Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kunst- og kulturaktiviteter har en naturlig plass i pilegrimssatsingen. Slike aktiviteter er viktige for den opplevelsen det gir å vandre i pilegrimers fotspor. Mange kulturinstitusjoner og enkeltaktører er aktive i formidlingen av pilegrimstradisjonene og bidrar til et mangfold av kulturaktiviteter langs ledene. Flere av disse mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tidligere gikk imot opprettelsen av fem regionale pilegrimskontorer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer forutsetter at midler under denne posten rettes inn mot vedlikehold for å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er grunn til å foreta en gjennomgang av pilegrimsarbeidets organisering med sikte på å få en fastere struktur, og en mest mulig målrettet bruk av statlige midler til formålet. Disse medlemmer mener organiseringen bør skje med utgangspunkt i det nasjonale pilegrimssenteret i Nidaros. Disse medlemmer mener pilegrimssatsingen i Norge er en viktig økumenisk arena som bør utvikles videre nettopp som et tverrkirkelig møtested. Disse medlemmer har merket seg at det nasjonale pilegrimssenteret har etablert kontakter mot de europeiske kulturveiene og ser dette som meget positivt. Disse medlemmer understreker at Nidaros har en særlig stilling som pilegrimsmål i vårt land. Disse medlemmer mener i lys av dette det er svært viktig å sikre driften ved Pilegrimsgården på en måte som ivaretar pilegrimsarbeidet på en god måte.

Disse medlemmer mener pilegrimsarbeidet må ha sitt utgangspunkt i at det å gjøre en pilegrimsreise er en del av aktiv trosutøvelse og at mottakerapparatet langs leden må være innrettet i forhold til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om å bevilge 5 mill. kroner til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden som del av europeisk kulturvei. Bedre koordinering og samling av ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.

Dette medlem viser til at Miljøverndepartementet høsten 1992 startet arbeidet med kartfesting, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge med «Prosjekt Pilegrimsleden», under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Her ble det gjort et grunnleggende og viktig arbeid, og den første leden fra Oslo til Trondheim og Stiklestad var ferdig og ble åpnet i 1997 av HKH Kronprins Haakon. I 2008 ble Nidaros Pilegrimsgård etablert, og i 2010 ble fem regionale pilegrimssentra opprettet i Oslo, Granavollen, Hamar, Hundorp og Dovre. Samtidig ble Pilotprosjekt Pilegrimsleden etablert som en del av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet fra 2007 til 2010. I 2011 ble Midlertidig nasjonalt senter (NPS) under Riksantikvaren opprettet i Trondheim med et budsjett på 3,1 mill. kroner finansiert i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet/Riksantikvaren, FAD, Fylkeskommuner og Trondheim kommune. Dette medlem viser til at pilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei under Europarådet i 2010, med navnet St. Olavsveiene (the Route of St. Olav Ways, Cammini de San Olav Norwegiae), etter en søknadsprosess hvor Sør-Trøndelag Fylkeskommune finansierte arbeidet som ble utført av Nidaros Pilegrimsgård.

Dette medlem viser til at det over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Dette medlem mener en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt. Dette medlem viser til at pilegrimssatsningen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet. Pilegrimsvirksomheten er i stor grad en kulturell aktivitet. Pilegrimsleden er veien mellom kulturminner, museer, festivaler, lokal kultur, tradisjonsmat, sentrale immaterielle verdier som vårt samfunn er tuftet på. Pilegrimsvandring er også et godt bidrag til økt friluftsliv. Nasjonalt pilegrimssenter ble tildelt Den norske friluftslivsprisen for 2011. Pilegrimsvirksomheten er avhengig av frivillighet. Lokale lag og foreninger er avgjørende suksessfaktorer for pilegrimsleden. Dette medlem mener det må sørges for ivaretakelse av statusen som europeisk kulturvei for pilegrimsledene.

Dette medlem viser til at Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Dette medlem viser til at det har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dette medlem mener dette har tatt altfor lang tid og at det er på tide å gjøre ord til handling. Ansvaret må avklares mellom departementene og plasseres tydelig for å gi satsingen den nødvendige tyngde.