Proposisjonen inneholder forslag til endringer
i folketrygdloven som innebærer at trygden yter stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom.
Proposisjonen inneholder også forslag om at offentlige egenandeler
til undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte
regelverket skal omfattes av egenandelstak 2.
Det vises til at det i NOU 2005:11 Det offentlige engasjement
på tannhelsefeltet er foreslått at tannpleiere får selvstendig refusjonsrett
fra folketrygden for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til
å utføre, samt rett til direkte oppgjør. Det vises videre til at regjeringen
i St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial
utjevning – Framtidas tannhelsetjenester, gir uttrykk for at den
vil tilrettelegge for endringer i oppgavedelingen gjennom økning
i utdanningskapasiteten av tannpleiere og gjennom refusjonsrett
for tannpleiere for de behandlinger tannpleier er kvalifisert til
å utføre, og hvor trygden yter stønad. Dette blir også omtalt i
Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015)
og i innstillingen til meldingen, jf. Innst. 422 S. (2010–2011).
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til
endringer i folketrygdloven på høring i desember 2011 med høringsfrist
i mars 2012. 29 høringsinstanser hadde merknader til lovforslaget.
Det redegjøres for gjeldende rett med hensyn
til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling
hos tannlege og for praktiske konsekvenser av gjeldende rett.
Det redegjøres også for ordningene på dette området
i Sverige og Danmark.
Videre redegjøres det for tannpleierens yrkessituasjon.
Det foreslås en ny bestemmelse i folketrygdloven
som åpner for at det kan ytes stønad til utgifter til undersøkelse
og behandling for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag.
Etter forslaget gis departementet en hjemmel til å gi forskrifter
om stønad til dekning av slike utgifter, herunder å angi hvilke
behandlinger det skal ytes stønad for, fastsette aktuelle takster
og nivået på disse.
Et hovedformål med forslaget er å bidra til
mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom tannleger og tannpleiere.
Forslaget vil også innebære at innbyggerne gis mulighet til likeverdig
tilgjengelighet til aktuell stønad fra folketrygden til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling for tannsykdommen periodontitt,
uavhengig av om behandlingen utføres av tannlege eller av tannpleier.
Forslaget er blant annet begrunnet i et ønske
om å bedre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester.
Undersøkelser viser at allmenntannleger i privat sektor
i 2004/2005 i gjennomsnitt brukte 40 prosent av sin arbeidstid til
oppgaver som tannpleier anses som kvalifisert til å utføre. Departementet
vektlegger også muligheten for en bedre utnyttelse av tannpleiers
kompetanse som begrunnelse for forslaget.
Tannpleierforeningens undersøkelse fra våren 2011
viser at et betydelig omfang av tannpleiernes kliniske oppgaver
i privat sektor består av behandling av pasienter med periodontitt.
Det uttales at ut fra utviklingen av tannhelsesituasjonen i voksenbefolkningen
vil det være hensiktsmessig om landets innbyggere kan få undersøkelse
og nødvendig behandling av periodontitt hos tannpleierne på lik
linje med tilsvarende ytelser hos tannlege. Dette forutsetter at regelverket
blir endret slik at tannpleiere på selvstendig grunnlag kan praktisere
med trygderefusjon for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til
å utføre og som inngår i de tilstander som trygden yter stønad til.
Det framholdes at endringer i regelverket for trygdens
stønad også vil bidra til større grad av likeverdig tilgjengelighet
i geografisk sammenheng til tjenester som trygden yter stønad til,
at for befolkningen vil forslaget også bidra til å øke valgmulighetene når
det gjelder valg av behandler, særlig i de områdene som har forholdsvis
mange tannpleiere og i områder med relativt få tannleger.
Departementet foreslår, som en naturlig konsekvens
av forslaget om egen hjemmel for stønad til dekning av utgifter
til undersøkelse og behandling hos tannpleier, at det også skal
være en forskriftshjemmel for tilskudd til fellestiltak for tannpleiere.
Departementet foreslår at offentlige egenandeler til
undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte regelverket
også omfattes av egenandelstak 2 i folketrygdloven § 5-3. Dette
følger som en konsekvens av at offentlig egenandel for ytelser ved behandling
av periodontitt faller inn under egenandelstak 2.
Det uttales at et regelverk som gjør det mulig
for tannpleiere å praktisere på selvstendig grunnlag for trygdens
regning vil innebære betydelige forenklinger i de administrative
prosedyrene for tannpleiere og samarbeidende tannleger. De foreslåtte
endringer vil også innebære administrative og regnskapsmessige forenklinger
for fylkeskommuner, privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere
og for HELFO.
Regjeringen har lagt til grunn at innføring
av ordningen med at tannpleiere på selvstendig grunnlag skal kunne
praktisere med trygderefusjon for aktuelle ytelser trygden yter
stønad til, skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen for
folketrygdens stønadsordning for tannbehandling ved innføringstidspunktet.
Dette inkluderer utgifter under egenandelstak 2. Merkostnadene skal
i sin helhet dekkes gjennom pasientbetaling. Det innebærer at refusjoner som
i dag gjelder for behandling hos tannlege, skal nedjusteres tilsvarende
merkostnadene ved den foreslåtte ordningen.
Foreløpige beregninger viser at lovforslaget
kan innebære en økning i stønadskrav på opp til 15 mill. kroner
basert på takster i 2012 for behandling hos tannlege.
Departementet vil komme tilbake til nærmere beregninger
av de økonomiske virkninger for refusjonsbeløp knyttet til de enkelte
takster i budsjettet for 2013.
Det uttales at økninger i egenandeler som følge av
regelverket vil få marginal konsekvens for trygdens dekning av egenandeler
ved periodontittbehandling under egenandelstak 2.
Forslaget vil innebære at undersøkelse og behandling
hos tannpleier også vil omfattes av de helsetjenester som det kan
ytes stønad til dekning for i et annet EØS-land. De økonomiske konsekvenser av
dette antas å være marginale.
Departementet anser det som rimelig at endringer
av regelverket også skal innebære avsetning til fellesformål. Hvis
det som eksempel legges til grunn at trygdens utbetaling av stønad
for behandlinger utført av tannpleier i alt vil kunne utgjøre om
lag 30 mill. kroner, vil avsetning til tilskudd til etter- og videreutdanning
utgjøre 450 000 kroner.
Det anføres at de foreslåtte endringer vil kunne føre
til at etterspørselen etter tannpleiertjenester fra den voksne befolkningen
øker.
Endringer i regelverk i kombinasjon med kommende
økning i tilgang på tannpleiere vil kunne bidra til at et økende
antall tannpleiere søker arbeid i områder med lav tannpleierdekning
og/eller med lav tannlegedekning.