Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Arbeidsliv

Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet arbeidsliv. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.

Foto: Bjørn Frostad/Samfoto/NTB scanpix.

Temaet omfatter saker om Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), arbeidsinnvandring, arbeidsledighet, arbeidsmarkedstiltak, arbeidsmiljø, arbeidstid, arbeidstillatelse, arbeidstakerorganisasjoner, Arbeidstilsynet, arbeidstvister, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, ILO-konvensjoner, Intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), lønn, lønnsoppgjør, seniorpolitikk, sosial dumping, sysselsetting, varslere, yrkesrettet attføring m.m.

Saker og spørsmål fra Arbeidsliv

  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 6 (2025-2026)

    Oversendt regjeringen: 30.10.2025

    Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stede

    VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?

  • Interpellasjon fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 11 (2025-2026)

    Oversendt regjeringen: 20.11.2025

    Besvart: 09.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Om hvordan regjeringen vil legge til rette for et arbeids- og familieliv som er tilpasset kvinner i overgangsalderen, slik at de ikke faller ut av arbeidslivet.

  • Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår

    Prop. 28 LS (2025-2026), Innst. 162 S (2025-2026)

    Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår

    Alminnelig sak | Debatt og vedtak

  • Interpellasjon fra Marthe Hammer (SV) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 23 (2025-2026)

    Oversendt regjeringen: 16.03.2026

    Besvart: 21.04.2026 av næringsminister Cecilie Myrseth

    Om hvordan statsråden vurderer utviklingen i lederlønninger i finansnæringen, og om staten vil bruke sin eierposisjon i DNB for å sikre større moderasjon.

  • Interpellasjon fra Amalie Gunnufsen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Interpellasjon nr. 28 (2025-2026)

    Oversendt regjeringen: 14.04.2026

    Besvart: 28.04.2026 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

    Om hvordan statsråden vurderer den økte arbeidsledigheten blant nyutdannede, og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å få flere unge raskere ut i relevant arbeid.

  • Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

    Dokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

    Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

    Alminnelig sak | Debatt og vedtak

  • Muntlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

  • Muntlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?

  • Muntlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

  • Muntlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?

  • Spørretimespørsmål fra Amalie Gunnufsen (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 21.05.2026

    Besvart: 27.05.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?