Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere kulturarv langs kysten.

Komiteen viser til den unike arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisningsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Komiteen er kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag. Komiteen ber regjeringen om å følge arbeidet tett slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Frammuseet er i ferd med å fullføre et nytt løft gjennom å bygge nytt hus for – og derigjennom å ta ansvar for – å stoppe forfallet på polarskipet Gjøa. Gjøa ble hentet hjem til Norge etter politisk initiativ, og Sjøfartsmuseet fikk ansvar for båten. Disse medlemmer mener at når Frammuseet nå har overtatt ansvaret, og fullfører prosjektet, bør regjeringen bidra med et etableringstilskudd til det nye bygget og utstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt i museenes egne lokaler eller hos andre museer eller institusjoner. Utstillingsandelen ligger et sted mellom 5 og 10 pst. av det totale antall, og de gjenstander som ikke er utstilt, er i all hovedsak i museenes magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel som ikke har særskilte lagringsbehov, men som likevel sjelden blir stilt ut. Disse medlemmer mener det kan berike landet hvis noe av den magasinerte kunsten kan leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.

Komiteen er kjent med den positive og gode utviklingen som har vært ved Norsk Teknisk Museum (NTM) de siste årene. Komiteen kjenner til at museet i 2014 vil feire sitt 100-årsjubileum – samtidig med grunnlovsjubileet – og hvor temaet for jubileumsutstillingen vil være teknologi og demokrati.

Komiteen ber i den forbindelse regjeringen bidra til at museet sikres nødvendige rammevilkår for å kunne gjennomføre sin planlagte jubileumsutstilling.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2011–2012), St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum og til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 161. Komiteen ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum, jf. Innst. S. nr. 161 (2009–2010), ba Stortinget om informasjon om videre oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det omfattende arbeidet de frivillige organisasjonene innenfor kulturminnevernet gjør. Disse medlemmer mener disse organisasjonenes arbeid er helt avgjørende for de deler av kulturminnevernet som retter seg mot løsøre og bevegelige kulturminner. Disse medlemmer viser til at disse organisasjonene samlet sett mottar svært begrensede midler, og at enkelte av disse faller mellom forskjellige ordninger. Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang og vurdering av disse organisasjonenes stilling med sikte på å få på plass mer forutsigbare og bedre rammevilkår for virksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at det i budsjettforslaget for 2013 er foreslått en bevilgning til fem nye investeringsprosjekter ved museer.

Kistefos-museet

Komiteen viser til at Kistefos-museet i Jevnaker kommune er utviklet, med utgangspunkt i et enestående kulturminne, et tresliperi med det gamle produksjonsutstyret intakt. Komiteen er glad for at bevaringen av dette teknisk/industrielle kulturminnet er sikret ved at anlegget inngår blant de særskilt prioriterte teknisk/industrielle kulturminnene som mottar støtte fra Riksantikvaren over Miljøverndepartementets budsjett kap.1429 post 72, underpost 8 Tekniske og industrielle kulturminner.

Komiteen har merket seg at området også er utviklet som skulpturpark, og at flere bygninger er tilrettelagt for utstillinger og publikumsfasiliteter. Ved å kombinere kulturminne med kunstformidling er det på denne måten skapt en egenartet arena for formidling av både kunsthistorie og samtidskunst. Det offentlige bør medvirke til å sikre videre utvikling og drift av dette spennende konseptet; komiteen legger til grunn at stat, fylkeskommune, kommune og den private eieren av anlegget må kunne finne frem til en tjenlig løsning innenfor rammene av de overordnede statlige føringer for organiseringen av museumsvirksomheten.

Norsk Luftfartsmuseum

Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om den kalde krigen. Prosjektet «Isfronten» har både militære og sivile dimensjoner; komiteen legger derfor til grunn at dokumentasjon og formidling av dette viktige temaet fra vår nære fortid blir utviklet i et nært samarbeid mellom de samlokaliserte museene, det sivile Norsk Luftfartsmuseum (under Kulturdepartementet) og det militære Luftfartsmuseet, som er en avdeling av Forsvarets museer (under Forsvarsdepartementet). Komiteen er kjent med at det er skissert to alternativer for permanent lokalisering av «Isfronten» – et nybygg i umiddelbar nærhet av det allerede eksisterende museumsbygget eller bruk av Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Komiteen legger til grunn at begge alternativene vurderes i det videre arbeidet for derigjennom å få en best mulig analyse og sammenlikning av museumsfaglige og kostnadsmessige aspekter ved disse planene.

Magasiner ved museene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store behovet for gode magasiner ved norske museer. Disse medlemmer mener også for denne typen kulturbygg vil være interessant å prøve ut nye finansieringsordninger med sikte på utbygging og drift. Eksempelvis kan dette være offentlig privat samarbeid ved nye bygg eller rene private investeringer med offentlige leieforhold i eldre tilpasset bygningsmasse.

Fremtidige museumsplaner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 14 S (2011–2012), St.meld. nr. 49 (2011–2012) – Framtidas museum og Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. nr. 161 (2011–2012) hvor en samlet komité slutter seg til de tiltak som ble foreslått når det gjaldt museumsbygg. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om hvorledes dette viktige arbeidet er planlagt fulgt opp. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette arbeidet.

Disse medlemmer vil understreke verdien og betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene. Det vises i denne sammenheng til kommunene Malvik, Selbu og Tydal, som har en egen regionkonservator, knyttet til museene i Sør-Trøndelag.

Nasjonalmuseet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at vi, ved å skape debatt og ved å fastslå hva som er de viktige hjørnesteinene i den norske kulturarv, styrker og vedlikeholder denne arven. For tiden er norsk kultur under press. Norsk kultur har heldigvis en sterk base, men den må vedlikeholdes og holdes levende. Kulturarven er for viktig til å gå i glemmeboken.

Disse medlemmer viser til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, hvor man på politisk nivå ikke evner – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til overdreven kreativitet knyttet til ny bruk av våre sentrale museumsbygg, da disse er ment å være nettopp museumsbygg.

Disse medlemmer mener det er av betydning at store norske kunstnere må æres ut fra de forhold som er naturlig, og finner det derfor naturlig at Munch-salen i det ærverdige Nasjonalgalleriet fredes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at gjennom den fredning som er foretatt, sikres bygningens opprinnelige arkitektur. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å frede Munch-salen og også den kunsten som henger på veggene i Munch-salen all den tid fredningsinstituttet ikke bør brukes til å gripe inn i, og styre hvordan, et museum skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingen skal presenteres. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at et museum skal ha faglig frihet til å velge temaer og utstillingsløsninger til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene ikke representerer en fare for kunstverkenes sikkerhet.

Visnes Kobberverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på Visnes på Karmøy i Rogaland er et gammelt gruveområde hvor en utvant kobber, og drev omfattende gruvevirksomhet fra malmen ble oppdaget i 1865 og frem til 1972. Visnes Kobberverk, drevet av et fransk selskap, er et av de største kobberverkene i Nord-Europa, og gruvene på Visnes stod for 70 pst. av Norges eksport. 750 personer arbeidet i gruvene på det meste, og 3 000 mennesker bodde den gang på Visnes, hvor verket drev et helt samfunn med skole, sykehus og eget ordenspoliti. Det er i senere tid dokumentert at kobberet som ble brukt i Frihetsstatuen i New York kom fra Visnes Kobberverk. Disse medlemmer mener at denne unike og relativt nyere del av vår industrihistorie bør tas vare på en god måte for fremtiden.

Slottsmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Slottets og Kongens skatter må gjøres tilgjengelig for hele nasjonen gjennom faste utstillinger og vandreutstillinger, slik det også fremkommer i Dokument 8:52 S (2011–2012). Kjøretøy, kunst, klær, gaver, møbler, fotografier, dokumenter og mange svært private gjenstander fra kong Karl Johans tid frem til i dag må komme ut til folket. Disse medlemmer mener det er raust og storslått av kongeparet å gjøre dette tilgjengelig for allmennheten, og disse gjenstandene kan danne et flott grunnlag for et slottsmuseum.

Disse medlemmer mener at historien om våre kongefamilier fra 1814, 1905 og videre, også er historien om nasjonen Norge i Europa. Disse medlemmer tror videre at opprettelsen av et slottsmuseum kan innebære spennende muligheter til å etablere fremtidsrettede lokaler i historiske bygninger.

Disse medlemmer mener også at et slottsmuseum med så fantastiske gjenstander kan bli et godt besøkt museum. Dette er både historiefortelling og byutvikling i ett. Vi har et grunnlovsjubileum i 2014, hvor vi skal markere det mest demokratiske kongedømme i verden. Disse medlemmer ser en beslutning om å etableringen et slottsmuseum som en utmerket mulighet i sammenheng med grunnlovsjubileet.

Nordområdemuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med planene om et nordområdemuseum i Tromsø. Disse medlemmer er også kjent med at det er uenighet om hvor et fremtidig nordområdemuseum skal lokaliseres. Noen få mener det skal være i umiddelbar nærhet av Universitetet i Tromsø, mange andre mener det er helt naturlig at det lokaliseres i Tromsø sentrum der det er mye publikum, hele døgnet. Disse medlemmer mener at et nordområdemuseum skal ligge der det er mest publikum, og da fremstår Tromsø sentrum som et naturlig valg. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta også den nordlige kulturarven, og mener at nordområdehovedstaden bør få et signalbygg både når det gjelder utseende og innhold. Et nordområdemuseum skal ikke være et tradisjonelt museum, men et senter for formidling og aktivitet og innhold som genererer høy aktivitet og besøk igjennom hele døgnet, slik det er mange andre plasser i verden. Det skal også være et kunnskapssenter for fagfolk, studenter, skoleelever, barn, turister og for folk flest.

Ved etablering av et nordområdemuseum vil det etter disse medlemmers syn være fullt mulig å slå sammen Tromsø Museum, Perspektiv Museum og Polarmuseet. I tillegg ser disse medlemmer at det vil være mulig å tilby plass til private museer, slik som Tirpitz-museet og andre som ivaretar viktig kunnskap om nordområdene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til etablering av et moderne nordområdemuseum i Tromsø sentrum.»

Jøssingfjord – Dalane Folkemuseum

Komiteen er kjent med det arbeidet som gjøres med å få etablert et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingfjord, som ligger i Sokndal kommune. Komiteen viser også til at tomt allerede er ervervet. Komiteen viser til at dette senteret blir en del av Dalane Folkemuseum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til det arbeidet som har startet og vil vise til søknad fra Dalanerådet om tilskudd til etablering av et vitenmuseum i Jøssingfjord. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at denne saken får en positiv oppfølging i departementet.

Urskog-Hølandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Utgangspunktet for museumsbanen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen går fortsatt til investeringer for å bygge opp anlegget, restaurere materiell osv.

Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten, restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbedre publikumsområdet.

Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut, og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet.

Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er, som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (Tertiærbane), og banen er av den grunn spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.

Fetsund Lenser museum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lensers museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Disse medlemmer viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til en generell besparelse på administrasjonen. For disse medlemmer er museer og kulturvern prioriterte kulturfelt, og velger derfor på dette området å foreta besparelser uten å kutte i budsjettet. I stedet viser disse medlemmer til den positive effekten på effektivisering som kommer av nominell videreføring av dagens bevilgning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor det settes av 908 mill. kroner til Det nasjonale museumsnettverket.

Kvinnemuseet

Komiteen viser til Kvinnemuseet på Kongsvingers virksomhet når det gjelder å dokumentere og formidle norsk kvinnehistorie. Komiteen viser også til markeringen av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er naturlig at Kvinnemuseet på Kongsvinger spiller en viktig rolle i forbindelse med markeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der museet styrkes med 0,5 mill. kroner med tanke på å realisere museets planer i forbindelse med jubileet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Norsk Skogfinsk Museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Norge har anerkjent fem forskjellige minoriteter i 1998, og dermed ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Flertallet ser at denne konvensjonen forplikter det norske samfunn til å sikre kulturarven for disse minoritetene for ettertida. Flertallet ser at skogfinnene som hadde en utbredelse over 7 fylker i hele 40 kommuner fra svenskegrensa til Buskerud, fortsatt mangler et sted hvor de som minoritet på en god måte kan bevare, synliggjøre og formidle sin kulturarv.

Flertallet er kjent med Norsk Skogfinsk Museums planer om et større museumsbygg på Svullrya i Grue kommune. Flertallet legger til grunn at best mulig museumsfaglig ivaretakelse og formidling av den skogfinske kulturhistorien på sikt tilsier en konsolidering av Norsk Skogfinsk Museum med Hedmark fylkesmuseum. Parallelt med en slik prosess bør regionen, dvs. kommunene i det skogfinske kjerneområdet og Hedmark fylkeskommune, utarbeide et forprosjekt for et skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya; flertallet legger imidlertid til grunn at dette må være et prosjekt som er vesentlig mindre enn de planene som tidligere er skissert av Norsk Skogfinsk Museum. Når ferdig forprosjekt med tilhørende kostnadsramme foreligger, vil det ligge til rette for å fremme søknad om statlig finansiering, der også fylkeskommune og kommuner bidrar med medfinansiering. Flertallet legger for øvrig til grunn at også eksisterende avdelinger under Hedmark fylkesmuseum bør medvirke i formidlingen av den skogfinske kulturhistorien, eksempelvis Glomdalsmuseet på Elverum, der det allerede er et finnetun. Likeledes bør behovet for egnet gjenstandsmagasin, samt behovet for håndverkerkompetanse til å sette i stand og holde ved like kulturhistoriske bygninger i det skogfinske kjerneområdet, ses i sammenheng med Hedmark fylkesmuseums øvrige virksomhet og utviklingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Skibladners behov for mer kontinuerlig drift av selskapet gjennom året. Disse medlemmer mener dette er nødvendig også for å styrke virksomhetens egen finansiering ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Skibladners driftstilskudd styrkes med kr 250 000 utover regjeringens forslag til budsjett.