God arkitektur og
byggjeskikk skal prege all bygging.
Sikre bygg på trygge stader skal møte klimaendringane.
Prosentdelen av tilgjengelege universelt
utforma bygg skal aukast innan 2025.
Byggjemateriale som inneheld stoff på prioritetslista,
skal sorterast ut, og ikkje-farleg avfall skal i større grad gjenvinnast
innan 2020.
Ein skal unngå bruk av helse- og miljøfarlege stoff
i bygg innan 2020.
Bygg skal ha eit tilfredsstillande inneklima.
Det vert i meldinga peikt på at kvaliteten på
bygningar ikkje berre dreiar seg om eigenskapar ved bygget sjølv,
men må sjåast i samanheng med dei måla samfunnet har. Bygga legg
premissane for korleis vi lever og arbeider, for trivsel og livskvalitet. Bygg
har stor miljøpåverknad, og byggsektoren er ein stor forbrukar av
ressursar og skapar mykje avfall. Derfor vil det kome skjerpa krav
og forventningar til at byggjenæringa oppfyller kvalitetar som medverkar
til eit godt samfunn.
Regjeringa vil at norske bygg skal halde høg
kvalitet. Regjeringa er oppteken av at dei kvalitetskrava som blir
sette, er riktige sett i lys av ei langsiktig utvikling av bygningsmassen,
og at det blir gjort avvegingar mellom kvalitetskrav og dei økonomiske kostnadene
ved å innføre krava.
Det vert i meldinga vist til at arkitektonisk
kvalitet verkar inn på helsa og livskvaliteten til menneska, på
miljø og ressursbruk, på sosial og kulturell samhandling, på næringsutvikling
og på samfunnsøkonomi.
Regjeringa vil medverke til å skape kvalitativt gode
og trygge oppvekst- og nærmiljø, etablere gode møteplassar både
sentralt og lokalt, utvikle attraktive bygg for arbeid, rekreasjon,
læring og kultur, og medverke til å styrkje stadtilhøyrselen og
identiteten til folk.
Det er fleire viktige argument for å stimulere
til høg kvalitet i dei bygde omgjevnadene. Vi kan sjå på dei bygde
omgjevnadene som strategiske verkemiddel, der bygnings- og arkitekturpolitikken
støttar opp under overordna målsetjingar om eit meir demokratisk,
likeverdig og berekraftig samfunn.
Regjeringas arkitekturpolitikk, slik han blei
definert i Arkitektur.nå, legg til grunn ei brei forståing av arkitekturomgrepet:
Arkitektur dreiar seg om både bygningar og anlegg, uterom og landskap.
Det handlar om einskildbygg og bygningar i samspel, om heilskapen
i byar, tettstader og landskap.
God byggjeskikk er definert som «en kvalitet
ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø,
ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en
stedlig helhet».
Det offentlege påverkar kvaliteten i dei bygde omgjevnadene
ved å utvikle lovverk, normer og standardar, informere, gje rettleiing,
premiere gode løysingar og ved at det offentlege er bestillar og
eigar av ein stor eigedomsmasse. Krav til god arkitektonisk kvalitet
er nedfelt i plan- og bygningslova. Det offentlege har ei viktig
rolle i å fremje bygg av høg kvalitet og lage førebileteprosjekt
som kan auke medvitet om kor viktig god arkitektur og byggjeskikk
er.
Det vert i meldinga vist til at regjeringa i
august 2009 la fram Arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk som
viser den samla statlege satsinga på arkitekturfeltet. Arkitektur.nå
skal medverke til at det offentlege er eit godt føredøme, og dokumentet
viser breidda i statlege initiativ og tiltak på tvers av forvaltningsgrenser
og -nivå. Arkitektur.nå gjer greie for seks innsatsområde for statleg
arkitekturpolitikk:
Miljø- og energivennlege
løysingar skal prege arkitekturen.
Byar og tettstader skal utviklast med arkitektur av
god kvalitet.
Staten skal ta vare på kulturmiljø og bygningsarv.
Kunnskap, kompetanse og formidling skal
lyfte arkitekturen.
Staten skal vere eit førebilete.
Norsk arkitektur skal vere synleg internasjonalt.
Stortingsmeldinga om bygningspolitikk følgjer konkret
opp fire av seks innsatsområder for arkitekturpolitikken (det gjeld
innsatsområda 1, 2, 4 og 5, medan innsatsområda 3 og 6 blir lite
omtala).
Det vert i meldinga vist til at arkitektur,
byggjeskikk, klima, miljø, tilgjengelegheit og universell utforming
er sentrale område for Husbankens arbeid når banken skal vidareutvikle
rolla si som eit nasjonalt senter for byggjeskikk og godt bumiljø.
Husbanken har ei sentral rolle som kunnskapssenter, og banken rettar
seg særleg mot kommunane.
Husbankens arbeid med byggjeskikk spenner frå kunnskapsutvikling
og samarbeid om utdanningstilbod med universitet og høgskular til
verktøy- og metodeutvikling.
Stadutvikling handlar om prosessar og fysiske tiltak
for å auke opplevinga av at ein stad er attraktiv. Det er mange
aktørar som arbeider med stadutvikling irekna kommunane, fylkeskommunane,
fleire departement og statlege etatar.
Det vert i meldinga peikt på at mange norske byar
og stader treng ei opprusting som sikrar og vidareutviklar eigenarten
til staden i nyskapande og berekraftig retning. Regjeringa ynskjer
å stimulere til dette. I 2011 etablerte kommunal- og regionalministeren ein
pris for attraktive stader.
Regjeringa vil:
I meldinga vert det vist til at det er mange
kommunar i Noreg med relativt liten byggjeaktivitet og låg kompetanse
om arkitektur og byggjeskikk. Eit heilskapleg etterutdanningstilbod
vil kunne medverke til å heve denne kompetansen i kommunane. Det ligg
også eit stort potensial i auka kunnskap og meir systematikk i forsøksarbeid
og utprøving. Her vil Husbankens arbeid for byggjeskikk og godt
bumiljø spele ei viktig rolle.
Regjeringa meiner at arkitektur må lyftast høgare opp
på den lokale dagsordenen. Mange kommunar vil ha behov for hjelpemiddel
på både politisk og administrativt nivå, slik at dei betre kan definere
kva for kvalitetar dei ynskjer på det som blir bygd, og på by- og
stadutviklinga, og korleis dei vil møte miljø- og klimautfordringane.
Kommunane må sjå på korleis dei kan utvikle
eigen praksis, slik at dei kan koordinere innsatsen frå alle saksbehandlingsområda
på ein best mogleg måte. Dei må sjå på korleis dei sjølv kan byggje
og forvalte bygg med høg og berekraftig kvalitet på kostnadseffektive
måtar. Dei må også samordne rollene sine i samspel med privat eigedomsutvikling
for å sikre ei heilskapleg kommunal utvikling.
Byggjeskikknøkkelen er meint å vere eit verktøy i
kommunane for å systematisere arbeidet med byggjeskikk på alle nivå
i kommunen.
Byggjeskikknøkkelen skal vere eit oppslagsverk for
kommunane og andre aktørar. Byggjeskikknøkkelen vil tydeleggjere
korleis kommunane samverkar med styresmaktene på regionalt og nasjonalt
nivå i utviklinga av det bygde miljøet, korleis dei sikrar krava
til lokal iverksetjing av lover og forskrifter, og kva for mål og
strategiar dei vil leggje for estetisk utvikling.
Regjeringa oppmodar kommunane til å lage planar
og rettleiarar for arkitektur og byggjeskikk som del av det overordna
planarbeidet i kommunen. Regjeringa vil derfor utvikle og tilby
kommunane eit kompetanseprogram for arkitektur- og byggjeskikk.
Fleire kommunar, fylkeskommunar og fylkesmannsembete
har medverka til å utarbeide lokale byggjeskikk- og formingsrettleiarar.
Det vert i meldinga vist til at regjeringa satsar mykje
på å utvikle kvaliteten i skule og barnehagar. Ein viktig del av
denne satsinga går på å utvikle gode skule- og barnehagebygg. I
2002 etablerte regjeringa ei rentekompensasjonsordning for kommunane
sine investeringar i skulebygg. I forlenginga av dette, etablerte
regjeringa gjennom Utdanningsdirektoratet også ei nasjonal rådgjevingsteneste
for skuleanlegg, som først og fremst er retta mot avgjerdstakarar
i kommunane. Frå 2012 blir også barnehagar innlemma i denne rådgjevingsordninga.
På oppdrag frå norske kommunar blir mange gode
skule- og barnehageanlegg bygde og rehabiliterte, men det er også
mange døme på det motsette. For barnehagar er det utarbeidd arealnormer
for talet på barn. For skular eksisterer det ikkje slike nasjonale
normer. Det er heller ikkje noko felles system for godkjenning av
skule- og barnehagebygg.
Det vert i meldinga vist til at regjeringa ynskjer funksjonelle,
fleksible og kostnadseffektive skule- og barnehagebygg som har høg
arkitektonisk kvalitet, og som toler å bli bruka mykje. Regjeringa
vil derfor vidareutvikle rådgjevingstenesta for betre skule- og
barnehagebygg.
Regjeringa driv samarbeidsprogrammet Framtidens
byer og Framtidens Bygg som omfattar førebileteprogrammet Framtidens
bygg og FutureBuilt. Regjeringa støttar òg ei rekkje program som
handlar om kvalitet innanfor arkitektur og bygg. Det er behov for
å samle informasjon om førebileteprosjekt på éin stad og utvikle
ein felles mal for kva for informasjon som skal skaffast, og korleis
han skal presenterast. Norske arkitekters landsforbund (NAL| Ecobox)
har i dag den største samlinga av førebileteprosjekt.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil oppmode
kommunane til å lage planar og rettleiarar for arkitektur og byggjeskikk.
Regjeringa vil utvikle Byggjeskikknøkkelen
som eit verktøy for å medverke til betre kvalitet i kommunane.
Regjeringa vil vidareutvikle rådgjevingstenesta for
betre skulebygg og barnehagar.
Regjeringa vil styrkje eksisterande førebileteprogram
og -nettverk.
Det vert i meldinga vist til at tre har vore
det dominerande byggjematerialet i norsk byggjeskikk og framleis
er det dominerande materialet i småhusbygging.
Tre og tre-baserte produkt har fått nye bruksområde
innan byggsektoren. Både endringar i regelverk og endringar i teknologisk
utvikling har ført til at det er blitt meir aktuelt å bruke tre
i prosjekt der det tidlegare ikkje var vanleg, mellom anna i større
byggjeprosjekt som fleirfamiliebustader, skular og næringsbygg.
Det er venta at denne utviklinga vil halde fram, og at marknadsdelen
for tre i slike bygg vil auke.
Regjeringas satsing på tre som byggjemateriale, og
verkemiddel for auka bruk av tre, er omtala nærmare i ei melding
til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken. Regjeringa ynskjer å vurdere nærmare
aktuelle verkemiddel for å utvikle bruken av tre i store bygg og
auka bruk av tre i byane.
Landbruks- og matdepartementet har foreslått
at Statsbygg skal utgreie bruken av tre i statlege bygg.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga peikt på at auka kunnskap
om dei komplekse endringsprosessane som skjer i norske byar, regionar
og tettstader, krev forsking som kan gje forståing av drivkreftene
bak endringsprosessane. Ei forståing av korleis omgjevnadene blir
til, og moglege politiske styringsverkemiddel, krev ei tverrfagleg
tilnærming.
På sitt beste kan arkitekturfaget medverke til
dette gjennom si erfaring med å konkretisere framtidsbilete av ei
ynskt samfunnsutvikling.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga vist til at byggjereglane
stiller krav til konstruksjons- og branntryggleik, sikring mot naturpåkjenningar
og tryggleik knytt til bruken av byggverk. Eit tydeleg, oppdatert
og verksamt regelverk er eit av dei viktigaste verkemidla sentrale styresmakter
har for å leggje føringar på utviklinga innanfor tryggleiksområdet.
Vi har eit godt regelverk for å ta hand om tryggleiken
i bygg, men endringar både i samfunnet og i klimaet fører til nye
behov. At talet på eldre i samfunnet vil auke sterkt i åra framover
inneber nye utfordringar mellom anna når det gjeld førebygging av heimeulukker,
og i samband med varsling og evakuering ved brann og ulukker.
Sjølv om relativt få bygg får store skadar som følgje
av vêrpåkjenningar, har vi samtidig store tryggleiksutfordringar
knytte til klimarelaterte naturpåkjenningar. Storm, stormflod, flaum
og skred har ført til skadar på bygningar for meir enn 13 mrd. kroner
i perioden 1980–2011. I tillegg kjem skadar som følgje av overvatn.
Global oppvarming vil gjere det bygde miljøet meir sårbart. Ekstremvêr
kan føre til fare for liv, helse, miljø og materielle verdiar. Eit
endra klima vil òg påverke kvar vi kan busetje oss, og det vil ha
innverknad på byggjeskikken i Noreg.
Om lag 80 pst. av den bygningsmassen som finst i
dag, vil framleis stå i 2050. Det vert i meldinga peikt på at man
derfor må sikre ei tilpassing til klimaendringane som er med på
å halde oppe eller auke levetida til eksisterande bygg.
Klimaendringane vil også få innverknad på tryggleiken
i det bygde miljøet. Dette gjeld både plasseringa av bygningar og
naudsynte bygningsmessige tiltak på grunn av auka ras- og flaumfare, meir
overvatn i område med busetjing og stigande havnivå, og det gjeld
konstruksjonstryggleiken ved auka påkjenningar som følgje av meir
og vekslande nedbør. Klimaendringane må overvakast kontinuerleg,
og behovet for endringar i byggjereglane må vurderast jamleg. Det
vil vere naudsynt å ta omsyn til effekten av framtidige klimaendringar
når dagens bygg blir oppførte.
Boligprodusentenes Forening gjennomførte ei undersøking
blant medlemmene sine i etterkant av stormane i romjula 2011 som
gjev ein klar indikasjon på at nye bustadar klarer dagens ekstremvêr.
Det vert i meldinga peikt på at både nye og
eksisterande bygg i framtida må tole andre nedbørsforhold enn i
dag. Forskarar reknar med at 2,4 millionar av dagens bygg vil liggje
i risikosona for høg ròteskade i 2100, mot knapt 0,8 millionar i
dag. Det er derfor viktig med auka merksemd rundt konsekvensar av klimaendringar
innan byggjenæringa, slik at det blir planlagt og bygd meir klimarobuste
bygningar. Det vert i meldinga vist til ulike utfordringar.
Kulturhistoriske bygningar er spesielt sårbare.
For å kunne ta omsyn til og førebygge naturfare er
det naudsynt å ha god informasjon. Dette krev ein kartlegging av
farane som er tilpassa formålet. Presise, oppdaterte digitale kartverktøy,
med godt kartgrunnlag, er vesentleg for ein effektiv sakshandsaming
på arealplanane, både i kommunane og for regionale og statlege styresmakter.
Ikkje alle kommunar har i dag tilstrekkeleg
kompetanse eller faktagrunnlag for å lage planar som tek omsyn til
flom- og rasfarar. Fortetting av byområder, der ein stor del av
overflatene er harde, kan endre avrenningsmønstret dramatisk.
Viktige hjelpemiddel for byggjenæringa og kommunar
kan vere utvikling av lokale klimaindeksar og systematisk inndeling
i klimasoner til klimatilpassingsbruk.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
behovet for regelendringar på bakgrunn av ny kunnskap om verknader av
klimaendringar.
Regjeringa vil medverke til å styrkje kompetansen
og faktagrunnlaget til kommunane om klimatilpassing og klimafarar
for bygningar.
Regjeringa vil vurdere behovet for å utvikle
lokale klimaindeksar og klimasoner for å gjere det tydeleg kva krav
som bør stillast til bygningsmassen og i den kommunale arealplanlegginga.
Det vert i meldinga peikt på at det meste av
dagens bygningsmasse ikkje er tilgjengeleg eller tilstrekkeleg brukande
for menneske som har nedsett funksjonsevne. Regjeringa har derfor
sett i verk tiltak for å gjere bygga meir tilgjengelege. Norge universelt
utformet 2025 er regjeringas sektorovergripande handlingsplan for
universell utforming og auka tilgjengelegheit for perioden 2009–2013.
Befolkningsgruppa over 80 år blir tredobla fram mot
2060. Dette vil auke behovet for tilgjengelegheit i det bygde miljøet.
Parallelt med veksten i prosentdelen av eldre er det venta ein nedgang
i delen yrkesaktive. Her vil velferdsteknologien komme til å spele ei
viktigare rolle.
Velferdsteknologi og fysisk tilrettelegging
av bustaden er tiltak som må sjåast i samanheng sjølv om velferdsteknologi
omfattar mange felt og dreier seg om mykje meir enn tilrettelegging
av bustader. Den bustad- og bygningsrelevante delen av velferdsteknologien
famnar vidt og kan omfatte både individuelt tilpassa hjelpemiddel
og generelle løysingar som kan inngå som ein integrert del i alle
bustader. Ei rekkje sektorar er involverte, og det er behov for
å avklare ansvarsdelinga mellom sektorane.
Smarthusteknologien er ein del av velferdsteknologien.
Smarthusteknologien vil ha relevans for utviklinga av bustad- og
bygningskvaliteten i framtida.
Der det er sett krav om universell utforming
og tilgjengelegheit i bygg, må det vere godt samband mellom bygga
og uteområda. Dette er eit omsyn kommunane kan ta om ikkje utbyggjaren
sjølv tek det, jf. paragraf 12-7, nr. 4 og 5 i plan- og bygningslova.
Regjeringa ynskjer i første omgang å utarbeide ein rettleiar om
krav til universell utforming av uteareal og kva moglegheiter kommunane
har til å fråvike minstekrav i byggteknisk forskrift.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil etter
2014 evaluere bygningspolitiske tiltak i Norge universelt utformet
2025.
Regjeringa vil greie ut korleis velferdsteknologien
eventuelt kan integrerast i framtidige byggtekniske forskriftskrav.
Regjeringa vil sjå nærare (mellom anna
i ein rettleiar) på sambandet mellom krav til universell utforming
og tilgjengelegheit som kan setjast i den kommunale planlegginga
og dei krav som følgjer av byggteknisk teknisk forskrift.
Plan- og bygningslova av 2010 sikrar ein minstestandard
for universell utforming og tilgjengelegheit i nye bygg og bustader.
Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken samarbeider
om to program for å styrkje kunnskapen om universell utforming,
eit retta mot byggsektoren, og eit mot kommunar og fylkeskommunar.
Husbanken har sidan 2005 stilt krav om tilgjengelegheit
som ligg høgare enn dei gjeldande krava i byggtekniske forskrifter,
i samband med at banken gjev tilsegn om grunnlån til nybygging.
Ei evaluering av grunnlånet viser ein gradvis auke i prosentdelen
av universelt utforma bustadprosjekt i perioden 2006–2009. Også
gjennom Husbankens tilskotsordningar blir det stilt krav om universell
utforming.
Det er behov for eit betre statistikkgrunnlag
som kan vise utviklinga av tilgjengelegheit i bygningar og anlegg.
Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken og Statsbygg samarbeider
med Statens kartverk om å utarbeide indikatorar knytt til bygningsdelen
i matrikkelen for å måle utviklinga av tilgjengelegheit og universell
utforming.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil styrkje
kompetansen om universell utforming gjennom informasjonsprogram
for universell utforming for byggsektoren og kompetanseprogram for
universell utforming for politikarar og tilsette i kommunane.
Regjeringa vil evaluere tekniske løysingar
for universell utforming og tilgjengelegheit i byggteknisk forskrift
med tanke på vidare utvikling.
Regjeringa vil utvikle eit indikatorsystem
for å måle tilgjengelegheit og universell utforming i bygningar,
anlegg og uteområde. Ein vil særskild sjå på korleis det kan vere
ein del av eller vere knytt til matrikkelen.
I plan- og bygningslova av 2010 er det gjeve
heimel for å innføre forskrifter om å oppgradere visse kategoriar
av bygg som er retta mot allmenta, til universell utforming. Det
vert i meldinga vist til at det er lagt opp til ei stegvis og prioritert
tilnærming.
Det skjer ei kontinuerleg oppgradering av bygningsmassen
gjennom riving, rehabilitering og nybygging. Det er venta at opptil
24 pst. av bygg som er retta mot allmenta, vil bli rehabiliterte
eller skifta ut fram til 2025. Det inneber fleire bygg med universell
utforming.
Somme offentlege byggeigarar har etablert rutinar
for å kartleggje tilgjengelegheit og universell utforming i eigne
bygg. Då kan dei setje av midlar på driftsbudsjettet til tilgangsoppgradering
over tid.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
om det over tid skal fastsetjast forskrifter om å oppgradere eksisterande bygningar,
anlegg og uteområde som er retta mot allmenta, til universell utforming.
Regjeringa vil tilby kommunar og fylkeskommunar
kunnskap og metodar, slik at dei kan oppnå universell utforming
gjennom planlegging, bygging, forvaltning og vedlikehald.
Det vert i meldinga vist til at det er naudsynt
å oppgradere tilgjengelegheita i den eksisterande bustadmassen.
Berre om lag 10 pst. av landets bustader er tilgjengelege for rullestolbrukarar.
Bustadmassen i Noreg er i all hovudsak på private
hender. Fleirleilegheitsbygg er som oftast organisert som burettslag
eller bustadsameige. Bustadtype og kven som eig bygningen, legg
føringar på korleis vi kan stimulere til betre tilgjengelegheit.
Husbanken samarbeider med Norske Boligbyggelag (NBBL) for å få inn
fleire heisar i dei eksisterande bustadblokkene. I 2011 blei det
gjennomført ein landsomfattande seminarserie retta mot burettslagsstyra,
der rehabilitering og oppgradering av eksisterande bustadbygg var
tema.
Regjeringa ser behovet for å styrkje samordninga mellom
ordningane i Husbanken og folketrygda. Regjeringa vil derfor vurdere
å gjere samarbeidet mellom Nav og Husbanken om bustadtilpassing
permanent. Regjeringa vil setje i gang eit forsøksprosjekt retta
mot fleirbustadhus der tilskot frå Nav skal brukast til å setje
inn heis framfor å installere mellombels hjelpemiddel som trappeheis.
Husbankens tilskot for tilpassing av bustad
er styrkt i 2012. For å auke tilgangen på tilgjengelege bustader
vil regjeringa vurdere å utvide tilskotet.
I 2010 bruka hushalda vel 54 mrd. kroner på
renovering, ombygging og tilbygging (ROT) av bustader. Det er ukjent
i kor stor grad investeringane i eigen bustad også medverkar til
betre tilgjengelegheit.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
å styrkje tilskota for tilpassing av bustader.
Regjeringa vil medverke til å få bygd fleire
heisar i eksisterande bustadblokker.
Regjeringa vil betre samordninga mellom
tilskotsordningane til Husbanken og Nav.
Regjeringa vil styrkje informasjonen til
bustadeigarar om korleis tilgjengelegheita i eksisterande bustader
kan betrast.
Det vert i meldinga vist til at bygga våre er
sette saman av ulike materiale som til saman gjer at vi får gode
og sikre bygg som vi trivst i. Alle byggjevarer er laga av materiale
med miljøpåverknad. I meldinga vert det gjeve døme på dette.
Bygg- og eigedomssektoren er den største forbrukaren
av materialressursar i Noreg. Miljøpåverknaden frå materialbruk
i bygg kan forbetrast ved å nytte byggjevarer og byggjemetodar som
reduserer ressursbruken, energibruken, bruken av helse- og miljøfarlege
stoff og avfallstype og -mengd. I tillegg vil miljøpåverknaden frå
materiale vere avhengig av korleis materiala påverkar drifta av
bygget, kor ofte materiale blir skifta ut, vedlikehaldsbehovet og
levetida til bygget. Ein levetidsanalyse av bygget vil gje god informasjon
om kva miljøpåverknad materiala i eit bygg totalt har.
Tre frå berekraftig skogbruk er eit miljøvenleg materiale
med mange bruksområde. Det er dei siste åra ført opp einskilde større
næringsbygg i tre. Det finst eit stort uutnytta potensial for auka
bruk av tre på dette området, og det er eit stort behov for utvikling
av nye løysingar.
Framstilling av treprodukt er, samanlikna med mange
andre produkt, lite energikrevjande og gjev lite prosessutslepp.
Overflatehandsaming kan endre miljøeigenskapane til treproduktet.
Det blir stadig utvikla nye miljøvennlege måtar å forhandsame treprodukt
på for å auke levetida.
Visse treprodukt treng ikkje overflatehandsaming
og er derfor svært miljøvennlege å bruke. Det vert i proposisjonen
gitt døme på slike.
Miljøpåverknaden til byggjevarer skal dokumenterast,
ifølgje byggteknisk forskrift.
For faste produkt er det vanskeleg å skaffe
god informasjon om innhald av helse- og miljøfarlege stoff. Regjeringa
vil medverke til at slik informasjon skal bli meir etterspurd. På
lengre sikt vil det føre til at framstillinga av produkt blir meir
miljøvenleg, at brukarane enklare kan vurdere miljøbelastninga til produkt,
og at fleire miljøvenlege produkt vil bli nytta.
Byggjenæringa har teke initiativ til at materiale og
produkt skal ha miljødeklarasjonar (EPD – Environmental Product
Declaration) som dokumentasjon på miljøbelastninga.
I dag finst det få byggjevarer med miljødeklarasjon
i Noreg, og det er derfor lite etterspørsel etter dei. Det vert
gjeve døme på aktørar som stiller krav til dokumentasjon.
Svana og EU Ecolabel (tidlegare Blomsten) er dei
offisielle miljømerka i Noreg, og Stiftelsen Miljømerking forvaltar
ordningane. Det er stadig fleire byggjevarer med dei offisielle
miljømerka, men omfanget er framleis lite.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
om det i den neste revisjonen av byggteknisk forskrift skal stillast
krav om at miljøpåverknaden av byggjevarer skal dokumenterast med
miljødeklarasjonar (EPD), dei offisielle miljømerka eller tilsvarande.
Regjeringa vil medverke til at arbeidet
med miljødeklarasjonar intensiverast og at EPD-Noreg og Stiftelsen
Miljømerking samarbeider om felles dokumentasjonskrav.
Inneklima omfattar alle fysiske og kjemiske
forhold som påverkar oss inne. Inneklima er eit eige delmål i Nasjonal
strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer
(2008–2012).
Radon er ein radioaktiv gass som finst naturleg
i somme bergartar, og radonførekomsten kan vere svært lokal. I byggteknisk
forskrift er det sett krav til radonkonsentrasjon i innelufta. Nybygg
skal ha radonsperre, og radonkonsentrasjonen i innelufta skal vere
lågare enn 200 Bq/m3. Generelt tilrår
Statens strålevern å gjennomføre radonførebyggjande tiltak når konsentrasjonar
i innelufta overstig 100 Bq/m3. Aktuelle
bygningstekniske tiltak kan vere radonmembran, ventilering av byggjegrunnen
og auka ventilasjon. Alle desse tiltaka har relativt låge kostnader.
Regjeringa meiner at det trengst meir kunnskap om
ventilasjon, og vil opprette eit utviklingsprogram om inneklima.
Dette programmet skal evaluere kva som er avgjerande for eit godt
inneklima, korleis balansert ventilasjon fungerer i praksis i nybygg
og eksisterande bygg, og korleis det er mogleg å nytte naturleg
og hybrid ventilasjon i nybygg. Programmet vil vere ein del av Bygg21.
Skjerpa energikrav har ført til at det er spesielt viktig
ikkje å byggje inn fukt. Dersom fukt blir bygd inn, kan det oppstå
mugg-, sopp- og ròtedanning som igjen kan påverke inneklimaet negativt.
På grunn av tettare bygg og auka isolasjonstjukkleik krevst det andre
byggjemetodar enn tidlegare både for å oppnå god tetting av luftlekkasjar
i bygg og for å unngå å byggje fukt inn i konstruksjonen.
Regjeringa er merksam på utfordringane som energikrava
fører til. Når det skal utarbeidast nye energikrav, kan det vere
aktuelt å vurdere om det er behov for tiltak for å fremje kunnskap
om korleis vi kan byggje tørt og tett. Det kan til dømes vere behov for
utarbeiding av tilvisingar om korleis vi kan unngå innbygging av
fukt i bygg.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
behovet for eit utviklingsprogram for inneklima i samarbeid med
byggjenæringa og forskingsinstitusjonar (del av Bygg21).
Regjeringa vil vurdere behov for utarbeiding
av tilvisingar om korleis vi kan unngå innbygging av fukt i bygg,
og korleis vi kan byggje tett.
Det vert i meldinga vist til at nybygging, rehabilitering
og riving av bygg gjev store avfallsmengder. I 2010 genererte bygg-
og anleggsnæringa 1,5 millionar tonn, etter SSBs overslag, nesten
16 pst. av den totale avfallsmengda i Noreg. Om lag ein prosent
av den totale avfallsmengda frå bygg- og anleggsnæringa blei levert
som farleg avfall som kravde særskilt handsaming. Det er venta at
byggavfallsmengda vil auke i dei næraste åra på grunn av auka byggje-
og riveaktivitet.
For nybygg/rehabilitering over ein viss storleik er
det i dag forskriftskrav om å utarbeide avfallsplan, kartleggje
farleg avfall, utarbeide ei miljøsaneringsbeskriving og sortere
minst 60 pst. av avfallet. EUs rammedirektiv om avfall stiller krav
om gjenbruk eller materialgjenvinning av 70 pst. av alt byggavfall innan
2020. Klima- og forureiningsdirektoratet er gjeve i oppdrag å skildre
status og sannsynleg utvikling på området og eventuelt foreslå nye
verkemiddel for å nå målet.
I 2009 kartla Klima- og forureiningsdirektoratet eit
utval bygningsmateriale for å sjå om dei inneheldt miljøgifter.
Dei fann fleire bygningsmateriale med innhald av helse- og miljøfarlege
stoff.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil vurdere
å skjerpe krav til utsorteringsgrad, avfallsplan, kartlegging av
farleg avfall og miljøsaneringsbeskriving.
Regjeringa vil kartleggje helse- og miljøfarlege stoff
i eksisterande bygg for å sikre betre handtering av avfall ved riving/rehabilitering.
Mange faktorar påverkar kor miljøvenleg eit bygg
er. Både utforminga av bygg, plasseringa, bruksmønstera, klimapåverknaden,
byggjemateriala, overflatehandsaminga, arealeffektiviteten, energibruken,
klimagasspåverknaden, vedlikehaldsbehovet og levetida påverkar den
totale miljøbelastninga. Derfor er eit bygg som er samansett av
miljøvenlege materiale, ikkje naudsynleg eit miljøvenleg bygg gjennom
heile levetida.
Det vert i meldinga peikt på at for å vurdere
den totale miljøbelastninga til eit bygg må ein vurdere bygget gjennom
heile levetida. Det er teke fleire initiativ til dette. Først når
vi har eit system for å vurdere den totale miljøbelastninga til
eit bygg, vil vi kunne forstå korleis vi bør byggje for at miljøbelastninga skal
bli så lita som mogleg.
Regjeringa vil:
I meldinga vert det gjort greie for at tiltaka
i all hovudsak kan gjennomførast innanfor rammene for pågåande satsingar
eller gjeldande budsjettrammer. Sjå meldinga for detaljar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til at universell utforming er eit førande prinsipp i den
nye plan- og bygningsloven. Lova bidrar til å heve kvaliteten på
nye bygg og sikre ein minstestandard. I dag er berre 10 pst. av
bustadene i landet tilgjengelege for rullestolbrukarar. Store delar
av blokkbusetnaden er utan heis. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine
prognosar over befolkninga tilseier at om lag 630 000 personar vil
vere 80 år eller eldre i 2060, ei tredobling frå i dag. Det er viktig
at eldre i framtida får moglegheit til å bu heime lengst mogleg.
Nye bustader må bli bygde på ein måte som er tilpassa den folkesetnaden
landet får i framtida.
Fleirtalet viser til at det etter
gjeldande byggteknisk forskrift ikkje er krav til tilpassing for
rullestol i bustad. Det blir likevel krav til tilgjengelegheit for
inngangsplanet, og rullestol er på enkelte område brukt som dimensjoneringsgrunnlag
for å sikre minstekrav til funksjonalitet. Det er òg gjort nokre
endringar i regelverket som lempar på krava til universell utforming
av bustader som er bygde i bratt terreng.
Fleirtalet meiner at krava til
tilgjengelegheit ikkje medfører betydelege kostnader og finn ikkje grunn
til å dra i tvil konklusjonane i SINTEF Byggforsk sin rapport. Rapporten
slår fast at kostnadsauken ved universell utforming vil være beskjeden,
det vil seie under 40 000 kroner. I tillegg blir det slått fast at
krav til tilgjengelegheit kan ivaretakast i leilegheiter på 30 kvm.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre er av den oppfatninga at bygningsbransjen er blitt
pålagt altfor mange detaljkrav frå staten, spesielt dei siste åra. Desse medlemene viser
til at dette vil påverke både pris og produksjon av bustader ved
at nye krav gjer det dyrare å byggje og vil medføre at produksjonen
av bustader vert redusert. Begge deler vil naturleg nok auka prisen. Desse
medlemene har fått tilbakemeldingar som tyder på det no
nesten ikkje vert bygd meir av dei aller minste bustadene, noko
som medfører at prisen på dei minste bustadene i marknaden stig meir
enn andre bustader.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet er
usamde i staten sitt pålegg om at alle bustader skal vere universelt
utforma og meiner at eit slikt pålegg er svært uheldig for prisutviklinga, spesielt
når det gjeld dei minste bustadene.
Desse medlemene fremmar derfor
følgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa fjerne kravet om
universell utforming på bustader under 55m2.»
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at kravet til radonsikring
blei kraftig skjerpa i TEK10. Alle bygningar for varig opphald skal
no ha radonsperre mot grunnen og i tillegg egna tiltak i byggegrunn
som kan aktiverast når radonkonsentrasjon i lufta inne overstig
100 Bq/M3.
Desse medlemene konstaterer at
skjerpa energikrav som vert utført på nye bustader vil medføre vesentleg
mindre luftlekkasje, noko som igjen skulle tilseie vesentleg høgare
radonkonsentrasjon i bustader oppførte etter dei nye energikrava
enn i eldre bustader. Desse medlemene kan ikkje sjå
at dette blei vurdert då det skjerpa radonkravet for nye bustader
blei innført.
Desse medlemene fremmar derfor
slikt framlegg:
«Stortinget ber regjeringa foreta ei utgreiing
av samanhengen mellom Kreftregisterets registrering av lungekreftsdødsfall
og eksponering for radon, og betydinga av nye byggs tettleik for
eksponering av radonhaldige gassar.»
Desse medlemene har merka seg
at det i meldinga står at om lag 300 årlege tilfelle av lungekreft
kjem av radon i inneluft i bustader. Desse medlemene viser
til at kartlegging av om ein bustad er utsett for radon kostar om
lag 500 kroner.
Desse medlemene meiner alle husstandar som
er risikoutsett for radon bør få tilbod om slik kartlegging. Desse
medlemene meiner at det offentlege har eit ansvar for å
sikre at alle som er risikoutsett for radon får eit slikt tilbod.
Desse medlemene fremmar derfor
slikt framlegg:
«Stortinget ber regjeringa sikre at alle som
er risikoutsett for radonproblem, får tilbod om radonmåling.»