2.1 Internasjonalt personvernsamarbeid

Komiteen har merket seg at det er bevegelse i det internasjonale personvernarbeidet. Både i EU, OECD og Europarådet pågår revisjon av de internasjonale standarder for personvern. EUs personverndirektiv er i særlig grad ment å detaljregulere behandlingen av personopplysninger i EU- og EØS-landene. Problemstillingene krever internasjonalt samarbeid både om regelverk og håndhevelse.

Komiteen har notert seg at EU-kommisjonen har foreslått en styrking av de nasjonale tilsynsmyndighetene og deres inngrepsmuligheter. For å styrke personvernet har EU-kommisjonen anbefalt at de reviderte reglene vedtas som forordning, noe som innebærer at EU- og EØS-landene må innføre reglene direkte i nasjonal lovgivning. Bruk av forordning vil i større grad harmonisere reglene om personvern i Europa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre imøteser Datatilsynets engasjement for å holde seg à jour med utviklingen internasjonalt, og ser gjerne at tilsynet opptrer i forkant med å gjøre departementet og Stortinget kjent med internasjonale utviklingstrekk og problemstillinger som krever ajourføring av norske bestemmelser, fremfor å vente på direktiver.

2.2 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet vektlegger informasjon og dialog som virkemiddel overfor instanser som håndterer personopplysninger, i tillegg til mer kontrollrettet tilsyn. Komiteen støtter en slik tilnærming, og også mulighetene for å øke aktørenes bevissthet om personvernfremmende teknologi, der et sentralt element er «Privacy by Design», som innebærer at personvern innebygges i nye teknologiske løsninger fra begynnelsen av.

Komiteen har merket seg at den direkte tilsynsvirksomheten, uttrykt i antall stedlige tilsyn, har gått markant ned til fordel for en prioritering av interne rutiner, prosesser og strategier. Det kan være gode grunner til dette, men komiteen legger til grunn at etterlevelsen av reglene langt på vei vil avhenge av hvor aktivt eksternt tilsyn man foretar, og at indre prosesser ikke må komme i veien for den utadrettete virksomhet over tid.

Komiteen viser til samfunnsområder som transport/kommunikasjon, arbeidslivet, helse- og omsorg som er løftet frem av tilsynet i årsmeldingen: . Felles for mange av problemstillingene er at de som skal være beskyttet av personvernbestemmelsen er i en bruker-, pasient- eller klientrolle. Dette kan i utgangspunktet gi uforholdsmessig innflytelse til den sterke part i slike forhold, noe som gjør det vanskeligere for den enkelte å stille krav. Komiteen vil videre vise til at tilsynsarbeidet vil være særlig viktig for grupper som i slike sammenhenger ikke alltid artikulerer egne rettigheter.

Komiteen mener personvernet i vår tid er under et sterkere press enn noen gang tidligere. Datatilsynet har en avgjørende rolle i å motvirke dette. Samtidig med at informasjonsutveksling gjennom internett og sosiale medier blir stadig enklere, øker også faren for misbruk av informasjon. Økt digital kompetanse gir også et behov for økt kritisk kompetanse hos den enkelte. Komiteen mener den digitale deltakelsen er blitt en langt mer integrert del av enkeltmenneskets hverdag, og at det er et behov for å ha tilgjengelige og gode tjenester å rådføre seg med når det gjelder å forsvare ens egen integritet.

Datatilsynets rolle som kunnskapsformidler er i komiteens øyne særs viktig, og komiteen finner derfor grunn til å berømme Datatilsynets brukervennlige elektroniske verktøy, herunder også tilsynets internettsider.

Komiteen merker seg at mange av innkomne saker til Datatilsynet er mer komplekse og dermed tidkrevende. Komiteen mener en stadig mer omfattende digitalisering av ulike tjenester krever et robust datatilsyn som virker for et godt personvern.

Komiteen vil understreke at Datatilsynet har svært viktige tilsyns- og ombudsoppgaver. Ny teknologi utfordrer personvernet på en rekke samfunnsområder, og Datatilsynet må ha kompetanse og ressurser til å møte disse utfordringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til at forslag til budsjett for 2013 er på 37,9 mill. kroner. Siden 2005 har regjeringspartiene økt Datatilsynets rammer med 72 pst., inklusive lønns- og priskompensasjon. I tillegg er tilsynet i samme periode tilført til sammen 13,45 mill. kroner i prosjektmidler.

Flertallet er opptatt av å sikre fortsatt åpenhet omkring skatteopplysninger. Ny teknologi har imidlertid ført til en spredning og bruk av disse opplysningene som i enkelte tilfeller har krysset grensen for hva vi bør akseptere av personvernhensyn og åpnet for misbruk ved kriminell virksomhet. Flertallet mener endringene Stortinget gjorde i ligningsloven § 8-8 var riktige og nødvendige, og at dagens lovverk sikrer en fornuftig balanse mellom de ulike hensynene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Datatilsynets omtale av innstrammingen som har skjedd i den etter hvert svært omfattende spredning av vanlige menneskers skatteforhold, der tilsynet mener regelendringene har styrket personvernet. Disse medlemmer deler denne oppfatningen, men viser til at det først var etter langvarig opinionsarbeid man fikk regjeringen med på å styrke personvernet på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet deler Datatilsynets bekymring for spredningen av personopplysninger som følger med praktiseringen av offentlighetsprinsippet i en digital verden. Det er i meldingen vist til spredning av både elev- og studentlister. Flertallet deler disse bekymringene og mener at det kreves et økt oppmerksomhet på både teknologiutvikling og regelstyring for å verne om elevenes og studentenes personopplysninger og deres forhold til skole og universitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet deler Datatilsynets bekymring for spredningen av personopplysninger som følger med praktiseringen av offentlighetsprinsippet i en digital verden. Det er i meldingen vist til spredning av både elev- og studentlister. Disse medlemmer deler disse bekymringene, men har begrenset tro på at problemene med offentliggjøring av klasselister og studentregistre kan løses gjennom teknologiske løsninger, slik departementet later til å tro. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må gjøres presiseringer i offentleglova og annet relevant regelverk, som verner elevenes og studentenes personopplysninger og deres forhold til skole og universitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2013 har øket bevilgningene til Datatilsynet med 4 mill. kroner.

2.3 Personvernnemnda

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i meldingen er pekt på at til tross for at nesten halvparten av klagesakene som oversendes nemnda ender med omgjøring, er omgjøringsandelen meget lav i forhold til de ca. 400 vedtak Datatilsynet fattet i meldingsåret. Disse medlemmer mener at man må vurdere omgjøringsandelen i forhold til antall klagesaker, ikke kun i forhold til antall vedtak fattet av Datatilsynet. Datatilsynets vedtak ble omgjort i seks av de 14 behandlede sakene i Personvernnemnda. Disse medlemmer mener at dette er et avvik og kan indikere en forskjell i forståelsen av regelverket mellom Datatilsynet og Personvernnemnda. Disse medlemmer mener at det er naturlig å følge utviklingen og vurdere om det eventuelt er behov for at Stortinget avklarer rettstilstanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2013 har styrket Personvernnemnda med 0,2 mill. kroner.