Jordbruk

I meldingen vises det til at Landbruks- og matdepartementet har gjennomført en omfattende prosess med stor grad av involvering for å få innspill til stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.

Landbruks- og matdepartementet vil invitere Sametinget til samarbeid ved gjennomføringen av noen av tiltakene som tas opp i meldingen. Departementet vil også invitere til konsultasjoner der det er snakk om tiltak som kommer inn under konsultasjonsavtalens bestemmelser.

Stortinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken lagt til grunn matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk som de grunnleggende målene for landbrukspolitikken.

Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken.

I meldingen omtales ulike tilskuddsordninger som også kommer samisk jordbruk til gode.

Som et ledd i regjeringens arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene, vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk. Arktisk landbruk produserer råvarer av unike kvaliteter, som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innen for eksempel mat- og reiselivsområdet. Økt verdiskaping krever lokale initiativ, ny kunnskap og samarbeid med andre næringsmiljø, forskning og forvaltning. Gjennom et løft for bygdenæringer vil Landbruks- og matdepartementet se nærmere på hvordan potensialene i nordområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2011.

Reindrift

Det framkommer av meldingen at reindrift alltid har vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, ses reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag: en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.

To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken, ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2012/2013 forslag som berørte følgende områder: Samarbeid og konsultasjoner med departementet om reindriftspolitikk, virkemiddelordningene i avtalen, reindriftens arealer, rovvilt, avgifter i reindriften, helse, likestilling, markedssituasjonen og reintallstilpasning.

Forhandlingene om reindriftsavtalen ble sluttført den 23. februar 2012. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør.

Hovedmålet til Reindriftsavtalen 2012/2013 er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping. Avtalen innebærer at de produksjonsavhengige tilskuddene i det vesentligste videreføres. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som den skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.

Avtalen innebærer en avvikling av Verdiskapingsprogrammet for reindrift, og etablering av et nytt program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet innenfor jordbruksavtalen. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer. Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter, inngå i programmet.

Partene er også blitt enige om å etablere en egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Avtalepartene ser på lærings- og omsorgsbaserte tjenester som et næringsrettet tiltak og en mulighet for reindriften til økt inntjening. I tillegg vil en slik ordning bidra til å bygge et positivt omdømme omkring reindriften. Ordningen skal være tilpasset næringens kultur- og særegenhet.

I meldingen vises det til at ved behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk. I innstillingen viste næringskomiteen til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse understreker næringskomiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.

I forbindelse med regjeringens arbeid med å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften, ble det understreket at en gjennomføring av reindriftspolitikken forutsetter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift. Videre ble det understreket at forvaltningen må kunne ivareta en god dialog og samhandling med reindriften og med samfunnet for øvrig. Landbruks- og matdepartementet har dialog og konsulterer med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund i tilknytning til endringen i den offentlige forvaltningen. Det gjennomføres nå konsultasjoner med Sametinget om saken.

Når det gjelder den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige, samt forhandlinger om konvensjon mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder med mer, viser Landbruks- og matdepartementet i meldingen til Prop. 104 S (2011–2012) Reindriftsavtalen 2012–2013, og endringer i statsbudsjettet for 2012.

Påkjørsler av rein

Samferdselsministeren mottok i mai 2011 Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Handlingsplanen fokuserer på tiltak mot påkjørsler av elg, rein og sau. Den dekker i første omgang en periode på 6 år fra 2012 til 2017 med en statlig bevilgning på gjennomsnittlig 10 mill. kroner per år i planperioden. For å nå målet om en reduksjon i antall påkjørsler til 1 400 i 2013 er det nødvendig med et godt samarbeid mellom Jernbaneverket og lokale myndigheter og aktører. Flere strekninger på Nordlandsbanen er, som følge av påkjørsel av rein, blant de prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak.

Oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark

Etter flere runder med konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget, kom fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet i mai 2011 til enighet om et sett med tiltak og lovendringer i oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark sin utredning (NOU 2008:5). De var samtidig enige om at de har en ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål. Forslagene ble lagt fram for Stortinget i Prop. 70 L (2011–2012) Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven 16. mars 2012.

Det vises i meldingen til at Stortinget 11. juni 2012 vedtok at det lovfestes en rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. I tillegg vedtok Stortinget å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser gjennom en ny bestemmelse i havressursloven og deltakerloven. Stortinget vedtok også en ny bestemmelse i havressursloven om at departementet kan opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Departementet kan gi nærmere regler om nemndas sammensetning og hvilke oppgaver den skal ha.

Stortinget vedtok videre å gjøre endringer i finnmarksloven som åpner opp for at Finnmarkskommisjonen også skal utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det. Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.

I lovproposisjonen fremmet regjeringen samtidig noen forslag til tiltak som ikke krever lovendring. Blant annet er det foreslått å sette av en tilleggskvote til åpen gruppe i virkeområdet. For 2011 og 2012 er det satt av 3 000 tonn torsk i tilleggskvote.

I tillegg foreslo regjeringen å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak, samt å jobbe videre med å etablere en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner i fiskerispørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet vil i egne prosesser følge opp spørsmålet om etablering av en fjordfiskenemnd (inkludert nemndas sammensetning, mandat og arbeidsoppgaver), forbudet mot fiske innenfor fjordlinjene og etablering av en rammeavtale.

Fiskerireguleringer/kongekrabbe

I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har det i 2011 og hittil i 2012 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Fra 2011 ble det mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet etablert mer formelle prosedyrer for behandling av slike saker, og Sametinget har gitt uttrykk for at de har etablert et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene.

Kraftutbygging

I meldingen framkommer det at oversikten over gjennomførte konsultasjoner viser at Norges vassdrags- og energidirektorat har gjennomført mange konsultasjoner med Sametinget i saker som avgjøres ved enkeltvedtak. Det vises til at direktoratets erfaring er at det er utfordrende å gjennomføre konsultasjoner på kraftutbyggingsområdet. Direktoratet ser behov for en nærmere avklaring og retningslinjer for sentrale myndigheter for den praktiske gjennomføringen av konsultasjoner i saker som avgjøres ved enkeltvedtak.