Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under den nåværende regjeringen
er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse
medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake
til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig
å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens
ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som
det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og
utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps-
og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og ut-vikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen ut over regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr.
år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for
hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken – et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
atferd. Med Venst-res skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges
forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan
relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra
tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre
ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet
ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40
annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å stimulere
disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser
til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene
trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å
få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener
at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker
at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon
eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 3 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
Deloverskriften «Fradrag i skatt for pensjonsinntekt»
foran § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt mv.
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å innføre et skattefradrag på 6 000 kroner. Dette medlem fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes dette medlem at antall
elbiler på norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker
derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler
som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5-13 skal lyde:
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i
inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel
ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null
kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
I tillegg vil en gjennomføring av forslaget
kreve at departementet gjør endringer i forskrift 19. november 1999
nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva som regnes
som nullutslippsbil.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte
som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og
omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet,
ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver
fra bedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Disse medlemmer viser til at
gavefradragsordningen er avgjørende for frivillige organisasjoner
over hele landet, ikke minst for mindre tros- og livssynssamfunn. Disse
medlemmer viser til vedtaket om endring av skatteloven § 6-50
i forbindelse med statsbudsjettet 2011, som gjorde at mindre tros-
og livssynssamfunn «uten nasjonalt omfang» ikke lenger ble omfattet
av gavefradragsordningen. Disse medlemmer gikk imot
dette forslaget, og vil foreslå at disse mindre organisasjonene
igjen blir en del av denne ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 åttende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i andre ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i andre ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det også bør kunne gis gaver til forskning og kultur med skattefradrag
inntil 100 000 kroner. Dette slik at avhengigheten av statlige overføringer
reduseres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse
eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen
EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs-
og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke,
funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen
musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet
virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller
utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av
ulykker og skader, eller
f. kultur, herunder kulturvern, miljøvern,
naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern
som skal være omfattet.
g. forskning
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringen under I trer i kraft straks fra og
med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den
måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge
har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små
miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst
og saldogruppe e) for skip fra 14 pst. til 20 pst. fra 2013. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel, og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer
i ma-skiner og utstyr i saldogruppe d.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig
høyere enn regjeringen har forutsett de siste årene. Dette
medlem mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet
får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Dette medlem mener
det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som
er på linje med våre naboland. Dette medlem foreslår derfor
å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d fra 20 pst. til 25 pst.
Dette medlem vil samtidig innføre
en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe
under forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller
medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem vil videre likestille
norske og svenske regler når det gjelder skatteregimet for el-sertifikatkraft
og foreslår derfor å innføre «grønne avskrivninger» for denne type
kraftproduksjon.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmidler som inngår i virksomhet som produserer
energi som det utstedes elsertifikater for i henhold til elsertifikatloven
av 24. juni 2011 nr. 39 § 7, kan, i tillegg til ordinære avskrivninger
etter første ledd, kreves avskrevet med inntil 7,5 prosent per år
i fire år fra og med det år utgiftene er pådratt.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet.
For mindre forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan
dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt,
og det kan gi større utfordringer enn nødvendig å finansiere virksomheten. Disse
medlemmer mener at regelverket bør forenkles og mener også
at dette samtidig vil bidra til å øke norske virksomheters fokus
på FoU. Disse medlemmer foreslår derfor at investeringer
i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14-2 annet ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011)
der disse medlemmer fremmet forslag som om de hadde
blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper
ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse
medlemmer følger opp forslagene også i år og foreslår at
nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at statens støtte til barnefamilienes
økonomi har sakket akterut de siste årene. Det skyldes dels at forsørgerfradraget
ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt
redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker
at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne
til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like.
Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt
uten barn.
Dette medlem vil derfor foreslå
et nytt skattefradrag på 5 000 kroner for hvert barn i alderen 0–18
år. Til sammenligning ville forsørgerfradraget vært på 2 311 kroner
pr. barn dersom det skulle gjeninnføres på samme nivå som da det
ble fjernet i 2001, justert for prisstigningen. Barnefradraget skal
gis som et direkte fradrag i skatten og deles mellom foreldrene.
Foreldre som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget,
vil få differansen utbetalt kontant. Et slikt barnefradrag vil innebære
en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at en
slik bedring i økonomien til barnefamiliene er viktig av flere grunner.
For det første vil det øke familienes handlefrihet, noe som er en
verdi i seg selv. For det andre er det viktig å gjøre det mer attraktivt
å få barn, fordi vi trenger flere barnefødsler i møte med en aldrende
befolkning for å trygge velferden på lengre sikt. For det tredje
har skattefradraget en klar sosial profil. Det vil fordeles blant
barnefamiliene med samme profil som barnetrygden, det vil si at
ytelsen i større grad tilfaller husholdninger med lav kontantinntekt
etter skatt pr. forbruksenhet. Når man innfører en overføring som
er jevnere fordelt enn totalinntekten, vil dette bidra til mindre
forskjeller. Barnefradraget vil med andre ord monne mest for dem
med de lave inntekter og være et målrettet virkemiddel i kampen
mot barnefattigdom.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
Ny § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for forsørgelse av barn
§ 16-2. Barnefradrag
(1) Personlig skattyter gis barnefradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift for hvert hjemmeværende barn som ved utløpet av
inntektsåret ikke er fylt 19. Fradraget gis med en halvpart hos
hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om
en annen fordeling.
(2) Barnefradraget skal være 5 000 kroner for hvert
barn.
(3) Overstiger barnefradraget utlignet skatt
og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales kontant.
II
Endringsloven trer i kraft straks og med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk
skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak
for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til
vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader
og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør
en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verken
universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk
forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges
skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere
har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området
nå er uklar. Disse medlemmer foreslår derfor at det
innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt
som utfører allmenn tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument
nr. 8:64 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansie-ring av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne
påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk
deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap
i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også
utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike
ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene
der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.
I lys av den svake utviklingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer
det disse medlemmer at ikke regjeringen ser kjøp
av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til
økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til
økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 5 000 kroner.
Dette medlem viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
5 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har som
mål å øke lønnsomheten i norsk landbruk. En målrettet skattelettelse
som øker bondens inntekt etter skatt, vil være blant de mest sentrale virkemidlene
for å oppnå dette. Skattelettelser er ubyråkratiske og har en direkte
innvirkning på lønnsomheten til de bøndene som er i skatteposisjon.
Disse medlemmer vil også understreke
at endringer i skattesystemet generelt faller inn under det som
i WTO-terminologi klassifiseres som «grønn støtte». En ny WTO-avtale
vil trolig kreve en reduksjon i andre typer næringsstøtte («gul»
støtte og «blå» støtte). Nøkkelen til å sikre bondens inntekt
på lang sikt vil altså være et «grønt» virkemiddel som skattepolitikk. Fordelen
med skattereduksjoner vil være at man direkte bedrer den økonomiske
situasjonen for den aktive bonde, samtidig som den kan falle inn under
WTOs grønne støtte dersom den utformes riktig. Endringen i jordbruksfradraget
for 2013 er et første skritt i retning av en slik tilpasning av støtten.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt
fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis
produsenten et jordbruksfradrag på inntil 65 000 kroner per driftsenhet
per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
I inntekt over 65 000 kroner gis i tillegg et fradrag
på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 173 300 kroner.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller
syvende ledd kan til sammen ikke overskride 173 300 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre har
ambisjoner om å øke den økologiske produksjonen av matvarer betydelig.
Dette er også mål som regjeringen har uttalt, men som det i realiteten
er satt inn få, om noen substansielle, virkemidler for å nå.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne moms på økologisk mat, nærmere omtalt under kapittel 21.3
i denne innstilling og å innføre et ekstra jordbruksfradrag på 20 000
kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For virksomhet som er registrert i henhold til
§ 3 i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon
og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler gis
det for inntekt over 63 500 kroner i tillegg et fradrag på 38 prosent
av inntekten opp til et samlet fradrag på 186 400 kroner.
Gjeldende fjerde til åttende punktum blir nytt femte
til niende punktum.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd
kan til sammen ikke overskride 186 400 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det har kommet klare signaler fra landbruket om at eiendomsstrukturen
er en utfordring for rasjonell drift, spesielt i skogbruket der
teigblanding og teigstruktur mange steder ikke lenger tilfredsstiller
krav til rasjonell drift. Mange eiendommer er også så små at de
ikke lenger er viktig for eierens inntekt, og interessen for eiendommen
blir marginalisert for mange. Videre har disse medlemmer merket
seg at Norges Bondelag viste til at medlemmer nå legger ned driften
en periode før gården skal selges. Når driften er nedlagt, behandles
salgsgevinsten som kapitalinntekt. Disse medlemmer ser
det som svært viktig å stimulere til at eiere som ikke lenger er
interessert i å drive eiendommen, heller skal se seg tjent med å
selge til en nabo eller andre som ønsker å styrke sin næringsvirksomhet. Dette
er viktig for å styrke aktiviteten og grunnlaget for aktive bønder
og skogbrukere. Disse medlemmer foreslår derfor at
all gevinst ved salg ut av familien skal behandles som kapitalinntekt
uavhengig av om det har vært løpende drift på eiendommen eller ikke.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endring:
§ 12-11 nytt femte ledd skal lyde:
For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt
ved realisasjon av alminnelig jord- eller skogbrukseiendom.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv.
Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår
at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor
9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte
avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og
avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill.
kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning
på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000
kroner. Dette forslaget må imidlertid sees i sammenheng med forslag
om å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster til og
fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning
av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.
I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget
lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse
var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a. pris
når det gjelder disse områdene.
Dette medlem er glad for at finansministeren vil
gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første
1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes
til 2 000 kroner, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013) og i Innst.
3 S (2012–2013). Dette medlem vil videre på sikt
avvikle fordel ved privat bruk av mobiltelefontjeneste dekket av
arbeidsgiver.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue gjøres følgende endring:
§ 5-12 femte ledd skal lyde:
(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon
dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum,
samt fastsette skattefrihet for bestemte former for elektronisk kommunikasjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv.
Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår
at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor
9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte
avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og
avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill.
kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning
på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Dette forslaget må også sees i sammenheng med forslag
om å heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til
15 000 kroner. Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster
til og fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.
Dessuten vil forslaget om å gi skattefritak
for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport styrke økonomien
i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2 mrd. kroner årlig,
som kan gå til bedre tilbud og opprustning av materiell og infrastruktur.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) i dag
er presisert at (§ 5-50) gevinst ved konkurranse, spill, lotteri
og lignende er skattepliktig når verdien overstiger 10 000 kroner. Unntak
for slik beskatning er bl.a. gevinster fra Norsk Tipping AS og totalisatorspill.
Det er også unntak for utlodning som omfattes av lotteriloven og
offentlige tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. I lotteriloven
§ 5 er det videre presisert at lotteri bare kan avholdes til inntekt for
et humanitært eller samfunnsnyttig formål.
Dette medlem viser videre til
at de aller fleste former for premier knyttet til samfunnsnyttig innsats
eller formål er således unntatt beskatning, men ikke alle.
Et konkret eksempel på en slik premie som er kommet
til beskatning er en familie som stilte opp i NTNUs forskningsprosjekt
Tidlig Trygg i Trondheim, som er et forskningsprosjekt som forsker
på barns psykiske helse. For å rekruttere nok deltakere til forskningsprosjektet
ble det lokket med trekning av premie blant deltakerne. Hovedpremien
i dette tilfellet var reisesjekker til en verdi av 40 000 kroner
– og som det viste seg var en skattbar inntekt for vinneren, jf.
skatteloven § 5-50.
Det kan sikkert argumenteres med at NTNU selv burde
enten ha fått godkjent premien som ordinært lotteri hos Lotteritilsynet,
eller på annen måte sikret at gevinstene var fritatt for skatteplikt,
men det hjelper ikke familien som noe overraskende fikk en «skattesmell».
Det er dette medlems mål å stimulere
til økt forskningsinnsats. Avgjørende for gode forskningsresultater
er ofte mange nok tilfeller/variabler å fors-ke på. Sunn fornuft
tilsier derfor at det på alle mulige måter bør stimuleres til at
folk stiller opp for forskning.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-50 annet ledd ny bokstav f skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formuesskatten
i økende grad har blitt en særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser. Disse
medlemmer ønsker å styrke det mangfoldige private eierskapet
og familieeide bedrifter og vil derfor redusere denne skatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til merknader og forslag i Innst. 3 S (2012–2013)
og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i
verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskap verdsettes
til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
a) gi forskrift
om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav
etter tredje ledd,
b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte
aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt
i første ledd,
d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av
verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
mellom forskjellige skattekontorer.
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til 90 prosent
av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på
kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Den
svekker viljen til sparing og evnen til å investere. Dette er en
skatt som svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser.
Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter
som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er
helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene
i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer
dermed spesielt distrikts-Norge hardt med formuesskatten.
Disse medlemmer merker seg at
en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre, og at formuesskatt
på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Regjeringen er
opptatt av fordelingsvirkningene, til tross for at formuesskatten
ikke er spesielt treffsikker i fordelingssammenheng. I sin iver
etter «å ta de rike» ser ikke regjeringen hvor sterkt dette svekker
det mangfoldige norske, private eierskap og hvor bredt den rammer
nettopp det eierskapet som skal skape framtidens arbeidsplasser.
Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling
i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2013. Vi kan
nærme oss et kostnadsnivå på 160 pst. av våre handelspartnere. Samtidig
vises det til produktivitetsveksten i Norge som er vesentlig svakere
enn hos våre handelspartnere siden 2006. Dette er ikke bærekraftig
over tid. Konkurranseutsatte arbeidsplasser kan ikke leve med eller
utvikles med en slik ubalanse mellom kostnadsutvikling og produktivitet. Disse
medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet
fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen
svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen
ved å utvikle disse arbeidsplassene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil trappe
ned formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere
år. Det er viktig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår
at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og en verdsettingsrabatt
gjeninnføres på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak
for å styrke norsk, privat eierskap.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig
og næringseiendom fra 40 til 50 pst., begrunnet dels med omfordeling
og dels med vridning av investeringsvilje. Dette medlem kan
muligens akseptere at det er en gyldig, men tynn, begrunnelse for
å øke ligningsverdien av sekundærbolig, mens den er helt håpløs
når det gjelder næringseiendom. Regjeringens forslag til endringer
medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private
eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk
tilsvarende. Et godt eksempel er to hoteller som ligger noen hundre
meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med
norske eier, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk
har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig
verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.
Dette medlem går på den bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
heller ikke i dette budsjettet stimulerer til verdiskaping, arbeidsplasser
og eierskap i privat sektor. I en situasjon der store deler av næringslivet
opplever svært tøffe markedsforhold og sterk konkurranse, og den
økonomiske veksten internasjonalt er svak, er dette svært negativt
og vil kunne føre til usikkerhet for mange arbeidsplasser. Dette
medlem vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen
av de tilsvarende formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved
inntektsåret 2007.
Dette medlem foreslår en rabatt
på 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de
minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig
mål for disse medlemmer at flere starter egen bedrift
og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til
maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere
små bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis disse medlemmer er
sterkt skeptiske til. Disse medlemmer mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt
opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juni 205 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at arbeidsgiverbetalt månedskort for ansatte ikke skal komme til
beskatning for den enkelte arbeidstaker.
Skattefritak for arbeidsgiverfinansierte kollektivkort
vil ifølge Finansdepartementets beregninger føre til 175 000 flere
solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene store inntekter
til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket vil videre
føre til redusert rush-trafikk og bedre fremkommelighet.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den
enkelte arbeidstaker.
Et slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med
og uten eget treningsrom likestilles økonomisk, samtidig som gratis
tilgang til treningsstudioer vil føre til mer fysisk aktivitet blant
arbeidstakere flest. Dette vil igjen ha en forebyggende effekt og
på sikt kunne føre til nedgang i sykefraværet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-12 åttende og niende ledd skal lyde:
(8) Fordel ved arbeidsgiverbetalt kollektivkort beskattes
ikke.
(9) Fordel ved arbeidsgiverbetalt treningskort beskattes
ikke som opp til en verdi på 6 000 kroner per år.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arbeidsgiverbetalt treningskort for
ansatte bør fritas for beskatning. Dette medlem viser
til at dette vil stimulere til økt fysisk aktivitet i en tid med
stort behov for å bedre folkehelsen og redusere sykefraværet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte fritas for beskatning.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår fritak
for formuesskatt knyttet til formue som er utbetalt som erstatning
for alvorlige skader og forvaltes av Overformynderiet.
I VG 18. september 2012 kunne man lese om Daniel
på 5 år som er sterkt hjerneskadet etter en ulykke i barnehagen
i oktober 2010. Han har fått utbetalt 2,5 mill. kroner fra et forsikringsselskap, som
Overformynderiet forvalter. Det innebærer at 5-åringen vil bli trukket
ca. 20 000 kroner i skatt, og at Overformynderiets forvaltning koster
ham 10 000 kroner hvert år i tillegg. Det vil bety at verdien av
formuen forringes hvert år når verdistigningen ikke blir tillagt
formuen. For et ungt menneske, f.eks. et barn på 5 år, som skal klare
seg resten av livet med mottatt kompensasjonssum, kan dette bety
at det vil bli stadig vanskeligere å dekke utgiftene til de nødvendige hjelpetiltak
og spesielle utfordringer skadene påfører ham/henne.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 4-22 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som er under 18 år i inntektsåret,
og som har fått engangserstatning for personskade som forvaltes
av Overformynderiet, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet
så fremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften vil øke likebehandlingen i arveavgiften og
ha en positiv fordelingsvirkning. Dette medlem foreslår derfor
å fjerne denne rabatten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
§ 11 A andre ledd oppheves.
Nåværende § 11 A tredje ledd blir andre ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 11 A gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten
etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 9
og § 10, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. januar 2013
eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter næ-rare reglar fastsett av kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. januar 2013 eller senere.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive
den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste
generasjon til å drive familiebedriften videre framfor å legge den
ned eller selge den, med fare for tap av arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-33. Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 prosent av
aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår
er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid
av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1
til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11
A legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i førs-te til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort
eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene, andelene
eller enkeltmannsforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltmannsforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2013 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2012–2013)
om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak
til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen
på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette
medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til
nullsats på frisk frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er et lite land, men at momsfritaket for bøker har bidratt til at
landet har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette
ført til at også smalere norske forfattere har kunnet selge produkter
til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser
norske bøker og en har etter hvert fått et fungerende bokmarked som
involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt
stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok.
Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er meningsløst at bøker på papir og
lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme
bøkene avgiftsbelegges.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst.
3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlige biler generelt,
samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved kjøp og leasing
av batteri til elbil og ved leasing av elbiler.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere omtalt
i Innst. 3 S (2012–2013). Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i
dag 15 pst.) oppheves, og at den generelle momssatsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for
privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
(1) Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med frukt og grønnsaker.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
(1) Omsetning av økologiske matvarer er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med økologiske matvarer.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a og § 6-16b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste
divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og
enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg
(forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere
fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er
basert på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven
slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner
i løpet av et kalenderår kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var
et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger
ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er
etter disse medlemmers syn et viktig og bra tiltak. Disse medlemmer viser
derfor til Dokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine
Skei Grande, hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill.
kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett
for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i
år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha
budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om
denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget er et godt
og målrettet forenklingsforslag som har en begrenset provenyeffekt,
all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for
når momsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om
et lite rentetap for staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse
med Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Som et ledd i en
slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000
kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 20 000 kroner til
59 600 kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden
av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter
under 60 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 59 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 59 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 5 000 kroner til 44 600
kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden
av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter
under 45 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 44 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 44 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at frikortgrensen bør gis et betydelig
løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner, som et målrettet tiltak
for å øke disponibel inntekt for unge som har sommerjobb for å delfinansiere
studier og andre med lave inntekter. Dette vil gjøre at alle inntekter under
50 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt
næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde
og lavere lønnsomhet. Disse medlemmer er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre
trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige elever har tillit
til at de får lærlingplass når de trenger det. Det er også slik
at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene
som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av at det offentlige
øker antall lærlinger. Disse medlemmer viser videre
til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingplass, og
at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass
skal lovfestes. Disse medlemmer har ingen tro på
å lovfeste en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å
tilby, men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk
av varige skatteinsentiver og ved å øke lærlingtilskuddet slik disse
medlemmer også foreslår i Innst. 2 S (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2013 .
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk.
Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt
to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i
skjemaveldet, og det andre er å gjøre det enklere (og billigere)
å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på
at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært velegnet
virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor å innføre
en ordning der det ikke betales arbeidsgiveravgiften for ansatte
i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første årene
etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere.»
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at en lykkes med å heve den reelle pensjonsalder
i årene som kommer dersom en skal løse den store arbeidskraftutfordringen
en står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener
dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister.
Dette medlem foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder
før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås
å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått
lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid
for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen
(vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert
i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 125 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 80 mill. kroner dersom virkningstidspunktet
ble satt til 1. januar 2013.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen
i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen
fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener
mat primært er et ansvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre
og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en lovendring på dette området vil
måtte medføre høringsprosesser og ta noe tid. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er realistisk å avvikle ordningen med frukt og grønt
før ved skolestart 2013/2014.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunnleggende ferdigheter
og foreslår en økning på 1 time på barnetrinnet til styrking av
begynneropplæringen i regning. Det legges til rette for om lag 4
uketimer leksehjelp på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, hvor disse
medlemmer mener at behovet for leksehjelp er større enn
på barnetrinnet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2013 og avvikles fra 1. juli 2013, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2013 med om lag
4 uketimer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett
til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og
kronisk syke barn har, i tillegg til retten til ordinære omsorgspenger,
rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse
medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende
med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til
å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært
hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig
næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede
barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og
med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende
gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at
denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt
knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det
gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få
full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende
tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare
og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse
medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse
medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende fra og
med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende,
i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2013,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert
sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge. Samlet
er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på sykelønn over
statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg
kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder
å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning
kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet
til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det
innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider», nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013).
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår
derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette
vil etter dette medlems syn også være i tråd med
den nye IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere
avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av alle sykmeldte,
som vil bli påvirket av en slik omlegging, og resultatet vil for
de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten
tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer
ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Dette medlem mener imidlertid
at det for enkelte pasientgrupper, f.eks. kreftpasienter, som med
høy sannsynlighet vil komme tilbake i arbeidslivet etter endt behandling,
men hvor behandlingen går noe ut over dagens 12 (eller 11) måneders
sykelønnsperiode, vil være fornuftig med en mer fleksibel sykelønnsordning. Dette medlem foreslår
derfor å innføre adgang til å utvide sykepengeperioden med inntil
14 uker for personer med alvorlige diagnoser når det er klart at
behandlingen ikke er fullført og at slik fullført behandling vil
gi pasienten bedre muligheter til å bli frisk og vende tilbake til
en yrkesaktiv tilværelse eller et normalt liv. Dette medlem foreslår
videre å innføre en ordning med tidskonto hvor varigheten av sykepenger
avhenger av sykmeldings-andel, men samtidig innenfor en maksimalperiode
på for eksempel to år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om endring
av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at nordmenns deltagelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen.
Idretten sprer glede og entu-siasme både gjennom toppsporten og
som breddebevegelse, og den er også en viktig samfunnsaktør som
integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har både i Idrettsmeldingen og
i statsbudsjettet for 2013 foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen
skal økes med 18,5 pst. til 64 pst. fra og med 2015. Disse
medlemmer viser til at idretten med dette forventet en opptrapping
til 6,2 pst. i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet kun foreslått
å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste år. Disse medlemmer er
opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens
viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke idrettens tippenøkkelandel
med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill
mv. gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
En andel av innsatsbeløpet til spill som omfattes av
denne loven, kan etter beslutning fra den enkelte spiller og etter
nærmere regler fastsatt av Kongen fordeles direkte til en enhet
som er registrert i frivillighetsregisteret, og som driver aktivitet
på lokalt nivå. Innsatsandelene som fordeles av spillere etter foregående
punktum, skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets
overskudd. Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles
med 51,7 pst. til idrettsformål, 30,3 pst. til kulturformål og 18
pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke
er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære
organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles
2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»