2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 11. oktober 2012 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1S (2012–2013). Ved Stortingets vedtak 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 4 612 507 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, er svært tilfreds med at Miljøverndepartementets budsjett har blitt vesentlig styrket i perioden fra 2006 til 2012. Styrkningen på totalt 11,4 prosent i det foreliggende budsjettet er betydelig.

Flertallet vil understreke at vesentlige deler av regjeringens satsing på klima også er omtalt i andre departementers budsjetter. Regjeringen har over tid økt finansieringen av og satsingen på Miljøverndepartementet betydelig. Dette bidrar til at vi som samfunn tar vare på kultur- og fortidsminner, og at den framtiden vi bygger for kommende generasjoner preges av bærekraftig utvikling og hensyn til naturen rundt oss.

Klima

Klimaendringer er blant de mest alvorlige utfordringene vi står overfor som samfunn. Klimaendringer globalt er nært knyttet til sult og naturkatastrofer. Flertallet mener en av de fremste oppgavene for politikken er å finne gode løsninger på klimaproblemet. Klimaproblemet er globalt, og flertallet mener at en effektiv og løsningsorientert klimapolitikk krever handling både her hjemme og internasjonalt.

Flertallet har merket seg at debatten om hvorvidt menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser gir global oppvarming, er over i nesten alle politiske partier i Norge. Dette ble tydeliggjort av den brede enigheten som ble oppnådd mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre i Innst. 390 S (2011–2012) om behandling av stortingsmeldingen «Norsk klimapolitikk» (Meld. St. 21 (2011–2012)).

Flertallet viser videre til at det i stortingsmeldingen «Norsk Klimapolitikk» og forliket om meldingen, ble lagt en ambisiøs klimapolitikk for Norge. Flertallet er tilfreds med at det foreliggende budsjettet følger opp vedtakene i Innst. 390 S (2011–2012) på en god måte.

Opprettelsen av klima- og energifondet, mål om økt bruk av kraft fra land og økt CO2-avgift på sokkelen, satsing på kollektivtransport, forbud mot bruk av oljekjeler og fortsatt satsing på CCS, klimaforskning og biogass, er blant komponentene i en offensiv nasjonal klimapolitikk.

Flertallet er av den oppfatning at den mest effektive måten å bekjempe globale klimaendringer på, er en internasjonal pris på CO2 og en bindende internasjonal klimaavtale. Flertallet vil derfor understreke betydningen av Norges innsats i de internasjonale klimaforhandlingene.

Internasjonalt følger dette budsjettet opp føringene fra klimapolitikken, og for første gang er satsingen på klima- og skoginitiativet på 3 mrd. norske kroner. Videre merker flertallet seg at regjeringen styrker innsatsen i det grønne klimafondet for klimatiltak i utviklingsland.

Naturmangfold og friluftsliv

Flertallet er svært tilfreds med den tydelige prioriteringen av naturmangfold i budsjettet. Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår en økning på 218,3 mill. kroner til programområdet Naturmangfold og Friluftsliv. Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, og i tillegg til oppfølgingen av nasjonalparkplanen ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet mener det er positivt at regjeringen øker bevilgningen til skogvern med 111,1 mill. kroner. Denne satsingen gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder hvor det allerede er inngått avtaler om frivillig vern.

Lokal forvaltning i verneområder øker legitimiteten til vernet. Det er derfor meget positivt at regjeringen i budsjettet foreslår å øke bevilgningene til lokal forvaltning av verneområdene med 14 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringa bevilger 22 mill. kroner til oppfølging av rovdyrforliket. Midlene skal blant annet gå til Statens naturoppsyn for å styrke ressursene ved felling av rovvilt samt naturveiledning knyttet til rovvilt, til økt kompensasjon for kommunale fellingslag, til styrking av rovdyrovervåkingen gjennom Rovdata, og til en beredskapsordning hos fylkesmannen for å redusere responstiden ved saksbehandling av rovviltsaker. Flertallet mener dette er tiltak som styrker legitimiteten i norsk rovviltforvaltning og bidrar til å redusere konfliktnivået.

Flertallet viser til at tiltak for å skape større forståelse mellom partene i rovdyrdebatten er svært viktig, og har i den forbindelse merket seg at Bjørneparken rovdyrsenter i Flå har fått innvilget sin søknad om autorisasjon. Rovdyrsenteret er det første senteret som oppfyller de generelle retningslinjene for naturinformasjonssenter og de spesielle kravene som stilles for rovviltsentrene. I tillegg til å formidle faglig, nøytral og helhetlig kunnskap om de fire store rovdyra i norsk natur, skal senteret bidra til konfliktdemping og fryktdemping, ved å satse på kunnskapsdeling om rovdyr, og samspillet mellom mennesker og rovdyr.

Flertallet mener friluftsliv og sikring av områder for friluftsliv og fysisk aktivitet gir stor folkehelsegevinst. Flertallet er tilfreds med at regjeringen øker sin satsing på friluftsliv og folkehelse med 20 mill. kroner. En aktiv friluftslivspolitikk er den viktigste investeringen i god folkehelse. Det er svært viktig å nå barn og ungdom ved å legge til rette for lavterskeltilbud for grupper som ikke alt er aktive i friluftsliv. Flertallet viser til at i perioden 2006–2011 ble det i alt bevilget vel 190 mill. kroner til sikring av friluftsområder. I alt har regjeringen hittil sikret vel 294 friluftsområder. Ved utgangen av 2011 var antall sikrede friluftsområder ca. 2 350 på landsbasis.

Kulturminner

Flertallet er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke innsatsen på programområdet Kulturminne og kulturmiljø til 570,5 mill. kroner i 2013. Flertallet påpeker at denne økningen på om lag 62 mill. kroner, eller 12 prosent fra 2012, gir et løft for området. Flertallet har merket seg at det foreslås en økning på 18 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner som omfatter Odda smelteverk, Atlungstad Brenneri og Haldenkanalen.

Planarbeid i byområdene

Flertallet viser til at ett av de viktigste arbeidsområdene til Miljøverndepartementet er planarbeidet. Særlig i de store byene er det utfordringer knyttet til å få til en god, samordnet og effektiv planprosess – for å få på plass boligbygging, bedre bymiljøet og få til en mer fremtidsrettet byplanlegging. Flertallet ser derfor svært positivt på satsingen som regjeringen foreslår mot de store byene. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til dette formålet i budsjettet. Flertallet legger til grunn at dette vil støtte byområder som aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig by- og boligpolitikk.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, mener det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle og driver aktivt samarbeid med næringslivet. Myndighetenes rolle bør ikke være å hindre aktivitet, men å legge til rette for miljøtilpasset aktivitet.

Vrakpant

Disse medlemmer vil øke vrakpanten med 1 000 kroner hvert år frem til den når 6 000 kroner, for å stimulere til en fornyet, sikrere og mer miljøvennlig bilpark.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det settes av 110 mill. kroner til dette basert på anslaget om at ca 110 000 biler innleveres til vraking hvert år.

Disse medlemmer ønsker også å etablere vrakpant på skip og bevilger derfor 15 mill. kroner til post 77 Vrakpant på skip.

Miljøorganisasjoner

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor støtten til frivillige miljøvernorganisasjoner reduseres med til sammen 20 mill. kroner. Altfor mange miljøorganisasjoner får offentlige støtte for sin virksomhet uten at det stilles noen resultatkrav. Mange av organisasjonene har også svært begrenset medlemsmasse.

Oppryddingstiltak

Disse medlemmer understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen, men at dette løftet ikke følges opp. I stedet har bevilgningene til oppryddingstiltak blitt redusert i de senere års budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor oppryddingstiltak styrkes med 3,1 mill. kroner.

Villaks

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse medlemmer ønsker fortsatt å arbeide for at våre vassdrag skal ha gode levekår for fisk.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer mener at man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det kuttes kraftig i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Rovdyr

Disse medlemmer forventer at en av hovedhensiktene med rovdyrforliket, nemlig å redusere tap av beitedyr, gir resultater. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten til erstatning for beitedyr tatt av rovvilt reduseres med 50 mill. kroner.

Kulturminner

Disse medlemmer mener en ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring, vil styrke satsingen på ivaretakelse av kulturminner. Samisk kulturminnearbeid bør komme under øvrig kulturminnevern.

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne posten Miljøhensyn i offentlige innkjøp. Det finnes i dag et strengt regelverk for offentlige anskaffelser, hvor også miljøhensyn er inkorporert.

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en utgiftsramme på 5 282,196 mill. kroner for rammeområde 13, som er 171,482 mill. kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Disse medlemmer peker på at de største utfordringene på miljøområdet er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Disse medlemmer prioriterer derfor dette arbeidet i sitt alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten i statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Klimautfordringen

Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses og snus til en nedgang innen 2015, og reduseres med 50–85 prosent av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket fra juni 2012.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav. Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningene til nytt skogvern.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris og forsuring av innsjøer og vassdrag. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til statlige vassmiljøtiltak som kalking og lokale fiskeformål og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.

Disse medlemmer peker på at i de siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening ikke funnet sin endelige form i Norge.

Disse medlemmer mener at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Disse medlemmer mener at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter. Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige myndigheter.

Disse medlemmer vil styrke det lokale selvstyret, og mener at naturforvalterne bør være ansatt i kommunene som verneområdene omfatter og hvor forvalterne har sine virkeområder, fremfor å være ansatt i statlige myndigheter. Disse medlemmer mener at forvaltningen av naturmangfoldloven fortsatt skal ligge under Miljøverndepartementet, som blant annet fortsatt skal ha ansvar for opprettelse og utvidelse av verneområder (vedtas formelt av Kongen) og rammer for forvaltningen av disse. Disse medlemmer mener imidlertid at selve forvaltningen av verneområdene bør legges til de berørte kommunene (kommuner som får deler av sitt areal vernet). Disse medlemmer foreslår derfor å flytte midlene i Statens Naturoppsyn og Direktoratet for Naturforvaltning sine budsjett for tiltak i verneområdene til lokale stillinger som naturforvaltere i kommunen over kommunerammen i kap. 5 post 60.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene.

Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Disse medlemmer understreker at rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken, må erstattes fullt ut. Disse medlemmer mener at mulighetene for felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes, og det må bli lettere å ta ut skadedyr.

Disse medlemmer imøteser oppfølgingen av rovviltforliket fra sommeren 2011.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslagene i proposisjonen om å styrke bevilgningene til friluftsliv utover nivået i 2012.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. Regjeringen foreslår i stedet igjen å redusere bevilgningene til dette. Det skjer etter store reduksjoner i bevilgningene til oppryddingstiltak både i statsbudsjettet for 2011 og i statsbudsjettet for 2012. Siden 2010 er bevilgningene til oppryddingstiltak redusert med nesten en tredjedel. Dette har skjedd til tross for at regjeringen tidligere har varslet at de store utgiftene på dette området vil komme fra 2011 etter hvert som man har kommet videre i kartleggingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har begrunnet tidligere kutt i 2008 og 2009 med å vise til at for mange av tiltaksplanområdene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil derfor komme først i perioden fra 2011 og utover. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen skriver i budsjettproposisjonen for 2013 at fra 2012 er flere av prosjektene for opprydding i forurenset sjøbunn ferdig kartlagte og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering slik at tiltakene kan begynne. Likevel følges ikke dette opp med bevilgninger. Disse medlemmer peker på at regjeringens manglende bevilgninger til dette arbeidet vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer er også kjent med at Klima- og forurensningsdirektoratet før sommeren sendte et brev til Miljøverndepartementet hvor de sa at opprydingsarbeidet kunne bli kraftig forsinket dersom det ikke kom økte bevilgninger. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen til dette arbeidet må styrkes betydelig.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer er derfor uenig i regjeringens forslag i proposisjonen om å avvikle Kulturminnefondet. Disse medlemmer peker på at Kulturminnefondet har sikret stabile bevilgninger til kulturminnearbeidet som ellers lett kunne bli en salderingspost, og foreslår i stedet å styrke fondet.

Høyres alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 125 133 881 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til regjeringens forslag på 40 000 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen giftopprydding i grunn og sjøbunn, friluftsliv og friluftslivstiltak og kulturminnevern.

Dette medlem viser til at regjeringen de siste tre årene har redusert bevilgningene til oppryddningstiltak i grunn og sjøbunn til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010 til et nivå på 58 mill. kroner i 2013. Dette medlem viser til at begrunnelsen regjeringen tidligere har brukt for å redusere bevilgningene er at de fleste oppryddingsprosjektene har vært i planleggingsfasen, og at det derfor har vært begrenset behov for finansiering. I 2013 er situasjonen en helt annen. Dette medlem viser til at regjeringen selv i statsbudsjettet skriver at flere av prosjektene for giftopprydding i forurenset sjøbunn nå er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering i 2012. For disse prosjektene kan gjennomføringen starte i 2013 dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen. De 58 mill. kronene som bevilges for 2013 er knapt nok til oppstart av ett av de totalt 19 prioriterte oppryddingsprosjektene. Dette medlem vil understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensning av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige miljøgifter, og foreslår derfor å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 50 mill. kroner i 2013.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet vil bidra med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige en halv prosent årlig innen 2020. I dag er tapet anslått å ligge på 1,5 prosent.

Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er uforståelig at regjeringen i statsbudsjettet foreslår omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden. Dette medlem mener regjeringens forslag til omlegging av fondet vil føre til redusert langsiktighet når man i fremtiden skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem går derfor mot forslaget om omlegging av fondet, og foreslår å opprettholde fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, og øke den ytterligere med 200 mill. kroner til totalt 1,6 mrd. kroner i 2013.

Dette medlem viser videre til skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å innføre inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie. Dette vil frigi nærmere 85 mill. kroner til økt vedlikehold i 2013.

Dette medlem mener det er behov for et løft for friluftslivet. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere helse. Da må en i større grad enn i dag være villig til å prioritere midler til tiltak som fremmer fysisk aktivitet og friluftsliv for folk flest. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger offentlig støtte. Aktiv forvaltning og tilrettelegging i friluftsområder og skjærgårdsparker er viktig for å bidra til å gjøre friluftsområder attraktive og tilgjengelig for allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til friluftsrådene, FRIFO, skjærgårdstjenesten og til utviklingen av kystleden med til sammen 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår samtidig å øke bevilgningen til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner, og redusere bevilgningen til prioriterte arter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget som vil bidra til å bevege samfunnet flere skritt i miljø- og klimavennlig retning. Avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås 5 års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøvennlig bil, samt at nullutslippsbiler fritas fra fordelsbeskatning. Kristelig Folkeparti foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje med 1 kroner per liter, kombinert med en bevilgning på 80 mill. kroner til etablering av en støtteordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger. Kristelig Folkeparti foreslår å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for å gjøre biler med høyt utslipp dyrere. Plastposer og papirposer ilegges en miljøavgift på henholdsvis 2 og 3 kroner pr. pose. Miljøavgiften på drikkevareemballasje økes med 10 pst. Kristelig Folkeparti foreslår også å øke elavgiften, og CO2-avgiften på sokkelen, på gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, og på innenlands flyreiser.

2.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2012–2013).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 597,332 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen mener miljøarbeid er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på miljøområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 mill. kroner, fra 106,203 mill. kroner til 105,203 mill. kroner for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg den betydelige økningen i antall ansatte i Miljøverndepartementet de siste årene, fra 223 årsverk i 2005 til 263 årsverk i 2012.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke vil legge frem en egen stortingsmelding om avfallspolitikk, slik den tidligere hadde varslet. En slik melding kunne ha adressert avfallets økte betydning som ressurs, håndtering av ulike typer avfall, optimal gjenvinning, forretningsmuligheter for norsk avfallsnæring og diskutert avfallspolitikk i en større europeisk sammenheng. Det er investert betydelige beløp i avfallshåndtering de senere årene, og det er store muligheter for videre næringsutvikling på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Antall ansatte i departementene har økt med hele 15 prosent siden 2005. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten i statlig byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en generell effektivisering. Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 18 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det ikke er nødvendig med bevilgninger over statsbudsjettet for at lærere og elever skal oppsøke miljø utenfor klasserommet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor post 62 Den naturlege skulesekken er redusert med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorat til direkte innsats for miljøet.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Driftsutgifter med 21,482 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til 2012.

Groruddalen

Komiteen har merket seg samarbeidet mellom regjeringen og byrådet i Oslo om en styrket innsats for et bedre miljø i Groruddalen med et langsiktig hovedmål om en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen.

Frivillige miljøorganisasjoner, allmennyttige miljøstiftelser mm.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement for miljøsaker. Tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskuddsordningen gjelder for frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser med hovedformål for virksomheten innenfor miljøforvaltningens ansvarsområde.

Komiteen viser til at Miljøverndepartementet i statsbudsjettet for 2012 endret ordningen med grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Denne omleggingen innebar blant annet at også miljøstiftelser kommer inn under grunnstøtteordningen. Komiteen mener at det viktigste ikke er organisasjonsformen til en miljøorganisasjon, men formålet til organisasjonen og den aktiviteten organisasjonen har.

Komiteen viser videre til at omleggingen innebar at 70 pst. av tilskuddet blir fordelt etter type organisasjon tilskuddsmottakeren er, medlemstall og inntekter, antall givere og giverinntekter, antall lokale lag og region- og fylkeslag. De resterende 30 pst. blir fordelt etter en vurdering av den betydningen organisasjonen og stiftelsen har i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at særlig det siste kriteriet åpner for stor grad av skjønn, og hadde ønsket seg noe større grad av objektive kriterier for tildelingen.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at 30 pst. av støtten beregnes ut fra en subjektiv vurdering i departementet av organisasjonens samfunnsnytte, hvor et av kriteriene er deltakelse på høringer, noe som klart favoriserer store ressurssterke organisasjoner i hovedstadsområdet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har besluttet å slå sammen Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet til et nytt miljødirektorat. Sammenslåingen vil tre i kraft fra 1. juli 2013. Disse medlemmer forutsetter at dette vil føre til en mer effektiv miljøforvaltning med bedre samordning mellom de ulike fagmiljøene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.

Disse medlemmer mener det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 70 Frivillige miljøvernorganisasjoner med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor post 71 Internasjonale organisasjoner er foreslått redusert med 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at posten i stor grad handler om regjeringens egne mål for miljøtiltak. Det bør kartlegges hvilke utgifter som knytter seg til internasjonale forpliktelser og hvilke som knytter seg til regjeringens egne ambisjoner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak med 12 mill. kroner. Disse medlemmer understreker at dette arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid og erfaringsutveksling direkte kommunene imellom.

Disse medlemmer vil peke på at tilskudd til kulturminneforvaltning har blitt betydelig styrket, også på andre poster i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener en ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring, vil styrke satsingen på ivaretakelse av kulturminner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 621,253 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 13,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 85,4 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 6,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske, som saman med utgifter til forvalting av ordninga under kap. 1427 post 1 korresponderer med innteksløyvingane over kap. 5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet, post 71 Jeger- og fellingsavgifter og post 72 Fiskeravgifter. Det vert budsettert samla sett med ein auke på 5,5 mill. kroner i høve til 2012. Dette kjem av forventa auka inntekter frå fiskaravgifta, jegeravgifta og avgift for fellingsløyve. I tillegg er det lagt opp til at 2,3 mill. kroner av opparbeidd kapital i Viltfondet skal nyttast i 2013.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik regjeringen legger opp til.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen anser det arbeid som gjøres med hensyn til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig.

Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 209,197 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en reduksjon på 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at det på statsbudsjettet for 2011 ble opprettet en ny post 21 under kap. 1426. Det ble avsatt 9 mill. kroner, og det ble forutsatt at halvparten – 4,5 mill. kroner av dette – skulle nyttes til tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2012 ble det slått fast at beløpet til tjenestekjøp skulle videreføres. Komiteen understreket at beløpet ikke måtte oppfattes som et tak på tjenestekjøpet.

Komiteen mener at ordningen med et øremerket minimumstilskudd til tjenestekjøp fra fjellstyrene må videreføres.

Komiteen er kjent med at SNO kjøpte tjenester for 6,7 mill. kroner hos fjellstyrene i 2011.

Skal langsiktighet og forutsigbarhet sikres, bør beløpet for tjenestekjøpet hos fjellstyrene økes til 7 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 1426 post 21 er i budsjettproposisjonen med prisjustering foreslått økt til 9,3 mill. kroner. Halvparten av bevilgningen skal som før gå til tjenestekjøp hos fjellstyrene, mens andre halvparten går til kjøp av oppsynstjenester hos Statskog og bygdeallmenningene. Øvrig tjenestekjøp hos fjellstyrene skal skje fra kap. 1426 post 30 «Tiltak i verneområder». Siden bevilgningsreglementet hindrer at kjøp av oppsynstjenester skjer fra en 30-post, er det forutsatt at tjenestekjøp som belastes kap. 1426 post 30 er i form av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak.

Komiteen viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Komiteen mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Komiteen legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger også stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeidet burde kunne styrkes innenfor rammen.

Disse medlemmer peker på at SNO er omstridt i enkelte norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et betydelig potensial for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt når det gjelder politi og fjellstyre, men også andre involverte parter.

Disse medlemmer mener det er viktig at Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres.

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektivt uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO jevnlig økes, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig å redusere «Driftsutgifter» ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 30 Tiltak i verneområder med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten i statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorat til direkte innsats for miljøet. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 er foreslått å redusere bevilgningen til Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer vil overlate forvaltningen av nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat og andre verneområder til de berørte kommunene. Disse medlemmer viser til at det derfor er foreslått å flytte bevilgningen på 65 mill. kroner til tiltak i verneområdene fra Statens naturoppsyn kap. 1426 post 30, til økte bevilgninger til kommunene til tiltak i verneområdene over kap. 571 post 60.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, DN

Det foreslås bevilget 1 514,492 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 17,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget på dette kapitlet for 2013 er en kraftig økning i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen merker seg at det er gjort store endringer i budsjettpostene fra tidligere år. Samlet øker bevilgningene under kap. 1427 med over 222 mill. kroner.

Komiteen viser til at post 1 Driftsutgifter er foreslått økt med 16,5 mill. kroner, hvorav 11,5 mill. kroner foreslås til nye stillinger som nasjonalpark- eller verneområdeforvaltere.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre viser til at talet på tilsette i statsadministrasjonen har auka monaleg under regjeringa Stoltenberg II. Desse medlemene har særleg merka seg den sterke auken i driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvaltning. Løyvingane over post 1 Driftsutgifter under dette budsjettkapittelet har blitt meir enn dobla frå 2005 – frå 79 mill. kroner til 213 mill. kroner i budsjettframlegget for 2013. Talet på årsverk i Direktoratet for naturforvaltning auka frå 143,3 årsverk i 2005 til 191,3 årsverk i 2011.

Desse medlemene meiner at ein heile tida må sjå på korleis pengar vert nytta og halde kontroll med veksten av statleg byråkrati. Desse medlemene vil derfor omdisponere midlar frå administrasjon og drift av departementet og underliggjande direktorat til direkte innsats for miljøet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man kan redusere «Driftsutgifter» ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 13 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2013, der det er føreslege å redusere løyvingane til Direktoratet for naturforvaltning over post 1 Driftsutgifter, med 85 mill. kroner og over post 21 Spesielle driftsutgifter, med 20 mill. kroner. Av reduksjonen over post 1 Driftsutgifter, er 40 mill. kroner innsparingar, mens det er føreslege å flytte ei løyving på 45 mill. kroner til lokale naturforvaltarar, frå Direktoratet for naturforvaltning, kap. 1427 post 1 Driftsutgifter, til auka løyvingar til kommunane til lokale stillingar som naturforvaltarar over kap. 571 post 60.

Statlege vassmiljøtiltak

Komiteen vil trekke fram at det foreslås opprettet en ny post 22 Statlege vassmiljøtiltak, som foreslås med en bevilgning på 173 mill. kroner. Posten synliggjør bevilgninger til kalking av vassdrag, til bevaringstiltak for villaks, herunder bekjemping av Gyrodactalus Salaris og til helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften. Komiteen vil bemerke at dette er en synliggjøring av vassdragsforvaltninga.

Komiteen slutter seg til dette. Ny post 22 inkluderar no midlar til kalking, tiltak for bevaring av villaks med vekt på tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris og bevaring i genbank, og heilskapeleg vassforvaltning som ikkje er tilskot. Dette gjer det mogleg å sjå alle tilskotsmidla til dei ulike vassmiljøtiltaka samla.

Komiteen peikar på Noreg sitt særlege internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen som i dag er trua av miljøpåverknader, og understrekar at utviklinga av oppdrettsnæringen må ta omsyn til villaksen.

Komiteen viser til at ein bevaring og styrking av landets villaksbestandar er ein prioritert oppgåve. Det er grunn til å peike på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i einskilde elvar, og at det fortsatt er elver som har behov for kalking der kalkingsprosjekt ikkje er sett i gong.

Komiteen viser til at villaksen allereie er utrydda i 45 elver og trua i 150 av 400 lakseelvar i Noreg. Laksen er freda i 50 elvar.

Komiteen vil understreke at parasitten Gyrodactylus Salaris (gyro) er ein av dei alvorlegaste truslane mot dei norske villaksbestandane i dag. Sidan gyroen vart introdusert er 46 vassdrag smitta og 16 vassdrag er friskmelde etter behandling. Komiteen viser til at ein tredjedel av bestandane framleis er trua og at 45 bestandar har gått tapt.

Komiteen meiner det er viktig at ein klarer å oppretthalde tempoet i bekjempinga av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutset ei vidareføring av behandlinga av mellom anna Vefsna.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dette også gjeld mellom anna oppstart med bygging av fiskesperre i Driva.

Desse medlemene viser til at gyro er introdusert i norske elvar av staten, og at staten derfor har eit stort ansvar for å rydde opp. Desse medlemene viser til at effektiv bekjemping av gyro er både viktig og kostbart.

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vore ein alvorleg trussel mot dei norske laksebestandane. Ifølgje Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har 25 stadegna laksebestandar blitt utrydda som følgje av sur nedbør.

Komiteen viser til den gode utviklinga for laksen i kalkingsvassdraga på Sørlandet, noko som er ein god illustrasjon på dei positive effektane av kalkingsverksemda. Bruk av offentlege midlar til kalkingsprosjekt bidreg til å ta vare på naturmangfaldet i dei aktuelle vassdraga, i tillegg til at dette er ei god samfunnsøkonomisk investering.

Komiteen er kjende med den betydelege frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.

Komiteen viser til at jakt- og fiskerettar er ein viktig del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse rettane inntekter i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti erkjenner at desse rettane ligg til grunneigarane, og ønskjer ikkje at dette blir endra.

Komiteen meiner at samarbeidet mellom grunneigarar og fiskarar er av avgjerande betyding for forvaltninga av norske villaksstammar. Det er også viktig for å skaffe støtte i opinionen for framleis bruk av offentlige midlar for å styrke villaksen.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at det i vassdrag der frivillige frå lokale og nasjonale fiskeorganisasjonar har delteke i behandlinga av gyro eller forsuring, må det være ei målsetting at vassdraget – gjennom frivillige avtalar – i tilstrekkeleg grad blir gjort tilgjengeleg for ope sal av fiskekort.

Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at det er behov for å styrke arbeidet med behandling av vassdrag som er infisert av gyro, så vel som kalking, utover det regjeringa har føreslege.

Desse medlemene viser til Høgre sitt alternative budsjettforslag for 2013, der det difor er føreslege å auke løyvingane til post 22, Statlege miljøtiltak, med 20 mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg. Av dette skal 10 mill. kroner gå til auka satsing på bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris og 10 mill. kroner gå til auka løyvingar til kalking.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til innføringen av EUs vanndirektiv i Norge gjennom St.prp. nr. 75 (2007–2008). Proposisjonen inneholdt en konservativ finansieringsplan for innføringen. Dette medlem viser til at regjeringen så langt ikke har greid å følge sin egen plan, og pådratt seg et stort økonomisk etterslep. På grunn av flere omstokkinger i budsjettoppsettet er det vanskelig å få en fullstendig oversikt over de samlede bevilgninger til oppfølging av vanndirektivet i 2013. Ifølge samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) tyder mye på at etterslepet vil øke ytterligere opp mot 230 mill. kroner i 2013.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité i innstillingen til St.prp. nr. 75 (2007–2008) sluttet seg til at den foreslåtte finansieringsplanen skulle være et minimum. Dette medlem mener regjeringen i årene fremover må sørge for å øke bevilgningene til gjennomføring av vanndirektivet i tråd med den vedtatte opptrappingsplanen.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen er tilfreds med at bevilgningen til statlege tileigningar av nasjonalparker er foreslått styrka med 67,9 mill. kroner for å handtere venta erstatningsutbetalingar.

Komiteen vil peike på at vernearbeidet i Noreg no er i ferd med å bevege seg over i ein forvaltnings- og skjøtselsfase, der ein må ha større fokus på korleis ein sikrar naturverdiane i dei områda som allereie er verna.

Komiteen har merka seg at regjeringa i statsbudsjettet for 2012 oppretta nye stillingar som lokale naturforvaltare i verneområder, og løyva midlar til dette over Direktoratet for naturforvaltning sitt budsjett.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre vil styrkje det lokale sjølvstyret, og meiner at naturforvaltarane bør vere tilsett i kommunane som verneområda omfattar og der forvaltarane har sine virkeområde framfor å vere tilsett hos statlege styresmakter.

Desse medlemene meiner at forvaltninga av naturmangfoldloven framleis skal liggje under Miljøverndepartementet, som blant anna framleis skal ha ansvar for oppretting og utviding av verneområde (vedtas formelt av Kongen) og rammer for forvaltninga av desse. Desse medlemene meiner midlertidig at sjølve forvaltninga av verneområda bør leggjast til dei berørte kommunane (kommunar som får delar av sitt areal verna).

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at Høgre difor i sitt alternative statsbudsjett føreslår å flytte 45 mill. kroner til lokale naturforvaltarar frå Direktoratet for naturforvaltning over til auka løyvingar til kommunane over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre peikar på at dei siste åra er råderetten over store areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlege styresmakter. Denne prosessen blir mange stader opplevd som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale styresmakter. Den utfordrar ein tradisjon der naturområda er blitt forvalta gjennom stort sett varsam lokal bruk. I aukande grad vert vern/arealutnytting opplevd som eit konfliktområde mellom lokale styresmakter og sentrale styresmakter. Forvaltning av naturressursar og naturområde har derfor etter desse medlemene si meining ikkje funne si endelege form i Noreg.

Desse medlemene meiner at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må byggje på eigedomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det er derfor behov for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre balanse mellom statlege og lokale styresmakter, og der omsynet til enkelpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på betre enn i dag.

Desse medlemene viser til at den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning.

Desse medlemene viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige og Ton og Lenningen utmarkslag, i lengre tid har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.

Desse medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsenn-modellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av den nye Ormtjernkampen nasjonalpark. Desse medlemene viser til at dette vart avvist av regjeringa då saka om Ormtjernkampen nasjonalpark vart handsama, og meiner det er uheldig at grunneigarane ikkje fekk høve til å prøve ut denne modellen.

Desse medlemene ber om at det blir lagt til rette for å prøve ut ein ny forvaltningsmodell med grunneigarstyrt forvaltning slik som desse grunneigarane og grunnleigarlaga ønskjer.

Bevaring av trua artar

Komiteen er merksam på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Noreg. Det er om lag 50 individ igjen av fjellrev i norsk fauna (utanom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk trua.

Komiteen er positiv til arbeidet som blir gjort for å bevare fjellreven, og forventar at regjeringa set i verk dei tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven blir utrydda.

Skogvern

Komiteen er tilfreds med den foreslåtte økningen på 111 mill. kroner til nytt skogvern. Dette gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder der det alt er inngått avtaler om frivillig vern.

Komiteen har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er verna. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldinga (Meld. St. 21 (2011–2012)) peker på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Komiteen har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.

Komiteen vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Komiteen mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Komiteen meiner at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, på same tid som konfliktar med lokalsamfunn og grunneigarar blir mindre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at tilskudd til skogvern øker betraktelig i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk trelast, energiproduksjon og prosessindustri.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 35 Statlig erverv, nytt skogvern med 115 mill. kroner.

Rovvilt

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen 22 mill. kroner til oppfølging av rovviltforliket.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at eit samrøystes storting vedtok nytt rovviltforlik 17. juni 2011, der hovudføremålet var å redusere konfliktnivået mellom beitenæringa og rovvilt. Desse medlemene viser til at regjeringa mellom anna skulle kome tilbake til Stortinget med ei evaluering av sonepolitikken, og at det skulle takast stilling til endeleg bestandsmål for ulv når ei avtale med Sverige er på plass. Desse medlemene ser det som viktig å få sluttført dette arbeidet.

Desse medlemene viser til at rovviltforliket slår fast at det ikkje skal vere rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein. Desse medlemene meiner at rovviltforliket ikkje er oppfylt på dette punktet, og forventar at regjeringa omgåande set i verk tiltak som rettar opp dette.

Desse medlemene har merka seg at rovviltforliket slår fast at det er behov for å auke effektiviteten for uttak av skadedyr ved akutte situasjonar. I dag blir berre ein liten del av skadefellingsløyva som Direktoratet for naturforvaltning eller fylkesmannen tildeler, gjennomført. Dette fører til stor frustrasjon frå beitenæringa, og unødig store tap av husdyr til rovvilt.

Desse medlemene peikar på at det er kommunane som er ansvarlege for skadefelling, og at det er opp til kommunane å organisere dette. Desse medlemene viser til at det er kome ønskje om å legge til rette for å opprette private/profesjonelle skadefellingslag. Desse medlemene ber om at det blir lagt til rette for å opprette private/profesjonelle skadefellingslag der kommunane ønskjer det, og at regelverket for skadefelling blir tilpassa slik at målsettinga om å ta ut skadedyr det er gjeve løyve til, lettare kan gjennomførast.

Desse medlemene peikar på at rovviltforliket slår fast at det ikkje skal vere rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein. Likevel skjer det til dels store tap i desse områda. Desse medlemene viser til at naturmangfaldlova § 9 opnar for førebyggande uttak av rovvilt: «Hvor det er tale om fremtidig skade, uten at skade har oppstått på vedtakstidspunktet, er det også hjemmel for å gi fellingstillatelse dersom øvrige vilkår er oppfylt».

Desse medlemene ber om at det i større grad blir opna for å bruke denne lovparagrafen, slik at det som står i rovviltforliket om at det ikkje skal vere rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein, blir oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rovviltforliket medfører forutsigbarhet på grunn av mulighet til raskt uttak av streifende hanndyr og skadedyr generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt med 50 mill. kroner.

Rovviltsenter

Komiteen viser til at Bjørneparken rovdyrsenter i Flå fekk autorisasjon som rovviltsenter 12. november 2012. Senteret har ei viktig oppgåve i å formidle fagleg, sakleg, nøytral og heilskapleg kunnskap om dei fire store rovdyra. Denne kunnskapen er viktig for å dempe konfliktnivået mellom rovdyr og utmarksinteresser. Komiteen viser til at rovviltforliket har stor fokus på konfliktdemping, og Bjørneparken rovdyrsenter har ei viktig oppgåve i dette arbeidet.

Nasjonalparksentre

Komiteen er tilfreds med den foreslåtte økningen på post 76 til nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre på 6,7 mill. kroner. Komiteen vil peke på at formidling av naturverdiene knyttet til verneområder er viktig for å skape forståelse for vern, og for å skape interesse for naturen og bruk av den.

Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet et utkast til strategi som blant annet tar opp fordelingen av midlene til nasjonalparksentrene, og at disse bør justeres til i større grad å være tilpasset besøkstall og aktivitet, snarere enn hvor mange naturvernområder hvert senter formidler.

Komiteen er kjent med at Miljøverndepartementet som en del av oppfølgingen av direktoratets forslag fra 2012, har etablert en felles autorisasjonsordning for nasjonalparksentre, rovviltsentre og våtmarkssentre som gjelder for 5 år om gangen. Som del av autorisasjonskravene for nye sentre skal også besøksgrunnlaget vurderes. Nytt er det også at sentrene i tillegg til grunntilskuddet kan søke om ekstra tilskudd for ekstra publikumstilbud til de sentrene som har størst potensial for å treffe et større publikum, og til å lykkes med verdiskaping og samarbeid med reiselivet. Komiteen imøteser departementets videre arbeid med sentrene.

Satsingen på villreinsentrene på Hjerkinn og Skinnarbu har vist at det er mulig å skape naturformidling som får internasjonal oppmerksomhet. En viktig faktor i suksessen med villreinsentrene er de høyt kvalifiserte naturveilederne Statens Naturoppsyn har ansvar for på de respektive sentrene. Laksesenteret i Namsos har i dag en naturveileder som er av stor betydning for senteret.

Komiteen viser til at Noreg er det einaste landet i Europa som har intakte høgfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor ein norsk ansvarsart. Ei vidareføring av satsing på villreinsentra blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen.

Komiteen viser til at det er etablert to informasjons- og kompetansesenter for villrein i Noreg – på Skinnarbu og på Hjerkinn. Komiteen viser til at informasjons- og kompetansesentera for villrein formidlar kunnskap om villrein og deira leveområde, og på den måten bidreg til god forvaltning av villrein i Noreg.

Komiteen peikar vidare på at det i Noreg er 15 autoriserte nasjonalparksenter med formidlingsansvar for nasjonalparkar. Sentra er eigde og drifta av kommunar og andre lokale eigarkonstellasjonar. Gjennom innhaldsrike nasjonalparksenter får lokalsamfunn og regionar eit viktig reiselivsprodukt som stimulerer anna næringsliv og reiseliv, lokalt som nasjonalt. Slik systemet er i dag får alle nasjonalparksenter i dag eit årleg grunntilskot frå staten.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at det kan verke urimeleg at nasjonalparksenter får det same tilskotet frå staten uavhengig av aktivitet og storleik på sentra. Det inneber at senter som har store bygg, utstillingar og attraksjonar for publikum får same bidrag frå staten som senter som har langt lågare aktivitet og investeringar og små utstillingar.

Desse medlemene peikar på at støtta til nasjonalparksentra er storsamfunnet sitt bidrag tilbake til lokalsamfunn, som får sine areal bandlagde ved opprettinga av nasjonalparken.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre viser til at i dag får alle nasjonalparksentra eit årleg grunntilskot frå staten. I budsjettframlegget for 2013 utgjer dette 800 000 kroner. Dei sentra som har hatt formidlingsansvar for meir enn ein nasjonalpark, uavhengig av storleik på nasjonalparkane, storleiken på sentra, investeringsnivå, bemanning mv., får automatisk dobbelt tilskot. Dette gjeld for 4 nasjonalparksentre.

Desse medlemene viser til at det er laga ein ny strategiplan for nasjonalparksentra, der mellom anna vilkår for tildeling av det statlige tilskotet blir vurdert.

Desse medlemene ber om at dei nye kriteria i strategiplanen for nasjonalparksentra blir lagt til grunn for tildeling av tilskot, og at dei nasjonalparksentera som tidlegare har fått dobbelt tilskot også blir handsama etter dei nye kriteria i strategiplanen.

Friluftsliv

Komiteen er tilfreds med den styrkede satsingen på friluftsliv og folkehelse med 20 mill. kroner i budsjettet. Friluftsliv er viktig for trivsel og helse. Det er en sentral del av norsk kultur, og har stor betydning for stedtilhørighet, bosetting og næring. Gjennom friluftsliv skapes forståelse for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store miljøutfordringene.

Komiteen mener at mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å bli vår tids største helseutfordring med milliardutgifter for samfunnet og redusert livskvalitet for enkeltmennesket. Komiteen mener videre at vi ikke kan behandle oss ut av problemene og at det er billigere å forebygge enn å reparere helse. Økt friluftsliv er god forebygging for både fysiske og psykiske helseproblemer, og komiteen viser til at friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelse, ro, mestring og gode sosiale arenaer.

Komiteen vil peke på behovet for tverr-departementalt samarbeid for å stimulere til og tilrettelegge for at fysisk aktivitet i natur og nærmiljø blir et mer prioritert satsingsområde. I den anledning har komiteen merket seg forslaget fra Friluftsorganisasjonenes fellesråd om et «Friluftslivets år» i 2015. Komiteen vil be regjeringen vurdere å ta initiativ til en slik satsing.

Komiteen merker seg at post 30 Statlege erverv, båndlegging av friluftsområder, er foreslått styrket med 4 mill. kroner, som gir rom for økt vedlikehold av statlige anlegg i friområder og tilegnelse av nye.

Komiteen støtter forslaget om å styrke friluftsorganisasjonene, slik at de kan være aktive partnere i det lokale samhandlingsarbeidet.

Komiteen vil peke på at kystledhytter og andre overnattingshytter i lavlandet er tiltak som vil skape ny aktivitet for brede målgrupper.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil understreke friluftslivets betyding som ei kjelde til livskvalitet, og meiner at friluftslivet har en eigenverdi i seg sjølv.

Desse medlemene meiner at naturopplevingar og friluftsliv utgjer viktige kjelder til det gode liv for menneska. Desse medlemene viser til Noreg sine sterke friluftstradisjonar som bør bevarast og vidareutviklast. Denne utviklinga må skje i samarbeid med grunneigarane og ved bruk av statens eigedommar, men med utgangspunkt i at allemannsretten for fri ferdsel i utmark skal bevarast.

Desse medlemene viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det førebyggjande helsearbeidet. Å leggje til rette for at fleire tar del i friluftslivet, kjem seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparingar i høve til seinare behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet.

Desse medlemene vil peike på behovet for å rette fokus mot forsvarleg drift og skjøtsel av dei offentleg eigde friluftsområda, og at dette må skje i eit nært samarbeid med dei aktuelle friluftsorganisasjonane.

Desse medlemene vil vidare understreke den betydinga friluftslivet har for rekreasjon og betre folkehelse og for å sikre ei bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivet si utfalding gjennom areal for friluftsliv, rettar for ferdsel, aktivitetar og liknande.

Desse medlemene vil understreke at ein treng eit løft for folkehelsa med friluftsliv som verkemiddel. Desse medlemene peikar på at dei største utfordringane er overfor dei som ikkje er med i den organiserte idretten. Dei inaktive finst ikkje i idrettslaga i nokon særleg grad.

Desse medlemene peikar på at det er dei gode lågterskeltilboda og moglegheitene for den einskilde på frivillig basis til å kunne gå seg ein tur og liknande, spesielt i nærmiljøet, som er viktig å stimulere.

Desse medlemene ønskjer vidare at friluftsliv blir gjenoppretta som eit eiga resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett, og fremjar følgjande forslag:

«Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til friluftsrådene, FRIFO, skjærgårdstjenesten og til utviklingen av kystleden med til sammen 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår i partiets alternative budsjett å øke bevilgningen til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 10 mill. kroner.

Generelt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner – og til prioriterte arter og utvalgte naturtyper med 5 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 509,05 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 13,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske i landskapet. Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie.

Komiteen viser til at Riksantikvaren har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler er særlig knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogrammer for nasjonalt viktige kulturminner. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Komiteen viser videre til at Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken, og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for arbeidet til fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og Sysselmannen på Svalbard som regionale styresmakter for kulturminnene.

Komiteen vil også peke på Riksantikvarens ansvar for tilretteleggings- og stimuleringstiltak som skal medvirke til at kommunene tar hensyn til kulturminner og kulturmiljø som viktige elementer og ressurser i sine omgivelser. Riksantikvaren skal også formidle kontakten mellom norske og internasjonale fagmiljø, samt representere norske myndigheter i relevante internasjonale organer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at mange private eiere av bygninger gjør stor innsats for å bevare disse og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at regjeringen i for liten grad tilrettelegger for å bedre situasjonen for fredede bygg i privat eie, og at det bør gis insitamenter som oppmuntrer til et kontinuerlig vedlikehold slik at disse bygg kan bevares.

Disse medlemmer mener at det bør innføres en ordning med et skatteinsitament for bevaring av slike bygninger. Det vil gjøre det mer attraktivt og enklere for private eiere å utføre nødvendig og ønsket bevaring.

Disse medlemmer mener at vedlikeholds- og restaureringsutgifter som den enkelte har ved å ta vare på vår felles kulturarv, må gis skattemessige fradragsmuligheter. Disse medlemmer mener at det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt på fredete bygninger. Disse medlemmer mener videre at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge av fredning, må få økonomisk erstatning. Disse medlemmer mener at staten må dekke en større del av utgiftene som den private grunneier vil få ved pålagte utgravinger på egen grunn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om statens økonomiske ansvar for arkeologiske utgravinger når dette påkreves på privat grunn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negative til utviklingen innen vern av arkeologiske kulturminner. Disse medlemmer savner en vurdering i skjæringspunktet mellom arkeologiske kulturminneverdier og lokaldemokratiet. Disse medlemmer mener at staten må dekke utgiftene som den private grunneier vil få ved pålagte utgravinger på egen grunn.

Disse medlemmer viser til at «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftskostnader med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes ivaretatt under poster for øvrig kulturminnevern.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid med litt over 3,195 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er meget viktig med brannsikring og beredskapstiltak. Disse medlemmer vil derfor ytterligere styrke brannsikring av historisk trehusbebyggelse.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å øke post 73 Brannsikring og beredskapstiltak med 3,195 mill. kroner.

Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Riksantikvarens budsjett øker med over 60 mill. kroner. Flertallet er glad for denne styrka satsinga på kulturminner. Flertallet vil peke på at regjeringa har varslet en ny kulturminnemelding, og ser fram til en god gjennomgang og økt fokus og debatt rundt kulturminnefeltet.

Størsteparten av økninga i budsjettet for Riksantikvaren er under post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. Flertallet har merket seg at de økte bevilgningene er plassert på underpostene 72.8 Tekniske og industrielle kulturminne og 72.2 vern og sikring av freda bygninger og anlegg. Flertallet viser til at det i proposisjonen sies at midlene på 72.2 vil bli fordelt på bevaringsprogram og formål på et seinere tidspunkt. Flertallet vil i den anledning understreke behovet for å styrke Fartøyvernsentrene på post 72.7, der det er nødvendig å øke bevilgningene for å komme opp på nivået som er beskrevet i Nasjonal verneplan for fartøy.

Fartøyvern

Komiteen har merket seg at det ikke er foreslått økning i bevilgningene til fartøyvern mens det på post 72 er foreslått stor økning til vern av øvrige kulturminne og kulturmiljø. Komiteen vil peke på at kulturminne knytta til små og større fartøy er en viktig del av norsk kulturminne. En styrking av fartøyvernet er nødvendig for å sette i stand flere av fartøya som står på vernelista. Ved utgangen av 2011 var totalt 119 av 223 fartøy på vernelista satt i stand. Økte midler til fartøyvern vil gi økt aktivitet hos fartøyvernsentrene og ofte utløse tilskudd og bidrag lokalt. Komiteen mener det er rimelig at fartøyvern får en del av den økinga som er gitt til faste kulturminner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at post 74 Fartøyvern økes med 5 mill. kroner og med tilsvarende reduksjon av post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Pilegrimsleden

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Miljøverndepartementet høsten 1992 startet arbeidet med kartfesting, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge med «Prosjekt Pilegrimsleden», under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Her ble det gjort et grunnleggende og viktig arbeid, og den første leden fra Oslo til Trondheim og Stiklestad var ferdig og ble åpnet i 1997 av HKH Kronprins Haakon. I 2008 ble Nidaros Pilegrimsgård etablert, og i 2010 ble fem regionale pilegrimssentra opprettet i Oslo, Granavollen, Hamar, Hundorp og Dovre. Samtidig ble Pilotprosjekt Pilegrimsleden etablert som en del av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet fra 2007 til 2010. I 2011 ble Midlertidig nasjonalt senter (NPS) under Riksantikvaren opprettet i Trondheim med et budsjett på 3,1 mill. kroner finansiert i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet/Riksantikvaren, FAD, fylkeskommuner og Trondheim kommune.

Disse medlemmer viser til at pilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei under Europarådet i 2010, med navnet St. Olavsveiene («the Route of St. Olav Ways, Cammini de San Olav Norwegiae»), etter en søknadsprosess hvor Sør-Trøndelag Fylkeskommune finansierte arbeidet som ble utført av Nidaros Pilegrimsgård.

Disse medlemmer viser til at det over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Disse medlemmermener en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt. Disse medlemmer viser til at pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet. Pilegrimsvirksomheten er i stor grad en kulturell aktivitet. Pilegrimsleden er veien mellom kulturminner, museer, festivaler, lokal kultur, tradisjonsmat, sentrale immaterielle verdier som vårt samfunn er tuftet på. Pilegrimsvandring er sport, idrett og friluftsliv. Nasjonalt pilegrimssenter ble tildelt Den norske friluftslivsprisen for 2011. Pilegrimsvirksomheten er avhengig av frivilligheten. Lokale lag og foreninger er avgjørende suksessfaktorer for pilegrimsleden. Disse medlemmer mener det må sørges for ivaretakelse av statusen som europeisk kulturvei for pilegrimsledene.

Disse medlemmer viser til at Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Disse medlemmer mener det er viktig at pilegrimssaken følges opp av flere departementer, og ikke svekkes fordi departementene ikke klarer å jobbe sammen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden som del av en europeisk kulturvei. Bedre koordinering og samling av ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 61,44 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at fondsordningen for Norsk kulturminnefond blir lagt om i 2013, og at fondet blir omorganisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. De fondsmidlene som skal benyttes til kulturminnetiltak og til forvaltning av fondet, vil fremdeles bli bevilget under denne posten. Komiteen merker seg at dette bevilgningsforslaget ikke lenger er knyttet til avkastning av en fondskapital, men fastsatt under behandling av budsjettforslaget for de enkelte årene fremover. Utestående tilsagn vil bli videreført til ny ordning, mens fondskapitalen, som nå er på 1,4 mrd. kroner, blir tilbakeført til statskassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fra Innst. S. nr. 227 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet vil bidra med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013.

Disse medlemmer understreker imidlertid at behovet er langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige en halv prosent årlig innen 2020. I dag er tapet anslått å ligge på 1,5 prosent.

Med dette som bakgrunn mener disse medlemmer det er uforståelig at regjeringen i statsbudsjettet foreslår omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler. Dette er en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til omlegging av fondet vil føre til redusert langsiktighet når man i fremtiden skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Disse medlemmer går derfor mot forslaget om omlegging av fondet, og foreslår å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine partiers alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre Norsk kulturminnefond og øke fondskapitalen i fondet med 100 mill. kroner, til totalt 1,5 mrd. kroner i 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å videreføre og øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner, til totalt 1,6 mrd. kroner i 2013.

Dette medlem viser videre til skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie. Dette vil frigi nærmere 85 mill. kroner til økt vedlikehold i 2013.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Komiteen merker seg at fondskapitalen, som i dag er på i alt 1,4 mrd. kroner, blir tilbakeført til statskassen, og at post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond blir opphevet, i forbindelse med omlegging av fondsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til partienes respektive merknader om fondskapitalen under kap. 1432 Norsk kulturminnefond.

Kap. 1441 Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif

Det foreslås bevilget 784,969 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 12,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 25 mill. kroner.

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom gjennomsnittlig global temperaturøkning skal begrenses til 2–2,4 grader celsius over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stabiliseres innen 2015, og innen 2050 reduseres til 50–85 pst. under nivået i 2000. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene.

Flertallet mener at en viktig del av løsningen på klimautfordringen er å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Flertallet har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering man kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift, som setter en pris på klimautslipp og som gjør det mer lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Flertallet mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter flertallets mening behøver statlig medfinansiering, er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Oppryddingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. 359 steder langs norskekysten kan være så forurenset at de er en trussel mot natur og helse. 100 steder langs kysten er alvorlig forurenset og krever snarlige tiltak, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratets (Klifs) database for grunnforurensning. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon. Disse medlemmer peker på at planer for opprydding ble lagt i to stortingsmeldinger fra 2001 og 2006, og at regjeringen også er forpliktet av EUs vanndirektiv.

Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensing av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige miljøgifter.

Disse medlemmer ser at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen, men at dette løftet ikke følges opp. I stedet har bevilgningene til oppryddingstiltak blitt redusert i de senere års budsjetter. Disse medlemmer har merket seg at den foreslåtte bevilgningen til oppryddingstiltak i statsbudsjettet for 2013 på 58 mill. kroner er en nedgang på om lag 10 prosent i forhold til året før.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen de siste tre årene har redusert bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010 til et nivå på 58 mill. kroner i 2013.

Disse medlemmer har merket seg at Klima- og forurensningsdirektoratet tidligere i år har sendt brev til Miljøverndepartementet om de statlige bidragene til havneoppryddingen må opp og der de varsler at oppryddingsarbeidet kunne bli kraftig forsinket dersom det ikke kom mer penger på bordet.

Disse medlemmer peker på at så lenge miljøgiftene fortsatt er på sjøbunnen, vil de spres og tas opp i næringskjeden. I tretti fjorder og havner advares befolkningen mot å spise sjømat, og dette vil ikke endres før utslippene stanses og gamle synder ryddes opp.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt et mål om at miljøgifter skal være under kontroll innen 2020. I en rekke havner, som Trondheim, Drammen, Grenland, Stavanger, Ålesund og Harstad, er arbeidet med å fjerne miljøgiftene fra sjøbunnen blitt kraftig forsinket som følge av for små bevilgninger de siste årene.

Disse medlemmer har merket seg at tidligere reduksjoner i bevilgningene til oppryddingstiltak ble begrunnet med at de fleste oppryddingsprosjektene har vært i planleggingsfasen, og at det derfor har vært begrenset behov for finansiering. Disse medlemmer viser her blant annet til Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010 der det heter:

«For mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk større oppryddingstiltak, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Tiltak i forurenset sjøbunn vil når prosessen kommer så langt, være svært dyre.»

Likevel er bevilgningene til oppryddingstiltak redusert i de etterfølgende statsbudsjettene, nettopp for de årene da det tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville komme.

Disse medlemmer peker på at nå ligger det nok av planer klare, bare pengene mangler. Disse medlemmer viser til at av de 19 prioriterte områdene i tiltaksplanen er ennå ingen ferdig oppryddet. Disse medlemmer viser videre til at mange kommuner er klare med planene sine, og klare til å medfinansiere. Bare det statlige bidraget lar vente på seg.

Disse medlemmerviser til at regjeringen selv i statsbudsjettet skriver at flere av prosjektene for giftopprydding i forurenset sjøbunn nå er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering i 2012. For disse prosjektene kan gjennomføringen starte i 2013 dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen. De 58 mill. kronene som bevilges for 2013 er knapt nok til oppstart av ett av de totalt 19 prioriterte oppryddingsprosjektene.

Disse medlemmer mener at i arbeidet med giftopprydding må det benyttes de faglig sett beste metoder, definert av bredt sammensatte fagmiljøer. Arbeidet må omfatte både opprydding og ny lagring, noe som kan være forskjellig fra sted til sted.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser på denne bakgrunn til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er foreslått å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak med 3,1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser på denne bakgrunn til Høyre og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter, der det er foreslått å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at forurensningssituasjonen i Folla elv er kritisk grunnet avrenning fra Folldal Gruver. Det er Nærings- og handelsdepartementet som er gruveeier. Alle frister for opprensking er oversittet, og lokalt er det framsatt sterke påstander fra bl.a. varaordfører om at det ville ha vært et langt større press for å finne løsninger dersom Folldal Gruver hadde vært privat eid. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 15:1927 (2011–2012). Disse medlemmer undrer seg over at utfordringene ved Folldal Gruver ikke har fått en egen omtale i budsjettet, og mener at det må legges sterkere press på Nærings- og handelsdepartementet for å finne en løsning slik at Folla elv igjen kan friskmeldes.

Vrakpant

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en bilpark med lav gjennomsnittsalder både er tryggere og vil kunne ha en positiv miljøeffekt, da nyere biler oftere er utviklet med teknologi som reduserer utslipp og negativ miljøpåvirkning.

Disse medlemmer mener det vil være fornuftig med en prinsippdiskusjon om vrakpantpolitikk i Stortinget.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å øke post 75 utbetaling av pant til bilvrak med 110 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å øke post 77 vrakpant på skip med 15 mill. kroner.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,132 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 14 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en reduksjon på 22,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008.

Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være å legge til rette for samfunnstjenlige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede offentlige innkjøp, og å arbeide for at miljøbelastningen knyttet til offentlige innkjøp blir minimert. Miljøbevisste offentlige nyanskaffelser vil være hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde. Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i alle offentlige virksomheter.

Komiteen merker seg at bevilgningen blir redusert med 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, da den faglige støttetjenesten i hvert fylke/region blir avsluttet i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at miljøhensyn burde kunne tas uten ekstra kostnad. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 14 mill. kroner.

Kap. 1448 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 12,512 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 11,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at Statens strålevern er Miljøverndepartements direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø, og forvalter som ledd i dette de delene av stråle- og miljøvernlovgivningen som regulerer dette fagområdet. Strålevernet har også ansvaret for faglig utredningsvirksomhet og tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø. Dette blir gjennomført i samarbeid med andre relevante institusjoner og fagmiljø.

Komiteen har merket seg at resultatene fra de nasjonale programmene for overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø ikke viser dramatiske endringer i nivå eller trender.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har med bekymring merket seg at den varslede stengningen av reprosesseringsanlegget ved Sellafield er utsatt fra 2016 til 2022–23. Videre pågår det for tiden forhandlinger om en eventuell overføring av høyradioaktivt avfall fra Dounreay i Skottland til Sellafield.

Disse medlemmer legger til grunn at norske myndigheter følger utviklingen ved Sellafield nøye, og holder tett dialog med både ledelsen ved Sellafield og britiske myndigheter om risikoen for spredning til norske områder ved en eventuell overføring av radioaktivt avfall fra Skottland.

Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det foreslås bevilget 720,994 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 14,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen legger vekt på den overordnede målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon.

Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for trygg og sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med arbeidet med å bygge nytt geodesiobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks geodetiske observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen («Very Long Baseline Interferometry») er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner. Blant nettverkets fremste oppgaver er å finne jordens spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelser i forhold til stjernehimmelen.

VLBI-antennen i Ny-Ålesund nærmer seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av at brukernes behov for mer presise data er gjort raskere tilgjengelig.

Komiteen viser til at Statens kartverk driver et geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, og plasseringen så langt mot nord gjør det til en ekstra viktig del av et globalt nettverk. Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda og til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking.

Komiteen støtter Statens kartverks planer om en oppgradering av observatoriet med ny teknologi og vil understreke at kvaliteten i arbeidet som gjøres ved observatoriet, har betydning for mange viktige samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er tilsvarende som i saldert budsjett 2012.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innspill fra IKT-Norge og Den norske turistforening i komiteens budsjetthøring, hvor det ble etterspurt bedre tilgang og lavere priser på kart og geodata. Mens geodata av mange anses som det mest attraktive blant offentlige data, så er det også kjent som tungvint, dyrt, og vanskelig tilgjengelig.

Disse medlemmer har merket seg at IKT-Norge på budsjetthøringen pekte på at det er dyrt og vanskelig å få tilgang til data fra Statens kartverk.

Disse medlemmer har videre merket seg at IKT-Norge sier at kartverket sitter på nøkkelen til å utløse innovasjon, nyetableringer og stor verdiskaping, men potensialet er i dag uforløst. Disse medlemmer har også merket seg at IKT-Norge viste til at det finske kartverket nylig har fjernet alle gebyrer/priser på sine data og har kompensert for dette ved en intern effektivisering (ikke nedbemanning). Samtidig har de opplevd en 50-dobling av bruk/nedlasting av data. Dette beviser etter IKT-Norges mening det enorme bruks- og verdiskapingspotensialet som ligger i disse dataene.

Disse medlemmer viser til at det er et ønske fra IKT-Norge, DNT og flere at data fra Statens kartverk blir gratis og fritt tilgjengelige. Dette er data som allerede er finansiert av offentlige midler, og det burde være i kartverkets interesse og samfunnsoppdrag å sørge for at flest mulig tar dem i bruk og lager bra tjenester og applikasjoner av dem. Disse medlemmer viser til at IKT-Norge i høringen påpekte at næringslivet løper i flokk til andre aktører for å hente kartdata til bruk i smarttelefon-apper og programvare.

Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede konsekvensene av å gjøre kart og geodata fra Statens kartverk gratis og fritt tilgjengelig for allmennheten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å gjøre kart og geodata fra Statens kartverk gratis og fritt tilgjengelig for allmennheten, og rapportere tilbake til Stortinget om resultatet av utredningen i statsbudsjettet for 2014.»

Disse medlemmerviser for øvrig til at IKT-Norge foreslår at kartverket ikke skal være en kommersiell aktør, men overlate verdiskaping til markedet. Dersom de i en periode fortsetter som kommersiell aktør, må de etter IKT-Norges mening skille ut denne aktiviteten i en egen enhet som får samme vilkår og priser på dataene som resten av markedet.

Kap. 4465 Statens kartverk

Komiteen merker seg at prisen på tinglysing av pantedokument i fast eiendom fra 1. januar 2013 blir sett ned fra 1,935 kroner til 1,060 kroner (fra 2,25R til 1,233R), og at det generelle tinglysingsgebyret også blir satt ned fra 1,548 kroner til 1,060 kroner (fra 1,8R til 1,233R). Dette gir en inntektsreduksjon på 385 mill. kroner.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 257,334 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen har merka seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata og Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål.

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskaplege forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.

Komiteen viser til at budsjetta til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna med klimautfordringar.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 12,32 mill. kroner til dette fondet for 2013, som er en økning på 5 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 37,253 mill. kroner for 2013, som er en økning på 0,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Solid og ny kunnskap om klima og miljø i nord er viktig. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med økningen til Fram–Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.