1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 11. oktober 2012 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S 2011. Ved Stortingets vedtak 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 125 174 881 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

1.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i olje- og energipolitikken er å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert på langsiktig, effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal framleis vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Fleirtalet deler målsettinga om at Noreg skal vere leiande i utviklinga av miljøvenleg energi. Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med regjeringa si breie energipolitiske satsing.

Olje og gass

Fleirtaletvil peike på verdien av at petroleumsverksemda i 2011 bidrog med 23 pst. av den totale verdiskapinga i Noreg. Regjeringas mål for petroleumsverksemda er å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskaping på norsk sokkel, innanfor tryggleiks-, klima- og miljømessige forsvarlege rammer. Fleirtaletvil understreke regjeringa si målsetjing om å utvinne ressursane på sokkelen på ein mest mogleg miljøvenleg måte. Norsk petroleumsverksemd held ein høg standard med omsyn til miljø og klima.

Fleirtalet peikar på Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. I Innst. 143 S (2011–2012) slutta Stortinget seg til regjeringas ambisjon om å leggje opp til ei parallell satsing på tre områder: auka utvinning frå eksisterande felt og utbygging av drivverdige funn, fortsatt aktiv leiting i opna område, gjennomføring av opningsprosessane for Jan Mayen og dei nye områda av Barentshavet sør. Fleirtaletmerkar seg at regjeringa følgjer opp meldinga også i årets budsjett.

Fleirtalet viser til at aktiviteten på norsk sokkel er høg og at nye funn tilseier også et høgt aktivitetsnivå i åra som kjem. I 2011 utgjorde investeringane på kontinentalsokkelen om lag 144 mrd. norske kroner. Det svarar til om lag 26 pst. av dei samla realinvesteringane i landet. Næringa bidreg til økt verdiskaping og sysselsetting over heile landet.

Fleirtalet peikar på at det i 2011 ble gjort fleire interessante funn på norsk sokkel. Skrugard-prospektet representerer eit gjennombrot i Barentshavet, mens Sverdrup-funnet i Nordsjøen viser at det fortsatt er mogleg å finne store funn i mogne delar av norsk sokkel.

Fleirtaletvil peike på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Tryggleiken på norsk sokkel skal vere norske styresmakters høgste prioritet.

Fornybar energi og energiforsyning

Fleirtalet peikar på at regjeringa legg stor vekt på å sikre ei effektiv, robust og miljøvennleg energiforsyning i Noreg. Dette er bakgrunnen for at det gjennom heile regjeringsperioden har vore ei brei satsing på fornybar energi, energieffektivisering samt fortsatt styrka overføringsforbindelsar.

I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Dei seinaste åra har vist oss at det framleis er behov for å sikre energiforsyninga. Fleirtaletmeiner at meir av Noreg sine fornybare energiressursar bør takast i bruk og er difor tilfreds med at ordninga med grøne sertifikat kom i gang frå 2012. Fleirtalet meiner at fornybar energi må bli ei viktigare energikjelde i både samferdslesektoren og for å redusere utslepp frå industrien og petroleumsverksemda. Samtidig vil større mengder energi kunne opne for ei større satsing for kraftkrevjande industri og nye kraftforedlande næringar. Som til dømes datalagring.

Fleirtalet er særs nøgd med at utbygginga av elektrisitet basert på fornyeleg energi har auka betydeleg dei siste åra.

Fleirtalet peikar på at ei effektiv utnytting av energiressursane er avhengig av eit velfungerande elektrisitetsnett og viser til Meld. St. 14 (2011–2012) om Utbygging av strømnettet som legger til rette for dette. Fleirtalet er difor nøgd med at regjeringa legg stor vekt på å få gjennomført utbyggingar og utbetringar av overføringsforbindelsar. Fleirtalet merkar seg at Statnett sine investeringar i nettet har auka sterkt i dei seinare åra, og at det i 2011 utgjorde 2,4 mrd. kroner.

Fleirtalet merkar seg at det i perioden frå 2006–2011 har det vore gitt konsesjon til vind- og vasskraftverk med ei årleg produksjonskapasitet svarande til omkring 8,5 Twh. Dette er ei betydeleg auke.

Fleirtalethar merka segat auken i konsesjonshandsama saker må sjåast i samanheng med at regjeringa har lagt stor vekt på å styrke og effektivisere konsesjonshandsaminga av anlegg for produksjon og overføring av elektrisitet. Fleirtaletpeikar på at det i Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, er foreslått endringar i planlegging og konsesjonshandsaming av store kraftleidningar for å auke effektiviteten, styrke tidleg involvering av dei aktuelle partane, og tydeleggjere dei politiske vala.

Fleirtalet peikar òg på at regjeringas politikk har bidrege til å gjere kraftsystemet mindre sårbart overfor svingingane i kraftproduksjonen. Fleirtaletregistrerar at situasjonen likevel kan bli krevjande i periodar med lavt tilsig.

Fleirtalet merkar seg at regjeringa framleis viser til behovet for større merksemd omkring kraftsituasjonen i enkelte område, både av omsyn til forsyningstryggleiken, og for å unngå store, langvarige prisskilnader. Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ei meir effektiv energibruk, og ein fortsett styrking av overføringsforbindelsane. Styrka overføringskapasitet er mange stader også ein føresetnad for utbygging av meir fornybar energi.

Flertallet er opptatt av å sikre forsyningssikkerheten i Norge, og derigjennom legge til rette for trygghet og forutsigbarhet i kraftforsyningen. En viktig del av dette arbeidet er å styrke kraftnettet, og å sikre at vi har tilstrekkelig kapasitet for utveksling av kraft med våre naboland. I et vannkraftbasert system er vi avhengige av å kunne transportere elektrisk energi mellom ulike deler av landet, og å importere i tilfeller hvor det er lite vann i magasinene.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen i Meld. St. 14 (2011–2012) om Utbygging av strømnettet legger føringene for hvordan den store utbyggingen av strømnettet i Norge som vi er inne i, skal skje. Det store behovet for investeringer er også reflektert i Statnetts nettutviklingsplan.

Flertallet understreker at når Statnett nå går inn i en periode med mange, store investeringer er kontakt og informasjonsflyt mellom Statnett og selskapets brukere på ulike nivåer avgjørende viktig. At Statnetts brukerråd, med tilhørende styrerepresentasjon, nå avvikles reflekterer en profesjonalisering av Statnett i møte med de store investeringene. Dette må ikke tolkes som at Statnett i mindre grad skal samhandle med sine brukere.

Flertallet imøteser at Statnett raskt får på plass en ny ordning for å ivareta kontakten med brukerne.

Flertallet forventer at Statnett vil finne gode måter å agere på slik at brukermedvirkning sikres. Statnett har brukere med meget ulike behov for involvering, og brukere med behov for involvering på varierende nivå i virksomheten. Flertallet understreker viktigheten av at Statnett finner arenaer for samhandling både med de brukerne som ønsker involvering på prosjektnivå, og de brukerne som måtte ha behov for involvering på system og analysenivå.

Miljø- og klimaomsyn i energipolitikken

Fleirtalet viser til at Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi som sikrar høg ressursutnytting og minst mogleg klimagass- og miljøutslepp. Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til at regjeringa satsar på fangst og lagring av CO2. Fleirtaletpeikar på at satsinga gjennom Enova og Energifondet er sentrale element i regjeringas miljø- og klimapolitikk. Fleirtalet er difor nøgd med at fondet vert auka med 10 mrd. kroner.

Fleirtalet peikar på at teknologisenteret på Mongstad (TCM) vart satt i drift i mai 2012, og at Gassnovas kartlegging av moglegheitsrommet for fullskala CO2-handteringsprosjekt utover Mongstad er sett i gong. Fangst og lagring av CO2 handlar ikkje berre om å få ned klimagassutsleppa i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi, som fleire land kan bruke for å redusere sine utslepp mellom anna i samband med stadig aukande energiproduksjon.

Fornybar energi, effektiv energibruk og CO2-handtering

Fleirtaletvil understreke at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol- og bølgjekraft. Fleirtaletvil peike på kor viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål.

I perioden frå 2006–2011 vart det gitt støtte frå Energifondet til prosjekt med eit samla forventa energiresultat på 11,3 Twh.

Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga si sårbarheit for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalethar òg merka seg at meir effektiv energibruk og meir bruk av varme frå fornybare energikjelder er ein sentral del av regjeringa sin politikk. Det er òg store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i bygg, industri samt anna næringsverksemd. ENOVA sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er og med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging.

Fleirtalet er svært nøgd med at ein felles sertifikatmarknad med Sverige for grøne elsertifikat er trådd i kraft frå 2012. Fleirtaletpeiker på at marknaden vil gje eit løft for energiproduksjon basert på fornybare energikjelder. Fleirtaletvil likevel peike på det store potensialet som framleis er innan energieffektivisering i bygg og næringsliv, fornybar varme, samt at ei leiande rolle internasjonalt innan fornybar energi vil stille krav om målretta satsing på forsking, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi.

Vassressursar, flaum og skred

Fleirtalet peikar på at regjeringa har styrka arbeidet med å redusere risikoen for ulykker knytt til flaum, erosjon og skred, og foreslår å auke løyvingane med ytterlegare 54 mill. kroner til flaum- og skredførebygging i 2013.

Teknologiutvikling

Fleirtalet syner til at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre teknologi og nye produksjonsmetodar. Det er òg naudsynt for å bidra til ein effektivt elsertifikatmarknad og i oppfølginga av fornybardirektivet. I petroleumssektoren bidrar forsking og utvikling til betre ressursutnytting og meir miljøvennleg og sikker teknologi. Fleirtalet er difor nøgd med at Olje- og energidepartementet har beslutta å opprette eit forskingssenter for økt utvinning. Senteret er ledd i oppfølginga av stortingsmelding om petroleumsvirksomheten som ble lagt fram i 2011.

Det ligg store eksportutsikter for Noreg innan miljøteknologi og petroleumsteknologi. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet, og fleirtalet meiner Noreg bør ha som mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse også innan produksjon av fornyeleg energi. Denne eksporten bidrar til sikker og miljøvennleg produksjon av energi samtidig som det bidreg til sysselsetting og verdiskaping i Noreg.

Fleirtalet peikar på at departementet i 2012 fekk gjennomført ei evaluering av bruken av departementets forskingsmidlar til Noregs forskingsråd og Gassnova. Rapporten konkluderer med at løyvingane til FoU har bidrege positivt til å nå hovudmålet om auka, langsiktig verdiskaping og ei rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnytting av dei norske energi- og petroleumsressursane.

Fleirtaletpeikar på at departementet i løpet av 2013 vil opprette eit forskings- og kompetansesenter for petroleumsverksemda i nordområda og Arktis.

Fleirtalet visar til at forskingsinnsatsen innan miljøvennleg energiproduksjon og effektiv energibruk er vesentleg styrka dei seinare åra.

1.1.2 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener Norge kan legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte sine muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.

Petroleumspolitikk/petroleumsforskning

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand. Oljedirektoratets ressurser må prioriteres til konsekvensutredninger og ressursarbeid der ressurspotensialet er størst. Disse medlemmer mener tilgangen på prospektive arealer må sikres, og vern av arealer må unngås. Det skal imidlertid stilles strenge miljøkrav, tilpasset lokale forhold. Arealene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må snarest konsekvensutredes.

Det er viktig å sikre rekruttering til næring samt stimulere teknologiutvikling.

Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for forskning og utvikling (FoU) innen petroleumsnæringen og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til Norges Forskningsråd og deres petroleumsforskning foreslås styrket med 144,3 mill. kroner.

Gassressurser

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at mer av gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Gassbaserte aluminiumsverk må tillates i Norge, hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å styrke bevilgningene til infrastruktur for gass med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing på Mongstad, men ønsker at midler til fullskala renseprosjekt skal tildeles basert på «anbudsprinsipper» i den forstand at behovet for subsidier minimeres og konkurransen økes.

Forskningssenter for miljøvennlig energiteknologi (FME)

Disse medlemmer vil akselerere utviklingen av bedre og grønnere energiteknologier. Dette krever satsing både innen forskningsmiljøene, universitetene og realfag samt energibransjen generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å styrke eksisterende og ett nytt FME-senter med 50 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at Haldenmiljøet får status som FME. De er et globalt anerkjent miljø innen sikkerhet og styringssystemer for kjernekraftverk. Reaktorkompetanse er viktig i en verden som kommer til å bygge mer kjernekraft.

Disse medlemmer viser også til sluttrapporten til Oslofjordfondet 2012 fra «Thorium Think Tank» som viser at energiinnholdet i thoriumressursene på Fensfeltet er trolig minst 10, muligens hundre ganger energiinnholdet i all olje og gass på norsk sokkel, inkludert utvunnet, reserver og antatt uoppdagede ressurser. Disse medlemmer mener dette viser at forskning på denne ressursen bør fortsette, og statlige forskningsprogrammer bør opprettes med formål å forske videre på denne enorme ressursen.

Fornybar energi

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Potensialet er spesielt stort innen vannkraft. Ordningen med grønne sertifikater har gitt en betydelig stimulans til utbygging av ny produksjonskapasitet. Utover økonomisk stimulans, må det gis bedre politiske rammebetingelser til vannkraftsatsingen. Det gjelder både stor vannkraft og småkraftverk.

Disse medlemmer forutsetter derfor at NVEs konsesjonskapasitet prioriterer de mest lønnsomme prosjektene først, og at konsesjonsprosessen forenkles. Disse medlemmer har flere ganger foreslått at lokale myndigheter kan håndtere mindre prosjektsøknader.

Enova

Enova ble opprettet for å stimulere fornybar energi og energieffektivisering. Førstnevnte ivaretas nå av grønne sertifikater, og det må reflekteres i Enovas budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne Enova-avgiften på nesten 750 mill. kroner som kompensasjon til forbrukerne etter innføring av grønne sertifikater.

Disse medlemmer foreslår der også å kutte 320 mill. kroner i Energifondet som Enova forvalter.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi. Enova skal stimulere industrien til å gjøre kostnadseffektive ENØK-prosjekt, og dagens prosjekter skal videreføres.

Disse medlemmer vil gi skattefradrag for energi- og miljøtiltak i privatboliger med en teknologinøytral tilnærming, samtidig som støtten til energiomlegging i bedrifter og industrien videreføres. Fra 2013 bør Enovas husholdningsprogram omgjøres til en ordning med skattefradrag eller Hvite sertifikater.

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en utgiftsramme på 35 132,271 mill. kroner på rammeområde 12, som er 155 mill. kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Disse medlemmer peker på at de viktigste utfordringene innen energiområdet er knyttet til å møte verdens økende energibehov samtidig som vi må redusere de globale klimagassutslippene. En annen viktig nasjonal oppgave er å utnytte våre rike energiressurser til fremtidsrettet og bærekraftig verdiskaping.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Globale perspektiver

Disse medlemmer peker på at utnyttelsen av fossile energikilder i maskiner, transportmidler og til oppvarming, representerte et av de største gjennombrudd i menneskehetens historie. Få andre faktorer har bidratt mer til dagens velstand. Et moderne samfunn kan i dag ikke fungere uten en forutsigbar energiforsyning. Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i utviklingslandene – slik det har vært i vår del av verden. Sikker tilgang på energi til overkommelige priser kan endre folks liv og samfunnene som de lever i.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har en sikker tilgang på energi. Om lag 1,4 milliarder mennesker – mer enn 20 prosent av verdens befolkning – har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. 2,7 milliarder mennesker – om lag 40 prosent av verdens befolkning – er avhengig av tradisjonell forbrenning av ved og annen biomasse for matlaging. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 1,6 millioner mennesker dør hvert år som følge av lunge- og pustebesvær på grunn av dårlig inneklima forårsaket av innendørs matlaging over åpen ild. Antall for tidlige dødsfall som følge av bruk av tradisjonell biomasse i husholdningene, er høyere enn antall dødsfall fra både malaria, tuberkulose og HIV/AIDS. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Energi og klima

Disse medlemmer peker på at selv om evnen til å utnytte fossile energikilder har vært den viktigste faktoren til velstandsutviklingen siden den industrielle revolusjon, er i dag samtidig bruken av fossil energi den største utfordringen for menneskenes livsbetingelser i fremtiden. Bruk av fossil energi er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser som kan føre til en farlig økning i jordens gjennomsnittstemperatur. Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi, mer effektiv bruk av energi, samt CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig resultater pr. investert krone.

Disse medlemmer viser til klimaforliket fra juni 2012 der det var enighet om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger i 2020 og at dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i budsjettproposisjonen ikke har fulgt opp forpliktelsen i klimaforliket om innføring av støtteordninger for utfasing av fyring med fossil olje i husholdningene. Disse medlemmer foreslår derfor en ny bevilgning til utfasing av oppvarming med fossil olje i husholdningene.

CO2-håndtering

Disse medlemmer peker på at de fossile energikildene olje, gass og kull vil være viktige energikilder også de kommende tiårene. I tillegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer peker på at dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved å bruke denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket satsing vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til 14–19 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.

Disse medlemmer viser til at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet. Det er derfor helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder.

Disse medlemmer peker på at erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen til grunn. Dette innebærer at Norges første fullskala fangstanlegg for CO2 bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Disse medlemmer peker i den forbindelse på planene om bygging av et nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring på Longyearbyen og planer om fangst og lagring av CO2 fra industriutslipp i Grenland som aktuelle og interessante prosjekter.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til det nasjonale forskningsprogrammet Climit som omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til Climit, samt å øke kapitalen i Fond for Climit.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til at flere deler av landet også i 2012 var utsatt for store flom- og skredulykker som følge av store nedbørmengder. Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse medlemmer mener at de mange og kostbare flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging, og foreslår økte bevilgningene til dette. Disse medlemmer peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men en styrket satsing på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye flommer og skred.

Petroleumsvirksomheten

Disse medlemmer vil peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt. Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke Petoro utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for. Disse medlemmer vil videre øke bevilgningene til Oljedirektoratet for å styrke deres arbeid for en bedre ressursutnyttelse på sokkelen. Disse medlemmer vil også styrke bevilgningene til internasjonalisering gjennom INTSOK og Petrad.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte, er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer har merket seg at Forskningsrådet i sin evaluering av PETROMAKS-programmet uttaler at programmet har vært en suksess med svært positive resultater og har utløst et meget tett samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter, høgskoler og næringslivet. Disse medlemmene deler disse vurderingene, og mener at dette ytterligere understreker nytten og viktigheten av denne forskningen.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier, påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen og leverandørindustrien som våre fremste høyteknologiske kunnskapsindustrier, og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer foreslår derfor økte bevilgninger til petroleumsforskning.

Fornybar energi

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker på at stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov, vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon.

Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket fra juni 2012 var enighet om å be regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen heller ikke har fulgt opp dette punktet i klimaforliket. Disse medlemmer peker på at bevilgningene til FME-sentrene ikke er styrket i budsjettproposisjonen og at det heller ikke er foreslått å opprette et nytt FME-senter for geotermisk energi. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningen til FME-sentrene og opprette et nytt FME-senter for geotermisk energi i løpet av 2013.

Overføringskapasitet

Disse medlemmer peker på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.

Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.

Disse medlemmer peker på at en flaskehals – både for utbygging av ny fornybar energi og en styrking av overføringsnettet – er lang behandlingstid for konsesjonssaker både i Norges vassdrags- og energidirektorat og av ankesaker i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer mener derfor at Olje- og energidepartementet innenfor sin budsjettpost må prioritere fortgang i behandling av ankesaker på konsesjonsvedtak.

Disse medlemmer vil peke på at etter avtalen med Sverige om et felles marked for elsertifikater, er Norge forpliktet til å finansiere en kraftproduksjon på 13,2 TWh uavhengig om produksjonen faktisk skjer i Norge eller Sverige. Dersom lang saksbehandlingstid for ny kraftproduksjon eller manglende nettkapasitet medfører at det ikke blir etablert tilstrekkelig ny produksjonskapasitet i Norge, vil el-sertifikatmarkedet medføre at regjeringen vil kjøpe seg fri fra de norske fornybarforpliktelsene gjennom å finansiere kraftproduksjon i Sverige for norske strømkunders regning, siden vi uansett er forpliktet til å finansiere 13,2 TWh ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Disse medlemmer peker på at det derfor er svært viktig at regjeringen legger forholdene til rette slik at ikke manglende kapasitet i kraftnettet eller lang saksbehandlingstid hos norske myndigheter gjør at det blir lavere produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder i Norge enn det markedsmessige forhold ellers tilsier.

Energieffektivisering

Disse medlemmer peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.

Disse medlemmer viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Disse medlemmer peker på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst potensial. Disse medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg.

Disse medlemmer peker videre på at siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt, kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Disse medlemmer mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Disse medlemmer mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen kan raskt og effektivt reguleres til rett temperatur, og medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygget.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Disse medlemmer viser til klimaforliket fra juni 2012, jf. Innst. 390 S (2011–2012), der regjeringen ble bedt om å komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012. Disse medlemmer forventer på denne bakgrunn at regjeringen vil presentere for Stortinget et konkret, kvantifisert mål for energieffektivisering i bygg innen utgangen av 2012.

Disse medlemmer peker videre på at automatisk avlesing av strømmålere vil kunne spille en viktig rolle for energieffektivisering i private husholdninger. Disse medlemmer viser til at nettselskap over hele verden skaffer seg i dag smarte målere for å forbedre energieffektiviseringen. Smarte målere gir sanntidsinformasjon om energiforbruk og øker forbrukernes bevissthet rundt eget strømforbruk. En kontinuerlig oppdatert oversikt over eget strømforbruk pr. time, dag, uke eller måned, kombinert med priser, vil gi forbrukerne innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukeren vil umiddelbart kunne se effekt av endring i strømforbruk, og dette vil motivere til økt fokus på energieffektivisering. En slik løsning vil også kunne gi motivasjon til å etablere andre enøk-tjenester og produkter. Smarte målere vil dessuten styrke effektsituasjonen gjennom bedre informasjon til forbrukerne slik at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og effekttoppene blir mindre.

Høyres alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til 125 133 881 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til regjeringens forslag på 40 000 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 12 foreslå å øke bevilgningene til energiomlegging gjennom etablering av en støtteordning for utfasing av oljefyring i husholdninger og til grunnlast i tråd med klimaforliket. Dette medlem vil også øke bevilgningene til flom- og skredforebygging i kommunene, og til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen gjennom en økt satsing på energiomlegging og forskning på miljøvennlig energi, og gjennom en grønnere og mer klimavennlig innretning av skatt- og avgiftspolitikken.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energiomlegging enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til klimaforliket (Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012)) som ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2012. Forliket innebærer at det skal innføres et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Av Stortingets vedtak nr. 563 fremgår det at innføring av et slikt forbud «forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode». Dette medlem konstaterer at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 ikke følger opp Stortingets vedtak om støtteordninger til konvertering og utskifting av oljefyr fra 2013, og anser dette som et brudd på den enigheten som ble oppnådd i forliket. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 80 mill. kroner på kap. 1825 post 50 til etablering av en støtteordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger og til grunnlast som administreres av Enova.

Dette medlem viser til innspill fra KS i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging i to til fem kommuner i året. Med dette som bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til kartlegging av faresoner for flom og skred på kap. 1820 post 22 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til klimaforliket (Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012)) som ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2012. I vedtak nr. 570 bad Stortinget regjeringen om å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi i de kommende statsbudsjettene, og at det skulle opprettes et FME-senter for geotermisk energi. Dette medlem kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette vedtaket i statsbudsjettet, i og med at bevilgningen til FME-sentrene opprettholdes på samme nivå som i 2012. Dette medlem anser dette som et brudd på den enigheten som ble oppnådd i klimaforliket. Med dette som bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til FME-sentrene på kap. 1830 post 50 med 10 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling ved Jan Mayen med 70 mill. kroner.

1.1.5 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013) i parentes.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2012–2013).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 208,921 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Dette er en reduksjon på 12,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen under spesielle driftsutgifter i hovedsak har sammenheng med at det ble bevilget særskilte midler i 2012 til kunnskapsinnhenting i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet og gjennomføring av konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i de norske havområdene ved Jan Mayen og området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Det er videre rammeoverført 1,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet knyttet til implementeringen av EITI-kriteriene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 mill. kroner, fra 36,845 mill. kroner til 35,845 mill. kroner for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etableringen av et elsertifikatmarked med Sverige samt en tilslutning til EUs fornybardirektiv gir en målsetting om en kraftig økning av ny fornybarproduksjon frem mot 2020. Dette innebærer at vi må stille ytterligere krav til reduksjon i saksbehandlingstiden for klagesaker for konsesjoner på ny fornybar energi og infrastruktur. Disse medlemmer mener derfor at Olje- og energidepartementet i 2013 bør prioritere en raskere saksbehandling knyttet til konsesjons- og klagebehandling.

Disse medlemmer mener at det er uheldig at regjeringen kun valgte å følge opp energiutredningen (NOU 2012:9) med en generell omtale i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer hadde ønsket en egen energimelding der regjeringen kunne presentere visjoner for energinasjonen Norge etter 2020, herunder visjon og strategi for verdiskaping, klimaløsninger og Norges rolle i det europeiske energimarkedet.

Disse medlemmer peker på at Stortingets arbeid under dagens regjering har vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken og i mindre grad på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling, samt teknologiske muligheter.

En stortingsmelding om energipolitikken som setter klima, energi og næringsutvikling i en større sammenheng, og påfølgende diskusjon om denne i Stortinget, ville etter disse medlemmer være nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming som kan anskueliggjøre kort- og langsiktig kraftbehov, forventet produksjonsutvikling og behov for en styrking av nettkapasiteten, kraftutveksling og Norges rolle i forhold til Europa, samt virkemiddelbruken i energipolitikken. Det er derfor etter disse medlemmers mening uheldig at ikke regjeringen brukte muligheten som innstillingen fra energiutvalget i NOU 2012:9 ga for å invitere til en større energipolitisk debatt på Stortinget i sterkere grad enn bare en kortfattet gjennomgang i budsjettproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å legge til rette for industriell bruk av gass i Norge, og ser «Industriarenaen for gass» som et viktig instrument for å bidra til å sette fokus på denne muligheten.

Disse medlemmer viser til betydningen av å legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge innenfor våre klimaforpliktelser, og at Industriarena Gass har vært en møteplass for å sikre en dialog og forståelse mellom de ulike aktørene i markedet. Disse medlemmer viser til brev datert 22. november 2012 fra olje- og energiministeren til komiteen, hvor det påpekes at det i 2012 ble foretatt en evaluering av Industriarena Gass i tråd med mandatet til industriarenaen, og at denne evalueringen viste at det nå er en god informasjonsflyt mellom oppstrøms- og nedstrømsaktører innenfor gassverdikjeden og således ikke lenger et behov for en videre støtte til denne møteplassen fra OED.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:26 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, og til Dokument 8:13 S (2012–2013) Representantforslag fra Per-Willy Amundsen, Henning Skumsvoll og Oskar J. Grimstad om en stortingsmelding om rikets energitilstand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 8 mill. kroner. Dette er grunnet nødvendigheten for en generell effektivisering, som ville redusert behovet for midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Antall ansatte i departementene har økt med hele 15 prosent siden 2005. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten i statlig byråkrati.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 446,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en reduksjon på 2,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressurser på norsk sokkel, og at direktoratet skal bidra til å utløse størst mulige verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap og hensyn til det ytre miljø er viktige elementer. Dette innebærer blant annet at Oljedirektoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel ved å legge vekt på langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, samdrift- og stordriftsfordeler, og ikke minst sikre at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Oljedirektoratet har videre en viktig oppgave i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.

Komiteen viser til at det er et høyt aktivitetsnivå innen petroleumsnæringen på norsk sokkel, noe som stiller store krav til forvaltningen. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at kvaliteten, fremdrift og kostnadskontroll ved de ulike prosjektene følges opp på en kontinuerlig og proaktiv måte.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har en viktig oppfølgingsfunksjon i henhold til de mål og ambisjoner som fremkommer i petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida, og Stortingets behandling av denne. Spesielt gjelder dette innenfor økt utvinning fra eksisterende felt samt tilrettelegging for utbygging av drivverdige funn og tilrettelegging for økt leteaktivitet.

Oljedirektoratet skal også bidra til at Norge oppfyller sine miljø- og klimapolitiske målsettinger gjennom fokus på blant annet effektiv utvinning, pådriver for klimavennlige teknologiløsninger samt vurdere ulike måter for energieffektivisering og gode klimaløsninger på tvers av utvinningstillatelser.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har produsert et CO2-lagringsatlas for den norske delen av Nordsjøen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nesten 60 pst. av de totale norske petroleumsressursene gjenstår å bli produsert. Disse medlemmer understreker at det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Disse medlemmer har merket seg at den gjennomsnittlige utvinningsgraden på sokkelen de siste årene har vært om lag 46 pst. På begynnelsen av 1990-tallet var utvinningsgraden 36 pst. for olje. Disse medlemmer har merket seg at utvinningsgraden har utviklet seg positivt i takt med oppbygging av kompetanse og vellykket teknologiutvikling og -implementering, som f.eks. utstrakt bruk av vann- og/eller gassinjeksjon og boring av horisontale brønner.

Disse medlemmer peker på at et høyt og jevnt aktivitetsnivå på sokkelen og satsing på petroleumsrettet forskning og utvikling derfor har vært viktig for å øke utvinningsgraden. Disse medlemmer peker på at en økning på bare ett prosentpoeng i utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 325 mrd. kroner ved dagens oljepris. Det er altså store verdier å hente gjennom tiltak for økt utvinning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen i for liten grad satser på nøkkeltiltak for økt utvinning, slik som en reell styrking av Petoro, Oljedirektoratet og petroleumsrettet forskning.

Disse medlemmer peker på at det fortsatt er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad. Åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter er viktige elementer for å nå disse målene.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for leting og utvinning av petroleumsressurser, både for å utnytte ressurspotensialet på norsk sokkel, for å bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten.

Disse medlemmer peker på at mesteparten av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig lovende, det samme gjelder de nye norske områdene i det østlige Barentshavet.

Disse medlemmer er positive til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter. Disse medlemmer vil peke på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en del utbygginger på norsk sokkel har kostnadsoverskridelser og forsinkelser i tidsplaner hva angår produksjonsstart. Disse medlemmer vil påpeke at det særlig er utfordringer knyttet til Ymeplattformen hvor kostnadsestimatene har steget med 188,4 pst. utover det som ble lagt til grunn i PUD fra 2007. I brev datert 22. november 2012 fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen skrives følgende:

«Det vil være viktig at rettighetshaverne og petroleumsindustrien i etterkant av dette prosjektet vurderer hvilke lærdommer som kan trekkes for å sikre bedre kontroll med at fremtidige prosjekter kan gjennomføres innenfor planlagt tid, kostnad og med god kvalitet.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen tilsynelatende ikke legger opp til at også myndighetene kan ha noen læringseffekt av denne saken, men nøyer seg med å påpeke at rettighetshavere og petroleumsindustri forventes å trekke lærdom av omstendighetene knyttet til Ymeplattformen. Disse medlemmer vil påpeke at dette er en defensiv og passiv tilnærming til spørsmålet, og etterlyser et sterkere engasjement og ledelse knyttet til oppfølging, kontroll og eventuelt korrigeringer av prosjekter.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at Olje- og energidepartementet i medhold av petroleumsloven har bedt om at rettighetshaverne legger frem en endret plan for utbygging og drift av Yme-feltet innen 31. desember 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 12 mill. kroner. Dette er grunnet nødvendigheten for en generell effektivisering, som ville redusert behovet for midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det foreslås å øke post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. Dette for å styrke Oljedirektoratets viktige arbeid med økt ressursutnyttelse i eksisterende felt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningene til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling ved Jan Mayen med 70 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 867,3 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ei viktig rolle i å forvalte vasskraftressursane og energimarknaden på ein heilskapleg og framtidsretta måte. I tillegg har NVE ei viktig rolle i høve til beredskap mot flaum og naturskade.

Komiteen syner til at Europa står framføre store utfordringar i energisektoren, både med å oppretthalde energiforsyninga og for å redusere klimagassutslepp, og Noreg spelar ei viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålsettingane både i Noreg og i Europa.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti er uroa over den lange handsamingstida på konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon, så vel som nettutbygging. Dette gjeld både førstegongs handsaming i NVE og ankehandsaminga i Olje- og energidepartementet. Desse medlemene meiner at det er stort behov for systematisk gjennomgang av rutinane slik at handsamingstida går ned, og at fleire kraftprosjekt og nettutbyggingar kan realiserast raskare. Det må leggast til rette for enklare bruk av konfliktdempande tiltak og tidleg medverking i planarbeidet ved nettutbygging. Dette kan igjen føre til raskare utbygging.

Disse medlemmer har merket seg svar fra Olje- og energidepartementet, datert 22. november 2012, på spørsmål fra komiteen. Her fremkommer det at det per 1. oktober 2012 var det søknader om konsesjon for 657 små vannkraftverk, 71 større vannkraftverk (inkl. O/U) og 54 vindkraftverk under behandling. Det vil si til sammen 782 konsesjonssøknader.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært en progresjon i antall ferdigbehandlete konsesjonssaker så langt i 2012. Mens det i 2011 ble ferdigbehandlet 39 søknader om små vannkraftverk, 3 søknader om større vannkraftverk (inkl. O/U) og 2 søknader om vindkraft, er det tilsvarende tallet for perioden januar–september 2012 henholdsvis 98 søknader om små vannkraftverk, 15 søknader om større vannkraftverk (inkl. O/U) og 9 søknader om vindkraft. Med totalt 90 nye konsesjonssøknader i januar–september 2012, har dermed det totale antallet konsesjonssøknader under behandling gått ned fra 814 ved utgangen av 2011 til 782 per 1. oktober 2012.

Disse medlemmer påpeker at dette er positivt, men påpeker samtidig at fortsatt er den samlede konsesjonsbehandlingstiden for lang. Selv uten noen nye konsesjonssøknader vil det med den progresjonen i søknadsbehandling det har vært så langt i 2012, gå helt til utgangen av 2017 før alle søknader som i dag er under behandling, vil være ferdigbehandlet. Det vil da gjenstå kun tre år til all nye anlegg må ha startet opp sin produksjon for å kunne være berettiget til elsertifikater. Disse medlemmer mener at det derfor fortsatt er behov for å fokusere på tiltak som kan få ned den samlede behandlingstiden for konsesjoner og øke antall ferdigbehandlede konsesjoner per år.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre ønskjer i tillegg å delegere konsesjonsmyndigheit ved mindre utbyggingar i kommunane. Det vil også redusere presset på konsesjonshandsaminga i NVE.

Flaum- og skredførebygging

Komiteen viser til NVE sitt ansvar for førebygging av ras og flaumsikring. I dette arbeidet skal NVE mellom anna ta omsyn til forventa verknader av klimaendringar. Komiteen viser til at fleire stadar i landet også i 2012 var utsette for store flaum- og skredulykker som følgje av store nedbørmengder. Komiteen meiner at dei mange flaum- og skredulykkene dei siste åra viser at det er eit behov for ein styrka satsing på flaum- og skredførebygging. Komiteen peikar på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot framtidige flaum- og skredulykker, men styrka satsing på førebyggande tiltak kan redusere skadane og minske omfanget av nye flaumar og skred.

Komiteen har merket seg svarbrev fra Olje- og energidepartementet, datert 22. november 2012, på spørsmål fra komiteen, der departementet viser til at kommunene har et generelt ansvar for å ta vare på innbyggerne og ansvar for den lokale beredskapen, som også inkluderer å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Departementet peker videre på at ansvarsfordelingen mellom utbygger, kommune, fylkeskommune og stat knyttet til utbygging av ny bebyggelse og infrastruktur er klart definert i lovverket gjennom reglene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Etter ordlyden i naturskadeloven § 20 første ledd, har kommunen et ansvar for å treffe forhåndsregler mot naturskader også for eksisterende bebyggelse. Departementet skriver imidlertid at det er uklart hvor langt dette ansvaret går, og at departementet har startet arbeidet med å avklare det ansvaret kommunene har for flom- og skredforebygging ved eksisterende bebyggelse. Departementet varsler at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av naturskadelovens bestemmelser om sikring og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i denne forbindelse har fått i oppdrag å gjennomgå og vurdere en rekke forhold som har betydning på dette området. Komiteen imøteser denne gjennomgangen, og vil understreke betydningen av at dette arbeidet ferdigstilles så snart som mulig.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, peikar på at klimaendringar vil føre til at vi truleg vil oppleve meir nedbør og ekstremver i åra framover. Det er derfor viktig å etablere førebyggande tiltak mot flaum og skred.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at erfaringer fra den siste tiden viser at vi ikke har vært godt nok forberedt på flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forebyggende tiltak mot flom og skred.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i budsjettet øker NVEs bevilgninger til flom- og skredforebygging med 54 mill. kroner. Bevilgingsøkningen omfatter flom- og skredsikringstiltak og etablering av en operativ varslingstjeneste for snø- og løsmasseskred i NVE.

Flertallet viser videre til Meld. St. 15 (2011–2012) «Hvordan leve med farene – om flom og skred» og Innst. 358 S (2011–2012), hvor regjeringens satsing på området er nærmere beskrevet.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil peike på at kravet om distriktsandel for flaum- og skredførebyggjande tiltak bidreg til å sikre at det er godt dokumenterte behov som ligg til grunn for ønska tiltak, og at det bidreg til lokalt ansvar og eigarskap til tiltaka. Desse medlemene peikar på at det er viktig at kommunane, som ansvarleg styresmakt for arealplanlegging, også har eit finansielt ansvar i høve til førebygging av flaum- og skredskader. Desse medlemene vil likevel peike på at sjølv om distriktsandelen i utgangspunktet skal være 20 pst., bør det kunne være mogleg å avvike dette i enkelte høve der distriktsandelen vil gje urimeleg store utslag i høve til den einskilde kommune sin økonomi.

Desse medlemene viser elles til handsaminga av Meld. St. 15 (2011–2012) «Hvordan leve med farene – om flom og skred» og sine merknader til denne, jf. Innst. 358 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen, hvor det ble påpekt at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov, konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging i to til fem kommuner i året.

Medlemene i komiteen frå Høgre syner til Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2013, der det er føreslege å auke løyvingane til dette føremålet med 10 mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til kartlegging av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.

Småkraftproduksjon

Komiteen viser til at det er eit stort potensial for småkraftproduksjon i Noreg, og at desse ressursane er viktige verkemiddel for verdiskaping i store delar av landet.

Komiteen peikar på at småskala vasskraft ofte er skånsame utbyggingar med små naturinngrep. Komiteen vil i tillegg peike på at ny teknologi gjer at vasskraft kan byggjast ut langt meir skånsamt enn tidlegare.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at lang kø for konsesjonsbehandling av småkraftverk er en utfordring. Flertallet er fornøyd med at NVE har tatt grep for å øke tempoet i konsesjonsbehandlingen. Det vises til at NVE har uttalt at køen skal avvikles innen 2017 slik at flest mulig av de som får konsesjon kan rekke idriftsettelse innen 2020.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at det bør opnast opp for konsesjonshandsaming av småskala vasskraft opp til 3 MW i verna vassdrag.

Desse medlemene meiner lang handsamingstid på konsesjonssøknader hos NVE er ein alvorleg flaskehals i forhold til å utløyse potensialet i småkraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til partienes alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for vannkraftverk til 10 MW installert effekt.

Elektrisitetsnettet

Komiteen meiner at dersom Noreg dei komande åra skal kunne utnytte dei mogelegheitene ein kraftig betra kraftbalanse vil gje oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk straum heilt avgjerande, samtidig som omsynet til sårbare naturområde vert ivareteke. Eit godt utbygd nett er også ein føresetnad for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløyst. I fleire delar av landet er det i dag ikkje mogeleg å realisere elles lønnsame vann- og vindkraftprosjekt på grunn av manglande nettkapasitet.

Komiteen viser til dei store konfliktane som er med utbygging av straumnettet, og meiner at det er viktig med konfliktdempande og avbøtande tiltak for å få aksept og tilslutning til naudsynte utbyggingar.

Komiteen viser til at etter mange år med effektivisering og moderate investeringer i kraftsektoren generelt, og i nett spesielt, er det i årene fremover et stort behov for å øke kapasiteten i nettet. Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet for strømleveransene i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning og ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser. Det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 og innlemmelsen av EUs fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfører betydelige krav til nettutbygging. Det er derfor planlagt omfattende investeringer.

Komiteen har merket seg at Statnett i sin investeringsplan som ble lagt frem i september 2012 presenterte planer for investeringer i sentralnettet for den kommende tiårsperioden på anslagsvis 50–70 mrd. kroner. Dette var en oppjustering av anslaget fra Statnetts nettutviklingsplan fra 2011, der det var presentert et estimat på 40–50 mrd. kroner for kommende tiårsperiode.

Komiteen peker på at dette er en betydelig andel av samfunnets midler. Komiteen understreker at med så store investeringer er det viktig med en streng kostnadskontroll og at utbyggingen skjer på en effektiv måte i henhold til budsjett og tidsbruk. Kraftnettet er et monopol der alle kostnadene dekkes av kundene. Samtidig er det sentral infrastruktur som hele samfunnet er avhengig av. Dette understreker behovet for at investeringene gjennomføres på en optimal måte.

Samtidig understreker komiteen at planlagt utbygging av strømnettet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og viser til at det i energiloven er slått fast at utbygging av strømnettet skal være samfunnsmessig rasjonell, og at regjeringen i Ot.prp. 62 (2008–2009) har presisert at med samfunnsmessig rasjonell og samfunnsøkonomisk lønnsomt legger man til grunn det samme. Videre er det gjennom Statnetts vedtekter bestemt at foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Kravet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet innebærer at når beslutninger tas, må det vurderes at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden.

Komiteen understreker at investeringsplanen er ambisiøs og stiller så vel Statnett som de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer i årene som kommer.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at med eit kraftsystem som også framover vil vere dominert av vasskraft vil sårbarheita i den norske kraftforsyninga framleis krevje merksemd. Sjølv med planane om produksjonsvekst i dei andre nordiske landa, viser hendingar dei siste åra at den norske kraftforsyninga òg er sårbar for den fortløpande tilgangen på produksjon i dei andre nordiske landa.

Ei utvikling i retning av store overskot eller underskot på kraftbalansen, som ikkje står i rimeleg forhold til tilgjengeleg import- og eksportkapasitet til utlandet, vil forsterke effektane av uventa hendingar som flaum og tørke. Fleirtalet meiner at det derfor er viktig med ei balansert utvikling i energi- og kraftforsyninga, som samtidig er robust nok til å handtere store svingingar i energitilgang og -forbruk. Kraftforsyninga i Noreg må òg gi rom for forbruksutvikling som følgje av befolkningstilvekst og auka produksjon

Fleirtalet viser til at utviklinga av Noregs utlandssamband for kraft skal skje i takt med utviklinga av energiforsyninga innanlands og omsynet til best mogleg utnytting av ressursane. Nye utlandssamband skal etablerast i den grad dei er samfunnsøkonomisk lønsame.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at behovet for personer med kompetanse innen nettutvikling har økt de siste årene, og at alle prosjektene vil benytte kompetanse og ressurser fra de samme miljøene. Det vil derfor være begrensninger i de tilgjengelige ressursene og kompetansen. Begrensningene vil finnes både i det enkelte nettselskap og i konsulent-, entreprenør- og leverandørselskap.

Desse medlemene meiner det er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggjande reform av den økonomiske reguleringa av nettselskapa for å gje sterkare insentiv for investeringar og vedlikehald av nettet. Dagens modell med inntektsråmer frå NVE gjev signal om å halde tilbake investeringar, og ein har over lang tid sett at det er uheldig.

Desse medlemene peikar på at selskapsstrukturen i Noreg når det gjeld nettselskap er prega av svært mange og små selskap. Det er 152 nettselskap her i landet med til saman 2,6 millionar kundar. Av desse er det i underkant av 140 som har eigne sluttkundar. Kvart nettselskap har dermed i gjennomsnitt 17 000 kundar. Det er om lag halvparten så mange nettkundar per selskap som våre nordiske naboland har.

Det er etter desse medlemene si meining grunn til å tru at dagens struktur med mange små nettselskap er lite optimal når det gjeld å møte dei store oppgåvene desse selskapa står overfor dei komande åra. Mange selskap har utfordringar både når det gjeld kompetanse og kapital, og når det gjeld å kunne løyse oppgåvene.

Desse medlemene meiner at både behovet for ei kraftig utbygging og oppgradering av dagens straumnett også på regionalt og lokalt nivå, samt dei store moglegheitene nye teknologiske løysingar kan gi oss når det gjeld bruken av nettet, gjer det enda viktigare å sette både kunde og forsyningssikkerhet i sentrum. Desse medlemene meiner at dette skjer best gjennom færre og større nettselskap.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre har merka seg at tilskotet til nettutjamning har auka monaleg dei siste åra, frå 30 mill. kroner i 2006–2008 til 60 mill. kroner i årene 2009–2011 og til 120 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012. I statsbudsjettet for 2013 er det føreslege same beløp. Heile 31 selskap mottek denne støtta i 2012. På grunn av geografi kan det være behov for ei slik nettutjamning til einskilde deler av landet. Samtidig peikar desse medlemene på at ein selskapsstruktur med færre og større selskap i stor grad vil kunne utjamne forskjellane. Mykje tyder også på at eit høgt nivå på løyvingane til nettutjamning gir dårlege incentiv til dei einskilde nettselskap om å slå seg saman til større, meir robuste selskap.

Desse medlemene meiner at den enorme auka i tilskot til utjamning av overføringstariffen er med på å oppretthalde den store andelen små kraftselskap. Auka tilskot til utjamning av nettleige gir mindre press frå kundar når det gjeld samanslåing. Ordninga gjer det meir attraktivt å drive ineffektivt. I det lange løp gir derfor eit høgt nivå på nettutjamninga lite utteljing i form av lågare nettleige for forbrukarane.

Desse medlemene har merka seg at eit beløp på om lag 60 mill. kroner er tilstrekkeleg til å jamne ut nettleiga i dei delane av landet der ein har den høgaste nettleiga. Løyvingar utover dette vil omfatte så mange nettkundar at det berre vil gje ein marginal nedgang i nettleiga til den einskilde nettkunde. Desse medlemene meiner at ordninga med løyvingar til utjamning av nettleige bør vere ei målretta ordning retta mot dei områda av landet som har ein urimeleg høg nettleige.

Desse medlemene viser til partiene sine alternative statsbudsjett der det er føreslege å oppretthalde løyvinga til utjamning av nettleige på same nivå som i 2011. Det vil seie 60 mill. kroner.

Auka kapasitet til utlandet

Komiteen meiner at auka fokus på fornybar energi i Europa gjev store moglegheiter for norsk energiproduksjon. Norsk vasskraft vil få auka verdi, ikkje berre ved å forsyne Europa med meir rein, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på vindkraft i resten av Europa.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at dette vil gje norsk vasskraft ein ekstra verdi, og at det gjev store mogelegheiter for å nytte ut reguleringsevna i norske vassmagasin. Ikkje minst gjeld dette ved såkalla pumpekraftverk, der vatn kan pumpast tilbake i magasina når produksjonen av vindkraft er høg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg svar fra Olje- og energidepartementet, datert 22. november 2012, på spørsmål fra komiteen, der det fremgår at departementet arbeider gjennom EFTA med EØS-vedtak for innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Disse medlemmer har merket seg at olje- og energiministeren regner med at den tredje energimarkedspakken vil kunne innlemmes i løpet av de nærmeste månedene, men at dette beror blant annet på fremdriften i samtalene med EU om tilpasningstekstene. Disse medlemmer har videre merket seg at de konkrete tekstene det legges opp til i vedtaket, senere vil legges fram for Stortinget på ordinært vis gjennom samtykkeproposisjon om innlemming av den tredje pakken i EØS.

Disse medlemmer har også merket seg at olje- og energiministeren skriver at et sentralt forhold som må avklares i forbindelse med tilpasningene gjelder formen på norsk deltakelse i ACER. Statsråden skriver at det er presedens i EØS for å delta i byråer, men uten stemmerett. ACER, med hovedsete i Ljubljana, vil primært arbeide med forslag til å forbedre energimarkedets funksjonsmåte. Påvirkning i tidligfasen i dette arbeidet krever at vi deltar som EØS-land. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil som norsk regulator delta i ACER. NVE har allerede i fasen før EØS-vedtak deltatt i arbeidsprosessene i ACER.

Disse medlemmer er bekymret for at Norges svake tilknytning til ACER og en passiv holdning fra dagens regjering til prosesser i EU kan føre til toll/avgifter på kraftutveksling med Europa.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at dersom våre fornybare energikjelder skal medverke til å betre forsyningstryggleiken i våre europeiske naboland og til å redusere klimagassutslepp gjennom å erstatte konvensjonell kolkraft, er det naudsynt med ei kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Noreg og resten av Europa. Det er etter desse medlemene si meining avgjerande at auka norsk kraftproduksjon ikkje blir «innelåst» i Noreg, men gjennom auka kraftutveksling til våre europeiske naboland bidreg til reduserte klimagassutslepp og styrka forsyningstryggleik i Europa, på same tid som det gjev gode forretningsmogelegheiter for norske selskap. Ei styrking av overføringskapasiteten til utlandet er viktig både for å styrke vår eigen forsyningstryggleik og for å gje norske energiprodusentar tilgang til ein større marknad i ein situasjon der vi ventar ei kraftig auke i produksjon av ny fornybar energi både i Noreg og Sverige, som følgje av elsertifikatmarknaden og tilslutning til EU sitt fornybardirektiv.

Desse medlemene meiner difor at arbeidet med å byggje ut ny overføringskapasitet for elektrisk kraft til resten av Europa bør styrkjast.

Desse medlemene meiner det er viktig at Noreg har ei aktiv rolle i eit samarbeid med andre EU/EØS-land om å utvikle eit såkalla «supernett» til havs. Vi ser at utviklinga av eit offshore nettverk og samband mellom Norden og Kontinental-Europa ligg på toppen av tiltakslista i Europakommisjonen sin «infrastrukturpakke», som vart presentert onsdag 17. november 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det er for lite kunnskap om effekten av å bygge utenlandskabler. Før det tas beslutning om at flere kabler bygges, må Stortinget få en melding fra regjeringen som omhandler alle sider ved å bygge nye utenlandskabler. Ikke minst må det framgå hva nye kabler betyr for konsumentene av kraft i Norge. Disse medlemmer vil før de bestemmer seg for å bygge nye utenlandskabler, være sikre på at disse vil være positive for norske forbrukere.

Automatisk målaravlesing

Komiteen peikar på at i tillegg til auka investeringar i kraftnettet, er det viktig å utnytte eksisterande infrastruktur på ein best mogleg måte. Automatisk måleravlesing vil her kunne spele ei viktig rolle.

Komiteen viser til at mange nettselskap i dag skaffar seg smarte målarar for å forbetre energieffektiviseringa.

Smarte målarar gjev sanntidsinformasjon om energiforbruk og aukar forbrukarane sitt medvit rundt eige straumforbruk. Automatisk måleravlesing gir muligheit mellom anna til å styrke effektsituasjonen, ved at ein gjennom betre informasjon til forbrukarane kan syte for at forbruket av elektrisk kraft jamnar seg ut, og effekttoppane blir mindre. Når vi krev ein robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppane som avgjer dimensjoneringa av kraftnettet.

Statnett

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har merka seg at regjeringa i budsjettframlegget føreslår å avvikle Statnetts brukarråd og å fjerne brukaranes representasjon i Statnett sitt styre. Desse medlemene meiner at dette er uklokt.

Desse medlemene peikar på at Statnett det komande tiåret skal investere store beløp i sentralnettet, og kostandene for desse investeringane skal finansierast av brukarane. Da er det lite heldig å fjerne brukarane sin representasjon i Statnett sine organ og dermed gjere Statnett til ein meir lukka organisasjon overfor brukarane. Statnett som monopolist må være ekstra open og inkluderande om status og aktivitetsnivå. Samtidig er det viktig at styret til Statnett er satt saman med ein kompetanse som sikrar effektivitet og kontroll. Brukarrådet og styrerepresentasjonen har kunne gje dei representerte brukarane innsyn i Statnett sine avgjerder og mogelegheiter til påverke desse.

Desse medlemene meiner difor at ordninga med Statnett sitt brukarråd og brukarrepresentasjon i Statnett sitt styre bør vidareførast.

Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 11 038,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 942,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 1 016 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2013, som er en videreføring av saldert budsjett 2012. Av dette kommer 996 mill. kroner fra avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfondet).

Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2013, jf. forslag Vedtak V.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 100 mill. kroner for 2012, midlene vil bli disponible i 2013.

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet forventes å bli om lag 1,2–1,3 mrd. kroner i 2014, avhengig av renten knyttet til det siste innskuddet.

Fornybar energiproduksjon og energieffektivisering

Komiteen vil understreke at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at energi- og klimautfordringen må sees i sammenheng, og flertallet vil derfor understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig for å nå våre klimapolitiske mål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at det svensk-norske elsertifikatmarkedet gir grunnlaget for tidenes løft i utbygging av fornybar energi i Norge. Ordningen gir en offensiv og forutsigbar ramme for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at innføringen av et felles norsk-svensk elsertifikatmarked fra 1. januar 2012 vil gi en vesentlig bedring i de økonomiske rammebetingelsene for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder i Norge.

Disse medlemmer legger til grunn at beregningsrelevant forbruk for elsertifikatordningen fortsatt skal baseres på reglene om elavgift. Disse medlemmer viser til at for å sikre at det ikke oppstår skjeve konkurransevilkår, ba et enstemmig Storting i forbindelse med klimaforliket fra juni 2012, regjeringen om å evaluere det beregningsrelevante forbruket når man har fått litt mer erfaring med ordningen. Disse medlemmer imøteser denne evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Stortingets klimaforlik fra juni 2012 var enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast må fases ut av alle statlige bygg innen 2018, og å innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Det var videre enighet om at forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas, og at unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen så langt har fremmet forslag om støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Disse medlemmer konstaterer derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 ikke følger opp Stortingets vedtak om støtteordninger til konvertering og utskifting av oljefyr fra 2013, og anser dette som et brudd på den enigheten som ble oppnådd i forliket. Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen kommer tilbake med tiltak så raskt som mulig som sikrer at støtteordninger for utskifting av fyring med fossil olje i husholdninger er på plass fra 2013.

Disse medlemmerviser til klimaforliket fra juni 2012, jf. Innst. 390 S (2011–2012), der det blant annet ble vedtatt følgende: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»

Energifondet

Komiteen viser til at Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede mål, blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd med dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige avtaler som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet, jf. Energifondets vedtekter. Komiteen er kjent med at Olje- og energidepartementet og Enova nylig har inngått en ny fireårsavtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Disse medlemmer peker på at innføringen av elsertifikater fra 1. januar 2012 medfører betydelige endringer i Enovas virksomhet og ansvarsområde. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen burde lagt frem en egen sak for Stortinget om Enovas rolle fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Enova ble opprettet for å stimulere fornybar energi og energieffektivisering. Førstnevnte ivaretas nå av grønne sertifikater, og det må reflekteres i Enovas budsjetter.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne Enova-avgiften på nesten 750 mill. kroner som kompensasjon til forbrukerne etter innføring av grønne sertifikater. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett også å kutte 320 mill. kroner i Energifondet som Enova forvalter.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi. Enova skal stimulere industrien til å gjøre kostnadseffektive ENØK-prosjekt, og dagens prosjekter skal videreføres. Disse medlemmer vil gi skattefradrag for energi- og miljøtiltak i privatboliger med en teknologinøytral tilnærming, samtidig som støtten til energiomlegging i bedrifter og industrien videreføres. Fra 2013 bør Enovas husholdningsprogram omgjøres til en ordning med skattefradrag eller «hvite sertifikater».

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere overføringene til Energifondet med 320 mill. kroner.

Energisparing og energieffektivisering i husholdninger mv.

Komiteen vil understreke at det er et stort potensial for energieffektivisering i husholdninger, offentlig sektor, næringslivet og industrien. Komiteen viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 100 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre boligselskaper.

Disse medlemmer mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell, som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge – i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.

Disse medlemmer mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablerte strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket fra juni 2012, jf. Innst. 390 S (2011–2012), der det blant annet ble vedtatt følgende: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.» Disse medlemmer kan ikke se at dette punktet i forliket så langt er innfridd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av fossil olje til oppvarming i husholdningene over kap. 1825 post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 25 øre utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 80 mill. kroner på post 70 til etablering av en støtteordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger og til grunnlast som administreres av Enova.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i årets budsjett ikke bevilger midler til å fremme bruken av naturgass. Disse medlemmer mener dette er en feil prioritering, og mener at potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for bruk, og økt bruk av gass innenlands.

Disse medlemmer vil ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og mener bevilgningene må økes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å øke tilskudd til økt bruk av gass innenlands med 20 mill. kroner.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 155,3 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett i 2012. Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 65 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten på 73 mill. kroner og 16,8 mill. kroner i inntekter knyttet til flom- og skredforebygging.

Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås 996,0 mill. kroner for 2013 på dette kapitlet, som er det samme som i saldert budsjett 2012.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 768,95 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 1,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 728 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2013, som er en økning på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge må ha som mål å være en betydningsfull energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologiutvikling og energiproduksjon. I tillegg til selve ressursgrunnlaget, er kunnskap og kompetanse de viktigste faktorene for å bevare og videreutvikle energinasjonen Norge. Dette krever en betydelig satsing på forskning og utvikling innen energiområdet.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Komiteen peker på at teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig.

Komiteen viser til at regjeringen i forbindelse med budsjettet har varslet oppstart av to sentre for petroleumsforskning, ett om Arktisk oljeutvinning og ett om økt utvinning. Komiteen viser til at aktørene i petroleumsnæringen selv står for en betydelig satsing på forskning og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar for å bidra til teknologi- og kompetanseutvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr derfor særdeles mye for statens inntektsside.

Disse medlemmer peker på at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport og nå er landets nest største eksportnæring. Disse medlemmer vil understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petroleumsrettet forskning ikke har gått i riktig retning, og at nivået bør økes. Disse medlemmer har som mål at statens bidrag skal ligge på minst 600 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2013 bare gir en marginal økning i bevilgningene til petroleumsrettet forskning. Med det inntektspotensialet en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning representerer. Disse medlemmer peker på at programmene Petromaks og Demo 2 000 er viktige for å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en god teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det derfor foreslås å styrke bevilgningene til post 50 Norges forskningsråd og petroleumsforskning med 144,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å styrke petroleumsforskningen over post 50 med 75 mill. kroner.

CO2-håndtering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet CLIMIT med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Fornybar energi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en overgang fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene er imidlertid fortsatt umodne.

Disse medlemmer mener at forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er viktige for å styrke fagmiljøet innenfor energiforskning. Dette arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Disse medlemmer viser til Innst. 390 S (2011–2012), jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, der en enstemmig komité uttalte at «bevilgningene til FME-sentrene må styrkes, og at det opprettes et nytt FME-senter for geotermisk energi». Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette i budsjettproposisjonen for 2013, hverken når det gjelder styrking av FME-sentrene eller opprettelsen av et nytt FME-senter for geotermisk energi. Disse medlemmer peker på at dette er ett av flere punkter der regjeringen ikke følger opp klimaforliket fra juni 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreforeslår at Haldenmiljøet får status som FME-senter.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen invitere IFEs gruppe ved Halden-reaktoren til å få status som FME-senter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, post 75, der det foreslås å styrke eksisterende og ett nytt FME-senter med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å styrke bevilgningene til forskningssentrene for miljøvennlig energi med 35 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette inkluderer oppstartsbevilgninger til et nytt forskningssenter for geotermisk energi.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til FME-sentrene med 10 mill. kroner.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 21,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en reduksjon på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen mener det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.

Komiteen vil understreke den betydning internasjonalisering av leverandørindustrien har for verdiskaping og sysselsetting. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er landets nest største eksportnæring, og det finnes sterke næringsklynger flere steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å styrke bevilgning til internasjonalisering med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

INTSOK

Komiteen viser til at stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for økt internasjonalisering

INTPOW

Komiteen er tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert som et prøveprosjekt etter modell av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi. Komiteen er opptatt av å utnytte det store eksportpotensialet hos norske bedrifter som leverer ren energi og miljøteknologi, og ser frem til den varslede evalueringen av INTPOW i 2012.

Petrad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av at stiftelsen Petrad inngår som en del av norsk bistandsarbeid når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og tidligere deler av Sovjetunionen.

Disse medlemmer er opptatt av at Petrad skal fortsette å være en sentral aktør i bistandsprogrammet «Olje for utvikling», et program for petroleumsforvaltning og godt styresett. I tillegg ser disse medlemmer positivt på Petrads arbeid med å dele norske erfaringer med sentrale land i Asia.

Disse medlemmer vil påpeke den betydning Petrads arbeid har for kompetanseoppbygging innenfor petroleumsforvaltning i land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Dette arbeidet er viktig ut fra et bistandsperspektiv, men gir også nyttige nettverk for norsk forvaltning og næringsliv med tanke på økt internasjonalisering. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen som legges ned i disse programmene, hvor deltagerne fra næringslivet i stor grad dekker egne kostnader og arbeider nærmest etter en dugnadsmodell.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 3 300,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 16,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 1 165 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter for 2013. Midlene dekker planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, utredning av CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, og planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i CO2-håndteringsprosjektene. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill. kroner for 2013.

Post 17 Forskningstjenester, TCM DA, foreslås bevilget med 1 882 mill. kroner for 2013, og det foreslås 73 mill. kroner på post 72 Lån, TCM DA for 2013.

Komiteen mener at utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 vil gi et vesentlig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp, både her hjemme og internasjonalt. Komiteen mener derfor at en viktig del av Norges klimapolitikk er å bidra til utvikling av slik teknologi. På samme måte er det viktig at regjeringen også arbeider internasjonalt for å fremme CCS som løsning i klimadebatten.

Komiteen viser til det Internasjonale Energibyråets «Energy Technology Perspectives», hvor det antydes at CCS-teknologi i industri og den stasjonære energisektoren kan bidra med så mye som 17 prosent av utslippsreduksjonene fra de energirelaterte utslippene.

Komiteen har notert seg at testsenteret TCM nå er i drift. Komiteen har videre merket seg at regjeringen med det tidsløpet og prinsipp for fremdrift som ble presentert i Meld. St. 9 (2010–2011), vil presentere et samlet beslutningsgrunnlag for fullskala rensing av Mongstad for Stortinget senest i 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge har en uttalt ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO2 – en ambisjon flertallet deler.

Flertallet mener at Norge, i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsingen på CCS videreføres og styrkes i det foreliggende budsjettet.

Dette flertallet er også tilfreds med at arbeidet med CCS mulighetsstudie for å utrede CO2-håndtering utover Mongstad er i rute.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring og bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte landets nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi, slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser til at sittende regjering siden den tiltrådte i 2005, har gitt klare løfter om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009, og fullskala CO2-fangst og lagring fra kraftvarmeverket og prosessanlegget på raffineriet på Mongstad innen 2014.

Disse medlemmer viser til at ingen av løftene er innfridd, og at de milliardene som så langt er brukt i disse prosjektene har kastet lite av seg, med unntak av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette viser at det er lett å ha høye ambisjoner, men langt vanskeligere å gjennomføre dem i praksis, og at det derfor er viktig med en realistisk tilnærming til hvilke prosjekter man vil gjennomføre først. Disse medlemmer viser til at et enstemmig Storting har stilt seg bak opprettelsen og finansieringen av TCM. Så langt er det bevilget om lag 6 mrd. kroner til TCM, eller om lag fem ganger mer enn opprinnelig budsjettert. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2013 er satt av 3,3 mrd. kroner til arbeid med fangst- og lagringsteknologi, noe som blant annet inkluderer midler til drift av prosjektorganisasjonen som planlegger fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad.

Disse medlemmer viser til at planene om CO2-fangst på Kårstø er lagt på is grunnet det ustabile driftsmønsteret ved kraftverket. På Mongstad er tidspunktet for investeringsbeslutning skjøvet fire år frem i tid til 2016, samtidig som prosjektet er betydelig redusert fra å omfatte utslippene fra hele kraftverket og prosessanlegget på raffineriet, til kun å omfatte utslippene fra en turbin på kraftverket. Etter den nye tidsplanen kan fullskala fangst og lagring på Mongstad tidligst være på plass i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i praksis har skjøvet alle beslutninger knyttet til fremdrift og oppfyllelse av egne lovnader om CO2-håndtering over på kommende regjeringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i statsbudsjettet tar forbehold både om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket, og om utviklingen i lønnsomheten ved Mongstad-raffineriet, i det pågående planleggingsarbeidet av fullskala-prosjektet.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid, i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene. Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har presentert et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeanlegget på Mongstad på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner. Blant annet som følge av mer kunnskap om ulike utfordringer knyttet til realisering av fullskala CO2-fangst, er kostnadsbildet betydelig endret siden inngåelsen av gjennomføringsavtalen i 2006. Disse medlemmer mener at investeringskostnadene må betydelig ned i forhold til dette estimatet dersom det skal være realistisk å realisere prosjektet. Disse medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og at det første fullskala renseanlegget nødvendigvis vil bli dyrt. Det behøver likevel ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved klokskapen i å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad. Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle selskaper som leverer ulike renseteknologier, får mulighet til å delta, og skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport og lagring av CO2. Disse medlemmer forutsetter at ved fremtidig CO2-håndtering av større punktutslipp skal staten legge til rette for transport og lagring. Det forutsettes også at det samarbeides med petroleumssektoren for å finne gode lagringsløsninger, og med EU om å finne gode rammebetingelser for transport og lagring.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av klimameldingen 11. juni 2012 (Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012)), hvor en enstemmig energi- og miljøkomité la følgende føringer for det videre arbeidet med CO2-håndtering i Norge:

«Komiteen mener Norge bør ha ambisjon om å bidra til utvikling av løsninger for fangst og lagring av CO2 fra industriutslipp. Komiteen viser i denne sammenheng til at CLIMIT-programmet har innvilget støtte til prosjekter innenfor industriutslipp. Komiteen viser videre til Gassnovas arbeid med å bidra til en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO2-håndtering. Komiteen mener Gassnovas utredning også bør analysere muligheten for et demonstrasjonsprosjekt for løsninger for fangst og lagring av CO2 fra industrien. Komiteen ser også med interesse på det betydelige arbeid som er foretatt på Svalbard for å se på hvordan et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen også kan brukes som et demoprosjekt for fangst og lagring av CO2, og imøteser Gassnovas vurdering av dette prosjektet. Komiteen imøteser Gassnovas utredning om mulighetsrommet for realisering av fullskala CO2-håndtering før det tas stilling til enkeltprosjekter. Komiteen mener Norge skal ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020. Komiteen viser for øvrig til Dokument 8:48 S (2011–2012) og Innst. 261 S (2011–2012). Komiteen mener det er viktig at Gassnova vurderer muligheten for utvikling av en verdikjede for CO2 i Norge, der CO2 kan utnyttes kommersielt.»

Disse medlemmer registrerer at Stortingets føringer ikke er referert i statsbudsjettets gjennomgang av arbeidet med CO2-håndtering under kap. 1833. Disse medlemmer viser til at det budsjetteres med 42 mill. kroner til CCS mulighetsstudien i 2013 (Gassnovas utredning). Disse medlemmer imøteser interimrapporten fra Gassnova som i statsbudsjettet er varslet å komme innen utgangen av 2012, og sluttrapporten som er varslet i løpet av første halvår 2014.

Disse medlemmer har merket seg svar fra Olje- og energidepartementet, datert 22. november 2012, på spørsmål fra komiteen, om når Gassnova vil presentere kartleggingen av mulighetsrommet for fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, der statsråden svarer at det skal utarbeides en interimrapport i løpet av fjerde kvartal 2012 og en sluttrapport i løpet av første halvår 2014.

Disse medlemmer har merket seg svaret fra statsråden og imøteser en interimrapport i løpet av fjerde kvartal 2012 og en sluttrapport i senest i første halvår 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer vil også understreke at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Sargas tro på egen teknologi illustrerer dette.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi, og håper dagens situasjon gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell behandling av saken.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av CO2 og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 21 spesielle driftsutgifter med 1,165 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre står fast ved ambisjonen om fullskala CO2-håndtering på Mongstad, men mener samtidig at med de store utfordringer man har sett på Mongstad, både av teknologisk, helsemessig og kostnadsmessig art, som igjen har ført til flere utsettelser og usikkerhet rundt fremdriften i prosjektet, bør det første fullskala anlegget for CO2-håndtering i Norge fortrinnsvis skje et annet sted enn på Mongstad.

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 320,7 mill. kroner til Petoro AS for 2013, som er en økning på 14 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet skal være en aktiv partner som gjennom helhetlige vurderinger skal maksimere verdien på statens eierandeler på norsk kontinentalsokkel.

Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som utføres av Petoro AS, og viser spesielt til selskapets fokus på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt samt deres rolle innenfor infrastrukturutvikling. Komiteen viser til arbeidet med å realisere verdipotensialet for gass på norsk sokkel, og betydningen av kunnskap og helhetlig forståelse av utviklingstrekk innenfor dette området.

Videre vil komiteen påpeke betydningen av forvaltningen av statens eierandeler i nye felt, blant annet Johan Sverdrup som ble påvist i 2010, og det arbeidet som nå pågår med unitisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen, der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger, og peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Det stilles betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige tekniske og kommersielle analyser. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen.

I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro ut over dagens nivå, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer mener at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Petoro gjennom å sikre en mer fleksibel finansiering enn i dag ved at Petoro finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.»

Disse medlemmer mener Stortinget må ta en grundig debatt om Petoros rolle og organisering. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Petoros driftsbudsjett økes for å styrke selskapets kompetanse i oppfølgingen av modne felt. Det ligger store verdier knyttet til økt utvinningsgrad i eksisterende felt, og det er viktig at selskapet har tilstrekkelig med ressurser til å kvalitetssikre operatørenes arbeid i de enkelte lisenser, kunne utforme alternative forslag samt gjøre eget arbeid knyttet til strategiske problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det foreslås å styrke Petoro med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2013 å bli om lag 28 000 mill. kroner, som er en økning på 12 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteenhar merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2013 er estimert til om lag 28 000 mill. kroner, som er en økning på 3 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Komiteen har merket seg at de største investeringene for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgård.

Komiteen har merket seg at det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen av 2011 var på 24,7 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 129 000 mill. kroner i 2013, som er en økning på 17 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteenhar merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 129 000 mill. kroner i 2013, en økning på 17 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012, og en reduksjon på 8 200 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2012.

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner for 2013, som er en reduksjon på 21,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.