Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Kommunal- og regionaldepartementets rutiner og praksis ved tilskuddsforvaltning

Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddene i 2011. Liste med oversikt over tilskudd gitt i 2011 følger vedlagt. Forvaltningen av tilskudd er etter min vurdering i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i departementet, selv om det er rom for forbedring på enkelte punkter. Det er utarbeidet regelverk og etablert forvaltningsregime for ordningene. I tillegg er det utarbeidet hjelpeverktøy for saksbehandlingen for noen av ordningene, som for eksempel maler for søknad og tilskuddsbrev.

Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på hvordan departementet håndterer kunngjøring av tilskuddsordninger samt spørsmål rundt habilitet.

I henhold til økonomiregelverket skal de fleste tilskudd kunngjøres, men det er ikke stilt krav til hvordan dette skal gjøres. Kunngjøringen skal sikre at en når hele målgruppen en tar sikte på. Hvordan et tilskudd skal kunngjøres, må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilskuddsordningen for valginformasjon er eksempelvis kunngjort i riksdekkende media samt departementets nettsider, fordi en ønsker å nå en bred målgruppe. Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK) er ved oppstart kunngjort i form av brev rettet mot alle fylkeskommuner, siden ordningen kun åpner for disse.

I regelverket er det noen unntak fra kunngjøringskravet, jf. punkt 6.4 i bestemmelsene. Dette gjelder når tilskuddsmottaker er navngitt i proposisjonen og for tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner er unntatt samtlige krav i kapittel 6. Øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner er i tillegg til kunngjøringskravet unntatt fra bestemmelsene i forhold til utforming av søknader og reglene om klagebehandling.

Departementet har navngitt enkelttilskudd i departementets budsjettproposisjon og i Kommuneproposisjonen, samt at det gis tilskudd til noen internasjonale organisasjoner, spesielt i forbindelse med Norges Interregsamarbeid.

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner kapittel 571 og 572 er unntatt kravet om kunngjøring i økonomiregelverket. Innenfor rammetilskuddene ligger det tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter, det såkalte ”prosjektskjønnet” på kap. 571, post 64. Prosjektskjønnet er ikke underlagt samme forvaltningsregime som rammetilskuddet for øvrig, og kriterier for bruk og tildeling av midlene er omtalt i kommuneproposisjonen og KRDs budsjettproposisjon. Det rapporteres årlig til Stortinget om bruken av prosjektskjønnet i kommuneproposisjonen.

Når det gjelder øremerkede tilskudd til kommunesektoren som er unntatt kunngjøringskravet, forvalter departementet Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, Næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK). Det er utarbeidet til dels omfattende regelverk for disse tilskuddsordningene. I hovedsak innebærer ordningene også en videredelegering av forvaltningsansvaret for midlene til fylkeskommunene. Videre forvalter departementet forsøksordningen med føreropplæring i distriktene som er rettet mot fylkeskommuner. Selv om kunngjøringskravet kan fravikes, har departementet valgt å invitere alle fylkeskommuner i det distriktspolitiske virkeområde til å delta i prøveprosjektet.

Når tilskudd er kunngjort, vil søknadene bli vurdert i henhold til tildelingskriteriene. I og med at det ikke er rettighetsbaserte ordninger, vil den endelige tildelingen til søkere som innfrir kriteriene bli avgjort på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger.

Oppsummert viser gjennomgangen at tilskuddene gitt i 2011 er håndtert innenfor økonomiregelverkets krav om kunngjøring.

Departementet har generelt stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen. Alle ansatte blir kurset ved tiltredelse, hvor blant annet saksbehandling i departementet er tema. Departementet arrangerer jevnlig kurs om forvaltningsloven, som regel hvert år. Også politisk ledelse i departementet får ved tiltredelse en orientering om habilitetsreglene. Alle må vurdere selvstendig sin habilitet i forhold til enkeltsaker. Dersom administrasjonen blir oppmerksom på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom på det. I tvilsspørsmål kan saken forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet. Så langt jeg kjenner til foreligger det ingen tilfeller der habilitetskravet i loven er brutt (se for øvrig pkt 4).

En problemstilling som det er viktig å ha oppmerksomhet på, er skillet mellom anskaffelser og tilskudd. Det forekommer tilfeller der det er usikkert om et prosjekt er riktig definert. Det viktigste i disse tilfellene er likevel at de grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse er ivaretatt.

Departementet har videre gått gjennom prosjekter over 21-poster i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd, men der en kunngjøring ikke ville ha vært naturlig.

Departementet har gitt støtte til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for deltakelse av ungdomsdelegater til World Urban Forum (WUF) på om lag 11.000 kroner. Dette er en oppfølging av en UN-Habitat resolusjon som sier at alle land bør stille med ungdomsdelegat på WUFs og Habitats styremøter, og har også blitt støttet tidligere år.

Videre har departementet utbetalt 50.000 kroner til Kilden, informasjonssenter for Kjønnsforskning for drift av nettportalen ”Gender in Norway” i 2011 og tidligere år. Nettportalen er et engelsk språklig informasjonsportal om offentlig likestillingsarbeid, -forskning og statistikk i Norge, samfinansiert av flere offentlige myndigheter og virksomheter. Organisasjonen Kilden er opprettet av Norges forskningsråd og har i dag status som randsone med eget styre.

Det er utbetalt 417.000 kroner i medlemskontingent og driftstilskudd til Forening for God kommunal regnskapsskikk (GKRS). Hovedoppgaven er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Departementet er også representert i styret for å sikre en tilpassing av de kommende regnskapsstandardene til lovgivningen.