I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendringer i lov om folketrygd, slik at de som kombinerer
næringsinntekt og frilansinntekt får beregnet sykepenger etter samme
regler som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.»
Komiteen ba i brev av 22. mai 2012 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 2. august 2012 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari
Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Edvard Mæland, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 114 S (2011–2012)
fra representantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis
Giltun om endringer i folketrygdloven vedrørende beregning av sykepenger. Komiteen viser
videre til at representantforslaget innebærer at sykmeldte med både
frilansinntekt og næringsinntekt får kompensert frilansinntekten
med 100 pst. dekning opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp fra
17. fraværsdag, mens det etter dagens regler gis sykepenger som
tilsvarer 65 pst. av samlet inntekt.
Komiteen har merket seg at mens
arbeidstakere får 100 pst. sykelønn fra dag én, får frilansere og selvstendig
næringsdrivende utbetalt sykelønn fra 17. fraværsdag på et nivå
som tilsvarer henholdsvis 100 pst. og 65 pst. av sykepengegrunnlaget.
En person som kombinerer lønnsinntekt og næringsinntekt gis sykepenger
etter bestemmelsene for arbeidstakere for lønn opp til taket på
6 ganger folketrygdens grunnbeløp, mens en person med tilsvarende
frilansinntekt kombinert med næringsinntekt kun gis sykepenger etter
reglene for selvstendig næringsdrivende. Komiteen har
også merket seg at Finansdepartementet i en uttalelse om dette saksforholdet
datert 12. mars 2009 slår fast:
«…det er ingen skattemessige begrunnelser for at
sykepenger og frilansinntekt reduseres fra 100 til 65 prosent av
sykepengegrunnlaget når frilansere også er selvstendig næringsdrivende.»
Komiteen viser videre til statsrådens
svarbrev til komiteen av 2. august 2012 der det heter:
«Jeg er i utgangspunktet enig i at forslaget til
lovendring vil gi et rimelig resultat.»
Statsråden fastslår deretter at dagens regler
kan slå uheldig ut for personer som kombinerer næringsvirksomhet
med en betydelig frilansinntekt, men at det er praktiske problemer
knyttet til en regelendring.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer
at dette blant annet er knyttet til at ligningsmyndighetene ikke
fastsetter frilansinntekt separat, og at man med gjeldende IT-systemer
vil måtte forvente lengre saksbehandlingstider, redusert kvalitet
og økt risiko for forskjellsbehandling ved en regelendring av den
typen forslagsstillerne foreslår.
Komiteen registrerer også at
selv om det gjeldende forslaget er vanskelig gjennomførbart på det nåværende
tidspunkt, vil nye IT-systemer gjøre det enklere å avslutte den
urimelige forskjellsbehandlingen av dem som kombinerer frilansinntekt
med næringsinntekt innen få år.
Komiteen sier seg enig med forslagsstillerne
i at dagens ordning gir urimelige utslag, men anerkjenner likevel
de betydelige praktiske problemer knyttet til en endring av regelverket
på det nåværende tidspunkt. Komiteen viser til at
det er bred politisk enighet om at disse reglene bør endres. Komiteen påpeker
viktigheten av at de tekniske hindringene for å gjennomføre ønskede
endringer forutsettes å bli løst gjennom de planlagte investeringene
i IKT i Nav.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at statsråden i sitt svarbrev lover å komme tilbake til dette
spørsmålet i forbindelse med ny IKT-løsning for sykepenger. Flertallet imøteser
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er flere grunner til behovet
for å endre § 8-42. Men først og fremst må behovet sees i lys av
endringene i arbeidsmarkedet, med en økende bruk av frilansere og
midlertidig ansatte. Dagens regelverk var tilpasset en forgangen
tid, da det var et klarere skille mellom lønnsmottakere og næringsdrivende, mens
man i dagens arbeidsmarked har en voksende gruppe av ikke-ansatte
som har inntekt fra ulike oppdragsgivere, kunder og arbeidsgivere.
Disse medlemmer har merket seg
tidligere arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøms svar i brev av
2. august 2012 til komiteen der hun gir uttrykk for at hun er enig
i intensjonen i Representantforslag 114 S (2011–2012) og at reglene
for beregning av sykepenger for frilansere med både lønnsinntekt
og næringsinntekt bør endres.
Disse medlemmer har også merket
seg de kompliserte forholdene som vanskeliggjør en endring i regelverket
på det nåværende tidspunkt. Det er imidlertid, slik disse
medlemmer ser det, urimelig at de grupper dette gjelder
skal bli skadelidende på grunn av blant annet et lite fleksibelt
IKT-system for sykepenger.
Disse medlemmer mener videre
at dagens kompliserte regelverk og den manglende IKT-løsningen for
sykepenger ikke er en god nok grunn til å beholde dagens urettferdige
ordning.
Med tanke på at ny IKT-løsning er forventet gjennomført
først i 2017, mener disse medlemmer det må finnes
en midlertidig løsning som ivaretar korrekt og rettferdig sykepengeytelse
til frilansere som har både lønnsinntekt og næringsinntekt. Disse
medlemmer vil derfor anmode statsråden om å ta initiativ
til å finne en rettferdig, midlertidig løsning på dette problemet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen finne en midlertidig løsning
som gir frilansere med både lønnsinntekt og næringsinntekt en rettferdig
og korrekt sykepengeytelse ved behov, og legge sak frem for Stortinget snarest
og senest i løpet av våren 2013.»
Forslag
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen finne en midlertidig løsning
som gir frilansere med både lønnsinntekt og næringsinntekt en rettferdig
og korrekt sykepengeytelse ved behov, og legge sak frem for Stortinget snarest
og senest i løpet av våren 2013.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:114 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om endringer i folketrygdloven vedrørende beregning
av sykepenger for frilansere med både lønnsinntekt og næringsinntekt
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 22. mai 2012 fra Arbeids- og sosialkomiteen
med vedlagt representantforslag 8: 114 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendringer i lov om folketrygd, slik at de som kombinerer
frilansinntekt og næringsinntekt får beregnet sykepenger etter samme
regler som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.»
Jeg er klar over at det kan virke urimelig at frilansere som
har inntekt både som frilanser og selvstendig næringsdrivende får
sykepenger tilsvarende 65 prosent av grunnlaget, også i forhold
til frilansinntekten. Som representantene viser til, har denne problemstillingen
vært tatt opp tidligere. Det har så langt ikke vært hensiktsmessig
å foreta endringer i regelverket. Dette skyldes blant annet et komplisert
regelverk med en del skjønnsutøvelser og et lite fleksibelt IKT-system
for sykepenger (Infotrygd).
Jeg vil først gjøre rede for gjeldende regelverk for beregning
av sykepenger fra folketrygden for arbeidstakere, frilansere, selvstendig
næringsdrivende og ved ulike kombinasjoner av disse tre inntektstypene.
Deretter vil jeg gjøre grundig rede for de administrative og økonomiske
konsekvensene av forslaget på bakgrunn av oppdaterte vurderinger
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, før jeg til slutt foretar
en samlet vurdering av representantforslaget.
Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt på grunn av sykdom.
Sykepengeretten er avhengig av hvordan virksomheten er organisert,
om man er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.
Sykepengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6 G.
Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 % av sykepengegrunnlaget
fra første fraværsdag. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene.
Sykepenger til frilansere gis med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17.
fraværsdag. Selvstendig næringsdrivende gis sykepenger med 65 %
av grunnlaget fra 17. fraværsdag. Frilansere og selvstendig næringsdrivende
kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan gi rett til sykepenger
med 100 % kompensasjon fra første fraværsdag.
Sykepenger til arbeidstakere fastsettes på grunnlag av den aktuelle
ukeinntekten som omregnes til årsinntekt, jf. folketrygdloven § 8-28
og § 8-29. Når trygden yter sykepenger (fra 17. fraværsdag), tilsvarer
grunnlaget i utgangspunktet den aktuelle ukeinntekten omregnet til
årsinntekten, jf. folketrygdloven § 8-30. Dersom årsinntekt avviker
mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekt, skal pensjonsgivende
årsinntekt i stedet legges til grunn. Pensjonsgivende årsinntekt
beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de tre siste pensjonspoengtallene.
Dersom den pensjonsgivende årsinntekten ikke er representativ for
den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet, skal
den pensjonsgivende årsinntekt fastsettes skjønnsmessig ut fra inntekten
som godtgjøres på sykmeldingstidspunktet.
Sykepengegrunnlaget for frilansere og selvstendig næringsdrivende
skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på
grunnlag av gjennomsnittet av de tre siste årenes pensjonspoeng (betegnes
som pensjonsgivende årsinntekt), jf. folketrygdloven § 8-38 femte
ledd og § 8-35 andre ledd. Etter § 8-35 tredje ledd fastsettes likevel
sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten
som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet dersom vedkommendes
arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører
at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 % fra den
inntekten som er fastsatt etter andre ledd.
Kombinert inntekt som arbeidstaker og selvstendig
næringsdrivende
Til person med kombinert arbeidsinntekt og næringsinntekt gis
sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, jf. folketrygdloven
§ 8-41. Inntekt medlemmet har som arbeidstaker skal alltid ligge
til grunn i bunnen og dekkes med 100 % (opp til 6 G). Det innebærer
at man får kompensert arbeidsinntekt opp til 6 G. Arbeidsgiver som
forskutterer sykepenger vil dermed alltid få refusjon for sykepenger
opp til 6 G. For differansen mellom pensjonsgivende årsinntekt (se
§ 8-35) og arbeidstakerinntekten gis sykepenger med 65 % dekning
fra 17. fraværsdag. Dersom man er 100 % sykemeldt som arbeidstaker
og har arbeidstakerinntekt over 6 G, vil man aldri få noe kompensert
for næringsdelen ved sykemelding fordi taket på 6 G da er nådd.
Kombinert inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
og frilanser
Personer med kombinert inntekt som arbeidstaker, frilanser og
selvstendig næringsdrivende gis sykepenger som for arbeidstaker,
jf. folketrygdloven § 8-43. Sykepengegrunnlaget fastsettes etter
samme bestemmelse som for personer med inntekt som arbeidstaker
og selvstendig næringsdrivende.
Kombinert inntekt som frilanser og selvstendig næringsdrivende
For personer som har inntekt både som frilanser og som selvstendig
næringsdrivende gis sykepenger som for selvstendig næringsdrivende,
jf. folketrygdloven § 8-42. Det foreligger da rett til sykepenger
fra 17. sykedag beregnet med 65 % av grunnlaget.
Inntekten som frilanser skilles ikke ut fra næringsinntekten,
men inngår som en del av den samlede pensjonsgivende årsinntekten.
Sykepengene beregnes på grunnlag av samlet inntekt (næringsinntekten
og frilansinntekten) svarende til den pensjonsgivende årsinntekten
som i utgangspunktet beregnes på grunnlag av de tre siste årenes
pensjonspoeng etter folketrygdloven § 8-35.
Kombinerte selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne
forsikring for tillegg til sykepenger. I så fall dekkes også frilansinntekten
av forsikringen. Forsikringspremien og sykepengegrunnlaget fastsettes
ut fra total pensjonsgivende inntekt. Det gjelder selv om vedkommende
ville hatt rett til 100 % sykepengedekning i forhold til inntekt
som er opptjent som frilanser.
Personer som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig
næringsdrivende og frilanser får beregnet sykepenger etter reglene
for selvstendig næringsdrivende, dvs. med en dekningsgrad på 65
% av grunnlaget. Personer som kombinerer arbeidsinntekt med inntekt
som frilanser eller selvstendig næringsdrivende får sykepenger etter
reglene for arbeidstakere (dvs. med en dekningsgrad på 100 pst. av
grunnlaget for arbeidsinntekt opp til 6 G)).
Stortingsrepresentantene Reiertsen, Eriksson og Giltun har fremmet
et forslag om at personer som kombinerer næringsinntekt og frilansinntekt
får beregnet sykepenger etter samme regelverk som arbeidstakere
som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.
Den forslåtte endringen av § 8-42 innebærer at personer som på
sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig næringsdrivende
og frilanser fra og med 17. dag skal få sykepenger med en dekningsgrad
på 100 % av frilansinntekten og 65 pst. av inntekten som selvstendig
næringsdrivende.
Den som er sykmeldt i forhold til frilansinntekten, vil da gis
sykepenger som frilanser for inntekt opp til 6 G. Næringsinntekten
kompenseres da bare hvis frilansinntekten er lavere enn 6 G.
Den foreslåtte endringen innebærer at det vil være nødvendig
å fastsette to sykepengegrunnlag for henholdsvis nærings- og frilanserdelen
av samlet inntekt, i motsetning dagens regelverk (§ 8-42) som kun
operer med et samlet grunnlag.
En viktig årsak til at man har valgt dagens system er at det
er praktiske problemer knyttet til å skille frilanserinntekten fra
næringsinntekten fordi ligningsmyndighetene ikke fastsetter frilanserinntekt
separat. Ligningsmyndighetene operer bare med arbeidstakere og selvstendige.
Frilanserinntektene og arbeidsinntektene blir slått sammen og fremstår
som arbeidsinntekt.
En annen kompliserende faktor er at det for de aktuelle yrkesgruppene
erfaringmessig er store inntektssvingninger, og det er dermed ofte
aktuelt med skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget. Dersom det
skal fastsettes separate sykepengegrunnlag for henholdsvis frilanser-
og næringsinntekt, vil det også måtte foretas to separate skjønnsvurderinger
for hvert grunnlag. En eventuell fjerning av reglene om skjønnsfastsettelse
av sykepengegrunnlaget, vil kunne medføre en vesentlig forenkling.
Imidlertid skal skjønnsvurderingen motvirke urimelige utslag (ugunstige
eller gunstige) ved hovedregelen for beregning. Noen sykmeldte vil
dermed kunne tape på en slik forenkling, mens andre vil kunne få
et urimelig høyt sykepengegrunnlag.
Det vil videre kunne øke kompleksiteten ved behandling av gradert
sykmelding når uføregraden er forskjellig/varierende i de ulike
inntektsgrunnlagene.
Personer med både frilanser- og næringsinntekt kan i dag velge
mellom de tre forsikringsalternativene som gjelder for selvstendig
næringsdrivene. Representantforslaget medfører at forsikringsordningen må
tilpasses ved at det tilbys flere forsikringsalternativer.
Mer kompliserte regler forventes å gi lengre saksbehandlingstider,
redusert kvalitet og økt risiko for forskjellsbehandling ved fastsettelse
av sykepengegrunnlaget. Innføring av flere skjønnsbaserte regler
vil også redusere mulighetene for å innføre automatisere vedtaks-
og beregningsprosesser.
Ny IKT løsning for sykepenger er planlagt gjennomført i Prosjekt
2 i IKT moderniseringsprosjektet med planlagt ferdigstillelse i
2017. I vurderingen av administrative konsekvenser dersom reglene
endres allerede i dag, har direktoratet kun tatt høyde for eventuelt
å utvikle en minimumsløsning innenfor dagens systemer (Infotrygd),
altså er det ikke estimert hva en fullverdig modernisert løsning
vil koste. Minimumsløsningen innebærer mange manuelle steg for saksbehandler,
og vil ikke gi tilfredsstillende støtte til vesentlige deler av
beregningsoppgavene. Engangsinvesteringen er grovt estimert til
2,1 millioner kroner.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har på svært usikkert grunnlag
vurdert merutgiftene ved den foreslåtte lovendringen.
Direktoratet har ingen informasjon om hvor mange det er som arbeider
som frilansere her i landet. Man vet derfor heller ikke hvor mange
det er som jobber kombinert som frilanser og arbeidstaker, som frilanser
og selvstendig eller som frilanser, arbeidstaker og selvstendig.
Opplysninger om utbetalinger av sykepenger registreres i sykepengeregisteret.
De eneste opplysningene sykepengeregisteret har om frilansere, er
opplysninger om utbetalingene til de av frilanserne som kun har
inntekt som frilansere og som har tegnet seg en forsikring for tillegg
til sykepenger.
For personer som har inntekt både som frilanser og selvstendig
næringsdrivende, beregnes sykepengene etter reglene for selvstendig
næringsdrivende. Disse utgiftene føres på samme konti som sykepenger
til personer som kun har inntekt som selvstendig næringsdrivende,
og kan ikke skilles ut fra de øvrige utgiftene på disse kontiene.
Direktoratet har derfor ingen opplysninger om hvor mange som har
mottatt sykepenger som både frilanser og selvstendig næringsdrivende
etter § 8-42.
Ettersom direktoratet verken vet hvor mange frilansere som finnes
eller hvor mange av frilanserne som har kombinerte inntekter, har
de ikke noe eksakt grunnlag til å anslå merutgiftene ved forslaget.
Ettersom personer som jobber kombinert som frilans og selvstendig
næringsdrivende per i dag får beregnet sykepenger som 65 % kompensasjon
av næringsinntekten, vil imidlertid forslaget innebære at merutgiftene
tilsvarer den delen av sykepengene som eventuelt tilsvarer 100 %
kompensasjon av frilansinntekten.
Tabellen under viser anslåtte merutgifter i mill. kroner dersom
den foreslåtte regelendringen medfører at fra ett til 1000 sykepengetilfeller
skal få kompensert 100 % av frilansinntekten, ved ulike nivåer på
gjennomsnittlig antall sykepengedager. Det antas altså at disse
sykepengetilfellene allerede får kompensert 65 % av næringsinntekten.
Tabell 1 Merutgifter i mill. kroner for ulike antall sykepengetilfeller
etter antall sykepengedager.
| Antall sykepengedager per tilfelle |
Antall
tilfeller | 50 | 60 | 70 | 80 | 90 | 100 |
1 | 0,0 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
25 | 1,1 | 1,3 | 1,6 | 1,8 | 2,0 | 2,2 |
100 | 4,5 | 5,4 | 6,3 | 7,2 | 8,1 | 9,0 |
500 | 22,5 | 26,9 | 31,4 | 35,9 | 40,4 | 44,9 |
750 | 33,7 | 40,4 | 47,2 | 53,9 | 60,6 | 67,4 |
1 000 | 44,9 | 53,9 | 62,9 | 71,9 | 80,8 | 89,8 |
I beregningen av merutgiftene er det antatt en lønnsvekst for
2012 på 3,75 % og at det i gjennomsnitt vil bli refundert (866*1,0375
≈) 898 kroner per dag. Det vil si at det er antatt at de som jobber
kombinert som frilansere/selvstendig næringsdrivende har en frilansinntekt
på noenlunde samme nivå som de frilanserne vi har opplysninger om.
Dersom vi antar at personer som jobber kombinert har en lavere frilansinntekt
enn de som kun jobber frilans, vil merutgiftene av en regelendring
bli lavere.
Det er i beregningene ikke tatt høyde for eventuelle adferdsendringer
som følge av en regelverksendring.
Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) er planlagt innført
fra 2015. Rapporteringen fra arbeidsgivere vil blant annet inneholde
lønnsspesifikasjon for arbeidstakere og frilansere. Arbeids- og
velferdsetaten vil da kunne identifisere hvem som er frilanser og
andelen frilansinntekt. Rapporteringen fra arbeidsgivere vil skje
fortløpende, og minst én gang i måneden.
Frilansere behandles skattemessig på samme måte som arbeidstakere.
Innføring av EDAG vil gi Arbeids- og velferdsetaten ferske inntektsopplysninger.
Man kan da tenke seg at det er mer nærliggende å beregne sykepenger
til frilansere på samme måter som man beregner sykepenger til arbeidstakere.
Beregningen vil da være basert på ferske data, noe som forventes
å gi et mer presist resultat ved vurdering av det faktiske inntektstapet.
Representantforslaget innebærer at sykmeldte med både frilanserinntekt
og næringsinntekt får kompensert frilansinntekten med 100 % dekning (opp
til 6 G) fra 17. fraværsdag, mens det etter dagens regler gis sykepenger
med 65 % på grunnlag av samlet inntekt. Jeg er i utgangspunktet
enig i at forslaget til lovendring vil gi et rimelig resultat.
Reglene for personer med kombinerte inntekter som selvstendig
næringsdrivende og frilanser kan slå uheldig ut. Særlig gjelder
dette for personer som har store deler av sine inntekter fra frilanservirksomhet. Dette
er en problemstilling som departementet har vært og er opptatt av.
Departementet har også mottatt flere henvendelser fra privatpersoner
og organisasjoner som opplever regelverket på dette området som urettferdig.
Departementet har tidligere tatt problemstillingen opp med Arbeids-
og velferdsdirektoratet. Det er imidlertid vanskelig å finne en
innretning som gir ønsket resultat, uten at regelverket i vesentlig
grad kompliseres på nåværende tidspunkt.
Tatt i betrakting de systemmessige og andre administrative utfordringer
en slik lovendring ville innebære, er det etter mitt syn ikke hensiktsmessig
å gjøre endringer i dagens regelverk på nåværende tidspunkt. Jeg
vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet om lovendring i forbindelse
med ny IKT løsning for sykepenger. Videre er det spesielt viktig
at Arbeids- og velferdsetaten kan ha tilgang til sikre og tidsnære
opplysninger om inntekter fra skattedirektoratet gjennom EDAG-satsingen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 25. oktober 2012
Robert Eriksson |
Sylvi Graham |
leder |
ordfører |