Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 4 S (2012–2013) med tilråding frå Utanriksdepartementet om samtykke til godkjenning av EØS-komiteen sin beslutning nr. 139/2012 av 13. juli 2012 om innlemming i EØS-avtalen av forordningen (EU) nr. 911/2010 om den innleiande driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet (GMES).

Komiteen har merka seg at formålet med GMES er å skaffe til vege jordobservasjonsdata frå satelittar, hav og luftbårne sensorar og bakkebaserte målestasjonar og å drifta system som tilrettelegg desse dataene for ulike brukarar. GMES er eit av hovudområda for samarbeid mellom EU og ESA og utgjer saman med satelittnavigasjonsprogrammet Galileo hovudpilaren i EU sin rompolitikk. Programmet er på sikt tenkt å vera Europa sitt bidrag til den globale jordobservasjonstenesta Global Earth Observation Systems of Systems (GEOSS)

GEOSS vil integrere data frå ulike regionale jordobservasjonstenester i ei felles plattform og tilrettelegge informasjonen for ulike brukarar, der målet er å utvikle ein global, felles infrastruktur for løpande oppdatert informasjon til bruk innanfor bl a miljøforvaltning og katastrofehåndtering.

Komiteen har merka seg at GMES vil representera ei ny fase innan jordovervåking frå satellitt. Medan man hittil har brukt enkeltståande forskningssatelittar med begrensa levetid, så vert GMES eit operativt system, som garanterer kontinuerleg dekning gjennom oppskyting av erstatningssatelittar til erstatning for gamle. Dette er særlig viktig for forståing av miljø- og klimaendringer, som er avhengig av samanliknbare målingar over ein lang tidshorisont.

Komiteen har merka seg at av di EØS-komiteen si avgjerdsle vil ha budsjettmessige konsekvensar er det naudsynt med Stortinget si godkjenning, jf. grunnlova § 26 andre ledd. Komiteen har og merka seg at heile det norske bidraget vert dekka over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett for 2013.

Komiteen har merka seg at forordningen inneheld reglar for gjennomføring av programmet, herunder kva tenester som skal utviklast innanfor programmet, styringsstruktur, retningslinjer for å få finansiering og støtte frå programmet, føringar for data- og informasjonspolitikken og reglar om tredjelandsdeltaking.

Komiteen har merka seg at programmet består av tre hovuddeler: Ein tenestedel, ein bakkebasert infrastrukturdel og ein rombasert infrastrukturdel.

Komiteen har også merka seg at tenestedelen vil ha 5 hovudinndelingar: Marine miljø, Landmiljø, Atmosfæriske tenester, Krisesituasjonar, og Samfunnssikkerheit.

Komiteen har også merka seg at den bakkebaserte infrastrukturdelen vil bestå av landbasert, havbasert og luftbåren infrastruktur, og at den rombaserte infrastrukturdelen består av satelittar som skal støtte opp om GMES sine tenester.

Komiteen har merka seg at GMES vil gje vesentleg auka kapasitet innanfor havovervåking, overvåking av arealbruk og rasfare, overvåking av atmosfæren, samt overvåking av klimaendringar og forureining av luft, til havs og på land. Dette gjev eit viktig underlag for arbeid med sikkerheit og beredskapsstyring, suverenitetshevding og miljø- og klimapolitikk. Komiteen ser regjeringa si satsing på internasjonal romverksemd som svært positiv, og merker seg at deltakinga i internasjonale program som GMES sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår i markeden for romrelaterte varer og tenester. Komiteen er og kjent med at satsinga utløyser ei rekke kontrakter og oppdrag for norske høgteknologiske bedrifter, noko som er svært positivt.

Komiteen støttar dette og tilrår at EØS-komiteen si beslutning vert godkjent.