Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, mener utviklingen av norsk vannkraft
har bidratt vesentlig til utviklingen av Norge som industri- og
energinasjon. Vannkraften gjorde det mulig å etablere kraftkrevende
industri i Norge, og er fortsatt en av de viktigste forutsetningene for
industriell næringsvirksomhet i Norge. Komiteen mener
det er viktig å kontinuerlig videreutvikle Norge som energinasjon,
herunder et konstant fokus på å utvikle norsk vannkraft.
Komiteen viser til Innst. 283
S (2009–2010), hvor komiteen behandlet et likelydende forslag
fra samme forslagsstillere. Komiteen viser til behandlingen
av nevnte forslag, som ikke ble vedtatt.
Komiteen viser til at det norsk-svenske
sertifikatmarkedet vil gi en økning i produksjonen fra fornybare
energikilder på til sammen 26,4 TWh i våre to land, og at 13,2 TWh
av dette forventes utløst i Norge. I Innst. 287 S (2011–2012) behandlet
komiteen meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging
av strømnettet, og her ble viktigheten av et robust og sikkert kraftnett for
utbygging av ny fornybar energi understreket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens brev av 6. november 2012,
som er vedlagt, hvor det framgår at:
«For regjeringen står det sentralt å legge til rette for
en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig
utnyttelse av vannressursene er et viktig ledd i denne satsingen.
I den norske handlingsplanen etter fornybardirektivet gjøres det
rede for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 67,5
prosent innen 2020.
Norge står overfor store investeringer
i energiproduksjon og overføringsnett i årene fremover. En realisering
av gode prosjekter stiller krav til konsesjonsbehandlingen når det
gjelder effektivitet, samordning og vektlegging av ulike hensyn.
Satsing på en styrking av konsesjonsbehandling gjennom flere år
har gitt en betydelig økning i saksbehandlingskapasiteten i NVE.
Dette vil også gjøre energimyndighetene bedre rustet til å møte
et økt tilfang av vannkraftprosjekter i årene framover. Regjeringen
vil fortsette å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlingen i
NVE og departementet.»
Flertallet viser videre til gjennomgangen
av norsk energipolitikk i Prop. 1 S (2012–2013), hvor det redegjøres
for regjeringens vurdering og oppfølgning av NOU 2012:9 Energiutredningen.
Flertallet viser til behandlingen
av Dokument 8:97 S (2009–2010) om norsk vannkraftpolitikk, jf. Innst.
283 S (2009–2010), hvor flertallet uttrykte følgende:
«Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge
trenger mer energi, ikke flere utredninger. Flertallet mener det
utføres et godt arbeid fra regjeringens side på dette området, og
mener av den grunn at ytterligere utredninger ikke er nødvendig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
reist dette representantforslaget fordi det etter disse medlemmers oppfatning ikke
foreligger oversiktlige og helhetlige planer om framtidig utnyttelse
av den potensiale vannkraften vi har i Norge. Disse medlemmer mener
at det å henvise til vedtaket om grønne sertifikater, og at det
skal produseres 13,2 TWh i Norge fram til 2020, ikke er tilfredsstillende
for framtidig vannkraftutbygging.
Disse medlemmer vil peke på det
store potensialet for vannkraftutbygging som ennå finnes i Norge.
Denne kraften er fornybar og er miljømessig den beste.
Disse medlemmer har flere ganger
reist spørsmålet i Stortinget om det ikke bør åpnes opp for at allerede
vernede vassdrag igjen må vurderes på nytt med hensyn til kraftproduksjon. Dette
støttes av seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for vannforskning
(NIVA) i Teknisk Ukeblad på nett 19. mai 2008. Uttalelsen får støtte
av spesialrådgiver i LO, Are Tomasgard, og direktør Janne Solli,
Direktoratet for naturforvaltning, like etter Thaulows uttalelse.
Disse medlemmer viser også til
behandlingen av Dokument 8:97 S (2009–2010) om norsk vannkraftpolitikk,
hvor flertallet i Stortinget bl.a. uttalte følgende:
«Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge
trenger mer energi, ikke flere utredninger.»
Disse medlemmer mener at denne
flertallsuttalelsen viser at regjeringen ikke tar det store potensialet
som framtidig vannkraftutbygging kunne avstedkomme, alvorlig.
Disse medlemmer mener at bare
gjennom en grundig vannkraftmelding vil det være mulig å planlegge
og å utbygge det gjenværende vannkraftpotensialet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide
en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Innst. 283 S (2009–2010).