Norsk Skogfinsk Museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Norge har anerkjent fem forskjellige minoriteter i 1998, og dermed ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Flertallet ser at denne konvensjonen forplikter det norske samfunn til å sikre kulturarven for disse minoritetene for ettertida. Flertallet ser at skogfinnene som hadde en utbredelse over 7 fylker i hele 40 kommuner fra svenskegrensa til Buskerud, fortsatt mangler et sted hvor de som minoritet på en god måte kan bevare, synliggjøre og formidle sin kulturarv.

Flertallet er kjent med Norsk Skogfinsk Museums planer om et større museumsbygg på Svullrya i Grue kommune. Flertallet legger til grunn at best mulig museumsfaglig ivaretakelse og formidling av den skogfinske kulturhistorien på sikt tilsier en konsolidering av Norsk Skogfinsk Museum med Hedmark fylkesmuseum. Parallelt med en slik prosess bør regionen, dvs. kommunene i det skogfinske kjerneområdet og Hedmark fylkeskommune, utarbeide et forprosjekt for et skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya; flertallet legger imidlertid til grunn at dette må være et prosjekt som er vesentlig mindre enn de planene som tidligere er skissert av Norsk Skogfinsk Museum. Når ferdig forprosjekt med tilhørende kostnadsramme foreligger, vil det ligge til rette for å fremme søknad om statlig finansiering, der også fylkeskommune og kommuner bidrar med medfinansiering. Flertallet legger for øvrig til grunn at også eksisterende avdelinger under Hedmark fylkesmuseum bør medvirke i formidlingen av den skogfinske kulturhistorien, eksempelvis Glomdalsmuseet på Elverum, der det allerede er et finnetun. Likeledes bør behovet for egnet gjenstandsmagasin, samt behovet for håndverkerkompetanse til å sette i stand og holde ved like kulturhistoriske bygninger i det skogfinske kjerneområdet, ses i sammenheng med Hedmark fylkesmuseums øvrige virksomhet og utviklingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Skibladners behov for mer kontinuerlig drift av selskapet gjennom året. Disse medlemmer mener dette er nødvendig også for å styrke virksomhetens egen finansiering ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Skibladners driftstilskudd styrkes med kr 250 000 utover regjeringens forslag til budsjett.