for de landene som ikke har forpliktelser under Kyoto-protokollen.
I Durban ble det også enighet om å framforhandle en ny bred klimaavtale
som skal tre i kraft i 2020.
Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter
og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del
av EUs kvotesystem. Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske
klimagassutslippene omfattes av økonomiske virkemidler. Som en oppfølging
av klimaforliket er det blant annet foreslått å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren på norsk
kontinentalsokkel med 200 kroner pr. tonn CO2,
jf. omtalen av skatteopplegget. Det foreslås å etablere et nytt
fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Fondet foreslås
styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at den samlede fondskapitalen
øker til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal benyttes av
Enova til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
og utvikling av energi- og klimateknologi.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt
i avsnitt 3.7, mens arbeidet knyttet til bærekraftig utvikling er
omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil
skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på
rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal
fornyes og utvikles, det skal legges til rette for verdiskaping
og utvikling i hele landet, og det skal bidras til et arbeidsliv
der alle kan delta. Flertallet mener at forslaget
til budsjett for 2013 bidrar til å nå disse målene.
Flertallet mener videre at budsjettforslaget for
2013 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og
velferd framover. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor
flere sektorer. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi,
og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem.
Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal
uro.
Flertallet viser til at verden
rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har
bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant
unge. På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn
i 2007. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig
økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over,
men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet
og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet.
En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, er årsaken
til de omfattende demonstrasjonene vi har sett flere steder i Europa.
Flertallet frykter at den internasjonale
økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er
samtidig klare på at dette også vil få betydning for Norge. Norge
er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss.
Vel 40 pst. av det vi produserer, selger vi til utlandet. Rundt
80 pst. av varene Norge eksporterer går til EU. Det betyr at lavere
etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke
norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen
for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet,
og vil sette arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt
næringsliv i fare.
Flertallet er opptatt av at innretningen
av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt
er svært ekspansiv. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet
for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære
at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalt nivå. Flertallet påpeker
at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en
styrking av kronen.
Flertallet mener det er viktig
at finanspolitikken demper presset på kronekursen. Vårt viktigste forsvarsverk
mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i
større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til
å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i
gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er
på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges opp til et
strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner
i 2012, noe som er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen.
Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland
ved inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst.
En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av
oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser
i framtiden.
Flertallet er opptatt av at den
økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk
utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter
møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget
i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk.
Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen
oppe, og flertallet mener at regjeringen styrte Norge
på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.
Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp
etter finanskrisen, og flertallet merker seg at aktiviteten
i fastlandsøkonomien nå har steget elleve kvartaler på rad. For
i år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,7 pst., og for
2013 til 2,9 pst. Når elektrisitetsproduksjon holdes utenom anslås
veksten til 3,4 pst. i 2012 og 3,1 pst. i 2013.
Flertallet er samtidig urolig
for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft
internasjonalt. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4
pst. i år, godt over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Sammen
med en sterk norsk kronekurs, er dette egnet til å svekke Norges
konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser
denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping
i fastlandsindustri og bedrifter som er utsatt for internasjonal
konkurranse. Flertallet viser til en klar tendens
til enda tydeligere todeling av norsk økonomi, der svært god lønnsomhet
i petroleumsvirksomheten inkludert leverandører, presser opp lønnsnivået
og bidrar til sterk krone. Det truer lønnsomheten til øvrig konkurranseutsatt
næringsliv ved at lønninger og andre kostnader øker, noe som forsterkes
av sviktende etterspørsel i Europa. Flertallet vil
også vise til at en ser en klar geografisk todeling av norsk næringsliv.
Innlands-Norge blir hengende spesielt etter. Dette er forhold som
regjeringen må ha stor aktsomhet overfor i tida framover.
Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken
og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil
utvikling i økonomien, slik at en unngår en forverring av situasjonen
for utekonkurrerende virksomheter og store og negative effekter
for Norge.
Flertallet merker seg også at
lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet
har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv
om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået og forventninger
om fortsatt boligprisvekst innvirkning på adferd og avgjørelser.
Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen for at husholdene tar
på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer
at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør
dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i
boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som
er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning,
flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy
risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og
boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen
følge denne utviklingen nøye. For å bidra til å dempe boligprisveksten
og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig,
bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot
uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet har
merket seg at det i den nylig fremlagte bygningsmeldingen ble varslet
forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess.
Flertallet mener dagens situasjon
i Norge byr på en sentral utfordring om å unngå en gjentakelse av utviklingen
på tidlig 80-tall, hvor høye oljepriser og kraftig vekst i oljeinvesteringer
gikk hånd i hånd med for høy bruk av oljepenger over budsjettet
og lave renter. Den private kjøpefesten som fulgte ga etter hvert
kraftig nedtur i økonomien. Flertallet vil derfor
advare mot opposisjonens løfter om store skattekutt, som igjen kan
bidra til å øke den private kjøpefesten. Flertallet mener
at det, gitt den økonomiske situasjonen rundt oss, er ekstra viktig
å sikre stabil økonomisk styring av Norge. En viktig årsak til at
det gått så bra med sysselsetting og reallønnsvekst i Norge er at
vi har lært av feil som ble gjort på 80-tallet og brukt handlingsregelen
for å fase inn oljepenger over tid og tilpasset pengebruken til
konjunkturene. Flertallet er derfor bekymret over
signaler fra de to største opposisjonspartiene som sår tvil om handlingsregelen
– en av bærebjelkene i den økonomiske styringen. I en situasjon
der Europa står foran store utfordringer, vil usikkerhet rundt økonomisk styring
kunne være katastrofalt for norsk næringsliv, arbeidsplasser og
nordmenn flest.
Lave renter og høy vekst i husholdningenes inntekter
tilsier at veksten vil holde seg oppe også fremover. Flertallet vil
likevel understreke at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten
i finansmarkedene i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke
skjerme seg fra kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser
til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svak økonomisk
utvikling preger flere av verdens største økonomier. Mange land
i Europa har i dag en høy statsgjeld sammenlignet med deres bruttonasjonalprodukt. Usikkerheten
om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske avgjørelser
i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer
at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot
et uventet skifte i økonomien.
Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene
i årene som kommer. Med klimaendringer følger endringer i grunnlaget
for blant annet matproduksjon og bosetting for folk i hele verden.
Dette er ikke minst et problem for fattige land. Flertallet viser også
til NOU 2010:10 «Tilpasning til et klima i endring» hvor det påpekes
at det også i Norge vil være nødvendig med tilpasninger til klimaendringene framover.
For å sikre en bærekraftig utvikling i Norge må vi ikke forbruke
så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som
kommer etter oss. Flertallet er opptatt av at de
politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha et langsiktig mål
om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske klimagassutslippene
omfattes av økonomiske virkemidler. Flertallet er fornøyd
med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak
i 2013. Det forslås å etablere et nytt fond for klima, fornybar
energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering. Fondet foreslås styrket med 10 mrd. kroner
i 2013, slik at den samlede fondskapitalen øker til 35 mrd. kroner.
Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak mot avskoging
i utviklingsland, et betydelig jernbaneløft, reduserte utslipp fra
nye biler, styrket kollektivtrafikk, CO2-avgift
for fiske og fangst og økt CO2-avgift for
petroleumssektoren.
Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk
for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser.
Norge har i dag en ledighet ned mot en fjerdedel av landene i Euroområdet.
Dette er det viktigste beviset på at vi lykkes med vår politikk.
Flertallet er klare på at grunnlaget
for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste
virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker
seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet
vil være relativt stabil framover.
Flertallet viser til at Norge
i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen
i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for
kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon
og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt
være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs,
og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser.
Flertallet viser til at sysselsettingsveksten
i Norge er høy og at 2/3 av veksten skjer gjennom arbeidsinnvandring.
Ledigheten er på et svært lavt nivå generelt sett. Likevel er det
8 pst. ledighet blant ungdom, og antallet unge som faller utenfor
arbeidsmarkedet er økende, spesielt blant unge menn. I finanskomiteens
budsjetthøring ble det fra LO vist til at vi ikke har god nok kunnskap
om årsakene til den svake sysselsettingsveksten blant ungdom, og
at det derfor er behov for grundigere analyser av ungdomsledigheten
i Norge og forslag til tiltak for å fremme arbeidsdeltakelse. Regjeringen
foreslår flere tiltak for å styrke innsatsen overfor unge som står
utenfor arbeid og utdanning. Ungdomsgarantiene for personer i alderen
20–24 år skal forbedres og målrettes. Ved de største NAV-kontorene
skal det etableres egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging
av ungdom.
Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke
kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn,
dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker
at dette er en helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre
kollektive velferdsordninger utgjør.
I årene fremover står vi like fullt overfor
en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter
arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også
her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til
helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener
regjeringen fortsatt må arbeide målrettet for å få flere inn i arbeidslivet, for
å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående
opplæring. Flertallet er i den forbindelse glad for
at regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå i
2013, at jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres,
og at det settes av midler til oppfølging av ungdom som faller utenfor
arbeid og utdanning, og til å øke sysselsettingen blant innvandrere,
spesielt kvinner, som står langt fra arbeidsmarkedet. Dette handler
om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft
og Norges framtidige verdiskaping.
Flertallet er videre glade for
at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode med
økende forskjeller, er forskjellene redusert under denne regjeringen.
Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende
skattesystem har bidratt til dette. Også i årets budsjett foreslår
regjeringen tiltak som kan gi en jevnere fordeling, blant annet
ved å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom i beregningen
av formue. Opposisjonens forslag til skattekutt og privatisering
vil bidra til at forskjellene igjen øker i Norge.
Norge har et høyere inntektsnivå enn de aller fleste
andre land. Medregnet petroleumssektoren er BNP pr. innbygger om
lag 20 pst. høyere enn i USA. Hvis vi bare ser på Fastlands-BNP,
ligger vi fortsatt svært høyt, litt under USA, men om lag 30 pst.
over EU-landene. Dette skyldes i hovedsak at vi får mye igjen for
hver arbeidet time. Det er dels fordi vår produktivitet er relativt
høy, dels fordi vi får gode priser på det vi selger til andre land. Flertallet viser
til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene
kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte
lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske
risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive
og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør
det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk utenfra.
God kvalitet og et godt tilbud på offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for
å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud.
Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutvikling
gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og
bedrifter på mange områder, og kan bidra til å frigjøre ressurser. Flertallet er
opptatt av at offentlig tjenesteyting må forbedres kontinuerlig
slik at kvalitet og omfang sikres. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til IKT-
og digitaliseringstiltak på en rekke områder. Flertallet mener
også at en god offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten
i næringslivet. Dette er avgjørende for at vi skal ha mulighet til
å finansiere velferden i fremtida.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger og
et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke
de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2013 gir kvalitetsheving
og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg,
skole og barnehage. Samfunnssikkerhet og beredskap styrkes også.
Flertallet viser til at kommunesektoren
har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra
2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren
til om lag 61 mrd. kroner. Flertallet mener at en
sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud
over hele landet. Statsbudsjettet innebærer at kommunene får en
reell inntektsvekst på 6,8 mrd. kroner i 2012. 5 mrd. kroner av
inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger vi velferden –
i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt i offentlige
budsjetter og nedbygging av velferdsordninger.
Flertallet viser til at regjeringen
styrker sykehusøkonomien slik at flere pasienter får behandling. Det
legges opp til at pasientbehandlingen i sykehusene kan øke med 2
pst. fra 2012 til 2013. Antall pasientbehandlinger har økt med 1,7
millioner fra 2005 til anslag for 2012. Samlet foreslås det nesten
2 mrd. kroner mer til drift, sammenlignet med Saldert budsjett 2012,
herunder 100 mill. kroner til pasienter som venter på brystrekonstruksjon.
Flertallet viser til at regjeringen
følger opp Omsorgsplan 2015 med tilsagn til 1 750 omsorgsboliger
og sykehjemsplasser og er dermed i rute mot målet om 12 000 heldøgns
omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås også å øke tilskuddet
til etablering av dagtilbud til demente med 100 mill. kroner.
Samhandlingsreformen følges opp med nye 140 mill.
kroner. 90 mill. kroner til bedre elektronisk samhandling og 50
mill. kroner til flere allmennleger og oppfølging av fastlegeforskriften.
Til tiltak mot rus foreslås det 45 mill. kroner
til forebygging, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt
innsats for barn og pårørende.
Flertallet mener budsjettet legger
til rette for at kommunene kan sikre en verdig eldreomsorg, bygge
ut kapasiteten og sikre kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten.
Flertallet viser til at samfunnssikkerhet
og beredskap styrkes betydelig i budsjettforslaget fra regjeringen.
Det er lagt opp til å inngå kontrakt om inntil 16 nye redningshelikoptre
i 2013. Bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre
økes med 300 mill. kroner slik at beredskapen kan opprettholdes
fram til nye redningshelikoptre er på plass.
Regjeringen vil styrke Forsvarets evne til å
bistå politiet i beredskapssituasjoner. Regjeringen foreslår å bevilge
8 mill. kroner til Luftforsvaret til å utvide helikopterberedskapen
på Rygge for å kunne yte håndhevelsesbistand til politiet. Det vil
si å kunne fly inn og delta i skarpe oppdrag.
Flertallet viser til at bevilgningene
til politiet økes med vel 700 mill. kroner. 150 mill. skal gå til økt
bemanning. Dette legger til rette for at politiet kan utføre sine
oppgaver på en bedre måte. Forslaget innebærer at politiet kan ansette
nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Det foreslås også 93 mill.
kroner til å dekke helårsvirkningen av å ansette nyutdannede i 2012.
Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samfunnssikkerhet
og beredskap er tydeliggjort og styrket etter 22. juli 2011. Regjeringen
foreslår å øke departementets driftsbevilgning med 40 mill. kroner til
arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Utbygging av landsdekkende Nødnett fortsetter. Det
er planlagt at Nødnettet skal ferdigstilles innen utgangen av 2015.
For 2013 foreslår regjeringen bevilgninger knyttet til Nødnett på
til sammen vel 1,2 mrd. kroner.
Flertallet viser til at god forebyggende
informasjonssikkerhet stadig blir viktigere for samfunnssikkerheten,
og at det i budsjettforslaget for 2013 foreslås økte bevilgninger
for å bedre IKT-sikkerheten.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å bevilge 38,9 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets
budsjett. Nasjonal transportplan for 2010–2019 innebærer en økning
på 100 mrd. kroner fra forrige planperiode. Med regjeringens budsjettforslag
er den samlede økonomiske planrammen overoppfylt for fireårsperioden
2010–2013.
Flertallet merker seg at budsjettforslaget
for 2013 innebærer at alle store vegprosjekter som er prioritert
i fireårsperioden og der det foreligger tilstrekkelige avklaringer,
kan startes opp.
Flertallet viser til at på kystområdet
i NTP har satsingen på maritim infrastruktur og reduserte avgifter
bidratt til å styrke sjøtransportens konkurranseevne.
Flertallet viser til at innsatsen
til forskning og utvikling foreslås øket med 1,4 mrd. til 27 mrd.
kroner, inkludert Skattefunn. Veksten i midlene vil gjøre det mulig
med mer forskning innenfor viktige politikkområder som klima, samfunnssikkerhet
og beredskap og nordområdene. Flertallet viser til
at det har vært en realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling
over statsbudsjettet på 32,1 pst. under dagens regjering. Nyeste
tilgjengelige statistikk fra 2009 viser at Norge er det landet i
OECD med nest mest offentlig finansiert FoU pr. innbygger.
Flertallet viser til at klimaforskningen
styrkes med 47 mill. kroner. Totale bevilgninger til klimaforskning
er nå 425 mill. kroner. Satsingen følger opp målet i forskningsmeldingen
«Klima for forskning» om økt kunnskap for å møte globale utfordringer.
Det foreslås bevilget 75 mill. kroner til et isgående forskningsfartøy,
og 10 mill. kroner til Nordområdesenteret ved UiN, som en oppfølging
av regjeringens nordområdesatsing. I tillegg foreslås det å opprette
et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer
i et av de tre nordligste fylkene.
Flertallet viser til at det opprettes
3 250 flere studieplasser som en videreføring av økt opptakskapasitet
fra tidligere år. I perioden 2006–2013 er det bevilget midler til
nærmere 20 000 nye studieplasser. Regjeringen har således lagt til
rette for å tilføre samfunnet nærmere 20 000 utdannede og godt kvalifiserte
arbeidstakere ekstra hvert eneste år.
Flertallet viser til at kulturløftet
følges opp og at rammene for merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner
foreslås økt med 321 mill. kroner. Endringene i tippenøkkelen innfases
gradvis, og skal med virkning fra 2015 endres slik at andelen som
fordeles til idrettsformål økes fra 45,5 til 64 pst. Gjennom budsjettforslaget
for 2013 viser regjeringen sin sterke vilje til å satse på kultur.
Endringer i forhold til
budsjettforslaget til regjeringen
For å skape rom for økte bevilgninger på andre områder
foreslår flertallet å kutte 30 mill. kroner gjennom
en rekke mindre kutt på de ulike departementenes rammeområder. De
fleste kuttene gjøres på drift/administrasjon og fordeles på følgende
måte:
Dep. | Sum (mill.kr.) |
UD | 1 |
KD | 3 |
KUD | 1 |
JD | 2 |
KRD | 1 |
AD | 1 |
HOD | 8 |
BLD | 1 |
NHD | 1 |
FKD | 1 |
LMD | 1 |
SD | 2 |
MD | 1 |
FAD | 1 |
FIN | 1 |
FD | 3 |
OED | 1 |
Sum | 30 |
Flertallet viser til regjeringens
forslag om å redusere behandlingsreiser til utlandet med 25 mill. kroner
i 2013. Forslaget er blant annet begrunnet med bakgrunn i en evaluering
av ordningen. Evalueringen viser dokumentert effekt inntil 3 måneder
etter oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis.
Videre viser evalueringen at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon
av effekt for de øvrige gruppene som er inkludert i ordningen, og
for andre grupper som også ønsker dette tilbudet. Flertallet viser
til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal behandle
behandlingsreiser til utlandet i februar 2013. Flertallet mener
på denne bakgrunn at bevilgningen til behandlingsreiser over skal
økes med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i 2013, og at
ordningen deretter vurderes etter at rådet har gitt sin anbefaling.
Uavhengig av størrelsen på bevilgningen til behandlingsreiser, er
det viktig å velge de pasientene som ut ifra gjeldende medisinsk
kunnskap har et best mulig forventet utbytte av et slikt opphold.
Flertallet viser til et økende
behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på
grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken
er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet. Sjømannskirken
er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land. Flertallet styrker
bevilgningene til sjømannskirken, med 1,360 mill. kroner utover
regjeringens forslag, til bruk blant norske barn i utlandet. Som
følge av kravet om realistisk budsjettering, styrkes også bevilgningen
på KUDs Tilskudd til tros- og livssynssamfunn med 0,140 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Flertallet øker aktivitetsstøtte
i frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner med 3,5 mill. kroner
utover regjeringens forslag. Midlene skal gå til tiltak som opprettholder
forsvarsviljen i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap
om og sunne holdninger til våpenbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes
respektive alternative budsjetter.
Under behandlingen av statsbudsjettet for 2013 er disse
medlemmer blitt enige om følgende:
1. Forutsigbarhet og
gode vilkår for forskning:
a. Ny modell
for Forskningsfondet.
Innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) settes
det av et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år øremerkes
avkastningen, tilsvarende 4 pst., til forskningsformål. Dette påvirker
ikke forvaltningen av SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon
om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette vil gi en
forutsigbar og robust løsning. Retningslinjene for bruken av forskningspengene
videreføres, men det legges til grunn at miljøteknologi skal være
et prioritert område.
b. Gaveforsterkningsordningen gjenopprettes.
Ordningen stimulerer til private gaver til kunnskap
og forskning.
c. Skattereduksjoner som fremmer innovasjon.
2. Bedre forhold for frivilligheten:
a. Momskompensasjonsordningen
for bygging av idrettsanlegg forsterkes med 100 mill. kroner.
b. Forslag fremsettes om å be regjeringen
komme tilbake i RNB med en oppdatert prognose for overskudd i Norsk
Tipping og vurdering av konsekvenser av redusert overskudd.
c. Fradraget for gaver til frivillige
organisasjoner utvides fra 12 000 kroner til 25 000 kroner for privatpersoner,
og fra 12 000 til 100 000 kroner for bedrifter.
d. Såkalt «herreløs arv» skal tilfalle
de frivillige organisasjonene og ikke staten.
e. Bevilgningene til Redningsselskapet
økes med 20 mill. kroner.
f. Partiene går imot regjeringens uklare
avgrensning av hvilke organisasjoner som kan tilgodeses. Det er
behov for en mekanisme som avgrenser, men begrunnelsen må knyttes
opp til Folkeretten.
g. Øke grensen for lønnoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon.
3. Stimulere privat sparing:
a. Bedre
vilkår for Boligsparing for ungdom – BSU.
Årlig sparebeløp økes til 25 000 kroner, maksbeløpet
heves til 300 000 kroner og fradraget økes fra 20 til 28 pst.
b. Bedre vilkår for Pensjonssparing –
Individuell pensjonssparing (IPS).
Årlig maksbeløp økes fra 20 000 kroner til 40 000
kroner og innføre symmetrisk beskatning; 28 pst. fradrag ved innskudd
og 28 pst. beskatning ved uttak.
4. Nytt investeringsmandat:
Nytt investeringsmandat innen Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) knyttet til fremvoksende markeder/fattige land med
samme krav til forvaltningen og ramme inntil 10 mrd. kroner.
5. Modernisering:
Innføre nøytral moms i staten og helseforetakene som
sikrer konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra
private. Kan gi store besparelser ved offentlige innkjøp på grunn
av økt konkurranse. Ordningen ble gjennomført for kommunal sektor
i 2003/2004.
6. Bedre helsevesen
a. Låneandelen
for større investeringer i helseforetakene økes fra 50 pst. til
70 pst. Vil være avgjørende for muligheten til å realisere større
byggeprosjekter uten at de går kraftig ut over driften.
b. Gjøre helseforetakene og kommunene
i stand til å foreta IKT-investeringer for 10 mrd. kroner over 5
år, ved å innføre en rentekompensasjonsordning – 20 mill. kroner
i 2013.
c. Opprettholde behandlingsreiser til
utlandet, som regjeringen foreslår å kutte med 25 mill. kroner.
d. Opprettholde øremerkingen av rustiltak
i kommunene.
e. Gjeninnføre regelen om at rus og psykiatri skal
være prioritert i spesialisthelsetjenesten.
f. Reglene for investeringstilskudd til
heldøgns pleie- og omsorg blir endret slik at også private og ideelle
aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser
på lik linje med kommunene.
7. Miljø
8. Videreføre kompensasjonsordningen:
Videreføre kompensasjonsordningen for regional
differensiert arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø – 70,9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
for øvrig til nærmere redegjørelse for forslagene under de enkelte
rammeområdene i de respektive faginnstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke arbeidsplasser
og norsk næringsliv. Disse medlemmer vil fremskynde
nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap, slik at vår
fremtidige produksjonsevne øker. Disse medlemmer mener
at veksten av faste, vedvarende utgifter i statsbudsjettet må tøyles
og at den rød-grønne veksten av offentlig sektor må begrenses. Disse medlemmer vil
stimulere arbeidslyst og investeringsvilje.
Disse medlemmer viser til at
en viktig del av Fremskrittspartiets alternative budsjett er å synliggjøre
hvordan skattelettelse kan brukes i stedet for subsidier som politisk
virkemiddel for å oppnå mål. For eksempel foreslår disse
medlemmer at vedlikehold av kulturminner, gjennomføring
av ENØK-tiltak, stimulans til kollektivreiser, og stimulans til arbeidsgiverstøttet
trimtilbud gis som skattelette. Tilsvarende foreslår disse
medlemmer at miljøvennlige syntetisk diesel får avgiftslettelse
fremfor å innføre kjøreforbud eller økte bompenger ved dårlig luftkvalitet
i byer.
Disse medlemmer viser til at
det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås at:
Offentlige utgifter
reduseres med netto 18,6 mrd. kroner
Skatte- og avgiftslettelser på netto 23,1
mrd. kroner
Bruk av skatte-/avgiftsstimulans fremfor
subsidier og overføringer
Lettelser i inntektsskatten og frikort
Redusere formueskatt, fjerne arveavgift,
bedre avskrivningsregler
Infrastrukturreform, ved å opprette investeringsselskap
for vei og bane
Stimulere kollektivsatsing og skipsfart
gjennom skattesystemet
Stimulere offentlig og privat forskning
gjennom bevilgninger og skattesystem
Økt pasientbehandling gjennom offentlig,
privat og utenlandsk satsing
Styrke utdanning, bygge flere studentboliger
og styrke lærlingeordningen
Økt satsing på frivillig sektor
Eldresatsing, ved skattelettelser, sykehjemsbygging
og en «eldremilliard»
Økt satsing på trygghet – styrke politi,
grensekontroll, domstoler, fengsel
Vri norsk bistandspolitikk fra pengeoverføringer til
handel og næringsliv
Styrke energi- og petroleumsklyngen
Øke barnefamilienes valgfrihet og valgmulighet
Disse medlemmer viser til at
budsjettallene tegner et relativt lyst bilde av norsk økonomi. Både utgiftene
og inntektene er større enn noen gang. Oljefondet vil i 2013 trolig
passere 4 000 mrd. kroner. Rikdommen i oljefondet kan gjøre nasjonen
tilbakelent, og over tid medføre at verdien av vår arbeidskraft
svekkes. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
ikke å la seg blende av oljefondets størrelse, men tvert imot følge
nøye med i begivenhetene rundt oss. Regjeringen må være forberedt
på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne,
trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene. Disse
medlemmer mener det blant annet må innebære at regjeringen
er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske
reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til
gode.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettets utgiftsside er rekordhøy, på 1 064 mrd. kroner. Nominelle
utgifter på 2013 budsjettet er over 400 mrd. kroner høyere enn regjeringen
Bondevik II sitt budsjett for 2005. De nominelle skatteinntektene
er over 350 mrd. kroner høyere enn i 2005. Disse medlemmer viser
til at investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt 204
mrd. kroner, en økning på 80 mrd. kroner på få år. Nye, store oljefunn på
norsk sokkel har skapt optimisme i vår viktigste næring, og legger
grunn for ytterligere store investeringer med betydelig sysselsettingseffekt.
De store mulighetene til tross, regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 bærer etter disse medlemmers mening
fortsatt preg av administrasjon fremfor visjon. Statens pengebruk
spres jevnt på stort sett alle gode formål, uten særlig grunnleggende nytenkning
på noe viktig område. Disse medlemmer mener at en
videreføring av den rød-grønne politikken ikke er en tilstrekkelig
måte å møte de store utfordringer vi forventer vil komme. Regjeringens
tette samarbeid med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer
at mange nødvendige prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg
I trolig ville støttet, nå blir trenert eller lagt bort.
Disse medlemmer frykter at vi
ikke legger tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt
i lys av de mange mørke skyer på horisonten. Man må ikke la seg
blende til å tro at en tilfredsstillende status quo i norsk økonomi
skyldes dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger
har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall
og deretter økt sysselsetting fra 2004. Mens regjeringen vektlegger at
rundt 300 000 flere er sysselsatt, så ser man samtidig at andelen
sysselsatte ikke har økt. Disse medlemmer ser med
bekymring på at offentlig sektor er eneste sektor som har hatt vesentlig
økning i sysselsettingen etter finanskrisen i 2008, og disse medlemmer konstaterer
at oljenæringens suksess brukes av regjeringen til å kamuflere en
langt mindre lystig utvikling innenfor andre viktige næringer. Disse
medlemmer konstaterer at det er en vedvarende vekst i antall
personer som uføretrygdes eller som kommer inn i kategorien arbeidsavklaringspenger
i NAVs system. Denne tilstrømmingen må det gjøres sterkere grep
for å endre. Spesielt siden SSBs tall viser at sysselsettingen siste
4 år har økt med ca. 37 000 personer, men at den har blitt redusert
med nær 30 000 nordmenn og økt med nær 67 000 arbeidsinnvandrere. Disse
medlemmer mener vi må vokte oss for at norske statsborgere
i arbeidsfør alder kanaliseres inn i NAV for å erstattes av arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer mener norsk økonomi må
være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer skal være
den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske rammebetingelser
som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien og
som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er ilandføringsanlegget
for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering som ikke prioriterer
arbeidsplasser og verdiskaping.
Disse medlemmer viser til at
gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt betydelig uro i
verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak i 2008/2009 har
økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer sårbare ved
en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert i retning
lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig også slå
inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene.
En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære
virkemiddel av Verdensbanken. Disse medlemmer mener
dette er et råd regjeringen burde lyttet til.
Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige
situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom
våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet
har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er
innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er
godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil
i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert
vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets
budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge
står overfor på, både innenfor den økonomiske politikken så vel
som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for økonomisk
politikk som ser potensialet for å stimulere økt arbeidstilbud og
næringslivets investeringslyst, som ønsker å bruke skatte- og avgifts
stimulans for å oppnå dynamiske, positive effekter, og hvor økt
fokus på investeringer og tilrettelegging for fremtidig verdiskaping
øker fremtidig velstand. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet
må sees i en slik sammenheng.
Disse medlemmer fremmer egne
forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg,
strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har
et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning
for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning
for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Disse medlemmer mener
dette også vil gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske
utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever
en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer
ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner
om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Disse medlemmer mener at dagens
budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer.
For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken,
er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Disse
medlemmer mener at man samtidig i større grad må være opptatt
av å skille mellom penger bevilget til forbruk og penger som er
investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår reduserte
utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle
områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 18,6 mrd.
kroner på statens utgifter.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 23,1 mrd. kroner. Statens inntektstap som følge av lettelsene
anslås til om lag 18 mrd. kroner når man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad. Disse
medlemmer legger til grunn dynamiske effekter på 25 pst.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv,
redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
også en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne. Disse medlemmer foreslår
redusert offentlig forbruk, og vrir utgiftene over på investeringer.
Egenkapitalinnskudd i statlige selskap for vei- og baneinvesteringer
anslås å medføre 5 mrd. kroner i økte investeringer på disse formålene. Dette
kommer i tillegg til rammen på samferdsel.
Forslag til budsjett – hovedoversikt
– Fremskrittspartiet 2013 | Endringer ift. regjeringen (mill. kr) |
| |
Reduserte offentlige
utgifter/reduserte inntekter | |
| |
Redusert offentlig forbruk i budsjettrammene | -18 620 |
Skatte- og avgiftslettelser, redusert
utbytte | 23 716 |
Oljepengebruk før dynamiske effekter | 5 096 |
| |
Dynamiske effekter
av skatte- og avgiftslettelser (25 pst. selvfinansieringsgrad) | -5 775 |
Økte utgifter i forhold til regjeringen | -680 |
| |
Samlet overskudd på statsbudsjettet
og oljefondet med regjeringen | 380 100 |
Samlet overskudd på statsbudsjettet
og oljefondet med FrPs alternativ | 380 780 |
| |
Reduserte / økte offentlige
utgifter | 2013 |
| |
Statsforvaltning Ramme 1 | -422 |
Familie/forbruker Ramme 2 | -405 |
Kultur Ramme 3 | -1 524 |
Utenriks Ramme 4 | -7 513 |
Justis Ramme 5 | 412 |
Kommunal Ramme 6 | -2 656 |
Arbeid og trygd Ramme 7 | -2 793 |
Forsvar Ramme 8 | 1 036 |
Næring Ramme 9 | 43 |
Fiskeri Ramme 10 | -142 |
Landbruk Ramme 11 | -5 468 |
Energi Ramme 12 | -2 071 |
Miljø Ramme 13 | -211 |
Kontroll Ramme 14 | -30 |
Helse Ramme 15 | 2 495 |
Kunnskap Ramme 16 | 401 |
Transport Ramme 17 | 3 800 |
Rammetilskudd kommuner Ramme 18 | 1 431 |
Tilfeldige inntekter og utgifter, bedre
innkjøpsrutiner Ramme 19 | -4 000 |
Finans Ramme 21 | -1 004 |
Sum reduksjon offentlige
utgifter | -18 620 |
Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftsopplegg for 2013 Ramme 21 | | |
| | |
Inntektsskatter | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes med
20 000 kr fra 81 300 til 101 300 kr | 9 482 | |
Minstefradrag for alderspensj. økes
fra 68 050 kr til 82 000 kr (sats økes fra 26 pst. til 34 pst.) | 2 016 | |
Forbedret BSU, sparebeløp økes 20 000
kr til 25 000 kr, maks fra 150 000 til 300 000 kr, fradrag økes
fra 20 pst. til 28 pst. | 250 | |
Fradrag for gaver frivillige org. utvides
til kultur/forskn. Taket økes til 100 000 kr | 200 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til
60 000 kr | 260 | |
Skattefritak for kollektivkort betalt
av arbeidsgiver fra 1. juli 2012 | 900 | |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 175 | |
Fradrag for Enøk-tiltak i hjemmet | 100 | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 200 | |
| | 12 183 |
Kapitalskatter | | |
Formuesskatt, øke bunnfradraget til
1 mill. kroner | 700 | |
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger
fra 15 000 kr til 40 000 kr pr. år | 110 | |
Fjerne arveavgiften | 630 | |
Ikke øke ligningsverdier på sekundærbolig
og næringseiendom | 16 | |
| | 1 456 |
Næringsbeskatning | | |
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
far 2013 | 690 | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe
d) maskiner til 25 pst. | 515 | |
Skattefunn, fjerne lønnstak, øke fradragsbeløp | 20 | |
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning
til 10 mVA for småkraftverk | 40 | |
| | 1 265 |
Tiltak for skipsnæringen | | |
Øke avskrivningssatsene på saldogruppe
e) skip m.m. fra 14 pst. til 20 pst. | 34 | |
Innføre vrakpant på skip (Proveny 15
mill. kroner under ramme 13) | 0 | |
Frita redningsskøyter for grunnavgift
på mineralolje | 5 | |
Redusere losavgiften med 25 pst. | 168 | |
| | 207 |
Bilavgifter | | |
Engangsavgiften, effektkomponenten (hk)
reduseres 25 pst. | 350 | |
Reduserte avgifter på drivstoff med
1 krone | 3 030 | |
Årsavgiften reduseres med 200 kroner | 750 | |
Øke vrakpant på bil med 1000 kr ifht
regjeringen (Proveny 110 mill. kroner under ramme 13. Finansieres
ikke med økt engangsavg.) | 0 | |
Mvafritak for batteri til el-biler og
mvafritak ved leasing av el-biler (privat og firmabil) | 27 | |
Frita GTL (Gas to Liquid - syntetisk
diesel) for veibruksavgift | 45 | |
| | 4 202 |
Toll og grensehandel | | |
Ikke øke toll på ost og kjøtt | 0 | |
Fjerne toll på varer fra u-land (OECD-listen) | 710 | |
Heve grensen for tollfri import fra
200 kr til 1000 kr | 260 | |
Ikke støtte regjeringens økning avgift
på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre pr. liter | 85 | |
Opprydning tollsatser | 100 | |
Endring sjokoladeavgiften | 83 | |
Reduse avgift på snus med 15 pst. | 110 | |
14 pst. reduksjon i vin og ølavgiftene | 830 | |
| | 2 178 |
Annet | | |
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst.
fra 2,5 pst. til 2,25 pst. | 760 | |
Fjerning av påslaget på nettariffen
på 1 øre til Enova | 720 | |
Regnskapsligning av fredede bygninger | 48 | |
Fjerne engangsavgift på polititjenestekjøretøy | 30 | |
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 8000 kr | 13 | |
Fjerne skattlegging av frittstående
forskningsinstitutter | 40 | |
| | 1 611 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | | 23 102 |
Redusert utbytte Ramme
22 | |
| |
Redusert utbytte i NSB fra 50 pst. til
0 pst. | 176 |
Redusert utbytte i Avinor fra 50 pst.
til 0 pst. | 438 |
Sum | 614 |
Plassering av oljepengene
i fond (poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Investeringsfond u-land | 10 000 |
Veifond | 300 000 |
Jernbanefond | 100 000 |
Storbyfond | 100 000 |
Såkornfond | 600 |
Avvikling av Samefolkets fond og Romanifolkets
fond | -168 |
Sum | 510 432 |
Egenkapitalinnskudd
- (poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Riksvei SF, innskudd av egenkapital | 11 600 |
Jernbane SF, innskudd av egenkapital | 3 400 |
Husbanken, bygging av studentboliger | 560 |
Redusert gjeld, helseforetakene | 1 000 |
Sum | 16 560 |
Disse medlemmer viser til at
dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier
at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av
estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til
4 pst. av realkapitalen. Dette har ført til at regjeringens mulighet
til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til
ca. 150 mrd. kroner i 2012. Regelen gir en noenlunde forutsigbar
innfasing av oljepenger. Disse medlemmer mener at
handlingsregelen dessverre gir liten føring på at pengene brukes
til å styrke fremtidig verdiskapning, ei heller er den egnet til
å regulere om den øker eller reduserer presset i norsk økonomi,
selv om enkelte politikere synes å tro det. Handlingsregelen regulerer
for eksempel ikke størrelsen på oljepenger som brukes inn i norsk
økonomi gjennom såkalt «formueomplassering», hvor staten kan tilføre
økonomien oljepenger gjennom statlige selskaper, aksjekjøp på Oslo
Børs og lignende.
Disse medlemmer viser til at
handlingsregelen oppfatter økt oljepengebruk på veibygging som «presskapende»
mens økte, statlige oljeinvesteringer ikke regnes med. Tilsvarende
vil oljepenger brukt til vindmøllebygging av Statkraft ikke telles med,
mens oljepenger brukt av NORAD til vindmøllebygging i Afrika vil
skape «press» i norsk økonomi. Slik er selvsagt ikke verden. Handlingsregelen gir,
etter disse medlemmers mening, dermed ingen garanti
om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette
fordi det ensidige fokuset blir på rettet mot beløpet som benyttes,
og ikke hvordan pengene benyttes.
Disse medlemmer er enig i at
næringslivet og folk flest vil være tjent med at staten er forutsigbar i
sin pengebruk. Dagens handlingsregel er dog full av hull, og skaper
en falsk trygghet. Disse medlemmer ønsker at Stortinget
vedtar et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Regelen
må klarere skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer vil
sterkere begrense veksten i offentlig forbruk, begrenset ut i fra
veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring
etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere
over tid. Parallelt bør man, etter disse medlemmers mening, søke
å øke veksten i økonomien og på den måten gjøre kaken til fordeling
større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske
leverandører. Disse medlemmer mener at forutsetningen
for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn
av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Investeringer i realkapital skal med andre behandles tilsvarende
måten regjeringen gjør «formueomplassering» i inneværende handlingsregel. Disse
medlemmer ser det som urimelig at man i dag kan tilføre
SAS oljekroner utenfor budsjettet, mens samfunnsøkonomisk lønnsom
veibygging må prioriteres innenfor budsjettet.
Disse medlemmer mener at lavere
skatt på arbeidsinntekt gir grunnlag for at folks reallønn øker. Økt
timelønn betyr at folk flest vil jobbe mer. Men økt totalinntekt
kan bety at en del prioriterer mer fritid. Generelt øker arbeidstilbudet
hos folk med lavere/middels inntekter, mens fritidsønsket vinner
frem hos folk med høy inntekt. Totalt sett antar disse medlemmer at
foreslåtte skattelettelser i alternativt statsbudsjett vil stimulere
økt arbeidstilbud totalt sett.
Disse medlemmer mener at økt
reallønn samt reduserte utgifter ved at avgiftsnivået reduseres betyr
at folk flest får bedre økonomi. Disse medlemmer antar
at det økte økonomiske handlingsrommet blir brukt av folk flest.
Noe spares eller brukes til nedbetaling av gjeld. Men antakelig
vil en betydelig del brukes på forbruk. Disse medlemmer mener
at denne pengebruken vil medføre at staten får tilbake en del av
skattelettelsen ved at forbruket genererer nye skatte- og avgiftsinntekter
til staten. Dette er dynamiske effekter i økonomien og innebærer
at selv om man reduserer skatter og avgifter så betyr ikke dette
tilsvarende inntektstap for offentlige budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
skatte- og avgiftslettelser har en selvfinansieringsgrad. SSB kom frem
til i sin analyse av Skattereformen 2006, presentert i Samfunnsøkonomen
nr. 4 2010, at det var en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske
effekter på 35 pst. for skattelettelsene.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative budsjett til grunn en selvfinansieringsgrad på 25 pst. som
en sjablonmessig regel for skatte- og avgiftslettelsene. Disse
medlemmer er kjent med at Finansdepartementet i stor grad
benekter vesentlige dynamiske effekter, spesielt første året en
skattelettelse gjennomføres. Dette avdekket en omfattende spørsmålsaksjon
Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennomførte mot Finansdepartementet
i januar 2012. Det beregnes noe dynamiske effekter på bilavgifter
og grensehandelsvarer i Finansdepartementets provenysvar. Disse
medlemmer mener likevel en sjablongmessig sats på 25 pst.
generelt er et greit estimat for å anskueliggjøre disse effektene
av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk. Dette er imidlertid
ikke budsjettert i Stortingets budsjettsystem for statsbudsjettbehandlingen
StorBUD, og inngår heller ikke i tallmaterialet disse medlemmer har
sendt til SSB.
Disse medlemmer viser til at
det finnes dynamiske effekter også på andre områder av statsbudsjettet
enn skatter og avgifter. Eksempler her er økte bevilgninger til
veier. Dette vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke
tid i kø og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren
vil behandling av flere pasienter gi reduserte sykehuskøer og folk
kommer raskt tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt
og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Disse medlemmer viser
imidlertid til at målbarheten innenfor disse feltene er noe mer
krevende og effektene vil i mindre grad komme til syne første budsjettår.
Disse medlemmer vil at skatte-
og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lavere og midlere inntekter til gode. De fleste vil
helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den.
Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal
stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt
talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
De økonomiske konsekvensene for en familie med disse
medlemmers opplegg ser slik ut:
Familie på to voksne og to barn | Mor tjener | | Far tjener |
| 350 000 kr | | 270 000 kr |
| | | |
Skattelettelse, økt minstefradrag med
20 000 kr til 101 300 kr | 5 600 | | 5 600 |
Lavere mva på mat | 0 | | 0 |
Redusert avgift på bensin 1 kr (kjører
8 000 km i året, bruker 1 ltr/mil) | 800 | | |
Redusert årsavgift på bil | 200 | | |
Far kjører kollektivt, kollektivkort
6 mnd. à 800 kr | | | 1 344 |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 1 680 | | |
Spart på strøm, årsforbruk 25 000 kWh | 313 | | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | 8 593 | | 6 944 |
| | | |
Skatte- og avgiftslettelser for husholdningen | | | 15 537 |
| | | |
Oppjustering av barnetrygd fra 1. juli
2013 fra 970 kr til 990 kr | | | 480 |
Bedret økonomi for husholdningen | | | 16 017 |
Disse medlemmer anser bunnfradragene for
å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og
midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens
størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter
vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av alle nordmenn mellom 18 og 65 år, og antallet er økende. Denne
utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står
utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere
folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 81 300 kroner til 101 300
kroner. Dette innebærer skattelettelse på 5 600 kroner årlig for
en lønnstaker. Økningen i frikortinntekten vil innebære en skattelettelse
i forhold til regjeringens opplegg på 4 680 kroner for en som tjener
60 000 kroner.
For alderspensjonister foreslår disse
medlemmer å øke minstefradraget fra 68 050 kroner til 82 000
kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 34 pst.
Dette gir følgende skattelettelser i forhold til regjeringens opplegg:
Din pensjon | Lettelser ift. regjeringen |
50 000 | 0 |
100 000 | 0 |
150 000 | 0 |
200 000 | -4 480 |
250 000 | -4 760 |
300 000 | -3 906 |
350 000 | -3 906 |
Bakgrunnen for at lettelsene er null for de
lavere pensjonsinntekter, er at pensjonistfradraget sørger for at
disse i utgangspunktet ikke betaler skatt.
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen fra 40 000 kroner til 60 000 kroner. Fremskrittspartiet
mener regjeringens økonomiske politikk mangler sammenheng når den
på den ene siden definerer alle med mindre enn 100 000 kroner i
inntekt som fattige, samtidig som krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt
fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse
medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000
kroner.
Disse medlemmer mener et skattefradrag for
fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere,
og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt
arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening
skal finansieres av samtlige skattebetalere gjennom et spleiselag. Et
slikt skattefradrag er samtidig et indirekte angrep på de som velger
å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Fremskrittspartiet
vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet
har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye
lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med
nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker
og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når
de trenger det.
Disse medlemmer vil heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser
for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse
medlemmer foreslår derfor at den skattemessige avskrivningssatsen
for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner,
redskap, instrumenter, inventar mv.) økes fra dagens 20 pst. til
25 pst.
For saldogruppe e) skip mv. foreslår vi økt
avskrivningssats fra 14 pst. til 20 pst.
Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten,
foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for
formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Dette vil
føre til at 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2013 med disse
medlemmers opplegg.
Disse medlemmer mener formuesbeskatning
er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten
tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping
og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne
til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt
på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre
til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet
med 10 pst.
Disse medlemmer foreslår å heve
øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig
maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital
for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir
boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet
i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse
medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen
bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU)
i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 530 kroner pr. time
gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer,
og Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette
vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig
for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.
Disse medlemmer foreslår også
å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner, fjerne regelen om at kostnader ved personale
og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til
maksimalt 1 850 timer pr. år, etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen
økes til 100 000 kroner og øvrige begrensninger lempes. Fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på. Ordningen har ført til vekst i gavene til
disse organisasjonene. Disse medlemmer ønsker derfor å
utvide dagens ordning til også å gjelde kultur og forskning. Dette
slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte
arbeidstaker. Et slikt tiltak vil ifølge Finansdepartementets beregninger
føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene
store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket
vil videre føre til redusert rush-trafikk og bedret fremkommelighet.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den
enkelte arbeidstaker for et beløp inntil 6 000 kroner årlig. Et
slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten egen treningsrom
likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer
vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette
vil igjen ha forebyggende effekt på sykefraværet.
Disse medlemmer foreslår at kostnader
i forbindelse med iverksetting av energiøkonomiserende tiltak i
hjemmet skal kunne trekkes fra på skatten. Et slikt fradrag vil
gi økonomiske insentiver til energisparing, og vil derfor være et
gode både for samfunnet og den enkelte.
Disse medlemmer foreslår å heve
den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 mVA for småkraftverk.
Dette vil føre til økt utvinning og lønnsomhet i næringen.
Disse medlemmer foreslår å øke
fradragsmuligheten for individuelle pensjonsordninger (IPS) fra
15 000 kroner til 40 000 kroner pr. år.
Disse medlemmer foreslår å avskaffe
arveavgiften. Disse medlemmer mener det er urimelig
at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil
derfor la folk få beholde sine verdier over generasjoner.
For disse medlemmer er det viktig
at de som har behov for det, skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil basert på egne behov, og ikke på de behov staten
definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået
og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte
disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på
dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del CO2-avgift, en del
NOX-avgift, én del vektavgift og én del
effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon
som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt
store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange
barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil
som dekker deres behov.
Disse medlemmer mener det er
flere gode grunner til å fjerne effektavgiften. For det første vil befolkningen
i større grad kunne velge den bilen de selv mener de har behov for.
For det andre vil bilparken i langt større grad fornyes, slik at
den sist tilgjengelige teknologi blir benyttet. Med en reduksjon
i avgiftene slik disse medlemmer har skissert, vil kjøp
av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor
statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.
Disse medlemmer foreslår at politiets
utrykningskjøretøy skal fritas for engangsavgift. Et slikt vedtak
vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke
til å investere i bedre og nyere bilpark.
Disse medlemmer støtter ikke
tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens
høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt
bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder
bensin og dieselavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet,
og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge
på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge
er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn
uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet
for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer mener
at drivstoff som er særlig miljøvennlig bør få spesielle reduksjoner
i avgiftene. Gass og produkter utvunnet av gass er slike produkter.
Derfor foreslår disse medlemmer at GTL fritas for
veibruksavgift, noe som spesielt vil senke utslippet av partikler
fra dieselbiler i byene.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene på bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr.
liter. (De såkalte veibruksavgiftene settes ned med 80 øre, noe
som gir staten 20 øre mindre i merverdiavgift-inntekter pr. liter.) Disse
medlemmer foreslår dessuten at GTL fritas for veibruksavgift.
Disse medlemmer viser til at
grensehandelen har over tid vært økende og dette er en politikerskapt
utfordring ved at vi har langt høyere særavgifter enn våre naboland.
Den særnorske landbrukspolitikken med reguleringer og handelshindringer
som gir høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne, er også et
viktig grunnlag for grensehandelslekkasjen.
Regjeringen har siden 2009 hevet alkoholavgiftene
i Norge med 13 pst., mens avgiftsnivået i Sverige i perioden er
nærmest uendret.
Disse medlemmer foreslår i vårt
budsjettalternativ å redusere avgiftene på øl og vin med 14 pst., samt
av disse medlemmer foreslår å redusere avgiften på
snus med 15 pst. Dette er en start på å normalisere vårt særavgiftsnivå
med nabolandene. Vi sier også nei til regjeringens forslag om å
øke den særnorske avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre.
Samlet innebærer vår grensehandelspakke reduserte særavgifter med
anslagsvis 1 mrd. kroner som vi tror vil være et godt første bidrag
til å redusere grensehandelen. Ifølge næringsorganisasjonen Virke tilsvarer
grensehandelen nå 5 pst. av total omsetning i norsk dagligvarehandel.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder
alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. Dette er etter disse medlemmers syn
lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig
alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).
Disse medlemmer viser til at
økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned,
norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i
fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom
landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen
til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye
avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere
i våre naboland.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova. Ettersom ordningen med
grønne sertifikater trer i kraft, kan store deler av Enovas virksomhet
fases ut.
Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten»,
er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen.
Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes
ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Disse medlemmer viser til at
offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med
lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de
som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap.
Disse medlemmer vil ha rettferdig
konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne
losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes
fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over
flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften
med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer mener at handel
over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk vekst
og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne handle
med andre land. Norge har en åpen økonomi, men fortsatt finnes det
tollbarrierer på tekstilvarer – men det er for landbruksprodukter
at Norge fremstår som proteksjonistisk. Disse medlemmer mener
at gjenværende tollmurer skal reduseres og ikke økes, derfor sier disse medlemmer nei
til regjeringens foreslåtte tolløkninger på ost og kjøtt. Konsekvensene
av regjeringens forslag vil være dårligere produktutvalg og høyere
priser for norske forbrukere. Samtidig risikerer vi at våre handelspartnere
vil innføre mottiltak som kan ramme viktige deler av norske eksportnæring.
Disse medlemmer mener at også
matvarehandelen skal liberaliseres og at dette må skje gjennom gjensidige
avtaler. Dette vil gi norske forbrukere bedre vareutvalg og lavere
priser, samtidig som norsk matnæring får ta del i de mulighetene
som ligger i et større marked for deres produkter.
Når det gjelder den gjenværende tekstiltollen, mener disse
medlemmer at denne savner begrunnelse og har som konsekvens
dyrere produkter for norske forbrukere. Disse medlemmer mener derfor
at denne tollen bør fjernes og ber regjeringen utarbeide en plan
for å fase ut resterende tekstiltoll som skal fremlegges første
halvår 2013. Disse medlemmer setter også av 100 mill.
kroner til å redusere tekstiltollen i vårt budsjettforslag utover hva
regjeringen foreslår av reduksjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen og dette er den
beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral å bruke store midler på utviklingshjelp til
land mens man hindrer handel med de samme landene gjennom proteksjonistiske
tollbarrierer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag
om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som
trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter.
Dette vil resultere i mer handel med u-landene og et bedre vareutvalg
for norske forbrukere.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner
økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget
har lovet i diverse valgkamper.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet. Vår
posisjon gir oss muligheter til å skape trygghet og vekst for både
dagens og morgendagens innbyggere. Kontrasten er stor til resten
av Europa som må gjennomføre store kutt i offentlige budsjetter.
Mange land opplever også en skremmende høy arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjett for 2013 viser at Norge er i en spesielt gunstig
posisjon hvor høy oljepris og store investeringer i petroleumsnæringen
gir positive ringvirkninger. Samtidig fremgår det tydelig at lav
produktivitetsutvikling og et særnorsk høyt kostnadsnivå skaper
utfordringer for mange av våre konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser.
Investeringene i industrien på Fastlands-Norge er på et historisk
lavt nivå.
[Figur:fig16.cgm]
Kilde: OECD Economic Surveys Norway 2012
Disse medlemmer mener handlingsregelen for
bruk av oljeinntektene sikrer at formuen både kommer dagens og morgendagens
innbyggere til gode. Oppbygging av Statens pensjonsfond utland skaper
trygghet for både dagens og morgendagens pensjonister. Men arbeidsinnsatsen
og vekst i arbeidsproduktiviteten er viktigere for velstanden for
fremtidige generasjoner enn sparingen i pensjonsfondet. Det er derfor
avgjørende for vår velferd på sikt at bruken av oljepenger ikke
bidrar til å svekke produktiviteten, men snarere bidrar til å bygge
kunnskap og konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
Høyre legger avgjørende vekt på å holde orden i økonomien. Ansvarlighet
i den økonomiske politikken handler like mye om hvordan pengene
brukes som hvor mye som bevilges. For å skape rom for økte investeringer
i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser reduserer disse
medlemmer bevilgningene til bl.a. administrasjon og næringsstøtte.
Høyres alternative budsjett for 2013 har to
overordnete prioriteringer:
Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett
for 2013 mangler en tydelig profil. Det inneholder litt mer til
alt. Budsjettet mangler en langsiktig satsing på kunnskap og konkurransekraft,
og nye og bedre løsninger som kan gi oss en velferd som virker for
de som trenger det mest.
Den økonomiske krisen som rammer mange land i
Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn
i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre
eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske
eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har den rød-grønne
regjeringen utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk med
særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå.
Disse medlemmer mener at budsjettet
for 2013 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre
velferden. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi
gjøre lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å
ta tak i de områder som politikken kan påvirke:
Moderat bruk av oljepenger
og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.
Vekstfremmende skattelettelser vil styrke
arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.
Investeringer i kunnskap og infrastruktur
styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.
Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for
å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
riktig av regjeringen å bruke mindre oljepenger enn 4-pst. grensen
i Handlingsregelen. Regjeringen legger opp til å bruke om lag 125
mrd. kroner. Det utgjør i 3,3 pst. av Statens pensjonsfond utland.
Budsjettet kan ikke sies å være spesielt stramt. Utgiftene på budsjettet
øker med 60 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Budsjettet er i økonomisk
forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten grad påvirker
presset i økonomien.
Disse medlemmer viser til at
debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor
mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes
og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig
både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for
pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg
til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del
av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det minst like viktig
å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes,
og hvilke resultater som oppnås. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte,
administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
[Figur:fig17.cgm]
Kilde: NHO
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen ofte skryter av veksten i pengebruk på ulike
områder. I 2013 brukes det i overkant av 300 mrd. kroner mer enn
i 2005 – justert for inflasjon. Disse medlemmer vil
ha fokus på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk
på de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater.
Eksempelvis har helsekøene økt betydelig under regjeringen Stoltenberg
II, til tross for økte bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
også norske undersøkelser viser at «Best practice» i offentlig sektor
kan frigjøre betydelig midler som kan brukes til å skape bedre tjenester
eller nye investeringer. En analyse publisert av Frischsenteret
i 2010 viser at om alle enheter var like produktive som den beste,
ville det vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren,
8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene.
I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst.
bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «best
practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de
viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både
flere og bedre tjenester.
Disse medlemmer mener at Norge
har store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser
og teknologi i verdensklasse. Nordmenns levestandard er i verdenstoppen,
arbeidsledigheten er lav og vi har penger på bok.
Men fremtiden byr på utfordringer, som den rød-grønne
regjeringen skyver foran seg:
En stadig sterkere
todeling av norsk økonomi mellom oljerelaterte næringer stimulert
av stigende oljepriser på den ene siden og andre næringer som sliter
med et høyt kostnadsnivå og som møter tøff konkurranse om kapital
og arbeidskraft på den andre.
Et skjerpet behov for å styrke norsk konkurransekraft
som følge av Eurokrisen. Dersom vår privilegerte situasjon blir
en «sovepute» kan vi tape produktivitetskappløpet på lengre sikt.
En fortsatt sterk og automatisk vekst i
offentlig administrasjon. Antall ansatt i statlig administrasjon
vokser sterkt, uten at resultatene vokser tilsvarende. Svake resultater
i skolen. Nesten 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake
leseferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående
opplæring og studier samt å møte elementære krav i arbeidslivet.
Mangel på riktig kompetanse. På høyere
nivå utdanner vi for få ingeniører, og med dagens utdanningstakt
kan vi komme til å mangle 18 000 lærere i 2020.
Svake resultater i høyere utdanning. UiO
ligger på 202. plass over Times Higher Educations oversikt over
de beste universitetene i verden. UiB er nr. 228, mens NTNU ligger
på 251. plass.
Svak infrastruktur er en konkurranseulempe.
I 2013 blir det åpnet 15 km ny motorvei, 19 km midtrekkverk og 1
km kollektivfelt. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.
Særnorske skatter blir en ekstra byrde
for norske arbeidsplasser som konkurrerer i en tøff internasjonal
konkurranse.
Disse medlemmer mener at det
med et høyt kostnadsnivå er avgjørende at vi utvikler kunnskapssamfunnet
og blir et at Europas mest innovative land. I dag har vi et høy
utdannet befolkning, men scorer lavt innenfor områder som er avgjørende
for innovasjonsevnen.
[Figur:fig18.cgm]
Kilde: European Innovation Scoreboard/inFuture
Disse medlemmer mener at de langsiktige linjene
i regjeringens politikk er vage, og det finnes ingen klar kurs for
fremtiden. Høyre vil skape trygghet for fremtidig velferd gjennom
kunnskap og konkurransekraft, og har nye ideer og bedre løsninger
for å styrke konkurranseevnen:
Vi må satse på kunnskap.
Skolen skal sikre at alle elever får grunnleggende kunnskaper og
vi må utvikle universitetsmiljøer i verdensklasse.
Vi må investere mer i forskning, og bruke
innovasjonsstøtten der den vil gi mest effekt
Vi trenger vekstfremmende skattelettelser.
Det er et mål å skape mer, ikke skatte mer.
Det er nødvendig med et løft i infrastrukturinvesteringene.
Vi trenger flere, bedre og tryggere veier.
Disse medlemmer viser til at
Norge er i en privilegert situasjon med store oljerikdommer. Men det
er viktig å huske at for velstanden for fremtidige generasjoner
er arbeidsinnsats og vekst i arbeidskraftproduktiviteten viktigere
enn oljepengene i Pensjonsfondet. Siden 2006 har produktivitetsveksten
i Norge falt i de fleste fastlandsnæringene, og særlig innenfor
tjenesteyting. Parallelt med dette er lønnsnivået blitt 58 pst.
høyere enn hos våre handelspartnere. Det er ikke bærekraftig i lengden.
[Figur:fig19.cgm]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2013
Disse medlemmer mener krisen
i Europa og todelingen av norsk økonomi gjør det viktigere enn noensinne
å arbeide systematisk for å styrke konkurranseevnen for industri
og næringsliv i Fastlands-Norge. Det er summen av produktivitetsveksten
i alle deler av norsk økonomi som gjør at vi kan ha høye lønninger
og gode levekår. Uten produktivitetsvekst forsvinner sakte det som
utgjør fundamentet for vår velstand; trygge arbeidsplasser.
[Figur:fig20.cgm]
Reallønnsvekst fra 2000 til 2013:
Norge: 43 prosent
Sverige: 22 prosent
EU15: 8 prosent
Figuren viser timelønnskostnader i industrien
i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles
valuta.
Handelspartnerne = 100
Kilde: Teknisk beregningsutvalg
Disse medlemmer viser
til at Norge tidligere har utarbeidet langsiktige planer for å styrke
konkurransekraften. Statens pensjonsfond – utland («Oljefondet»)
ble først foreslått av Høyres finansminister Arne Skauge i 1990
og senere gjennomført av regjeringen Brundtland. Retningslinjene
for bruken av fondets avkastning, ble vedtatt med bredt flertall
i Stortinget i 2001. Om lag fire pst. av fondet skulle brukes over
statsbudsjettet, og pengene skulle gå til forskning, utdanning,
infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Kort sagt: pengene
skulle brukes til å styrke konkurransekraften.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2013 bruker over 300 mrd. kroner mer enn i 2005. Da er
det ikke vanskelig for regjeringen å skryte av at det brukes mer
penger på mange formål. Problemet er at den ikke evner å prioritere
det viktigste. Under regjeringen Bondevik II ble 9 av 10 kroner
brukt etter handlingsregelens intensjoner. Nå er dette tallet nede i
2 av 10 olje-kroner. En ny retning må til for å møte utfordringene
vi står overfor.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett for 2013 representerer første steg i
en langsiktig strategi for å styrke Norges konkurransekraft. Vi
har nye ideer og bedre løsninger for hvordan forenkling, forskning,
innovasjon, utdanning, vekstfremmende skattelettelser og investeringer
i infrastruktur skal sikre fremtidig velferd.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Den jobben starter
i skolen. Forskeren John Hattie ved universitetet i Auckland har
dokumentert hvordan lærerens rolle påvirker elevenes læringsutbytte.
Av 138 faktorer som ble vurdert, ble kontakt og interaksjon mellom lærer
og elev vurdert til å være den aller viktigste. En satsing på etter-
og videreutdanning vil gjøre lærerne bedre rustet til å møte elevene,
og bedre oppfølging av elevene vil redusere frafallet i skolen.
Disse medlemmer har store ambisjoner
for høyere utdanning i Norge. Vi må ha som mål at vi i 2030 skal
vi ha universitetsmiljøer som er blant de høyest rangerte i verden,
og at vi skal være på topp i Norden. Høyre ønsker å redusere frafallet
i skolen og gjennomføre et løft for yrkesfagene. Vi må etablere flere
studieplasser på studier som gir den kompetansen som trengs i fremtidens
arbeidsmarked. Samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet må
styrkes slik at vi får skapt en kultur for entreprenørskap.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Bevilger 550 mill.
mer til etter- og videreutdanning av lærere.
Styrker satsingen på Ungt Entreprenørskap.
Styrker yrkesfagene gjennom økt støtte
til lærlingeordningen.
Øker bevilgningene til høyere utdanning
og satser ekstra på de beste universitetsmiljøene.
Disse medlemmer mener at Norge
aldri kan konkurrere mot lavkostland på pris, men vi har mulighet
til å bli verdensledende på kunnskap. Det er ikke best å være billigst,
men det er best å være smartest. For å møte en tøff global konkurranse
må Norge derfor styrkes som kunnskapsnasjon. De samlede bevilgningene
til forskning var i 2005 på om lag 17 mrd. kroner. I år er forslaget
på omtrent 27 mrd. kroner. Likevel er vi på 5. plass i Norden når
det gjelder bevilgninger som andel av BNP. Rektor ved UiO, Ole Petter
Ottersen, oppsummerte regjeringens forskningsinnsats presist da
årets statsbudsjett ble presentert: «Det hjelper lite å ta to skritt
frem når resten av verden løper».
[Figur:fig21.cgm]
Kilde: Statsbudsjett 2009-2013
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil investere mer i forskning og utvikling for å skape et bedre
grunnlag for fremtidens verdiskapning. Det må skje både gjennom
offentlig innsats og ved at næringslivet forsker mer. Bevilgningene
til forskning må økes, og bedrifter må gis større incentiver til
å drive med FoU-aktiviteter. Derfor mener Høyre at effektive ordninger
som Skattefunn og BIA må styrkes. Landsdekkende ordninger med høy
innovasjonseffekt skal være vår øverste prioritet.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Styrker bevilgningene
til Skattefunn, såkornfond og NCE-programmet.
Øker bevilgningene til næringsrettet forskning.
Oppretter en lavterskel innovasjonsbørs.
Legger til rette for «offentlig-privat
innovasjonssamarbeid» hvor innovasjon legges inn som et element
ved offentlige innkjøp.
[Figur:fig22.cgm]
(Tall i mill. kr)
Lærere og skole: Kompetansesentre
nettbasert utdanning: 10 mill. Kompetanseheving
lærerutdanningen: 50 mill. Lærerløft, etter-
og videreutdanning: 500 mill. Utvikling
og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet for lærere:
50 mill. Prosjekt nye karriereveier for
å holde på de beste lærerne: 10 mill. Tilskudd
vitensenter, Newtonrom, Murmanskskolen, private toppidrettsgymnas:
7 mill. Basiskompetanse i arbeidslivet:
25 mill. Økt lærlingetilskudd: 50 mill. Hjelpemidler til elever med dysleksi: 20 mill. Total verdi: 722 mill. kr | | Høyere utdanning: Økt
basisbevilgning universiteter og høyskoler: 142,5 mill. Økt basisbevilgning private høyskoler: 7,5
mill. Målrettet satsing for utvikling av
de beste universitetsmiljøene: 50 mill. Støtte
til freshman-året i USA og 1. året av bachelorgrad i ikke-vestlige
land: 12,9 mill. Total verdi: 213 mill.
kr |
| | |
Såkorn og innovasjon: Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende
innovasjonslåneordninger: 67 mill. Innovasjon
Norge, økte etablerertilskudd: 13 mill. Innovasjon
Norge, kategori «Innovasjon møbel»: 10 mill. Omstillingstiltak/
lokal næringsutvikling: 150 mill. Innovasjon
Norge, tapsfond 500 mill. kr i lånekapital til såkornfond: 125 mill. Styrke NCE-programmet, oppstart GCE: 60 mill. Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning:
15 mill. Miljøteknologi: 25 mill. Oppstart av innovasjonsbørs: 20 mill. Total verdi: 485 mill. kr | | Forskning og utvikling: Næringslivsforskning: 415 mill. Økte forskningsbevilgninger: 250 mill. Øvrige forskningstiltak: 176 mill. Total verdi: 841 mill. kr |
Disse medlemmer mener at et veisystem
i verdensklasse, en moderne jernbane, en trygg farled, god bredbåndsdekning
og et effektivt postsystem utgjør ryggraden i en konkurransedyktig
nasjon. Bedrifter er avhengige av å få varene raskt frem, pendlere
må komme til og fra jobb, og vi vil alle trygt hjem. Når trafikken
stopper opp, skaper dette store kostnader både for enkeltpersoner
og næringsliv. Bedre infrastruktur reduserer avstandskostnadene, noe
som igjen gir konkurransekraft til norske bedrifter. Derfor trenger
vi et solid løft for å skape en infrastruktur som bedrer konkurransekraften.
Høyre ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) for å organisere
større prosjekter. OPS kan gi mange fordeler. For det første blir
planlegging og utbygging gjennomført raskere, fordi finansiering
og organisering kan gjøres mer helhetlig. Dessuten gir denne kontrakts-strukturen
mulighet til å inkludere langsiktig vedlikehold som en del av prosjektet.
Man unngår dermed et mulig fremtidig etterslep på vedlikeholdssiden.
Nye og bedre OPS-veier vil gi næringslivet lavere kostnader og bedre
vilkår for langsiktig vekst. I tillegg må kollektivtrafikken i de
store byene bygges ut ved hjelp av statlig finansiering.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Bruker 1,2 mrd. kroner
mer på vei.
Styrker offentlig finansiering av kollektivtransport
i de store byene gjennom å styrke belønningsordningen med 200 mill.
kroner.
Bruker mer moderne metoder som OPS til
å bygge vei.
Disse medlemmer viser til at
mange norske bedrifter og arbeidsplasser opplever særnorske skatter
og avgifter som en konkurranseulempe når de er ute og kjempe mot
tilpasningsdyktige internasjonale konkurrenter. Disse medlemmer vil
trappe ned den særnorske formuesskatten og på sikt fjerne den helt.
Det private norske eierskapet må styrkes for å sikre risikovillige,
langsiktige og kompetente eiermiljø. Gjennomføring av et generasjonsskifte
blir ofte en betydelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften.
Målet er å skape mer, ikke skatte mer. Denne avgiftsbelastningen
gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med det
resultat at lokalt eierskap går tapt, og Høyre vil derfor fjerne
arveavgiften. Høyre vil også ha en reform for å stimulere til økt eierskap
blant ansatte.
I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:
Disse medlemmer viser til at
norske bedrifter hvert år bruker om lag 54 mrd. kroner på å etterleve
rapporteringskrav til myndighetene. Administrative kostnader og
unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft. Derfor
må vi sørge for at gründere, bedriftseiere og ansatte får anledning til
å bruke tiden sin på verdiskaping. Høyre mener at det er mulig å
kutte administrative kostnader med 30 pst. frem mot 2020.
I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:
[Figur:fig23.cgm]
(Tall i mill. kr)
Spesifisering:
Flere, bedre og tryggere veier: Veiinvesteringer: 800 mill. Planlegging OPS: 200 mill. Fylkesveier,
tilskudd: 200 mill. Total verdi: 1200 mill.
kr | | Bedre kollektivtrafikk: Belønningsordning: 200 mill. Stasjonsheis Holmestrand: 15 mill. Total verdi: 215 mill. kr |
| | |
Redusert skatt verdiskaping: 30 pst. startavskrivningssats for inv. maskiner/utstyr: 310
mill. Heve jordbruksfradraget: 20 mill. Likestilling traktor/snøscooter i reindriftsnæring:
16 mill. Redusere avgiftsøkning på alkoholfrie
drikkevarer til 3 pst.: 39 mill. Halvere
produktavgift for saftprodukter fra 1/1-13: 75 mill. Øvrige påløpte (ikke inkl. i figur): Skattefunn,
direkte fradragsføring FoU, heve innslagspunkt for grunnrenteskatt
til kraftverk Total verdi: 460 mill. kr | | Redusert formuesskatt: Redusere formueskattesatsen fra 1,1 pst. til
1,0 pst. i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 870´ til
1 mill. og gjeninnføring av aksjerabatt med 10 pst.: 2300 mill. Anslått provenyvirkning av å øke bunnfradraget
i formuesskatten til 1 mill.: - 700 mill. Total
verdi: 1600 mill. kr |
Disse medlemmer mener at Norge
har et godt utgangspunkt. Mange av de arbeidsplassene som trengs
etter 2020 er ennå ikke skapt. De teknologiske løsningene som er
nødvendige for å møte økte krav til kvalitet i helse- og omsorgssektoren
er ennå ikke tatt i bruk. En skole i verdensklasse kan ikke bli til
over natten. For å få et mangfoldig næringsliv med omstillingsklare
bedrifter må vi satse på forskning, utvikling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at verdiene
må skapes før de kan deles. Når Høyre ønsker å skape trygghet gjennom
kunnskap og konkurransekraft, er det nettopp fordi vår fremtidige
velstand er avhengig av et lønnsomt næringsliv og kunnskapsrike
mennesker i hele landet. Det er mye som går godt i Norge, men vi
kan alltid bli bedre. Det krever at vi gjør et retningsvalg, og
velger ideer og løsninger som kan løse de utfordringene Norge står
overfor.
Disse medlemmer mener at Norge
er et trygt og forutsigbart velferdssamfunn med plass til alle.
Vi har et høyt sysselsettingsnivå og en velstandsutvikling som kommer
alle samfunnslag til gode. Dette er en samfunnsmodell Høyre ønsker
å videreføre. Men, velferdsstaten er under press. Det er et gap
mellom folks forventninger på den ene siden, og hva det offentlige
leverer på den andre. Resultatene på en rekke områder står ikke
i forhold til pengebruken, og mange av de svakeste får ikke nødvendig hjelp.
Høyre mener at det er mange utfordringer på
velferdsområdet:
Nærmere 600 000 mennesker
går på helserelaterte ytelser som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Særlig urovekkende er den sterke veksten i antallet unge uføre.
Andelen unge og funksjonshemmede i arbeid synker,
andelen innvandrere i arbeid fortsetter å være lav, og antallet
unge uføre stiger raskt.
Sykehuskøene har økt med nesten 80 000
siden 2005, etter å ha falt kraftig da Høyre satt i regjering.
Velferdstilbudet er ofte preget av ventetider,
køer og byråkratisering.
Hjelpen til rusavhengige og personer med
psykiske helseutfordringer er for dårlig.
Kvaliteten er dokumentert som for dårlig
på mange viktige områder i helse- og velferdssektoren.
[Figur:fig24.cgm]
Kilde: Arbeidsdepartementet/NAV
Disse medlemmer mener at dette
er forhold som kan svekke tilliten velferdsstaten. På sikt kan det lede
til en todeling i samfunnet, mellom de som står innenfor og de som
faller utenfor. Dette er utfordringer som den rød-grønne regjeringen
ikke har klart å svare på tross flertallsmakt i snart åtte år.
Disse medlemmer tror ikke mer
penger alene er svaret for å løse disse utfordringene. Regjeringen
bruker om lag 300 mrd. kroner mer i årets budsjett enn det den forrige
regjeringen brukte i 2005. Skal vi sikre en bærekraftig velferd
for fremtiden må ordninger og systemer forbedres. Norge trenger
en velferdspolitikk med nye ideer og bedre løsninger, ikke bare
økt offentlig pengebruk.
Høyre vil ha velferd som virker, og vil innføre
reformer som disse medlemmer vet gir bedre resultater:
Satsing på mer mangfold,
åpenhet i offentlig sektor og mer valgfrihet for brukerne.
En klarere prioritering, og et system som
forventer og legger til rette for arbeid.
En kunnskapsbasert velferdspolitikk, der
det som er dokumentert effektivt skal prioriteres.
Et velferdssystem som sikrer at det alltid
lønner seg å jobbe.
Et arbeidsliv som inkluderer svake grupper
i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer mener at Høyres
løsninger vil gi smartere bruk av ressursene i samfunnet og bedre
resultater. I Høyres politikk vil sikre et bærekraftig velferdssamfunn,
og i dette alternative statsbudsjettet tar vi de første skrittene
på veien.
Disse medlemmer vil ha gode,
anstendige og trygge ordninger for mennesker som ikke kan jobbe.
Men skal velferden opprettholdes må det lønne seg å jobbe, og det
må stilles krav til at alle som er friske skal i aktivitet eller
arbeid.
Dette er viktig både for folks tillit til systemet, velferdsordningenes
økonomiske bærekraft og for den enkelte. Regjeringen svikter de
som faller utenfor arbeidslivet, og særlig de unge, når den godtar
et system med passive overføringer uten krav til aktivitet, utilstrekkelige
behandlingstilbud og ventetider på tiltaksplasser på opp mot et
år.
Disse medlemmer vil innføre aktivitetsplikt for
sosialhjelpsklienter, og skjerpe kravene for å motta trygdeytelser
som dagpenger. Det er særlig nødvendig med en forsterket innsats
rettet inn mot unge, og Høyre vil derfor ha en «snu-i-døra»-praksis
på alle Nav-kontor for de under 26 som søker om sosialhjelp. Det
er også nødvendig med en gjennomgang av alle ytelser til unge på
sosialhjelp.
Disse medlemmer mener at en av
de største utfordringene vi står ovenfor i dag er den kraftige økningen
i antallet unge uføre. Bare i fjor økte antallet uførepensjonister
under 30 år med 10 pst. Særlig utsatt er unge med psykiske problemer.
Å falle utenfor arbeidslivet i ung alder er tragisk for dem det
gjelder. Unge uføre må få en ny sjanse. Dersom man faller utenfor
arbeidslivet på ett tidspunkt i livet, må man få muligheten til
å komme tilbake igjen senere. Det offentlige må stille opp med hjelp,
uten at man skal risikere å miste uføretrygden. Dette vil være til
det beste både for samfunnet og den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen hvert år bruker over 7 mrd. kroner på arbeidsmarkedstiltak,
men mangler oversikt over hvor mange som går over i jobb på permanent
basis og hvor mange som går fra tiltak til tiltak uten å komme videre. Høyre
vil ha mer og bedre kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer,
og vil sette klare krav til at arbeidsmarkedsbedriftene skal levere
resultater. Store deler av innsatsen på dette feltet brukes i dag
til tiltak som skal vurdere og trene mennesker som skal ut igjen
i arbeidslivet.
Disse medlemmer foreslår en vridning
av tiltakene over på aktivitet og trening i selve arbeidslivet,
både gjennom omprioriteringer innenfor dagens rammer og gjennom
økte bevilgninger til lønnstilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser til at
selv om vi har lav arbeidsledighet i Norge har vi også store grupper som
både kan og vil arbeide, men som står utenfor arbeidslivet. Dette
gjelder blant annet omkring 80 000 funksjonshemmede. Høyre mener
at en betydelig andel av denne gruppen kunne vært i arbeid med bedre tilrettelegging.
Dessverre går utviklingen i gal retning under den rød-grønne regjeringen.
Andelen sysselsatte funksjonshemmede har falt betydelig siden 2008,
og har fortsatt å falle det siste året på tross av at trenden er
snudd i befolkningen for øvrig.
[Figur:fig25.cgm]
Kilde: SSB
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig med en betydelig forsterket satsning på å tilrettelegge
for funksjonshemmede som kan og vil jobbe. Som et første skritt
vil Høyre derfor forsterke og avbyråkratisere ordningen med tilretteleggingstilskudd,
og gjøre ordningen med funksjonsassistanse permanent. Det er også
viktig å prioritere denne gruppen sterkere i tiltaksapparatet, og disse
medlemmer vil derfor sette av 2 000 flere plasser til denne
gruppen innenfor dagens rammer.
Disse medlemmer viser til at
siden de rød-grønne overtok makten i 2005 har norske helsekøer økt
med rundt 80 000 pasienter. Regjeringen lar bare det offentlige
helsevesenet bruke en liten del av den ledige kapasiteten hos private
tilbydere av helsetjenester, og rasjonerer behandling til noen heldige,
utvalgte pasienter. Et resultat av denne politikken er at over 300 000
nordmenn har skaffet seg privat helseforsikring. Forsikringsselskap
oppgir selv manglende tillit til at det offentlige kan gi hjelp
uten lange ventetider som den viktigste forklaringen på veksten i
markedet.
[Figur:fig26.cgm]
Kilde: FNO
Disse medlemmer mener at den
rød-grønne politikken har skapt et klassedelt helsevesen. Høyre vil
gjøre ledig kapasitet hos private tilgjengelig for alle, ikke bare
de som har råd til å kjøpe seg ut av køen. På sikt ønsker Høyre
fritt behandlingsvalg, og å avslutte rasjoneringen av helsehjelp.
Det vil gi pasienter raskere hjelp. Som et første skritt i vårt
alternative budsjett øremerker vi en bevilgning på 330 mill. kroner
til kjøp av privat kapasitet, som vil kunne behandle 20 000 flere
pasienter. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge
150 mill. kroner mer til sykehusene.
[Figur:fig27.cgm]
Disse medlemmer viser til at
selv om vi i Norge ofte er gode på å behandle pasienter, svikter ofte
det langsiktige tilbudet om rehabilitering som skal gjenopprette
funksjonen fra før skade og behandling. Andre kronikere og syke
trenger regelmessig rehabilitering for å holde seg friske og spreke. Riksrevisjonen
har dokumentert at rehabiliteringsfeltet ikke har fått den lovede
styrking under de rød-grønne. Resultatet er at syke mennesker blir
sykere, og mange som kunne vært og ønsker å være aktive i arbeidslivet
forhindres i dette.
Disse medlemmer mener at den
neste store helsepolitiske reformen må være innen habilitering og
rehabilitering. Vi mener det er behov for en forpliktende opptrappingsplan,
og øremerker i vårt alternative budsjett 400 mill. kroner til dette
innenfor de regionale helseforetakenes ramme. I dette arbeidet må
også de private og ideelle institusjonene spille en sentral rolle.
Høyre vil derfor innføre fritt rehabiliteringsvalg, slik også Norsk
Revmatikerforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har tatt
til orde for.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet lovet under valgkampen i 2007 «12 000 nye sykehjemsplasser
eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015». Senere er dette avslørt
som valgflesk, og det man nå lover er ikke annet enn 12 000 tilsagn
om tilskudd til både bygging og forbedring og erstatning av sanerte
plasser. Regjeringen nekter nå å opplyse hvor mange av disse 12 000
tilsagnene som skal gå til nye plasser, og den forespeilede kapasitetsøkningen
er i det blå.
Høyre har nye ideer og bedre løsninger for hvordan
kapasiteten for sykehjem og heldøgns omsorgsplasser kan økes, og
presset lenge for at regjeringen skulle åpne for å la private utbyggere
få bidra. Da regjeringen endelig ga etter våren 2011 innførte de
en så komplisert ordning at knapt noen har bidratt i det hele tatt.
Regjeringens manglende vilje til å slippe til private, hindrer nødvendige
forbedringer av omsorgen. Mange kunne sluppet å stå i kø for sykehjemsplass
om regjeringen hadde sluppet alle gode krefter til.
Disse medlemmer vil ha et mindre
byråkratisk og mer fleksibelt system for utbygging av sykehjemsplasser.
I Høyres alternative budsjett tar vi ett skritt ved å styrke tilskuddsordningen
for bygging av sykehjem. Vi foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser
som for idretts- og skolebygg, slik at kommuner kan få fem års rentefrie
lån i tillegg til tilskuddet fra staten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen innen pleie- og omsorgssektoren har lovet 12 000 nye
årsverk, men tall fra Finansdepartementet/SSB viser at dekningsgraden
av pleiepersonell pr. bruker i pleie- og omsorgssektoren har stått
uendret under hele den rød-grønne regjeringsperioden. Høyre mener
at det viktigste tiltaket for å sørge for kvalitet i pleie- og omsorgssektoren
er å sørge for kompetente ansatte. Derfor satser Høyre stort på
etter- og videreutdanning i den kommunale helsetjenesten. Regjeringen
har ikke satset på dette, men fokusert på kvantitet fremfor kvalitet.
I dag er 1 av 3 ansatte i sektoren ufaglærte.
I årene fremover vil det være et massivt behov for økt rekruttering.
Høyres politikk vil gi flere ufaglærte mulighet til å bli faglærte,
flere helsefagarbeidere mulighet til å bli sykepleiere, og flere
sykepleiere til å bli spesialsykepleiere. En rapport fra Telemarksforskning
har vist at kompetanse i pleie- og omsorgssektoren lønner seg, bl.a.
fordi kompetent arbeidskraft arbeider mer effektivt. Høyre foreslår
i dette budsjettet å bevilge 100 mill. kroner til et kunnskapsløft
for ansatte i omsorgstjenesten.
Disse medlemmer mener at noe
av det viktigste samfunnet kan gjøre for å motvirke fattigdom og
sosiale problemer hos barn, er å sikre at foreldrene er i arbeid
og får god helsehjelp når de trenger det. Dette vil Høyre bidra
til. I tillegg vil vi ha et kvalitetsløft i barnehagene og fortsette
å arbeide for en god kunnskapsskole. Dette bidrar til å utjevne
sosiale forskjeller, og er avgjørende for å gi utsatte barn og unge
bedre muligheter. Høyre vil også styrke prosjekter som gir barn
i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.
Disse medlemmer mener at et mangfold
av offentlige og private aktører gir et bedre barnevern. Vi vil
styrke muligheten til å velge det tiltaket som hjelper barn best,
uavhengig av hvem som gir hjelpen. Høyre har foreslått en kvalitetsportal
for at det skal bli lettere å gi barn skreddersydde hjelpe- og omsorgstiltak.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre en god integrering av innvandrere. Norskkunnskap
er nøkkelen for å få arbeid og deltagelse i samfunnet. Høyre vil
legge bedre til rette for at innvandrerkvinner med barn kan delta
på introduksjonskurs. Høyre innfører derfor gratis barnehageplass
for de som deltar på denne ordningen.
I budsjettet foreslår disse medlemmer blant annet
30 mill. kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn., 109
mill. kroner for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet
og økt støtte til norskopplæring. Det foreslås også 150 mill. kroner
for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med
lav inntekt. For familier med bedre økonomi foreslår Høyre at den
generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned. Samtidig
styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som
kommer alle barn og familier til gode.
Disse medlemmer mener at Norges
utfordringer må adresseres nå, om vi skal legge et grunnlag for
en vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides
av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett
8. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I
løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes
i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.
Høyres samlede finanspolitiske
opplegg |
| |
Reduserte offentlige utgifter, bokført | 11 356 mill. kr |
Inntekstøkning, inkl. skatteveksling | 5 383 mill. kr |
Brutto bokførte Skattereduksjoner | 7 676 mill. kr |
Netto bokførte skattereduksjoner | 5 236 mill. kr |
Utgiftsprioriteringer | 8 130 mill. kr |
Mindre oljepengebruk | 812 mill. kr |
Disse medlemmer har viser til
at de største innsparingene i Høyres alternative budsjett knyttet seg
til:
Statlig administrasjon
Fylkeskommunale regionale utviklingsmidler
Næringsoverføringer
Bistand
Omlegging av overgangsstønaden og innføring av
normerte sykemeldingsperioder
Innsparinger knyttet til innføring av nøytral moms
i staten og helseforetakene
Økte inntekter gjennom økt makspris i barnehagene
Økte utbytter fra statsselskapene
Økte miljøavgifter
Høyres prioriteringer:
Høyres prioriteringer
i statsbudsjettet 2013: |
| |
Familie | |
Spesielle driftsutgifter, kvalitet i
barnehagen | 135 mill. kr |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 15 mill. kr |
Øke finansieringsgraden i private barnehager
ytterligere fra 94 til 96 pst. | 60 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Gjeninnføre kontantstøtten for barn
mellom 2 og 3 år, prisjustert fra 2011-nivå | 169 mill. kr |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen,
bevilget under kommunal | 125 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | 150 mill. kr |
Kommunalt barnevern | 110 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift. | 30 mill. kr |
Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet | 20 mill. kr |
Utvikling og opplysningsarbeid mv | 20 mill. kr |
Øke adopsjonsstøtten til 1 G | 13 mill. kr |
Øke engangsstønaden iht. prisveksten | 6,8 mill. kr |
Styrking av incestsentrene | 3 mill. kr |
Styrking av tiltak mot vold i nære relasjoner | 2 mill. kr |
Kultur |
Endring av tippenøkkelen: Kompensasjon
for bortfall av spillemidler | 118 mill. kr |
Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 100 mill. kr |
Kulturskolenes bundne midler omdisponeres
til utvikling av kulturskulene | 73,8 mill. kr |
Herreløs arv går til frivillige organisasjoner | 25 mill. kr |
Kultur og samfunn, ymse faste tiltak | 1,5 mill. kr |
Ymse frivillighetsformål | 0,75 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- ettårig
prosjekttilskudd | 15 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- flerårig
prosjekttilskudd | 6 mill. kr |
Scenekunst, Ymse faste formål | 1,5 mill. kr |
Museum og kulturvern, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Regional filmsatsing | 10 mill. kr |
Utenriks og utvikling |
Jenters rett til utdanning og godt styresett
- konsentrert om Afrika | 120 mill. kr |
Menneskerettigheter | 100 mill. kr |
UNHCR | 70 mill. kr |
Prosjekter for å bedre veterinær- og
kvalitetskontroll for mat i fattige land | 40 mill. kr |
Justis |
Beredskap | |
Øvelser, utstyr, IKT | 100 mill. kr |
PST | 15 mill. kr |
Sivilforsvaret for forsering av materiellanskaffelser,
samt samtrening med Politi, nødetater og Forsvaret | 35 mill. kr |
Flere politifolk: Politiets driftsbudsjett | 200 mill. kr |
Flere politifolk: Oslo Politidistrikt | 50 mill. kr |
Frivillige organisasjoner i redningstjenesten | 10 mill. kr |
Narkotikahunder, utdanning og drift | 5 mill. kr |
Domstolene / balanse i straffesakskjeden | 10 mill. kr |
Frivilliges tilbakeføringsarbeid etter
soning | 5 mill. kr |
Den høyere påtalemyndighet | 5 mill. kr |
Integrering |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen | 125 mill. kr |
Styrket norskopplæring, særskilt pott
til norskopplæring i samarbeid med frivillige organisasjoner for
folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring | 30 mill. kr |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 10 mill. kr |
Arbeid og sosial |
Incentivordning for kommunene, arbeid
for unge på sosialhjelp. Prøveordning. | 100 mill. kr |
Lønnstilskudd / Tidsubestemt lønnstilskudd | 100 mill. kr |
Ompriorteringer innenfor rammen til
arbeidstrening i arbeidslivet | 100 mill. kr |
Prøveordning: Insentivbasert plassering
i arbeidslivet | 50 mill. kr |
Prøveordning: Oppfølging av unge uføre | 50 mill. kr |
Funksjonsassistentordningen styrkes
og gjøres permanent | 35 mill. kr |
Hjelpemidler (fritid) utvides til funksjonshemmede
over 26 år | 30 mill. kr |
Målrettede fattigdomstiltak | 25 mill. kr |
Grønt kort (forenklet tilretteleggingstilskudd) | 20 mill. kr |
Arbeidstilsynet | 10 mill. kr |
Forskning (IT-funk) | 6 mill. kr |
Tiltak mot trygdemisbruk | 5 mill. kr |
Pott til sosiale entreprenører | 5 mill. kr |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
mv. | 5 mill. kr |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv., Hjelpemidler som tjenester | 5 mill. kr |
Likestillings- og diskrimineringsombudet:
Til oppfølging av konvensjon om handikappede | 1,5 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Videreføre skattefradrag for store sykdomsutgifter
som i 2012 | 38 mill. kr |
Forsvar |
Hæren | 120 mill. kr |
Sjøforsvaret | 100 mill. kr |
Luftforsvaret | 85 mill. kr |
Heimevernet | 100 mill. kr |
FLO | 30 mill. kr |
Kystvakten | 50 mill. kr |
Veteraner | 50 mill. kr |
Det frivillige skyttervesen | 6,2 mill. kr |
Forsvarsrelaterte organisasjoner (SIOPS) | 1 mill. kr |
Beredskap | |
Marinejegerkommandoen | 45 mill. kr |
Helikopterberedskap ut over dedikerte
helikoptre på Rygge | 20 mill. kr |
Heimevernet: Objektsikring og samtrening
med politi | 50 mill. kr |
Næringsliv |
En ansvarlig økonomisk politikk som
bidrar til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsning
på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Se
tabell i Høyres hovedmerknad i avsnitt 2.1.2 for Høyres satsninger
på økt konkurransekraft | |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning
125 mill. kr | 500 mill. kr |
Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende
innovasjonslåneordninger med 200 mill. kroner låneramme | 67 mill. kr |
Innovasjon Norge, økte etablerertilskudd | 13 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon
møbel» | 10 mill. kr |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet,
brukerstyrt forskning og innovasjon | 50 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
gjennom Skattefunn (Se også Innst. 3 S (2012–2013)
for øvrige forbedringer i Skattefunn, til sammen 365 mill. kr) | 40 mill. kr |
Omstillingstiltak / lokal næringsutvikling | 150 mill. kr |
Styrke NCE-programmet, oppstart GCE | 60 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 10 mill. kr |
Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning | 15 mill. kr |
Miljøteknologi | 25 mill. kr |
Oppstart av innovasjonsbørs | 20 mill. kr |
Reduserte gebyrer, Brønnøysundregistrene | 30 mill. kr |
Reduserte gebyrer på maritime personellsertifikater | 12 mill. kr |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Støtte til organisasjoner mm. (dyrevelferd) | 0,6 mill. kr |
Fiskeri |
Markedsføring av sjømat i Norge | 10 mill. kr |
Genbank for villaks | 10 mill. kr |
Landbruket (skattelettelser) | Bokført proveny |
Lavere formuesskatt for personer som
eier gårdsbruk/skogeiendom | 400 mill. kr |
Halverer arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer | 13 mill. kr |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe
d på 30 pst. | 85 mill. kr |
Øker minstefradraget med 4 000 kr i
kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 43 pst. samt
å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner | 45 mill. kr |
Halvere produktavgiften for saft | 75 mill. kr |
Innføre regnskapsligning for fredede
bygninger | 48 mill. kr |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | 16 mill. kr |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
på kraftverk til 10 000 kVA | 0 mill. kr |
Økning i jordbruksfradraget | 20 mill. kr |
Energi |
Petroleum i Nord | 150 mill. kr |
Energiforskning Norges forskningsråd | 125 mill. kr |
Støtte til utskifting av oljefyr | 40 mill. kr |
Petoro | 30 mill. kr |
Oljedirektoratet, drift | 10 mill. kr |
Flom- og skredforebygging | 10 mill. kr |
Internasjonalisering | 5 mill. kr |
CLIMIT CO2-håndtering,
Kapitalinnskudd (1 mrd.) | |
Miljø |
Klif, Opprydningstiltak | 45 mill. kr |
Bekjempelse av Gyro | 20 mill. kr |
Norsk kulturminnefond, fondskapital
1 500 mill. kr | |
Økt mineraloljeavgift 25 øre, kombinert
med egen støtteordning for utskifting av oljefyr, 40 mill. kroner
bevilget under Energi | |
Helse |
Økt kjøp av helsetjenester fra private | 350 mill. kr |
Friske midler til sykehusene | 150 mill. kr |
Habilitering, rehabilitering og tiltak
for rusmiddelavhengige, øremerker 400 mill. kr innenfor helseforetakenes
rammer | |
Etablering av kvalitetsregistre, øremerker
50 mill. kr innenfor helseforetakenes rammer | |
Etablere et prosjekt for å få ned køene
for rusbehandlingen i Helse Sør-Øst, øremerker 45 mill. kr innenfor
helseforetakets rammer | |
Kompetanseløft i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten | 150 mill. kr |
Pasientreiser | 25 mill. kr |
Allmennpsykologer i kommunene | 20 mill. kr |
Arbeidstrening/arbeidsformidling for
personer med psykiske helseutfordringer, støtte til bl.a. Fontenehusene | 15 mill. kr |
Økt forskning på og kompetanse om ME,
fibromyalgi og lyme borreliose | 10 mill. kr |
Patologi og laboratoriekapasitet | 10 mill. kr |
Legemiddelgjennomgang | 5 mill. kr |
Pasientsikkerhetskampanjen I trygge
hender | 5 mill. kr |
Tilskudd til hospice | 5 mill. kr |
Barneansvarlige på sykehusene | 5 mill. kr |
Veterantiltak i regi av RVTS Øst | 5 mill. kr |
Utvidede omsorgspenger også til selvstendig
næringsdrivende | 1,3 mill. kr |
Rentekompensasjon for 2 mrd. kr årlig
IKT-investering i helseforetakene | 20 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofelleskap for demente, 2,5 mrd. kr investeringsramme, bevilget
under kommunal | 25 mill. kr |
Skole |
Lærerløft, etter- og videreutdanning | 500 mill. kr |
Utvikling og kvalitetsheving av etter-
og videreutdanningstilbudet for lærere | 50 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
(om lag 4 uketimer), bevilget under kommunal | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet,
bevilget under kommunal | 73 mill. kr |
Prosjekt for å utvikle nye karriereveier
for å holde de beste lærerne i skolen | 10 mill. kr |
Tilskudd til vitensenter og Newtonrom | 4 mill. kr |
Tilskudd til Murmanskskolen | 1 mill. kr |
Private Toppidrettsgymnas | 2 mill. kr |
Program basiskompetanse i arbeidslivet | 25 mill. kr |
Økt lærlingtilskudd til nye lærlinger | 50 mill. kr |
Hjelpemidler til elever med dysleksi | 20 mill. kr |
Høyere utdanning | |
Økt basisbevilgning universiteter og
høyskoler | 143 mill. kr |
Økt basisbevilgning private høyskoler | 7 mill. kr |
Målrettet satsning for å utvikle de
beste universitetsmiljøene | 50 mill. kr |
Tilskudd til 200 flere studentboliger | 50 mill. kr |
Kompetanseheving innen lærerutdanningen | 50 mill. kr |
Kompetansesentre for nettbasert utdanning,
lagt til distriktene | 10 mill. kr |
Støtte til freshman-året i USA og 1.
året av bachelorgrad i ikke-vestlige land | 13 mill. kr |
Forskning |
Stipendiater og post.doc-stillinger | 50 mill. kr |
Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen | 60 mill. kr |
Internasjonalt forskningssamarbeid | 40 mill. kr |
FORNY2020-programmet | 100 mill. kr |
Opprette nytt Forskningsfond, 100 mrd.
øremerket innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Kirke |
IKT-midler til Den norske kirke | 10 mill. kr |
Reversere kutt i tilskudd til andre
trossamfunn | 5,8 mill. kr |
Transport |
Veiinvesteringer | 800 mill. kr |
Planleggingsmidler OPS | 200 mill. kr |
Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene | 200 mill. kr |
Belønningsordning for kollektivtrafikk | 200 mill. kr |
Stasjonsheis i Holmestrand | 15 mill. kr |
Tilskudd til Redningsselskapet | 20 mill. kr |
Samferdselsforskning | 13,5 mill. kr |
Utredning vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 1,3 mill. kr |
Infrastrukturfond på 50 mrd. øremerket
innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Kommunal |
Kommunal selskapsskatt beholdes. Ompostering
fra rammetilskudd. | 11 000 mill. kr |
Lokale stillinger som verneområdeforvaltere,
flyttes fra Fylkesmannen til kommunene, og styrkes | 110 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning med 150 mill. | 150 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
evt. mellomtrinnet (om lag 4 uketimer) fra høsten – flyttes fra
barnetrinnet | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet | 73,8 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofelleskap for demente, 2,5 mrd. kr investeringsramme | 25 mill. kr |
Reversere kutt i kompensasjon for høy
arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø | 70,9 mill. kr |
Tilsagnsfullmakt 250 mill. - kommunesammenslåing | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett vil gi mer
valgfrihet til barnefamiliene, bedre eldreomsorg og flere og enda
bedre lærere i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen
for de som har minst fra før og legge til rette for frivillige organisasjoner
og verdiskaping over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette kommer også til
uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i eurosonen i EU skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag
som også kan ramme norsk økonomi. Euroen har medvirket til krisen
og gjort den vanskeligere å komme ut av. Som euromedlemmer kunne
de søreuropeiske landene få billige lån på bakgrunn av Tysklands
kredittverdighet. Resultatet ble økende gjeld og utsettelse av nødvendige
reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene.
For å komme ut av krisen må landene nå kutte
i offentlige utgifter og øke skatteinntektene. Da trengs økonomisk
vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke de kriserammede
landene fordelen av fallende valutakurs, noe som kunne gitt dem
mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst.
Kristelig Folkeparti har hele tiden vært kritisk
til euroen. Eurosonen har aldri tilfredsstilt kriteriene for et
optimalt valutaområde: Eurosonen har ikke nok arbeidskraftsmobilitet
til at et tilstrekkelig antall arbeidstakere flytter for å få seg
arbeid et annet sted når arbeidsledigheten er høy, den har ikke
et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til
å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller,
og den består av land med ulike konjunktursykluser som gjør det
krevende å ha en felles rentepolitikk. I sum gjør dette at eurosonen
nå er i en svært alvorlig økonomisk situasjon som vil kunne få negative
følger også for Norge ettersom EU er vårt desidert viktigste eksportmarked.
Dette medlem viser til at Norges
råvarebaserte næringsstruktur, vår sterke statsfinansielle posisjon
og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig
utgangspunkt. På lengre sikt vil norsk økonomi også nyte godt av
høyere fødselstall enn mange europeiske land, noe som vil redusere eldrebølgen
og utfordringen knyttet til færre arbeidstakere pr. pensjonist.
Situasjonen kan likevel bli utfordrende i tiden som kommer. Derfor
er det avgjørende at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med
sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente
tider og at det føres en god familiepolitikk som stimulerer til
barnefødsler som kan motvirke trenden i retning av en aldrende befolkning for
å trygge velferden på lengre sikt.
Dette medlem viser til at det
også er faresignaler i norsk økonomi. Produktivitetsveksten har
falt de siste årene og lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten.
Resultatet er svekket konkurranseevne. Ifølge Økonomiske analyser
1/2012 fra SSB var den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og
totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983
på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten
i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig
nedgang. Noe av dette kan trolig forklares med at produktivitetsveksten
fra 2000 til 2005 var svært høy og med den kraftige tilbakegangen
i forbindelse med finanskrisen. Samtidig skyldes trolig nedgangen
også underliggende, strukturelle forhold. Dette medlem viser
til at økt kapitalbeholdning pr. timeverk generelt bidrar til økt
produktivitet. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært
lavt. I Nasjonalbudsjettet pekes det på at den rekordhøye arbeidsinnvandringen
fra nye EU-land kan ha bidratt til dette, ved å dempe veksten i
prisen på arbeidskraft relativt til veksten i prisen på kapital.
Dette medlem viser til at velferdsstaten
heller ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. flest
at mulig er i arbeid relativt til antall personer som er på trygd.
I dette perspektivet er det bekymringsfullt at andelen ikke-vestlige
innvandrere som kommer i arbeid er såpass lav, slik Brochmann-utvalget
har påpekt. Så lenge ikke flere av disse innvandrerne kommer i arbeid,
vil velferdsstaten komme under press og vi vil kunne få et valg
mellom fortsatt høy innvandring og fortsatt gode velferdsordninger.
Dette medlem viser til at også
den høye arbeidsinnvandringen trolig er en utfordring i et slikt sysselsettingsperspektiv. Dette
medlem viser til at 7 av 10 nye jobber i 2011 gikk til arbeidsinnvandrere,
ifølge Nasjonalbudsjettet. Siden de rød-grønne overtok regjeringsmakten
i 2005 har sysselsettingen økt med 316 000 personer, og hele 200 000
av de nye jobbene har gått til arbeidsinnvandrere. Dette er bra for
arbeidsinnvandrerne og for enkeltbedrifter og næringer som får lett
tilgang på arbeidskraft, men en så høy arbeidsinnvandring kan på
lengre sikt gi uheldige utslag for landet samlet sett. For mens
tallet på sysselsatte går opp på grunn av innvandring, har andelen
som er i arbeid vært om lag uendret siden 2005, til tross for sterk
vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i perioden. Andelen personer
utenfor arbeidsstyrken har økt fra 27,6 pst. til 28,6 pst. fra 2005
til 2011 og andelen førtidspensjonister og uføre har økt fra 9,2
pst. til 10,2 pst., ifølge SSB og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette
medlem er bekymret dersom arbeidsinnvandring reduserer bedriftenes vilje
til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb,
som f.eks. ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.
Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring også
kan legge press på velferden i fremtiden, idet mange vil ha behov
for og etterspørre offentlige tjenester og tilbud. Det vil være
en utfordring å utnytte den innvandrede arbeidskraften effektivt
også i tider hvor det går dårligere.
Dette medlem viser til at disse
utviklingstrekkene knyttet til fallende produktivitet og manglende
vekst i sysselsettingsandelen representerer en betydelig utfordring,
fordi grunnlaget for velferden i stor grad handler om hvor mange
av oss som er i arbeid og hvor produktive vi er.
Dette medlem er urolig for at
regjeringen viser manglende evne til å gjøre noe med disse utfordringene. Dette
medlem mener at vi trenger målrettede tiltak for å redusere
utenforskapet og utnytte vår eksisterende arbeidskraft bedre. Det
er viktig at bedriftene får den kompetansen de trenger. Samtidig må
arbeidsinnvandringen være kontrollert og avstemt mot hensynet til
inkluderingen på arbeidsmarkedet og velferden. Det er behov for
flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole, vekstfremmende
skattelettelser og investeringer i samferdsel og infrastruktur.
Dette medlem legger frem et budsjettforslag med
om lag samme oljepengebruk som regjeringen (drøyt 300 mill. kroner
mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme
påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem understreker
at særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt,
er det viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå stigende renter
og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler. Dette er spesielt
viktig i dagens usikre økonomiske situasjon internasjonalt.
Dette medlem fremmer et alternativt
budsjett som prioriterer familie, eldre og skole. Budsjettalternativet
har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler
Kristelig Folkepartis egenart. Dette medlem foreslår
større omprioriteringer enn Kristelig Folkeparti noen gang har gjort under
den rød-grønne regjeringen. Samlet sett gjør vi endringer på over
9 mrd. kroner på bevilgningssiden og 7,5 mrd. kroner når det gjelder
påløpte skatte- og avgiftsendringer.
Dette medlem viser til at det
viktigste satsingsområdet i budsjettet er familiene. Dette medlem viser
til at innføring av et nytt skattefradrag for foreldre på 5 000
kroner for hvert barn er ett av flere forslag for økt valgfrihet
for familiene. Fradraget skal gis som et direkte fradrag i skatten,
deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer som har
for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget. Et slikt barnefradrag
vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd.
kroner. Dette medlem mener at et slikt fradrag er
viktig av flere grunner.
For det første har statens støtte til barnefamilienes
økonomi sakket akterut de siste årene. Dette skyldes dels at forsørgerfradraget
ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt
redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker
at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne
til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like.
Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme
inntekt uten barn. For det andre vil en slik bedring i økonomien
til barnefamiliene øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi
i seg selv. For det tredje er det viktig å gjøre det mer attraktivt
å få barn fordi vi trenger flere barn i møte med en aldrende befolkning
for å trygge velferden på sikt. Til slutt har skattefradraget en
klar sosial profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme
profil som barnetrygden, det vil si at ytelsen i større grad tilfaller
husholdninger med lav kontantinntekt etter skatt pr. forbruksenhet.
Når man innfører en overføring som er jevnere fordelt enn totalinntekten,
vil dette bidra til mindre forskjeller. Barnefradraget vil med andre
ord monne mest for dem med de lave inntekter og være et målrettet
virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger,
sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring
i parentes dersom annet ikke er oppgitt):
Økt valgfrihet for familiene
Nytt barnefradrag
på 5 000 kroner pr. barn (påløpt skattelette 4,5 mrd. kroner)
Økt kontantstøtte: Gjeninnføring av støtten
på 4 000 kroner pr. måned for toåringer og økning til 7 000 kroner
pr. måned for ettåringer fra 1. juli 2013 (481 mill. kroner)
Innføring av to barnehageopptak: Opptrapping mot
full innføring i løpet av to år tilsvarende halvparten av behovet
på 9 000 flere barnehageplasser totalt (360 mill. kroner)
Dobling av engangsstønaden for studenter
og andre unge mødre med liten arbeidstilknytning til om lag 80 000
kroner (1 G) fra 1. juli 2013 (260 mill. kroner)
Skole og utdanning
400 flere lærere
(250 mill. kroner)
Mer etter- og videreutdanning for lærere
(250 mill. kroner)
Oppstart av ny mentorordning i skolen for
nye lærere (75 mill. kroner)
Økt grunnbevilgning til universiteter og
høyskoler (250 mill. kroner)
1 000 flere studentboliger (250 mill. kroner)
Kapitaltilskudd til friskoler (50 mill.
kroner)
Opprettholde gaveforsterkningsordningen
(60 mill. kroner)
Øke lærlingetilskuddet (50 mill. kroner)
Generelt skattefritak for frittstående
forskningsinstitutter (40 mill. kroner)
Verdig alderdom, helse
og omsorg
2 000 flere sykehjemsplasser
og økning fra 35 til 50 pst. stimuleringstilskudd (177 mill. kroner)
Oppfyllelse av verdighetsgarantien og forebyggende
helsearbeid i kommunene (750 mill. kroner)
Brukerstyrt personlig assistanse (150 mill.
kroner)
Kompetanseheving om livshjelp i helse-
og omsorgstjenestene (50 mill. kroner)
Øremerking av rusomsorg (333 mill. kroner)
250 flere plasser på Raskere Tilbake-programmet
for redusert sykefravær (46,5 mill. kroner)
Behandlingsreiser til utlandet (35 mill.
kroner)
Bedre sosiale rettigheter for gründere
i forbindelse med graviditet og fødsel (33,5 mill. kroner)
Fattigdomsbekjempelse nasjonalt
og globalt
5 000 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne (162 mill. kroner)
Økte sosialhjelpsatser med 5 pst. (80 mill.
kroner)
Dobling av engangsstønaden ved graviditet/fødsel
(260 mill. kroner)
Gratis tannhelsetilbud til sosialhjelpsmottakere/deltakere
på kvalifiseringsprogram (140 mill. kroner)
Fjerning av egenandeler ved helsetjenester
for lavinntektsgrupper (minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk
syke) (1 mrd. kroner)
Økt bistand: Utdanning, helse og landbruk
i fattige land, særlig i Afrika (705 mill. kroner)
Frivillighet, kultur og
kirke
Gavefradragsordningen
økes til 25 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for
bedrifter (45 mill. kroner)
Rusomsorg i ideelle institusjoner (45 mill.
kroner)
Frivillige organisasjoners arbeids/aktivitetstilbud
til utsatte grupper (4 mill. kroner) og frivillige organisasjoners
integreringsarbeid (15 mill. kroner)
Frivillige organisasjoners bistandsarbeid
(100 mill. kroner)
Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
(100 mill. kroner)
Trosopplæring (50 mill. kroner)
Verdiskaping, sparing og
infrastruktur
Fritak for arveavgift
ved generasjonsskifte i familiebedrifter (80 mill. kroner)
Forbedret Skattefunn (345 mill. kroner
påløpt)
Økt frikortgrense til 50 000 kroner (130
mill. kroner)
Skattefradrag for 62–67-åringer som ikke
mottar trygd (200 mill. kroner)
Økt årlig grense for pensjonssparing med
skattefordel til 40 000 kroner (110 mill. kroner)
Betydelige forbedringer i BSU-ordningen
(290 mill. kroner)
Innovasjon i små og mellomstore bedrifter
(BIA) (50 mill. kroner)
Innovasjonslån (50 mill. kroner)
Såkornfond for kapital til nyinvesteringer
(20 mill. kroner)
Infrastrukturfond (50 mrd. kroner)
Økte bevilgninger til vei og jernbane (640
mill. kroner)
Klima og miljø
Oppryddingstiltak
i giftig grunn og sjøbunn (50 mill. kroner)
Norges Forskningsråd: Forskning på bærekraftig fiskeoppdrett,
særlig lukkede anlegg (50 mill. kroner)
Økte grønne skatter og avgifter:
Biler med høye CO2-utslipp
(360 mill. kroner)
Elektrisk kraft (440 mill. kroner)
Fyringsolje (1 mrd. kroner)
Innenlandske flyreiser (360 mill. kroner)
CO2-avgift for Kårstø og Mongstad (210
mill. kroner)
Plast- og papirposer (1,63 mrd. kroner)
Skattelette for miljøvennlig adferd:
Politi og beredskap
Økt politibemanning
og mer til IKT-system i politiet (190 mill. kroner)
Økning til Oslo politidistrikt (30 mill.
kroner) og PST (20 mill. kroner)
Økt bevilgning til Heimevernet og politiet
til samtrening for objektsikring mv. (73 mill. kroner)
Integrering
Språkstimulerende
arbeid blant innvandrerbarn på helsestasjonene (40 mill. kroner)
Språkopplæring for analfabeter (16 mill.
kroner)
Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere
(50/50-finansiering mellom stat og arbeidsgivere) (30 mill. kroner)
Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger
i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet med regjeringens
forslag:
Profilområde (departement) | Beskrivelse | Bevilgningsendring | Sum profil |
| | | |
Familie og utdanning | | |
KD | Forskning barnehager | 5,0 | |
KD | Kompetanseheving i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere | 25,0 | |
KD | Likebehandle private og kommunale barnehager:
Ytterligere opptrapping fra 94 til 96 pst. | 59,9 | |
BLD | Samlivskurs for førstegangsforeldre:
«Godt Samliv!» (øremerking) | 15,0 | |
BLD | Økt klientbehandling i familievernet,
statlig og kirkelig, inkl. stiftelsen Kirkens Familievern | 50,0 | |
BLD | Øke kontantstøtten til 7000 kr pr. mnd.
for ettåringer og gjeninnføre den til 4000 kr pr. mnd. for toåringer
fra 1. juli 2013 | 481,0 | |
BLD | Økning av adopsjonsstøtten med 10 000
kr | 3,5 | |
BLD | Statlig barnevern: Rekruttering og veiledning
av fosterhjem | 30,0 | |
BLD | Øke engangsstønad til 1G ved fødsel
og adopsjon f.o.m. 1. juli 2013. | 260,0 | |
KRD | To barnehageopptak i året: Opptrapping
til full gjennomføring (halvparten av behovet tilsvarende 9 000
flere barnehageplasser) | 360,0 | |
KD | FUG. Mandatutvidelse, ikt-struktur,
honorar utvalgsleder | 5,0 | |
KD | Kvalitetsutvikling i kulturskolene | 1,9 | |
KD | NY GIV-midler til ungdomstrinnet | 25,0 | |
KD | Mentorordning for nye lærere. Igangsetting | 75,0 | |
KD | Statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler | 72,1 | |
KD | Mobbeombud i hvert fylke | 12,0 | |
KD | Gjeninnføre abonnementsordningen for
de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen | 0,5 | |
KD | Etter- og videreutdanning for lærere
på friskoler | 10,0 | |
KD | Kapitaltilskudd friskoler | 50,0 | |
KD | Gjeninnføre tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas | 3,2 | |
KD | M/S Gann og M/S Sjøkurs | 6,0 | |
KD | Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand | 4,0 | |
KD | Økt tilskudd til studieforbundene | 5,0 | |
KD | Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen
arkivet | 2,0 | |
KD | Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) | 20,0 | |
KD | Økt grunnbevilgning universiteter og
høyskoler | 250,0 | |
KD | Økt forskningsfinansiering til UiA,
UiS og UiN | 15,0 | |
KD | 100 nye stipendiatstillinger | 45,3 | |
KD | Økt grunnbevilgning private høyskoler | 20,0 | |
KD | Rette opp tidligere kutt og lignende:
Gimlekollen, Staffeldts gt, Fjellhaug, Ansgar | 10,0 | |
KD | 10 nye stipendiatstillinger (private
høyskoler) | 4,5 | |
KD | Økt tilskudd til studentsamskipnadene | 10,0 | |
KD | 1 000 flere studentboliger i pressområdene | 250,0 | |
KD | Norges forskningsråd: Frie forskningsmidler | 50,0 | |
KD | Opprettholde gaveforsterkningsordningen | 60,0 | |
KD | Nytt forskningsfond innen SPU på 100
mrd. kroner | | |
KD | Stipend og lån gjennom Lånekassen til
førsteåret av bachelorgrad i de 100 landene der slik støtte i dag
ikke gis, inkl. Freshmann-året i USA | 11,6 | |
KRD | Øke lærlingetilskuddet med 5 700 kr
pr. lærlingekontrakt | 50,0 | |
KRD | Økt lærertetthet i skolen - 400 flere
lærere | 250,0 | |
KRD | Etter- og videreutdanning for lærere | 250,0 | |
KRD | Frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi | 25,0 | |
KRD | Gjeninnføre abonnementsordningen for
de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen | 6,5 | |
| | | 2874,0 |
Fattigdomsbekjempelse
og rus | | |
KRD | Styrking av Husbankens boligsosiale
kompetansetilskudd | 30,0 | |
AD | Adm. ressurser 1 000 nye plasser for
personer med nedsatt arbeidsevne; 4 000 flere plasser for personer
med nedsatt arbeidsevne omprioritert fra ordinære plasser | 78,0 | |
AD | Styrke tilskuddsordning barn og unge
i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og personer med gjeldsproblemer | 10,0 | |
AD | Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening,
aktivisering og sosial trening i regi av frivillige org. | 4,0 | |
AD | 1 000 nye tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne (84 mill. kroner) og opprettholde oppgaver
for attføringsbedriftene (40 mill. kroner) | 124,0 | |
HOD | Rusforebygging i frivillig regi | 10,0 | |
HOD | Rusmiddelforebygging: Avholdshoteller
(LHH) | 1,5 | |
HOD | Rusarbeid: Langtidsbehandling Nybøle
og Phønix Haga | 45,0 | |
HOD | Fortsatt øremerking av kommunalt rusarbeid | 333,0 | |
HOD | Tannhelse fritak egenandel for langtids
sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram fra 1.juli
2013 | 140,0 | |
HOD | Fritak ved egenandeler for helsetjenester
for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke | 1000,0 | |
KRD | Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst.
økning av veiledende satser fra 1.juli 2012. Forskriftsfeste at
barnetrygd og kontantstøtte skal være utenfor. | 80,0 | |
| | | 1522,5 |
Internasjonal solidaritet | | |
U D | Regionbevilgning til Afrika: Utdanning
og landbruk/matsikkerhet | 400,0 | |
U D | Frivillige organisasjoners utviklingsarbeid | 100,0 | |
U D | UNICEF: Grunnutdanning for alle og tilgang
til rent drikkevann mv. | 50,0 | |
U D | Tilleggsmidler via FN: Ti tropiske sykdommer | 50,0 | |
U D | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning | 5,0 | |
U D | Samfinansiering: Global Partnership
for Education | 100,0 | |
U D | Program innen SPU for investeringer
i fattige land på 10 mrd. kroner - første skritt | | |
FIN | Styrke etikkarbeid, Statens pensjonsfond
Utland | 2,0 | |
| | | 707,0 |
Bedre alderdom,
helse og omsorg | | |
KRD | 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser); økning
til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750
plasser | 177,0 | |
AD | Øke kapasiteten i Nav på arbeidsevnevurdering
og –formidling | 10,5 | |
AD | Raskere Tilbake: 250 flere plasser -
tiltak for redusert sykefravær | 46,5 | |
AD | Vardeteateret: Tiltak for innsatte og
løslatte fra norske fengsler | 4,0 | |
AD | Dekning av behov for bruk av funksjonsassistent
(10 mill. kroner); Servicehunder (4 mill. kroner) | 14,0 | |
AD | Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av
sykemeldingspraksis, IA-avtalen og sosial dumping | 20,0 | |
BLD | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 6,0 | |
BLD | Oppfølging av FN-konvensjonen LDO | 1,5 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til
sykepenger ved graviditet/fødsel | 15,0 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til
omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel | 9,9 | |
AD | Indeksering av pleiepenger iht. G-regulering
i folketrygden ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd. | 8,6 | |
AD | Flere offentlige skrivetolker og etablere
skrivetolkutdanning | 1,0 | |
AD | Hjelpemidler | 14,0 | |
AD | Rett til gruppe 2-bil (kassebil) også
for personer med noe gangfunksjon | 11,7 | |
HOD | Folkehelsearbeid | 30,0 | |
HOD | Sjelesorgtilbud: Fermate | 4,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden
i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder | 2,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden
i Stavanger | 1,0 | |
HOD | Helseforetakene: Låneandelen for større
investeringer økes fra 50 til 70 pst. | 16,0 | |
HOD | Helseforetakene: Rentekompensasjonsordning
for IKT som muliggjør investeringer på 10 mrd. kroner over 5 år | 20,0 | |
HOD | Behandlingsreiser til utlandet, rehabilitering | 35,0 | |
HOD | Omsorg ved livets slutt: Kompetansetiltak,
lindrende enheter | 30,0 | |
HOD | Demensomsorg: Kommunale aktivitetstilbud | 25,0 | |
HOD | Omsorg ved livets slutt: Utviklingstiltak,
ambulante team | 20,0 | |
HOD | Skolehelsetjenesten | 40,0 | |
HOD | Abortforebyggende tiltak: Amathea | 10,0 | |
HOD | Tilskudd til Ressurssentrene for vold,
traumatisk stress og selvmordsforebygging for å hjelpe krigsveteraner
(5 mill. kroner); Tiltak for kvinner utsatt for vold og traumatisk
stress (2 mill. kroner) | 7,0 | |
HOD | ME-forskning: Fluge/Mella-prosjektet
ved HUS | 12,0 | |
KRD | Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) | 150,0 | |
KRD | Verdig eldreomsorg og forebyggende helsetiltak
i kommunene | 750,0 | |
| | | 1491,7 |
Frivillighet, kultur
og kirke | | |
BLD | Harry Benjamin ressurssenter: Arbeid
med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte
kvinner og menn | 1,2 | |
BLD | Røde Kors: Ferie for alle; Kors på halsen
(dialogtilbud for barn og unge på nett) | 2,0 | |
KUD | Rette opp kutt i tilskudd til tros-
og livsynssamfunn | 5,2 | |
KUD | Syng for livet: Krafttak for sang | 3,0 | |
KUD | Frivillig kulturarbeid blant barn og
unge på lokalt nivå | 5,0 | |
KUD | Ymse frivillighetsformål | 3,0 | |
KUD | Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 100,0 | |
KUD | Det Norske Solistkor | 5,0 | |
KUD | Etableringsstøtte for kor | 2,5 | |
KUD | Aktivitetsstøtte for kor | 2,0 | |
KUD | Tilskudd til kompetanseutvikling for
kordirigenter | 3,0 | |
KUD | Instrumentfond for skolekorps | 5,0 | |
KUD | Opera Norge: Støtteordning prosjektmidler
distrikt | 2,2 | |
KUD | Landslaget for lokalhistorie | 1,0 | |
KUD | Profesjonelt kor | 20,0 | |
KUD | Oslo internasjonale kirkemusikkfestival | 1,0 | |
KUD | Pilegrimssatsing | 5,0 | |
KUD | Ensemblestøtte for kor | 10,0 | |
KUD | Stiftelsen Harmonien i Bergen | 1,0 | |
KUD | Trondheim Symfoniorkester, bl.a. vokalsatsing | 1,0 | |
KUD | Den norske opera & ballett | 5,0 | |
KUD | Region- og distriktsopera | 5,0 | |
KUD | Regional filmsatsing | 2,0 | |
KRD | Rentekompensasjonsordning for kirkebygg.
Økt ramme 1 mrd. kroner | 0,6 | |
HOD | Harry Benjamin ressurssenter | 0,9 | |
FAD | Sjømannskirken - øke antall årsverk
det gis støtte for | 14,0 | |
FAD | Sentrale tiltak for kirkebygg | 15,0 | |
FAD | Nidaros domkirke - midler til å ivareta
nasjonale funksjoner | 2,0 | |
FAD | Oslo domkirke - midler til å ivareta
nasjonale funksjoner | 2,0 | |
FAD | Trosopplæring | 50,0 | |
FAD | IKT-tiltak i Den norske kirke (20 mill.
kroner); Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket
og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse (2 mill. kroner) | 22,0 | |
FAD | Prester | 30,0 | |
| | | 326,6 |
Klima og miljø | | |
OED | Flom- og skredforebygging | 20,0 | |
OED | Etablering av støtteordning for konvertering
av fossile energibærere i husholdninger | 80,0 | |
OED | Forskningssentre for miljøvennlig energi
(FME) | 10,0 | |
MD | Friluftslivstiltak for barn, unge, funksjonshemmede
og minoriteter | 10,0 | |
MD | Friluftsrådene, FRIFO, skjærgårdstjenesten
og utviklingen av kystleden | 20,0 | |
MD | Kulturminnefondet - bevaring av fondet
og ytterligere økning av fondskapitalen med 200 mill. kroner Samlet
økning 1 600 mill. kroner | | |
MD | Oppryddingstiltak i giftig grunn og
sjøbunn | 50,0 | |
FKD | Norges Forskningsråd: Forskning på bærekraftig
fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg | 50,0 | |
LMD | Økt bevilgning til Mattilsynet øremerket
tilsyn med pelsdyroppdrett og havbruk | 10,0 | |
| | | 250,0 |
Verdiskaping og
infrastruktur | | |
NHD | Innovasjonslån, garantier og tilskudd | 50,0 | |
NHD | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 20,0 | |
NHD | Reiseliv | 25,0 | |
NHD | Forsknings- og utviklingskontrakter
(OFU/IFU) | 20,0 | |
LMD | Bioenergiprogrammet (5 mill. kroner);
Verdiskapingstiltak i skogbruket (kaier og vei) (25 mill. kroner) | 30,0 | |
LMD | Tilskudd til skog-, klima og energitiltak | 2,0 | |
LMD | Grønt reiseliv | 2,0 | |
KRD | Inn på tunet-programmet | 1,0 | |
NHD | Innovasjon i små- og mellomstore bedrifter
(BIA) (50 mill. kroner); Etablering av Global Center for Expertise
(20 mill. kroner) | 70,0 | |
FKD | Redningsselskapet | 20,0 | |
SD | Syklistenes landsforening | 1,0 | |
SD | Samferdselsforskning | 15,0 | |
SD | Tilskudd til miljøvennlig transport:
Transnova: Elbil-satsing | 20,0 | |
SD | Vei: Drift og vedlikehold | 50,0 | |
SD | Vei: Investering, sikkerhet inkl. midt-delere | 75,0 | |
SD | Sykkelveier (riksvei) | 50,0 | |
SD | Vei: Rassikring fylkesveier | 15,0 | |
SD | Belønningsordning kollektivtiltak | 50,0 | |
SD | Statlig tilskudd bybaner | 40,0 | |
SD | Belønningsordning trygge skoleveier,
gang- og sykkelveier | 50,0 | |
SD | Jernbane: Drift og vedlikehold | 200,0 | |
SD | Jernbane: Investering | 200,0 | |
SD | Nytt infrastrukturfond 50 mrd. kroner | | |
SD | La NSB få sitte igjen med mer aksjeutbytte | 100,0 | |
KRD | Videreføre kompensasjonsordningen for
regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Tromsø og Bodø | 70,9 | |
| | | 1176,9 |
Justis og forsvar | | |
JD | Økt bemanning i Domstolene | 5,0 | |
JD | Domstolsadministrasjonen: Redusere saksbehandlingstid | 5,0 | |
JD | Økt tilskudd til frivillige org. i kriminalomsorgen | 5,0 | |
JD | Støtteordning for frivillige org. i
offeromsorg | 5,0 | |
JD | IKT-satsing i politiet | 50,0 | |
JD | Økt politibemanning (øving, forebygging,
beredskap, etterforskning – særlig vold i nære relasjoner og overgrep
mot barn og unge) | 140,0 | |
JD | Styrke påtalemyndigheten | 10,0 | |
JD | PST | 20,0 | |
JD | Økt bemanning i Oslo-politiet, særlig
til etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn
og unge | 30,0 | |
JD | Samtrening mellom politi, forsvar og
andre nødetater | 23,0 | |
JD | Fri sakførsel | 1,0 | |
JD | Studentdrevne rettshjelpstiltak og lignende | 1,0 | |
FD | Det frivillige skyttervesen | 6,0 | |
FD | Veteranarbeid: Samarbeid SIOPS/RVTS
om selvmordsforebygging | 1,0 | |
FD | Heimevernet: Samtrening forsvar/politi
for objektsikring mv | 50,0 | |
| | | 352,0 |
Integrering | | | |
BLD | Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet | 10,0 | |
BLD | Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider
i alle kommuner | 5,0 | |
BLD | Norskopplæring for ikke-skandinaviske
arbeidsinnvandrere 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere | 30,0 | |
BLD | Språkopplæring for analfabeter, 1 000
personer | 16,0 | |
HOD | Tilskudd til helsestasjonene for å drive
språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn | 40,0 | |
| | | 101,0 |
Bekjempe svart
økonomi | | |
JD | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Økokrim | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Tolletaten | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Skatteetaten | 20,0 | |
| | | 40,0 |
| | | |
| Sum bevilgningsøkninger | 9189,7 | |
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet
med regjeringens forslag:
| Påløpt (mill. kroner) | Bokført (mill. kroner) |
| | |
Skatte- og avgiftslettelser | | |
Nytt barnefradrag for foreldre: 5 000
kroner i direkte skattefradrag pr. barn fra 0-18 år. Personer med
for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt
kontant | -4470 | -3575 |
Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense
til 8 mill. kroner for egenført FoU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense
førte timer til egenfinansiert FoU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -345,0 | 0,0 |
Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning
småkraftverk til 10 000 kVA (nesten 10 MW) | -60,0 | 0,0 |
Frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning | -5,2 | -4,2 |
Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige
org. til 8 000 kroner | -16,0 | -13,0 |
Inntektsfradrag og momskompensasjon
for pliktig vedlikehold av fredede bygninger | -85,0 | -76,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å utelukke
mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -9,0 | -3,0 |
Økt fradragsgrense for gaver til frivillige
org: 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner; 100 000 kroner
for gaver fra bedrifter | -120,0 | -45,0 |
Individuell pensjonssparing med skattefradrag:
Økt grense til 40 000 kroner og symmetrisk beskatning (28 pst. fradrag
ved innskudd, 28 pst. skatt ved uttak) | -140,0 | -110,0 |
Boligsparing for ungdom (BSU): Økte
beløpsgrenser 300 000 kroner tot. / 25 000 kroner pr. år og økt
fradrag til 28 pst. | -360,0 | -290,0 |
Økt frikortgrense til 50 000 kroner | -160,0 | -130,0 |
Skattefradrag på 3 000 kroner for personer
62–67 år i full jobb | -250,0 | -200,0 |
Generelt skattefritak for frittstående
forskningsinstitutter | -50,0 | -40,0 |
Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -25,0 | -20,0 |
Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter
ved generasjonsskifte der driften føres videre | -240,0 | -80,0 |
Øke grensen tollfrihet ved privat import
fra 200 til 400 kroner | -35,0 | -30,0 |
Momsfritak e-bøker | -50,0 | -30,0 |
Momsfritak leasing av elbiler; kjøp
og leasing av elbilbatteri | -36,0 | -29,5 |
Lav sats mva. (8 pst.) på fersk frukt
og grønnsaker fra 1. juli 2013 | -800,0 | -500,0 |
Fritak årsavgift i 5 år ved kjøp av
miljøbil | -150,0 | -150,0 |
Gå imot regjeringens forslag om CO2-avgift for fiskerinæringen | -30,0 | -30,0 |
Økt grense betaling arbeidsgiveravgift
frivillige organisasjoner 50 000 kroner pr. ansatt / 500 000 kroner
samlet | -10,0 | -8,0 |
Sum lettelser | -7446,2 | -5363,7 |
| | |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
Nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst.
for inntekter over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til skattelette
for unge, seniorer og barnefamilier | 610,0 | 490,0 |
Økt skatt pga. tiltakspakke mot svart
økonomi | 170,0 | 150,0 |
Økt skatt pga. 250 færre AFP pensjonister | 30,0 | 27,0 |
Fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften for å gi økt likebehandling og bedre fordeling | 25,0 | 5,0 |
Økt mva.-sats brus og sukkerholdige
drikker | 900,0 | 800,0 |
Økte alkoholavgifter 10 pst. | 660,0 | 600,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 525,0 | 480,0 |
Økt CO2-komponent
engangsavgift med 20 pst. | 400,0 | 360,0 |
Økt el-avgift 1 øre | 590,0 | 440,0 |
Økt grunnavgift mineralolje 1 kroner | 1090,0 | 1000,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1 kroner | 390,0 | 360,0 |
CO2-avgift
på 96 øre pr. Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad (halv
drift Mongstad, ingen drift Kårstø) | 230,0 | 210,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Kartong og papp | 10,0 | 9,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Plast | 6,0 | 5,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Glass og metall | 20,0 | 18,0 |
Miljøavgift på plastposer 2 kroner pr.
stk. | 1700,0 | 1500,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kroner pr.
stk. | 150,0 | 130,0 |
| | |
Sum skjerpelser | 7506,0 | 6584,0 |
Sum skatte- og avgiftsendringer | 59,8 | 1220,3 |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres alternative budsjett for 2013 skiller seg fra regjeringens
forslag på mange områder, men først og fremst gjennom en markant
vilje til å prioritere framtid heller enn fortid, til å ta nødvendige
grep for å sikre velferden for kommende generasjoner, til å omstille
alle sektorer til en mer miljøvennlig framtid og til å sette folk
først. Dette gjøres innenfor samme økonomiske handlingsrom og oljepengebruk
som regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår imidlertid
en rekke viktige strukturelle grep både på statsbudsjettets inntekts-
og utgiftsside og ikke minst i skatte- og avgiftssystemet som over
tid gjør at Norge står bedre rustet til å møte framtiden.
Venstres viktigste grep i vårt alternative budsjett for
2013 er:
En målrettet og bred
satsing på å få flere i arbeid og å skape flere arbeidsplasser.
En gjennomført satsing på nyskaping og
kunnskap.
Et kraftig løft for å hjelpe flest mulig
ut av fattigdom.
En offensiv miljø- og klimapolitikk (hvor
pengene brukes der hvor resultatene blir størst).
Nødvendige grep for å sikre finansieringen
av Folketrygden og modernisere offentlig sektor.
Et reelt og varig grønt skatteskifte.
På disse områdene foreslår dette medlem satsinger,
omprioriteringer og grep som på hvert område fører til flere milliarder
kroner i målrettede tiltak ut over det regjeringen legger opp til.
Selv om Norge er i en særstilling internasjonalt når
det gjelder offentlige finanser og det brukes rekordmye penger,
er det en rekke utfordringer som regjeringen etter dette
medlems syn ikke møter når det gjelder statsbudsjettet for
2013.
Dette er:
Klare tendenser til
todeling av norsk næringsliv.
Ingen vilje til å ta grep for å fornye
offentlig sektor.
Stadig flere barn lever i familier som
sliter med fattigdom.
En norsk skole som opplever stadig flere,
oppgaver (timer) og direktiv uten at det blir flere lærer.
Pauseknappen står fortsatt på for forskning
og høyere utdanning.
Ingen offensiv miljø- og klimapolitikk.
Klimaforliket er et absolutt maksimum og de store pengene brukes
feil.
«Å ta de rikeste» er det viktigste i skattepolitikken,
ikke å skape vekst og atferdsendring.
Rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende
er ikke bra nok.
Folketrygden er sterkt underfinansiert.
Regjeringens forslag til statsbudsjett er lite
tilpasset for å møte disse utfordringene. Profilen i statsbudsjettet
er i hovedsak «uendret eller litt mer til alt» Det betyr i realiteten
at fortiden vernes, mens framtiden strupes. Dette medlem mener
at det er helt nødvendig å vri pengebruken fra områder der vi må bli
mer effektive, og hvor potensialet er stort, til områder som bidrar
til å bygge ny kunnskap og omstille Norge i en mer miljøvennlig
retning; bedre IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere
og innovatører i det etablerte næringsliv, mer moderne forskningsutstyr
på institutter og universiteter og en skattepolitikk som stimulerer
nyskaping, vekst og miljøvennlig adferd.
På tross av den sterke økonomiske situasjonen norsk
økonomi er i er det store utfordringer:
Investeringsnivået
utenom olje- og gassnæringen er lavt.
Produktivitetsutviklingen er svak.
Vi står foran en eksplosiv økning i antall
personer over 62 år, samtidig er økningen i antall som tar ut tidligpensjon
langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn.
Gitt en slik situasjon – som dokumenteres gjennom
regjeringens egne budsjettdokumenter – er det åpenbart at politikken
og strategien i langt større grad burde basert seg på å redusere
det offentliges kostnader gjennom effektivisering og innovasjon
og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke investeringslysten
og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig den delen av norsk
næringsliv som verken inngår i eller leverer produkter og tjenester
til petroleumsindustrien.
Dernest burde strategi og politikken være å
kutte kostnader i tilskuddsordninger som virker kontraproduktivt
eller som treffer der hvor det ikke burde, og heller bruke budsjettets
utgiftsside til målrettet å treffe dem som har mest behov. De siste
tre årene har veksten i utbetaling til alderspensjon økt betraktelig. Dette
skyldes i stor grad omleggingen til ny AFP.
Og sist, men ikke minst burde det vært en målrettet
strategi for å nå målene i klimaforliket og omstille Norge i en
miljøvennlig retning. Klimatrusselen har ikke blitt noe mindre de
siste årene, derfor er det etter dette medlems syn
trist at regjeringen åpenbart ser på klimaforliket som et absolutt
maksimumsnivå og hvor de store pengene brukes på «symbolsaker» heller
enn målrettet på tiltak som virker og som er nødvendige.
Dette medlem vil møte disse utfordringene gjennom
å:
Styrke fastlandsindustri
og næringsliv ved skattelette, målretting av offentlig virkemiddelapparat
og en reell satsing på forskning og utdanning.
Fornye offentlig sektor ved større bruk
av konkurranse, en bedre offentlig innkjøpspolitikk og bedre ressursbruk.
Sørge for en storstilt satsing for å løfte
barn og barnefamilier ut av fattigdom, både gjennom målrettede tiltak,
ved å skape flere arbeidsplasser og ikke minst omfordele velferdsytelser
og universelle ordninger.
Prioritere flere og mer motiverte lærere
og flere studieplasser.
Kraftig øke innsatsen på forskning som
både innebærer et betydelig løft i næringsrettet forskning, miljø-
og klimaforskning, nytt og bedre utstyr og en langsiktig finansiering
av forskning som gir vekst og stabilitet over tid.
Vise en reell vilje til å bygge ut jernbane,
til å satse storstilt på kollektivtransport i de store byene og
bruke klimapengene der resultatene er størst.
Legge om skattesystemet fra «rød» til «grønn» skatt.
Mindre skatt på arbeid, arbeidsplasser, innovasjon, miljøvennlige
løsninger og norsk eierskap. Mer skatt på miljøfiendtlig adferd.
Bedre rammebetingelsene for gründere og
selvstendig næringsdrivende både gjennom sosiale ordninger og rettigheter,
gjennom skattesystemet, forskning og det offentlige virkemiddelapparat.
Styrke finansieringen av Folketrygden,
både inntekts- og utgiftssiden.
Dette medlem foreslår i Venstres
alternative statsbudsjett for 2013 å omprioritere ca. 23 mrd. kroner
i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler
fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside.
Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen
legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond
utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at skattelette
virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter og at Venstres
samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende på norsk
økonomi enn regjeringens samlede opplegg.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte- og avgiftslette: | 976,0 |
Påplusninger/omprioriteringer: | 9 973,3 |
Totalt skattelette og påplusninger: | 10 949,3 |
Kutt/omprioriteringer: | 10 499,6 |
Økte inntekter: | 476,1 |
Totalt kutt og økte inntekter: | 10 975,7 |
| |
Mindrebruk av oljepenger: | 26,4 |
Dette medlem foreslår i tillegg
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt
for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet
lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres
11 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige
velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv
og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer
til handlinger. Fordette medlem handler
det om å sette de som våger, de som satser og tar en risiko først,
og hensynet til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.
En god næringspolitikk er den ene pilaren for
å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag
faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av
at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere
langt flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller
20 pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse
i stedet for å være i arbeid. Nær 15 pst. – og det har vært stabilt
over tid lenge – er uføretrygdet eller på vei til å bli uføretrygdet.
For flere er det av ulike og åpenbare årsaker
ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange
både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i
dag. Venstres alternative statsbudsjett har derfor en rekke tiltak
og stimuli for å få flere av denne gruppen i arbeid. Det gjøres
med et bredt spekter av virkemidler, både i form av skattestimuli,
i form av målrettede støtteordninger over statsbudsjettet og med
en grunnleggende tankegang om å lage et arbeidsmarked med større
fleksibilitet der det både det skal være lettere å kombinere arbeid og
trygd, mer fleksibilitet når det gjelder permisjonsreglene og tidligere
avklaring når det gjelder langtidssykemeldte. Dette er også å sette
folk først, og tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet
for 2013 er ikke et unntak, snarere det motsatte. Svært mye av handlingsrommet
i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og færre
på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde
våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i
kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg
for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta
offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes
med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden.
Venstres alternative statsbudsjett for 2013 er derfor målrettet
mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet
og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal
få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 pr. 100 personer
i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 pr. 100 personer i yrkesaktiv
alder i 2020 og videre til 40 pr. 100 personer i 2060. I tillegg
kommer det faktum at netto overføringer over statsbudsjettet er
negativt for alle aldersgrupper over 63 år. Samlet gir det oss noen
store utfordringer i tiden som kommer.
Dette medlem mener vi må møte
denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender
i arbeid. Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for
de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling,
kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige
ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Derfor foreslår dette
medlem en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til
rette for at personer med redusert funksjons- og/eller arbeidsevne
skal kunne delta i arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.
Derfor foreslår Venstre:
Et eget skattefradrag
på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 66 år som velger å arbeide
og ikke ta ut ytelser fra Folketrygden.
2 000 flere «varig tilrettelagte» tiltaksplasser.
100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i
statsforvaltningen.
20 mill. til ulike tiltak for å hjelpe
vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.
Styrke ordningen med funksjonsassistanse
i arbeidslivet.
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre
drop-out fra videregående skole.
Mer fleksible regler når det gjelder permittering.
Forskuttering av uførereformen, slik at
det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter
evne og kombinere det med uføreytelser.
At de statlige bidragene til nye AFP-pensjonister avvikles
fra og med 2013. Det vil fortsatt være mulig å avtale AFP, men det
skal i så fall finansieres av arbeidsgiver og arbeidstaker selv.
Enkelte mindre endringer i sykelønnsordningen som
bidrar til raskere avklaring, økt forutsigbarhet for både arbeidsgiver
og arbeidstaker og mer fleksible regler for de som åpenbart kommer
tilbake etter endt sykdomsforløp selv om det går ut over dagens
maksimaltid.
Økt satsing på rusomsorg, forebygging og
psykiatri.
Regjeringen har i lang tid omgitt seg med et
mantra om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid umulig å få
øye på hva denne aktive politikken er. De store statseide selskapene
får «dure på» som de vil, og den offentlige styringen av eierskapet
i selskapene er mer avhengig av næringsministerens «private innfall»
enn av forutsigbarhet eller med tanke på å få inn gode minoritetseiere
i selskapene hvor staten er den dominerende eier. Et godt eksempel
på den manglende forståelsen av roller er næringsminister Trond Giskes
svar på børsdirektør Bente Landsnes berettigede kritikk og advarsel
om at tilliten til å være medaksjonær med staten i store norske
selskapene svekkes og det igjen skader det verdien av selskapene
etter Giskes mange forsøk på å detaljstyre Telenor. Til det svarer
Giske at:
«Dette syns jeg børsdirektøren skal holde seg langt
unna. Hvordan vi forvalter fellesskapets verdier i de børsnoterte
statlige selskapene, er det politiske miljøets sak.»
Det er lite eller ingen vilje fra regjeringen
til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig
næringsdrivende. I den grad det gjøres noe, går det som regel i
feil retning.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere
og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2013.
Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer
mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere
og et mangfold av verdiskapende og innovative bedrifter i hele landet.
Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut – og hvor de
siste sju årene dessverre har vært de tapte muligheters år. Norge
ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 34 land sammenlignes
(se tabell under). Til sammenligning kommer våre naboland Sverige,
Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og femteplass. Norge
omtales som en moderat innovatør, mens våre naboland er innovasjons-ledere.
Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater
og innovatører. I omtalen av Norge heter det at:
«Norway is one of the moderate innovators with a
below average performance. Relative strengths are in Human resources,
Open, excellent and attractive research systems, Finance and support
and Linkages & entrepreneurship. Relative weaknesses are in
Firm investments, Intellectual assets, Innovators and Economic effects.».
[Figur:fig28.cgm]
Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor
avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert
økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig
av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike
personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer
til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet for dette
medlems næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle
deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker
en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og
viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten
satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette
for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre et minstefradrag
på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ
til fradrag for kostnader. Det vil bety en betydelig forenkling
og en skattelette for om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende.
Å innføre en fondsordning som likebehandler
og likebeskatter selvstendig næringsdrivende og AS.
Økte beløpsgrenser til selvstendig næringsdrivende
når det gjelder sparing til egen pensjon.
Endring av reglene for innbetaling av forskuddsskatt
for selvstendig næringsdrivende.
Heving av omsetningsgrensene for rett til
årlig oppgavetermin (momsregisteret) til 2 mill. kroner.
Oppheving av reglene i merverdiavgiftsloven
om bruk av egen kompetanse på fritiden knyttet til egen eiendom
for enkeltpersonsforetak.
En kraftig styrking av Skattefunn-ordningen
og en storstilt satsing på forskning og innovasjon.
Å likestille de selvstendig næringsdrivendes
rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger
ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med
øvrige arbeidstakere.
En styrking av de selvstendig næringsdrivendes rettigheter
når det gjelder rett til sykepenger. Dekningsgraden økes fra 65
til 80 prosent.
Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede
bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
under Skattefunn.
Økt tilgang på risikovillig kapital gjennom
en Kapitalfunn-ordning.
Styrking av Ungt Entreprenørskap
Dobling av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad
stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet,
geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og
nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.
Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver
ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og
toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men
også investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare
spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for
å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette
medlem stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er
hensiktsmessig.
Dette medlem viser til at Venstre
har tidligere foreslått å dele Innovasjon Norge i to ulike deler (Dokument
8:3 S (2009–2010)). Dette ble ytterligere konkretisert gjennom forslag
om en egen kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dokument
8:78 S (2011–2012).
Dette medlem har også foreslått
å opprette et eget norsk Regelråd (Dokument 8:61 S (2009–2010))
og opprette et eget organ for investering i klimateknologi og klima-
og miljøvennlig omstilling (Klimatek). Disse forslagene konkretiseres
ytterligere. I tillegg vil dette medlem legge ned
Investinor og overføre investeringsporteføljen til hhv Klimatek
og Innovasjon Norge.
Hovedtankegangen er at alle (Innovasjon Norge
i to hoveddeler, Regelråd og Klimatek) samlokaliseres med relevante
utdannings- og forskningsmiljøer i de største byene. På den måten
får vi et mer mangfoldig og vitalt offentlig virkemiddelapparat
og vi får en ytterligere «vinn-vinn-situasjon». En slik omlegging vil
både styrke utdanningsinstitusjonene og sikre kompetent arbeidskraft
til de viktigste offentlige aktørene innenfor innovasjons- og nyskapingssegmentet.
Det vil etter dette medlems syn også bidra til en
større lokal forankring i utviklingen og utformingen av innovasjons-
og nyskapingspolitikken.
Dette medlem foreslår dessuten
at det opprettes et eget organ for å samordne den statlige innstasen
når det gjelder klimateknologi, «Klimatek». I forhold til Venstres
tidligere «Klimatek» er det ikke lenger bare snakk om et halvstatlig
investeringsselskap, men et organ som også på sikt tar over investeringsporteføljen
til Investinor når det gjelder Energi og Miljø, og som i tillegg
får ansvar (fra 2014) for den samlede statlige innsatsen innenfor
miljø- og klimateknologi over statsbudsjettet (det såkalte miljøteknologiprogrammet).
Dette programmet skal etter planen være på 500 mill. kroner over
tre år og er nå fordelt mellom en egen miljøteknologiordning i Innovasjon
Norge, etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon for
miljøteknologi (under Forskningsrådet), noe satsing på havvind over
OEDs budsjett og noe til Transnova over SDs budsjett.
Derfor foreslår Venstre:
En forsterket inkubatorsatsing
gjennom SIVA med 75 mill. kroner.
Dobling av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd forvaltet av Innovasjon Norge.
Styrking av miljøteknologiordningen under
Innovasjon Norge med 75 mill. kroner.
Etablering av en ny tilskuddsordning for
innovative offentlige anskaffelser.
En økning av den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 250 mill. kroner.
Oppretting av et eget investeringsselskap,
Klimatek, for investering i klimavennlig næringsvirksomhet.
Styrking av ordningen med forsknings- og
utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.
Økt næringsrettet forskning med 200 mill.
kroner, hvorav 50 mill. til Forny2020/TTO (kommersialisering av
forskning) og 75 mill. kroner til BiA-programmet (innovasjonsprosjekter
i norske bedrifter).
50 nye nærings-PhD under Forskningsrådet.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til
unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter
og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette
medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen
til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter,
samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte
løsninger. Selv om regjeringen har gjort noe, er det langt igjen.
Tidsbruk knyttet til rapportering og skjemaer koster bedriftene for
mye, og som figur 6.2 på side 117 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet
2013 viser, er det bare i det siste året til Bondevik II-regjeringen
at næringslivet opplevde en substansiell endring av tidsbruken knyttet
til rapportering.
Derfor foreslår Venstre:
Oppretting av et
eget norsk Regelråd etter svensk suksessmodell.
Reduserte gebyr knyttet til rapportering
til Brønnøysund-registrene og søknader om arbeidstillatelser.
Avvikling av arveavgiften.
Å innføre et minstefradrag på 100 000 kroner
for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for faktiske
kostnader.
Et enklere mva.-system. Lik sats på all
matservering uansett om den spises «inne» eller «ute».
Dobling av omsetningsgrensen til 2 mill.
kroner for rett til årlig oppgavetermin vedrørende momsinnbetaling
og rapportering.
Bedre og mer fleksible permitteringsregler.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
11,75 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 1: Tiltak for flere arbeidsplasser
og flere i arbeid | |
| |
Skattelettelser overfor næringslivet | 2 612,0 |
Skattelettelser til privatpersoner (netto). | 5 548,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser
mv | 40,3 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne | 159,0 |
Økte inkubatorsatsing, SIVA | 75,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 45,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 231,9 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 30,0 |
Mer fleksible sykelønnsregler for kreftpasienter | 40,0 |
Norsk Regelråd | 40,0 |
Landsdekkende etablerertilskudd, vekstbedrifter | 34,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslåneordning
> 250 mill. kroner | 82,5 |
Tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 50,0 |
Ungt entreprenørskap | 5,0 |
Økt lærlingtilskudd | 50,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger,
flere studieplasser mv | 1 120,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane- og kollektivtransportutbygging | 900,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 93,6 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for
investering i klimateknologi, klimagründere. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg
mv miljø, klima, energi | 75,0 |
Næringstiltak i fiskeriene | 25,0 |
Tilbakeføre selskapsskatten til kommunene | 11 000,0 |
Sum arbeidsplasser
(eks kommuneskatt) | 11 756,7 |
Dette medlems mål er å utvikle
Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende
for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til
nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende
generasjoner.
Framtida begynner i klasserommet. Dette medlem vil
derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning,
og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning
og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser
og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både
i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.
Dessverre er ikke Norge akkurat ledende når
det gjelder vilje til satsing på forskning og utdanning. Pauseknappen
har vært på i snart 8 år når det gjelder satsing for forskning og
høyere utdanning og når det gjelder grunnskolen er det en detaljstyring
og en rekke lovpåbud om alt fra bananer, ufaglært leksehjelp til
obligatorisk kulturskole som et ledd i det frivillige tilbudet SFO
som preger regjeringen, heller enn en nødvendig prioritering av
flere og bedre lærere.
Sammenligner vi oss med andre land det er naturlig
å skule til, er den norske satsingen på utdanning målt som andel
av BNP ikke mye å skryte av.
[Figur:fig29.cgm]
Dette medlem kan ikke understreke
nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette
medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å
investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU.
Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon,
valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de
vil satse på kunnskap – har så langt presentert åtte statsbudsjett
som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig
og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for
en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet,
og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping,
færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd.
Dette medlem stiller seg spesielt
undrende til regjeringens forslag om å avvikle Forskningsfondet og
gaveforsterkningsordningen for forskning, som ble gjennomført i
forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Begge deler har medført
forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. Dessuten med svært sviktende
argumentasjon. Argumentasjonen for å avvikle Forskningsfondet var
at avkastningen ikke var god nok, samtidig oppretter regjeringen
i statsbudsjettet for 2013 en ny fondsordning knyttet til klimatiltak
i industrien som tydeligvis gir god nok avkastning. Det samme gjaldt
gaveforsterkningsordningen. Daværende statsråd Aasland argumenterte
med at man ikke fikk brukt opp alle pengene så derfor avviklet man
likegodt ordningen (!):
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Dette medlem stiller seg fortsatt
uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke
gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har
privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mrd. kroner
til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført
til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning.
Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært
essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge.
Derfor vil Venstre:
Gjeninnføre Forskningsfondet
og styrke og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen til forskning.
Styrke Skattefunn-ordningen.
Innføre skattefritak for alle forskningsinstitusjoner
som mottar statlig basisbevilgning.
Øke innsatsen når det gjelder næringsrettet
forskning og ressursforskning med 220 mill. kroner.
Øke innsatsen når det gjelder miljø- og
klimaforskning med 185 mill. kroner.
Tilføre Forskningsrådet 50 mill. kroner
i frie midler.
Bevilge 75 mill. kroner til nytt forskningsutstyr.
50 nye nærings-phD.
Det faktum at flere vil ta høyere utdanning
representerer en kjempemulighet for å styrke Norge som kunnskapsnasjon.
Det er imidlertid behov for en konkret og forpliktende plan for
hvordan vi skal møte utdanningsetterspørselen og samtidig opprettholde kvaliteten,
og det er behov for å styrke institusjonenes handlingsrom. Ingen
av disse delene finnes i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke nytter å opprette
studieplasser med mindre man samtidig styrker institusjonene gjennom
økte basisbevilgninger. Institusjonene vil fortsatt slite med knappe
rammer hvis man legger regjeringens statsbudsjett til grunn.
Derfor foreslår Venstre:
2 000 nye studieplasser
Styrket basisfinansiering av UH-sektoren
med 200 mill. kroner
500 nye stipendiatstillinger
100 nye post.doc-stillinger
Oppstarts- og prosjektbevilgning til en
rekke nye undervisningsbygg
Styrke barnevernpedagogutdanningen
Kunnskapssamfunnet krever omlegging til et nytt
nærings- og arbeidsliv i Norge. For dette medlem er
det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere
tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil
derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass
for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del
av den nye kunnskapsøkonomien.
Dette medlem vil også satse sterkt
på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet
og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til
fornyelse og nyskaping. Kunnskap er det viktigste Norge kan satse
på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring
av framtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette
medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning
og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon
som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.
Dette medlem vil legge til rette
for en bedre hverdag for studentene. Det må være mulig å være student
på heltid og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flest mulig av
de som ønsker det får plass på høyskoler og universitet – og gjennomfører
studieløpet på tilnærmet normert tid. Dette medlem mener
videre at det er bra om norske studenter velger å studere i andre
land og vil legge til rette for at det er mulig for flere. Det er
også viktig at det er gode velferdsordninger og at bygges nok studentboliger
i de største universitets- og høyskolebyene.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre 11 måneders
studiestøtte.
Indeksregulering av studiestøtten fra 2005.
Utviding av Lånekassens sykelønnsordning
til 12 måneder.
1 000 nye studentboliger årlig.
Endre dagens ordning med et ikke-behovsprøvd utstyrsstipend,
med et behovsprøvd, men langt bedre stipend.
Å utvide Lånekassens studiestøtte-ordninger
til flere land, bl.a. ikke-vestlige.
2 000 nye studieplasser.
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet.
Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere.
Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser
til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette
medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser vi
på læreren.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene
og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette
medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby
alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne
bedre arbeidsforhold i skolene. Det er også viktig at læreren får
frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke bruke fullt så
mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette
medlem foreslår derfor å styrke rådgivningstjenesten og
ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette
medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer
i skolen de kommende fire årene.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre vil dette
medlem prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for å redusere frafall
i skolen.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem også her å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker.
Dette medlem mener at leksehjelp
er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for
den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er
riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste fall karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet
ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne
opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre
og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette medlem vil
derfor erstatte dagens ordning med en ordning i regi av skoleeiere
og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part.
Derfor foreslår Venstre:
Å bevilge 412,5 mill.
kroner i ulike tiltak for etter- og videreutdanning av lærere.
75 mill. kroner til rekrutteringstiltak
for å få flere til å fortsette i læreryrket og rekruttere nye grupper
inn i skolen.
250 nye helsesøster, kuratorer og psykologer
i skolen.
Styrking av rådgivningstjenesten med 25
mill. kroner
Endre leksehjelpsordningen fra «obligatorisk» 1–4
trinn til en fleksibel ordning for hver skole og kommune
Endre innretningen av tilskuddsordningen
til lærere i ungdomsskolen slik at den ikke straffer «flinke» kommuner
og belønner «dårlige».
Å opprette en tilskuddsordning for samarbeidstiltak
mellom skole og barnevern
Et pilotprosjekt for barn og unge med skrivevansker.
Å starte arbeide med å gjøre alle skoler
universelt utformede innen 10 år.
Utviding av rammene for rentekompensasjon
til vedlikehold av skole- og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med
om lag 3,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 2: Økt satsing på forskning og
utdanning | |
| |
Tiltak for økt kompetanse og rekruttering
av lærere | 487,5 |
Flere spesialpedagoger og helsepersonell
i skolen | 125,0 |
Diverse tiltak i skolen: Rådgivning,
leksehjelp, skrivevansker | 250,0 |
2 000 flere studieplasser | 100,5 |
Basiskompensasjon UH-sektoren | 200,0 |
Gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser Skattefunn | 0,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 |
Skattefritak, forskningsinstitusjoner | 40,0 |
500 nye stipendiat-stillinger | 151,0 |
100 nye post.doc-stillinger | 30,2 |
Norges Forskningsråd: Utstyrsetterslep,
nærings-ph.d., gaveforsterkningsordning mv. | 192,6 |
Forskning klima/miljø | 185,0 |
Øvrig forskning, andre dep. | 30,0 |
Div. satsinger (voksenopplæring mv) | 86,3 |
Oppstarts- og prosjektbevilgninger m.m.
UH-sektoren | 156,4 |
Bedret studiefinansiering, flere studentboliger
og studentvelferd (indeksering + Freshman-år mv, rett til 11 mnd.
studiestøtte) | 336,0 |
Universell utforming, undervisningsbygg | 225,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 |
Økt lærlingtilskudd + arbeidsgiveravgiftsfritak
lærlinger | 292,0 |
Et nytt forskningsfond under SPU | 100 000,0 |
Sum forskning og utdanning
(eks. fond) | 3 182,5 |
Vi skal bevare naturen, miljøet og ressursene våre
for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende,
men gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene
fra å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk
foregangsland. Norge må være i front med å satse på fornybar energi,
utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser
og gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.
Dette medlem vil ha en utslippsfri
samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg
å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud
gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette
medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud.
Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative
statsbudsjett for 2013.
Derfor foreslår Venstre:
Skattefritak for
månedskort på kollektivtransport betalt av arbeidsgiver.
Momsfritak for leasing av el-bil og på
batterier til el-biler
Et nytt tilskuddsprogram for flere hurtigladestasjoner
for el-biler på 50 mill. kroner.
Reduserte satser når det gjelder kilometersats
i reisefradrag og skattefri kilometergodtgjørelse knyttet til reiser
med privatbil
Styrking og utvidelse av belønningsordningen for
kollektivtransport med 200 mill. kroner.
En ny tilskudds ordning til særskilte kollektivtransport-tiltak
i storbyområder.
Økt satsing på jernbane; både drift vedlikehold og
investering på 550 mill. kroner.
Opprettelsen og oppkapitalisering av InterCity AS
for å få fortgang i arbeidet med å bygge ut InterCity-trianglet
for hurtiggående jernbane mellom de største byene på Østlandet.
Dette medlem ønsker en ambisiøs
miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner
og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for
alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk
likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en
politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord,
luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens
og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et
samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for
oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil
gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle
miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En
slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor
miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette
medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til
skatt på miljøskadelig atferd.
Derfor foreslår Venstre:
Et reelt og varig
skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner
Egne og bedre skattesatser og beløpsgrenser
når det gjelder avskrivningsregler og Skattefunn knyttet til klima-
og miljøgevinst.
Momsfritak for økologisk mat
Styrking av miljøteknologiordningen under
Innovasjon Norge med 75 mill. kroner
Oppretting av et eget investeringsselskap
«Klimatek» for investering i klimavennlig norsk næringsliv og innovasjon.
Økt satsing på miljø- og klimaforskning
med 185 mill. kroner
Økt statlig erverv av friluftsområder
Økte bevilgninger til opprydning av gammel
forurensing
Innføring av panteordning for båter, campingvogner
og tyngre kjøretøy
Ingen petroleumsaktivitet i sårbare områder
som ved Jan Mayen.
Dette medlem vil omstille Norge
til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til
å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og
industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Det var positivt at det ble bred enighet om
klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk,
men det er langt mindre positivt at regjeringen i sitt budsjettforslag
fremdeles ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en
kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd. Dette
medlem mener virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk bør
deles i to, ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg må vi fokusere
på virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få
på plass mer fornybar energi og sørger for en mer robust energiinfrastruktur.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre et skattefradrag
på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen
bolig.
Å likestille reglene for norsk og svensk
«grønn» kraftproduksjon gjennom bedre avskrivningsregler.
Skrote alle norske CO2-kvoter
i det europeiske kvotemarkedet.
Avvikle de fleste fritak for CO2-avgift.
Å opprette en egen tilskuddsordning for
utvikling av varmeenergi på 100 mill. kroner
Styrking av Energifondet med 100 mill.
kroner
Oppretting av et demoanlegg for vindkraft
til havs.
Økning av kapitalen i grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering med 5 mrd. kroner.
Å si opp avtalen om fullskala CO2-fangstanlegg på
Mongstad og heller bruke ressursene på å gå videre med CO2-fangstanlegget
på Kårstø, erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et
nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring og å utlyse en konkurranse
der målet er å finne det mest egnede prosjektet for å utvikle teknologi for
CO2-fangst fra industrielle utslipp.
En dobling av CLIMIT-programmet (forskning på
fangst og lagring av CO2)
I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene
i bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for
2013 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres
miljøavgiftene samlet med ca. 30. mill. kroner om vi ser bort fra
økningen i CO2-avgiften for petroleumssektoren
som var en del av klimaforliket. Og når det gjelder omsettelige
utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med
å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter
gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare
bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale
klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en
slik politikk og foreslår derfor en skroting av norske klimakvoter i
tråd med det som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet
brev til EU og bedt EU om å gjøre, men som han av uforståelige årsaker
mener at Norge skal slippe unna.
Dessverre er hovedinntrykket av den samlede miljøinnsatsen
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 et langt forsvar
av den profilen olje- og energiminister Ola Borten Moe er den største
eksponent for: «Svaret er olje, hva er spørsmålet?».
Dette medlem registrerer at man
i statsbudsjettet legger opp til en storstilt oljeaktivitet i sårbare områder
som utenfor Jan Mayen.
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 9 mrd. kroner, 4 446,8 mill. kroner i bevilgninger for
2013 og fondsavsetninger på totalt 8,7 mrd. kroner utover regjeringens
forslag.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med
ca. 4,45 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 3: Økt satsing på miljø- og klimatiltak | |
| |
Forskning klima/miljø | 185,0 |
Støtte miljøorganisasjoner, LMDs budsjett | 0,3 |
Fartøyvern | 46,0 |
Villaks | 50,0 |
Erverv av friluftsområder | 20,0 |
Opprydningstiltak, KLIF | 25,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner
og tyngre kjøretøy | 52,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
Tilskuddsprogram for ladestasjoner,
el-biler | 50,0 |
Jernbane | 558,5 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 350,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveier
etc. | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 345,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort, kollektivtransport | 1 830,0 |
Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig | 100,0 |
Momsfritak for økologiske produkter | 200,0 |
Etablering av Intercity AS | 3 000,0 |
Investeringskapital, Klimatek | 500,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter og avgifter | 8 945,0 |
Sum miljø, klima etc.
(eks. fondsavsetning og skatt) | 4 446,8 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen, til tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke
tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende
leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom
i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag
2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og
Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter
uten reelt innhold.
Forslagene framsatt i det nevnte representantforslag
ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen. Under debatten
om forslaget (19. mars 2010) sa bl.a. representanten Anette Trettebergstuen
at:
«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en
fornyet innsats mot fattigdom i den varslede stortingsmeldingen.»
Dette medlem konstaterer at det
ikke var noen fornyet satsing mot fattigdom i fordelingsmeldingen,
men en opplisting over det regjeringen har gjort de siste 6 årene
– og som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier,
ikke færre. Det ble så langt dette medlem kan se
ikke lansert ett nytt tiltak mot fattigdom i en melding på 116 sider. Det
mest konkrete løftet var at:
«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene
vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor
særlig utsatte grupper.» (side 10),
at:
«Aktuelle departementer arbeider nå med å vurdere
forslagene fra utvalget og innspillene fra høringsrunden» (Om tiltak
for utsatte barn og unge, side 60)
og
«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre
og vurdere behovet for eventuelle tiltak» (om grunnskole og SFO,
side 101).
Det er også nærliggende å konkludere med at
det er viktigere for regjeringen og regjeringspartiene å bekjempe
rikdom enn å bekjempe fattigdom. I så måte har regjeringen på sett
og vis lyktes gjennom å ha gjort det mindre lønnsomt å eie, drive
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Etter dette medlems syn
må det unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe
fattigdommen, at det etter sju års regjeringstid har blitt flere
fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18
år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500
flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker
heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg.
Søker man i Finansdepartementets pressehefte om
statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» – får man null treff.
En ikke-prioritert oppgave i 2013, heller.
I valgkampen 2005 – dokumentert i filmen «Oljeberget»
– fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en
ny regjering.
På det spørsmålet svarer statsministeren – svært presist:
«Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende
regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene
er en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».
Den samme argumentasjon er etter dette medlems syn
en minst like god nok grunn til å skifte regjering den 9. september
2013.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Derfor foreslår dette
medlem – som en hovedsatsing for å bekjempe fattigdom i
barnefamilier – å øke sosialhjelpssatsene med 20 pst. eller tilsvarende
en økning på 1 095,- pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker.
Total koster et slikt løft 850 mill. kroner.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000,-), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000,-).
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling i barnehager pr.
måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over 750 001 |
| | | | |
1. barn | 500,- (700,-) | 1 500,- (2 140,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 700,- (2 330,-) |
2. barn (30
pst.) | 500,- (700,-) | 1 050,- (1 498,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
pst.) | 500,- (700,-) | 750,- (1 070,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Som utgangspunkt for regnestykket (76,5 mill.
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene. Kommunene står fortsatt fritt (slik 94
kommuner gjør i dag) til å foreta ytterligere prisreduksjon for
de med minst inntekt om de skulle ønske det.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling SFO pr. måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over 750 001 |
| | | | |
Heldag | 550,- (2 085,-) | 1 000,- (2 085,-) | 2 085,- (2 085,-) | 2 400,- (2 085,-) |
Halvdag | 350,- (1 290,-) | 650,- (1 290,-) | 1 290,- (1 290,-) | 1 625,- (1 290,-) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Som bakgrunn for regnestykket (47,2 mill. i
økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir
veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem forslår videre en
provenynøytral omlegging av barnetrygden. En slik omlegging kan
se ut om lag som i tabellen under.
Tabell 3: Provenynøytral omlegging av barnetrygd pr. måned
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Ny ordning |
| | |
Inntekt inntil 300 000 | 1 080 kr | 1 620 kr |
Inntekt inntil 450 000 | 1 060 kr | 1 060 kr |
Inntekt over 450 000 | 1 080 kr | 550 kr |
Alle: | 1 073 kr | 1 073 kr |
Som følge av dette medlems forslag
til endringer i skattesystemet, forslag om en betydelig opptrapping
av sosialhjelpssatsene og forslag til gradert oppholdsbetaling i
barnehage og SFO og omlegging av barnetrygden kan fattige familier
få rundt 2 000 kroner mer pr. måned å rutte med, hvilket for mange kan
være helt avgjørende for en langt bedre hverdag og et langt skritt
bort fra fattigdom.
Tabellene under viser to tenkte eksempler som følge
av Venstres alternative statsbudsjett 2013:
Eksempel 1: Enslig sosialhjelpsmottaker, ett barn (5 år),
bosatt i Oslo.
| Bedret økonomi per måned | Bedret økonomi per år |
| | |
Økte sosialhjelpssatser + 20 pst. | 1 650 kr | 19 800 kr |
Differensiert barnetrygd | 540 kr | 6 480 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 200 kr | 2 200 kr |
Sum: | 2 390 kr | 28 480 kr |
Eksempel 2: Enslig forsørger, 2 barn (4 og 8 år), lønnsinntekt
300 000,-, bosatt i Oslo
| Bedret økonomi per måned | Bedret økonomi per år |
| | |
Differensiert barnetrygd | 1 080 kr | 12 960 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 640 kr | 7 040 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, aktivitetsskole (SFO) | -10 kr | -110 kr |
Økt særfradrag, enslig forsørgere | 43 kr | 518 kr |
Omlegging minstefradrag/personfradrag/
trygdeavgift | 151 kr | 1 818 kr |
Sum: | 1 904 kr | 22 226 kr |
Derfor foreslår Venstre:
Differensiert foreldrebetaling
i barnehage og SFO
Inntektsgradert omfordeling av barnetrygden
Økte sosialhjelpssatser med 20 prosent
Økte tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver aktiviteter overfor fattige barn
Økt bruk av gratis kjernetid i barnehager
i områder med stor innvandrerandel
Styrking av helsesøstertjenesten
Gratis helsehjelp og tannhelse fram til
fylte 20 år.
Å styrke det kommunale barnevernet
En ordning med boligtilskudd til etablering
av utleieboliger og innføring av ordning med «hjemkjøp» av boliger
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid
og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og
sosiale gevinster. I framtida vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid.
Derfor foreslår Venstre:
2 000 flere «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser.
100 ekstra trainee-plasser for funksjonshemmede i
statsforvaltningen.
20 mill. kroner til ulike tiltak for å
hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.
Styrke ordningen med funksjonsassistanse
i arbeidslivet.
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre
drop-out fra videregående skole.
Mer fleksible regler når det gjelder permittering.
Forskuttering av uførereformen, slik at
det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter
evne og kombinere det med uføreytelser.
Universell utforming av alle skolebygg
i løpet av 10 år.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 4: Tiltak for å bekjempe fattigdom | |
| |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne (omfordeling tiltaksplasser (84) tiltak for
vanskeligstilte (25), sosialt entreprenørskap (10), funksjonsassistanse
i arbeidslivet (20), tilretteleggingstilskudd (20)) | 159,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter
for fattige barn + innvandrerorg.) | 30,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede
barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 130,0 |
Rusomsorg (forebygging (25), div tiltak
helseforetak (150), frivillige org (20) | 195,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 |
Tilskudd til Fontenehusene (lavterskeltilbud
til personer med psykiske problemer.) | 15,0 |
Gratis helsehjelp 16–20 år | 58,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Styrket barnevernsutdanning | 44,7 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling,
barnehager og SFO | 123,7 |
Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 |
Økte sosialhjelpssatser, 20 pst. | 850,0 |
Gratis tannlege 18–20 år | 40,0 |
Differensiert barnetrygd (provenynøytral
omlegging) | 0,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2325,4 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima
og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1–4 foran, fremmer Venstre
i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger
og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a.
2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik
at også barn født etter 1. september får plass, selvstendig opptjeningsrett
for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en
økt kultursatsing på om lag 180 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon
til idrettsanlegg på 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår
også 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI/politiet
for en mer effektiv saksbehandling og raskere returordninger knyttet
til asylsøknader.
Dette medlem foreslår videre
å sette av en pott på 100 mill. kroner under Kommunaldepartementets
budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår samlet påplusninger og omprioriteringer på om lag 11,6
mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013.
Tabell 5: Andre tiltak og satsinger
(utdrag) | |
| |
Diverse tiltak barnehage (2000 flere
plasser, rekruttering, forskning) | 168,8 |
Momskompensasjon, idrettsanlegg | 100,0 |
Div. kulturtiltak | 87,6 |
Økt adopsjonsstøtte, 1G | 12,9 |
Selvstendig opptjeningsrett fødselspermisjon
for fedre | 90,0 |
2 000 flere sykehjemsplasser | 122,6 |
Tiltak for å styrke legedekning på sykehjem | 40,0 |
UDI/Politiet: Økt saksbehandling, raskere
retur | 100,0 |
500 flere kvoteflyktninger (netto) | 38,8 |
Diverse fiskeripolitiske tiltak (ressursforskning
og næringstiltak) | 50,0 |
Omprioritering til og styrking av det
kommunale barnevernet | 150,0 |
Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen | 100,0 |
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre atferd. Dette medlem er derfor skuffet
over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet
på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn
ikke spesielt dynamisk. Det er i det store og hele vanskelig å se
regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før
og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk
om «å ta de rikeste».
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap dette
medlem ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og
uoversiktlig økonomisk situasjon hos mange av våre handelspartnere
og fare for økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i
ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig
omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9
mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på knappe 12 mrd. kroner, med en netto skatte-
og avgiftslette på 976 mill. kroner.
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner,
hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor
en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to
tydelige grep i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som
prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes
betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og
innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har
tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til å bedre underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag
mv.
Inntekt | Økt trygde-avgift 7,8
> 8,3 prosent | Økt prosentsats, Minstefradrag 40 > 45 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag 81 300 > 91 300 | Økt beløp personfradrag 47 150 > 49
000 | Økt innslags-punkt toppskatten 509 600 > 525 000 | Sum skatte- endring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -518 | 0 | -1 418 |
200 000 | 1 000 | -2 800 | 0 | -518 | 0 | -2 318 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 818 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 318 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -818 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 704 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 204 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -704 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -204 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 5 296 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av momssystemet. Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,2 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår – som et
ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og
pensjonsinntekt på ca. 5,5 mrd. kroner bokført og 7,1 mrd. kroner
påløpt i sitt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all
hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede
utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer
hele Venstres alternative statsbudsjett for 2013.
Konkret foreslår Venstre å:
Øke minstefradraget
i lønnsinntekt med 10 000 kroner til 91 300 kroner og prosentsatsen
med 5 prosentpoeng til 45 pst.
Øke minstefradraget i pensjonsinntekt med
1 950 kroner til 70 000 kroner og prosentsatsen med 2 prosentpoeng
til 28 pst.
Øke personfradraget i skatteklasse 1 med
1 850 kroner til 49 000 kroner og foreta samme økning i det nye
fradraget for enslige forsørgere
Redusere personfradraget i skatteklasse
2 med 20 800 kroner til 73 500 kroner.
Øke innslagspunktet i toppskatten med 15 600 kroner
til 525 000 kroner.
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) med 10 000 kroner til 50 000 kroner
Øke maksimalt skattefradrag til frivillige
organisasjoner med 13 000 kroner til 25 000 kroner
Øke den skattepliktige fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift med 3 500 kroner til 5 000 kroner.
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonspareordninger med 25 000 kroner til 40 000 kroner.
Styrke BSU-ordningen ved å heve satsen
i fradraget fra 20 til 28 prosent, heve årlig sparebeløp fra 20 000
til 25 000 kroner og det totale sparebeløp fra 150 000 til 300 000
kroner.
Innføre et eget skattefradrag på 6 000
kroner for aldergruppen 62–66 år som bare mottar lønnsinntekt.
Heve beløpsgrensen fra 1 000 kroner til
2 000 kroner knyttet til arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni.
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
med 2 000 kroner til 3 000 kroner.
Innføre rett til skattefradrag på inntil
50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen bolig.
Innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt
månedskort på kollektivtransport.
Innføre skattefritak for gevinster/premier
i tilknytning til samfunnsnyttige formål
Redusere fagforeningskontingentfradraget
med 2 050 kroner til 1 800 kroner
Øke den nedre grensen for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid med 1 050 kroner til 15 000 kroner
Redusere grensen for høy/lav kilometersats
i reisefradraget med 15 000 kilometer til 35 000 kilometer.
Ikke øke satsen knyttet til skattefri kilometergodtgjørelse.
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget.
Innføre et flatt foreldrefradrag på 20 000
pr. barn.
Heve trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng
til 8,3 pst.
Innføre en egen trygdeavgift for AFP-pensjonister
på 6,0 pst.
Dette medlem foreslår også en
rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg
til å styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter
på statsbudsjettets utgiftsside, foreslår dette medlem en
rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt med 4 000 kroner til 8 000 kroner
Øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt med
hhv 5 000 og 50 000 kroner til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000
kroner pr. frivillig organisasjon.
Heve grensene for plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner med 360 000 kroner
til 500 000 kroner.
La såkalt «herreløs arv» tilfalle frivillige
organisasjoner
Samlet gir dette forbedringer i skattereglene
tilsvarende 45 mill. kroner i 2013.
Dette medlem er av den oppfatning
at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og
til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for
i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en
betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter.
I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget
opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette
medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie
i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige
eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten
reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse
av aksjer.
På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften
ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte
i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å
overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie
i generasjoner.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke bunnfradraget
i formuesskatten med 130 000 kroner til 1 000 000 kroner
Gjeninnføre en aksjerabatt med 10 pst.
i formuesbeskatning av aksjer
Innføre fritak for formuesbeskatning av
formue som er utbetalt som erstatning etter alvorlige skader og
som forvaltes av Overformynderiet
Gå mot regjeringens forslag om skjerpet
formuesskatt knyttet til næringseiendom og sekundærbolig
Avvikle hele arveavgiften
Samlet innebærer dette lettelser i formuesskatt og
arveavgift på om lag 2,6 mrd. kroner i 2013.
I tillegg til endringene og forbedringene når
det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme
norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en
rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig
næringsdrivende og de minste bedriftene. Dette medlem er
spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt,
og FoU innenfor miljø og klima spesielt. Derfor foreslår dette
medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom
det har en miljø- og klimaeffekt.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke avskrivningssatsene
i saldogruppe d med 5 prosentpoeng til 25 pst.
Innføre en ytterligere økning i avskrivningssatsen
med 5 prosentpoeng under forutsetning at investeringen har påvist
miljø- eller klimaeffekt eller bidrar til økt energieffektivisering.
Innføre grønne avskrivningsregler for el-sertifikatkraft.
Innføre en Kapitalfunn-ordning som sikrer
tilgang til risikovillig kapital
Styrke Skattefunn-ordningen gjennom å heve prosjektgrensene
til 8 mill. kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne
prosjekter, samt et ekstra fradrag for FoU knyttet til klima, miljø
og energieffektivisering på ytterligere 2 mill. kroner for bedriftsinterne
og 4 mill. kroner for eksterne prosjekter
Styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne
ordningene med maksimal timesats på 530 kroner og antall timer egne
ansatte kan godskrive ordningen.
Gi generelt skattefritak til alle forskningsinstitutt
Innføre rett til skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner fra bedrifter på inntil 100 000 kroner
Avskaffe arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
Innføre fritak for arbeidsgiveravgift for
ny bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende. I tillegg
foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for
selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning
på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets
utgiftsside.
Konkret foreslår dette medlem å:
Innføre rett til
minstefradrag på 100 000 kroner for selvstendig næringsdrivende
som alternativ til fradrag for faktiske kostnader.
Innføre en fondsordning som likebehandler
og likebeskatter enkeltpersonsforetak og AS.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-liknende
ordninger for enkeltpersonsforetak fra 4 til 6 prosent.
Endre reglene for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende
Heve omsetningsplikten til 2 mill. kroner
for rett årlig oppgavetermin knyttet til rapportering og innbetaling
av moms.
Oppheve reglene i mva.-loven om bruk av
egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak.
Samlet innebærer dette lettelser i beskatningen av
norsk næringsliv på 1,6 mrd. kroner i 2013.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette
medlem forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner
bokført og 9,8 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for
2013. På ett år gjør dette medlem altså et skatteskifte
som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom åtte
statsbudsjett.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke alle miljøavgifter
med om lag 10 prosent
Innføre fritak for veibruksavgift på autodiesel
for biodiesel
Øke el-avgiften med 2 øre kWh
Doble fyringsoljeavgiften
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2013–2018
Innføre samme CO2-avgift
på gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit
Innføre en egen miljøavgift på plastposer
Innføre en ny miljøavgift på flytrafikk
etter tysk modell.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. I tillegg foreslår dette
medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a.
knyttet til fritak for mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og
heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.
For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette
medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe
taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik
at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.
Konkret foreslår dette medlem å:
Legge om matmomsen:
Ingen moms på frukt, grønt og økologiske produkter. Full moms på
all øvrig mat, men den generelle moms-satsen reduseres fra 25 til
24 pst.
Fritak for moms på leasing av og batterier
til el-biler
Fjerne moms på billetter til enkelte idrettsarrangement
Innføre momsfritak for elektroniske bøker
Heve grensen for tollfri import til 500
kroner
Gå mot regjeringens forslag om økt toll
på ost og kjøtt
Øke avgiften på brennevin med 60 øre pr. vol.prosent
og senke avgiften på vin og «pol-øl» med 40 øre pr. vol.prosent.
Heve tobakksavgiftene med 10 pst.
Avvikle taxfree-salg av tobakksvarer.
Dette medlems forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget for 2013 fremkommer av tabell 6 på
de neste sidene. Alle negative tall betyr skattelette.
Tabell 6: Venstres skatte- og avgiftsopplegg
2012 | Bokført | Påløpt |
| | | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 91 300
og økt prosentsats til 45 | -5640,0 | -7050,0 |
Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt
fra 26 til 28 pst. | -480,0 | -600,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt | -160,0 | -200,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 49 000 | -1260,0 | -1600,0 |
Redusere personfradraget i skatteklasse
2 til 73 500 | 300,0 | 370,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -35,0 | -45,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
525 000.-. Gir om lag 80 000 færre toppskattebetalere. | -1000,0 | -1250,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000) | -129,0 | -161,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000,- | -25,0 | -70,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -45,0 | -55,0 |
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger til 40 000,- og innføre symmetrisk beskatning | -110,0 | -140,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til 25 000,- og heve samlet sparebeløp til 300 000,- | -290,0 | -360,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -395,0 | -495,0 |
Heve beløpsgrensen fra 1 000,- til 2 000,-
vedr. Arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni | -300,0 | -370,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000,- | -13,0 | -16,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 50 000 pr. ansatte/500 000 pr. frivillig organisasjon | -8,0 | -10,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr pr. bolig. | -100,0 | -112,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1830,0 | -2290,0 |
Skattefritak for gevinster/premier som
skal fremme samfunnsnyttige formål. | 0,0 | 0,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 625,0 | 625,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 95,0 | 120,0 |
Redusere grensen for høy/lav kilometersats
i reisefradraget til 35 000 km (2011-regler) | 30,0 | 37,0 |
Nominell videreføring av skattefri kilometergodtgjørelse. | 92,0 | 115,0 |
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget | 100,0 | 100,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 50,0 | 65,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging | 80,0 | 100,0 |
Økt skatteinngang som følge av økt innslagspunkt
i toppskatt = dynamisk effekt | 100,0 | 125,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 prosent | 4700,0 | 5900,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 105,0 | 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | | -5548,0 | -7142,0 |
| | | |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
1 000 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 95 000 færre
betaler formuesskatt | -700,0 | -880,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av sekundærbolig i formuesskatten | -250,0 | -200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av næringseiendom i formuesskatten | -300,0 | -240,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 | -900,0 |
Fritak for formuesskatt knyttet til
formue som er utbetalt som erstatning av alvorlige skader og forvaltes
av Overformynderiet. | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer i formueskatten | -1950,0 | -2220,0 |
| | |
Fjerne hele arveavgiften | -630,0 | -2110,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 | -25,0 |
Sum endringer i arveavgiften
| -650,0 | -2135,0 |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. | -530,0 | -1900,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Innføre «grønne avskrivninger» for el-sertifikatkraft | 0,0 | -135,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -305,0 | -380,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 for
bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonsforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til
8 mill. for bedriftsinterne og 12 mill. for eksterne prosjekter. | 0,0 | -140,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner. | 0,0 | -180,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -23,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | -40,0 | -50,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr | -22,0 | -27,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger
fra 1. januar 2013 | -242,0 | -311,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -120,0 | -145,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonsforetak til 6 pst. | -300,0 | -300,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -1612,0 | -4300,0 |
| | |
Økning av CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet på sokkelen med 20 øre standard kubikkmeter | 200,0 | 400,0 |
Økt bensinavgift, ca. 10 pst. | 500,0 | 550,0 |
Økt autodieselavgift, ca. 10 pst. | 1150,0 | 1260,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -300,0 | -330,0 |
Økt el-avgift 2 øre/kWh | 880,0 | 1180,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til
2,5 øre kWh | 215,0 | 285,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen. | 1000,0 | 1090,0 |
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2013–2018 | 0,0 | 0,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen | 1198,0 | 1304,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 25,0 | 30,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 25,0 | 30,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 10,0 | 13,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 32,0 | 36,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 3000,0 | 3000,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8945,0 | 9878,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 prosent. | - 1200,0 | -1450,0 |
Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av el-biler | -13,0 | -16,0 |
Mva.-fritak for batterier til el-biler | -14,0 | -17,0 |
Oppheve moms på billetter til (enkelte)
idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
Momsfritak for e-bøker | -30,0 | -30,0 |
Heve grensen for tollfri import til
500,- | -65,0 | -70,0 |
Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -5,0 |
Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1366,0 | -1628,0 |
| | |
Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -45,0 | -50,0 |
Gå mot regjeringens forslag om overgang
til prosenttoll på ost og kjøtt | 0,0 | 0,0 |
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke) | 90,0 | 100,0 |
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig
drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent) | -180,0 | -200,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 480,0 | 525,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1200,0 | 1300,0 |
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy | -30,0 | -30,0 |
Redusert dokumentavgift | -310,0 | -320,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1205,0 | 1325,0 |
| | |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag | -976,0 | -6222,0 |
Dette medlem foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer
på om lag 10,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem samlet
476,1 mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg
av eiendom.
Dette medlem er spesielt opptatt
av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig
forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig
velferdssamfunn også i framtiden. Derfor foreslår dette medlem en
del viktige strukturgrep, bl.a. knyttet til AFP og sykelønn.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er viktig av
mange årsaker, ikke minst for den framtidige finansieringen av folketrygden.
Allerede i dag er folketrygden underfinansiert med 102 mrd. kroner
(jf. side 72, i Prop.1 Statsbudsjettet 2013 (Gul bok)). Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor.
Dette medlem har kommet til den
erkjennelse at det å videreføre de statlige bidragene til AFP-ordningen
ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle
de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til
å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at den statlige støtten til AFP-ordningen må avvikles.
Staten bruker i dag vel 4,8 mrd. kroner på AFP-ordningen, som i
realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av
det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også
betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen, i tillegg til omfattende
utfordringer knyttet til finansiering av kommende pensjonsforpliktelser
generelt. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp
betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer
trengende grupper. Som tabellen under viser vil antall personer
over 62 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene.
[Figur:fig30.cgm]
Dette medlem viser til at Venstre
legger i sitt alternative statsbudsjett til grunn en de statlige
bidragene til AFP stanses for nye grupper fra 1. januar 2013.
Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i
Norge. Samlet er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på
sykelønn over statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt
beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene
har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning
at kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet
til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det
innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider».
Dette medlem legger til grunn
at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlig
sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres
med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil
medføre en innsparing på om lag 525 mill. kroner i Folketrygdens
utgifter.
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. I Venstres alternative
statsbudsjett for 2013 foreslås det derfor å redusere sykelønnsperioden
fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn
også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats
og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av
alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet
vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring
– enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre
typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 355 mill.
kroner.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Det bør utredes en reell «solidaritetsreform»
som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel
90 prosent, mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre
ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.
I tillegg til endringene/innsparingene i AFP
og sykelønnsordning foreslår dette medlem at antallet
ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager (tilbake til Bondevik
II-reglene), lønnsgarantiregelverket forenkles (og strammes noe
inn) og Finnmarks-tillegget i barnetrygden foreslås avviklet og egenandelene
knyttet til egenandelstak I økes noe (og mest for de med inntekter
over 500 000 kroner). Samlet gir disse endringene innsparinger på
1 875 mill. kroner i 2013.
Dette medlem foreslår videre
kutt i offentlig administrasjon på 322 mill. kroner og en mer effektiv forvaltning
gjennom å innføre momsnøytrale innkjøp i staten og økt samordning
og konkurranseutsetting i helse-regionene. Samlet anslår dette
medlem på usikkert grunnlag at dette gir en innsparing på
500 mill. kroner.
Av andre store innsparingstiltak foreslår dette medlem å
avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk, avvikle subsidier innenfor
landbruket til eksportstøtte til bl.a. ost, pelsdyrfôr, skogsbilveier
og granplanting, med en samlet innsparingseffekt på ca. 342 mill. kroner
og ingen bevilgninger til petroleumsaktivitet utenfor Jan Mayen
(130 mill. kroner).
I tillegg til å avvikle det statlige bidraget
til AFP, foreslår dette medlem et eget skattefradrag
på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt
trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at
disse tiltakene (en kombinasjon av gulrot og pisk) vil gi 2 000
færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til
grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere
går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv
effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette etter vårt syn er svært nøkternt
anslag. Samlet vil dette medføre store innsparinger i utgifter til
trygd/dagpenger/ arbeidsmarkedstiltaksplasser på til sammen om lag
1 090 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre
at reduksjon i de norske klimagassutslippene i større grad må tas gjennom
innenlandske tiltak enn kvotekjøp. Dette medlem viser
i så måte til vårt skatte- og avgiftsopplegg i tillegg til at vi
ikke foreslår bevilgninger til kjøp og salg av internasjonale klimakvoter.
Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/utgiftsøkninger
innenfor samme område. Det gjelder for eksempel satsing på flere
og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen, det gjelder større
fleksibilitet og en endret innretning på ordningen med leksehjelp,
det gjelder innenfor bistands-området, det gjelder omprioriteringer
innenfor barnevernet, en mer målrettet stipendordning for lærebøker
i videregående skole og innenfor samferdselssektoren.
Dette medlem forslag til kutt
og omprioriteringer i 2013 fremkommer av tabell 7 under (alle tall i
bokført mill. kroner):
Tabell 7: Kutt, omprioriteringer og
økte inntekter | |
| |
Rammekutt fylkesmannsadm. | 50,0 |
Utskilling og salg av gamle Statskonsult
fra Direktoratet for forvaltning og IKT | 40,0 |
Elektronisk ID | 25,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | 75,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | 70,0 |
Redusert kontantstøtte som følge av
2 000 flere barnehageplasser | 5,4 |
Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden. | 77,1 |
Kutt i statlig, regionalt barnevern
(Bufetat) | 100,0 |
Kulturdep. «til disp.»-post | 6,5 |
Tak i pressestøtten på 30 mill. pr.
avis | 20,9 |
Omprioritering bistand | 100,0 |
Forsøk med soning med elektroniske fotlenker | 77,2 |
Implementering av datalagringsdirektivet | 20,7 |
DNA-register | 30,0 |
Mindrekostnader, asylmottak som følge
av økte bevilgninger til økt saksbehandling i UDI og raskere retur | 30,0 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 75,0 |
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | 30,0 |
MERKUR-ordningen m.m. | 17,7 |
Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling | 32,0 |
Tiltak mot ufrivillig deltid. | 26,6 |
3 000 færre ordinære tiltaksplasser | 336,0 |
Omfordeling av 2 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» (netto kostnad) | 198,0 |
Avvikle det statlige bidraget til AFP
for nye grupper | 445,0 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skatte-stimuli. | 210,3 |
Nominell videreføring av driftsutgifter
ved boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 12,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3 000
flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg | 550,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | 135,0 |
Forenklinger i lønnsgarantiregelverket
| 80,0 |
Innføre normerte sykemeldingsperioder
etter svensk modell. | 525,0 |
Innstramming i sykelønnsordningens varighet
fra 12 til 11 mnd. | 700,0 |
Innstramming i ordningen «støtte til
bil», gruppe 1-bil | 70,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | 5,9 |
Prosjektering av fremskutt base på Evenes | 6,0 |
Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | 1333,0 |
Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | 25,7 |
Tilskudd til innkjøpskonsortium for
kjøp av kraft | 5,2 |
Ikke støtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk | 1,1 |
Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell
i næringssvake distrikt | 17 |
Avvikling av tilskudd til skogsbilveier
og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond (LUF) | 100,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer,
Tilskott til råvareprisordninga | 25,8 |
Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr | 23,2 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen og Barentshavet | 130,0 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariff | 60,0 |
Terminering av fullskala renseanlegget
for CO2 på Mongstad. | 806,0 |
Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | 320,7 |
Kjøp av pendlerboliger, Stortinget | 51,0 |
Tilskudd, skolefrukt | 19,0 |
Den kulturelle spaserstokken | 14,9 |
Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | 67,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr
for alle. | 210,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kr for personer med inntekt over 500 000,- | 48,0 |
E6 Filefjell | 173,9 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | 200,0 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | 106,9 |
Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig) | 209,3 |
Reversering av timetallsutvidelse 2010 | 73,8 |
Gå mot forslaget om å lovfeste plikt
for kommunen å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i
skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.– 4. trinn) | 73,8 |
Beholde «øremerking» av penger til rusavhengige | 330,0 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kr pr. mnd. | 362,0 |
Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp
i staten | 500,0 |
Ostehøvelkutt i departementene | 200,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | 130,0 |
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen | 45,0 |
Mindrebehov hos Skatteetaten som følge
av avvikling av arveavgiften. | 25,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | 630,0 |
SUM KUTT/OMFORDELING | 10 499,6 |
| |
Salg av statlig eiendom | 236,4 |
Salg/sletting av klimakvoter (tapte
inntekter) | -345,0 |
Endret utbytte Statkraft/Entra/Avinor | 543,7 |
Andre mindre endringer | 41,0 |
Sum økte inntekter | 476,1 |
| |
Sum økte kutt/omprioriteringer
og økte inntekter | 10 975,7 |