SAS presenterte 12. november 2012 en ny forretningsplan,
4XNG (4 Excellence Next Generation). Planen innebærer blant annet
store kostnadsreduksjoner og skal ifølge selskapet skape bærekraftig
lønnsomhet. En vellykket gjennomføring av planen er sentral for
å unngå en meget utfordrende situasjon for selskapet. De fleste
kostnadsbesparelsene skal være gjennomført innen 2014. Planen innebærer
omfattende tiltak, herunder at det inngås nye kollektive overenskomster
med de ansatte, at SAS’ administrasjon sentraliseres og reduseres
og at flere eiendeler selges.
Selskapet forventer å kunne gjennomføre planen uten
å måtte ta opp nye lån. Det har imidlertid behov for å fornye en
eksisterende kredittfasilitet som kan trekkes på dersom likviditeten
i en periode skulle komme under press. Styret i SAS har på den bakgrunnen
henvendt seg til den norske, svenske og danske staten, KAW (Knut
og Alice Wallenbergs stiftelse) samt flere banker med forslag om
at disse deltar i å etablere en slik trekkfasilitet for SAS.
Trekkfasiliteten er et tilsagn om lån på visse vilkår.
SAS er kommet til enighet med syv banker, KAW og de statlige eierne
om vilkårene for en slik fasilitet på opp til 3,5 mrd. svenske kroner.
Den norske statens andel vil ved full utnyttelse være 500,5 mill.
svenske kroner eller om lag 425 mill. norske kroner etter valutakursen 12. november
2012. Statlig deltakelse vil være betinget av Stortingets godkjennelse.
Departementet anser at deltakelse i en slik
trekkfasilitet kan forventes å gi en markedsmessig avkastning. Trekkfasiliteten
er nødvendig for å kunne gå videre med selskapets nye forretningsplan
som tar sikte på å bedre lønnsomheten i SAS. Dette vil igjen kunne
øke muligheten for å finne en strategisk partner for SAS og dermed legge
til rette for et statlig nedsalg i selskapet. Det legges i proposisjonen
frem forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til
å delta som långiver i en slik fasilitet.
Gjennom planen skal selskapets resultat før
skatt årlig forbedres med om lag 3,0 mrd. svenske kroner fra og
med regnskapsåret 2013/2014. I tillegg skal planlagte salg av eiendeler
styrke likviditeten med om lag 3 mrd. svenske kroner.
Nærings- og handelsdepartementet foreslår gjennom
denne proposisjonen at den norske staten sammen med de andre statlige
eierne, KAW og syv banker på bestemte vilkår skal bidra til å sikre
SAS nødvendig beredskapslikviditet til å gjennomføre forretningsplanen.
Det er oppnådd enighet om å stille en kredittfasilitet
på i alt 3,5 mrd. svenske kroner til rådighet for selskapet. Statene
bidrar med 50 pst. Den norske statens andel i trekkfasiliteten er
på 500,5 mill. svenske kroner.
Den foreslåtte kredittfasiliteten er en refinansiering
av SAS’ eksisterende fasilitet samt bilaterale kredittlinjer. Den
er et tilsagn om lån på bestemte vilkår og ikke et kapitaltilskudd.
Trekkfasiliteten har likhetstrekk med en kassekreditt: Den vil ikke
nødvendigvis benyttes, men skal gi sikkerhet for at SAS i likviditetsmessig
tunge perioder, har tilgjengelig likviditet til å fortsette driften.
Selskapet gir uttrykk for at fasiliteten trolig ikke vil måtte trekkes
på.
Flere betingelser skal være oppfylt før SAS
får tilgang til kredittfasiliteten. Det er forutsatt at selskapet
har inngått nye kollektive overenskomster med de ansatte som gir
kostnadsbesparelser minst tilsvarende de som er forutsatt i 4XNG-planen.
Som en del av dette vil det før undertegning av avtalen om en kredittfasilitet kreves
bekreftelse fra en uavhengig part på at de nye overenskomstene som
inngås gir de innsparingene som planen legger til grunn. Videre
er det satt som betingelse at det oppnås parlamentarisk godkjennelse
i hver av de tre statene. Det er også en forutsetning at alle parter
skal ha tiltrådt avtalegrunnlaget for kredittfasiliteten senest 20. desember
2012.
Både den danske og svenske regjering har gitt
uttrykk for at de er positive til å delta i trekkfasiliteten. Som
i Norge er statlig deltakelse i fasiliteten også i Danmark og Sverige
betinget av parlamentarisk godkjennelse.
Rammeavtalen legger opp til at kredittfasiliteten kan
bortfalle før 2015 dersom SAS ikke oppfyller en rekke vilkår underveis.
Selskapet vil da kunne befinne seg i samme krevende situasjon som
i dag.
Regjeringen har i forhandlingene med partene
i låneavtalen satt som betingelse for sin deltakelse at det er stramme
vilkår både for etablering av og trekk på lånerammen, at deltakelse
skjer på like vilkår med de andre deltakerne og at det foreligger
en erklæring fra en uavhengig finansiell rådgiver på at statens
deltakelse kan sies å være markedsmessig. Regjeringen anser disse
forutsetningene som oppfylt. Det forutsettes også at deltakelse
ikke er i strid med statsstøtteregelverket.
Underveis i forhandlingene om trekkfasiliteten har
de tre statene hatt uformell kontakt med Europakommisjonen og ESA.
Europakommisjonen har ikke gitt noen formell forhåndsvurdering av saken,
men har gitt uttrykk for at vurderingen av om statenes deltakelse
i trekkfasiliteten er skjedd på markedsmessige vilkår forutsetter
en grundigere analyse av selskapets vanskelige økonomiske stilling
over flere år. Regjeringen mener at deltakelse i trekkfasiliteten
skjer på markedsmessige vilkår og at en privat, rasjonell markedsaktør
ville ha handlet på tilsvarende måte i en tilsvarende situasjon
som staten befinner seg i. Regjeringen mener derfor at statens deltakelse
i trekkfasiliteten er i tråd med markedsinvestorprinsippet og dermed
ikke utgjør statsstøtte.
Det er grunn til å anta at Europakommisjonen
vil se nærmere på saken for å vurdere om statenes deltakelse i trekkfasiliteten
utgjør ulovlig statsstøtte. Av tidsmessige grunner har det ikke vært
mulig å få en nærmere forhåndsvurdering av saken.
Regjeringen har i sin vurdering av deltakelse
i trekkfasiliteten lagt vekt på at den nye forretningsplanen, dersom
den gjennomføres, trolig vil kunne gjøre SAS mer attraktiv for strategiske partnere.
Regjeringen mener fortsatt at selskapet er best tjent med en ny
industriell partner på eiersiden. Deltakelsen vil forhåpentligvis
bedre legge til rette for et salg av statens aksjer i SAS AB i forbindelse
med en industriell løsning, jf. Stortingets fullmakt, se Prop. 83
S (2010–2011), Innst. 374 S (2010–2011).
Regjeringen er positiv til at salg av Widerøe
er et element av planen. Et salg vil styrke SAS’ likviditetssituasjon
og kan dessuten sikre en mer selvstendig stilling for Widerøe.
En endelig låneavtale om kredittfasiliteten
vil være omfattende og detaljert, og det vil over lånets løpetid
kunne bli behov for å gjøre tilpasninger i låneavtalens vilkår.
Departementet vurderer det som hensiktsmessig at låneforholdet håndteres
av departementet, og vil derfor be Stortinget om fullmakt til å
endre låneavtalen og/eller fravike betingelser dersom dette kan
sies å skje på markedsmessige betingelser. Departementet vil trolig
se det som hensiktsmessig å benytte ekstern bistand i dette arbeidet.
Statens deltakelse vil innebære at det på bestemte
vilkår kan stilles en kredittfasilitet på inntil 3,5 mrd. svenske
kroner til rådighet for SAS frem til 31. mars 2015. Den norske staten vil
bidra med inntil 500,5 mill. svenske kroner i denne fasiliteten.
Basert på valutakursen 12. november 2012 tilsvarer dette om lag
425 mill. norske kroner. Staten vil motta markedsmessige inntekter
i form av renteinntekter og provisjoner i henhold til låneavtalens
bestemmelser. Dersom selskapet trekker på fasiliteten ut over den
etablerte pantesikkerheten, vil det oppstå en tapsrisiko. Staten
må dekke 14,3 pst. av et eventuelt tap som oppstår.
Etableringen av den foreslåtte kreditten vil
sammen med de forutsatte kostnadsbesparingene kunne bedre lønnsomheten
for SAS og dermed bidra til å styrke verdien av statens aksjer i
selskapet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
38 S (2012–2013) hvor det bes om Stortingets samtykke til at Nærings-
og handelsdepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om likviditetslån
til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner
i perioden frem til 31. mars 2015, og utgiftsføre eventuelle utbetalinger
av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning
av statlig eierskap, ny post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet
m.m. en såkalt trekkfasilitet.
Komiteen viser til proposisjonen
hvor det slås fast at den økonomiske utviklingen i SAS de senere
årene ikke har vært tilfredsstillende. Likeledes at fremdeles er
SAS sitt kostnadsnivå høyt og lite fleksibelt på tross av omstillinger
og kostnadsreduksjoner. Komiteen deler disse vurderingene
og vil vektlegge betydningen av at SAS AB snarest foretar kostnadsreduksjoner
i tråd med de forutsetninger som fremkommer i den nye forretningsplanen
4XNG (4 Excellence Next Generation) samt styrker likviditeten gjennom
de salg som der er lansert. Komiteen forutsetter
derfor at forretningsplanen 4XNG gjennomføres i tråd med forutsetningene
og at dette presiseres overfor selskapet.
Komiteen har merket seg at regjeringen
er positiv til den forretningsplanen styret i SAS har lagt frem
for å styrke selskapets lønnsomhet. Planen innebærer krevende tiltak
for de ansatte og selskapet, men vurderes av styret som helt nødvendig. Komiteen er
derfor positiv til at staten gjennom denne trekkfasiliteten bidrar
til å sikre konsernet mulighet til å gjennomføre den nye forretningsplanen
4XNG.
Komiteen har merket seg at forretningsplanen skal
gjøre selskapet lønnsomt og konkurransedyktig innen 2015. Planen
skal forbedre SAS' resultat før skatt med 3 mrd. svenske kroner
fra regnskapsåret 2013/2014.
Komiteen har videre merket seg
at alle fagforeningene i SAS AB har inngått nye lønns- og arbeidsavtaler
med selskapet. Komiteen merker seg at de ansatte
gjennom dette har bidratt til viktige kostnadsreduksjoner for selskapet. Komiteen vil
vektlegge betydningen av at selskapets ledelse legger til rette
for at ansatte involveres på en god måte i det videre arbeidet, som
antatt vil være svært krevende for selskapets ansatte. Komiteen vil
videre understreke betydningen av at selskapets ledelse selv, i
en slik prosess, viser stor vilje til å foreta kostnadsreduksjoner
i ledelses- og administrative strukturer.
Komiteen viser til at selskapet
forventer å kunne gjennomføre planen uten å måtte ta opp nye lån,
men at selskapet imidlertid har behov for å opprettholde en trekkfasilitet
som kan benyttes dersom likviditeten i en periode skulle komme under
press.
Komiteen har videre merket seg
at statens bidrag til trekkfasiliteten gjøres sammen med den svenske
og danske stat, KAW og syv banker på bestemte vilkår. Likeledes
at dette er på markedsmessige betingelser og etter en forretningsmessig
vurdering av hva som best ivaretar statens verdier i SAS.
Flertallet, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har i denne sammenheng merket seg at dagens trekkfasiliteter ikke
er trukket på og at de ville vært avviklet innen sommeren 2013.
Deltakerne i dagens trekkfasiliteter kunne dermed være ute av denne
eksponeringen mot SAS i løpet av det neste halve året. Gjennom den nye
avtalen forlenger syv av bankene deler av sin eksponering fram til
31. mars 2015.
Komiteen har merket
seg at Widerøe som et heleid datterselskap skal selges som en del
av behovet for å styrke SAS AB sin likvide situasjon. Komiteen er
tilfreds med dette og vil understreke den betydningen Widerøe har
for rutetilbudet på kortbanenettet i Norge. Komiteen viser
i den forbindelse til at Widerøe er viktig for Norge, da selskapet
betjener sentrale ruter i kortbanenettet i distriktene hvor transportalternativene
er få.
Komiteen merker seg at et salg
kan sikre Widerøe en mer selvstendig stilling og bør på bakgrunn
av positive resultater over flere år være attraktivt for salg.
Komiteen merker at regjeringen
i sin vurdering av trekkfasiliteten mener de foreslåtte tiltak vil kunne
gjøre SAS mer attraktivt for strategiske partnere. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen fortsatt mener at selskapet er
best tjent med en ny industriell partner på eiersiden, slik at man
gjennom dette kan bedre legge til rette for et salg av statens aksjer
i SAS AB.
Flertallet, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i brev fra komiteen datert 23. november 2012 og
28. november 2012 er stilt en rekke spørsmål til Nærings- og handelsdepartementet
i sakens anledning. Flertallet viser til statsrådens
svar i brev datert 27. november 2012 og 29. november 2012, og har
ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
dessverre ikke overrasket over at Stortinget nok en gang får seg
forelagt en sak vedrørende finansielle problemer i flyselskapet SAS
AB. Dette er noe som det har vært spekulert i svært lenge, både
innen finansmarkedet og ikke minst i flybransjen der man har kunnet
observere at SAS AB har operert med priser som ikke står i forhold
til de utgifter en åpenbart har hatt. De siste årene har selskapet
fått tilført både ny egenkapital og konvertible lån fra de skandinaviske land
og øvrige private eiere.
Disse medlemmer har hele tiden
påpekt at det ikke er en naturlig oppgave for staten å være en eier
i flyselskapet SAS AB som er Skandinavias største flyselskap og
som driver i direkte konkurranse med andre private aktører som f.eks.
Norwegian, som ikke har statlig støtte. Dersom dette hadde vært
en fornuftig pengeplassering, ut ifra et økonomisk perspektiv, og
forvaltet utenfor det departementale eierskapet, kunne dette til
en viss grad forsvares, men dette er definitivt ikke tilfellet i
denne saken. Selskapet er i betydelig økonomiske problemer og stod i
fare for å kunne bli slått konkurs. Den norske eierandelen er på
14,3 pst., hovedkontoret ligger i Stockholm og den største aktiviteten
flyging er knyttet til Kastrup som er selskapets såkalte hub, der
en sender flyene videre fra og ut i verden. I tillegg til dette
har selskapet kun gått med overskudd to av de siste åtte år. Selskapet
har ikke hatt en positiv inntjening siden 2008.
Disse medlemmer har merket seg
at selskapet nærmest kontinuerlig har hatt en eller annen sparepakke
gående de siste åtte år med mer eller mindre vellykkede resultat. Disse
medlemmer har i flere år tatt til orde for at det selskapet trenger
er en ny industriell partner til selskapet som må komme inn på eiersiden
for å hjelpe selskapet over i en mer økonomisk forsvarlig drift og
som derigjennom vil kunne sikre driften i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer ser selvsagt
at det er vanskelig å klare å få noen til å kjøpe et selskap som er
i så store problemer som SAS AB nå er, men dette er et arbeid som
det burde vært grepet fatt i for lang tid siden. Dagens eiere som
blant annet består av de tre skandinaviske landene har vist at disse
ikke er riktige eiere all den tid at det SAS AB har behov for, er
langsiktige eiere som i tillegg har kompetanse om flymarkedet. Disse medlemmer mener
statsråden må intensivere arbeidet med å selge seg ut av SAS AB. Disse medlemmer er
meget skuffet over at det også ser ut til at den norske delen av
selskapet må ta en veldig stor andel av innsparingene mens den svenske
delen ser ut til å være de som slipper billigst unna, selv om den
meste av administrasjon er plassert der.
Disse medlemmer vil vise til
den korrespondanse som har vært mellom komiteen og departementet
vedrørende hvilke betingelse og sikkerhet det er knyttet til den
trekkfasiliteten det nå bes om, og som ligger vedlagt innstillingen. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til at når det gjelder
de markedsbaserte betingelsene, ser dette ut til å være akseptabelt
slik det fremkommer i svarene til komiteen, men disse medlemmer er
mer bekymret når det gjelder ønsket om en fullmakt til senere å
kunne gjøre dette om uten å komme til Stortinget. Disse medlemmer kan
ikke akseptere at slik fullmakt blir gitt all den tid man da ikke
lenger er sikret at de vilkår som settes, er i tråd med det som
kan sies å være ordinære markedsmessige vilkår. Stortinget har behov
for å være sikker på at en ikke gjør grep her som kan medføre at
dette selskapet nok en gang får tilført kapital eller kan få betingelser
som vil kunne bli oppfattet som subsidiering.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag til nytt romertall II:
«Nytt romertall II skal lyde:
Stortinget samtykker til at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å forvalte lånet innenfor markedsmessige rammer.»
Disse medlemmer vil videre vise
til den korrespondanse som har vært mellom komiteen og statsråden
vedrørende hvilken sikkerhet som vil bli stilt for trekkfasiliteten.
Her blir det opplyst at aksjene i Widerøe Flyveselskap AS, 18 fly
samt en del eiendomsmasse, er knyttet til denne sikkerheten. Dette
gjør at man får en problemstilling om hva som skjer når både deler
av eiendomsmassen og Widerøe Flyveselskap er solgt all den tid at
dette ligger til grunn for sparepakken. Statsråden påpeker at når
disse salgene har funnet sted vil en være i en slik likviditetsmessig
situasjon at en da vil kunne håndtere dette fra selskapets side.
Slik disse medlemmer ser det
må en naturlig konsekvens av dette være at en da heller ikke har behov
for denne trekkfasiliteten lenger. Disse medlemmer er
på denne bakgrunn av den oppfatning at når man ikke lenger vil være
i stand til å kunne stille sikkerhet for trekkfasiliteten, må denne
også utgå eller annen sikkerhet kunne stilles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Prop. 38 S (2012–2013),
hvor det bes om Stortingets samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å gi tilsagn om et lån til SAS-konsernet innenfor
en ramme på 500,5 mill. svenske kroner (430 mill. norske kroner)
frem til 31. mars 2015. Det registreres at regjeringen også ber
om fullmakt til å utgiftsføre eventuelle utbetalinger av likviditetslån
i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, ny post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet. Det
vises til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til næringskomiteen
datert 27. november 2012, som inneholder svar på en rekke spørsmål
fra Høyre. Informasjonen om lånefasiliteten er hentet fra dette
brevet.
Disse medlemmer viser til at
SAS er en betydelig aktør i luftfarten. Selskapet er børsnotert i
Stockholm, København og Oslo. Den norske stat eier 14,3 pst. av
selskapet. Samlet eier de skandinaviske landene litt over 50 pst.
av selskapet og har således flertall på selskapets generalforsamling.
I proposisjonen blir det slått fast at den økonomiske utviklingen
i SAS de senere årene ikke har vært tilfredsstillende. Selskapet har
et likviditetsbehov som må dekkes. Dette behovet har oppstått som
følge av en rekke ulike omstendigheter. Problemet er imidlertid
at SAS i dag fremstår som et lite fleksibelt og lite kostnadseffektivt
selskap. Det registreres at planen er å gjøre SAS mer konkurransedyktig
før statens aksjer i selskapet selges.
Disse medlemmer vil understreke
at staten har forretningsmessige mål med SAS. Selskapet er en betydelig
arbeidsgiver i Norge og er et viktig ledd i samfunnets transportinfrastruktur.
Målet med fellesskapets eierskap i SAS er imidlertid ikke begrunnet
ut fra et samferdselspolitisk sektorhensyn. Det er et forretningsmessig
eierskap som har som mål å sikre en markedsmessig avkastning. Den
rød-grønne regjeringen har forvaltet fellesskapets verdier i SAS
særdeles dårlig. Målet om avkastning er ikke nådd. Siden regjeringen
tok over, har avkastningen på eierskapet i SAS vært minus 94,1 pst.
Samtidig har Oslo børs (OBX Total Return Index) steget 70,8 pst.
Gapet kan karakteriseres som oppsiktsvekkende. Det er også interessant
å se utviklingen i prisen på SAS’ credit default swaps (CDS, 5 år).
En CDS er en konkursforsikring, og kan brukes til å måle markedets
vurdering av konkurssannsynlighet. Da den rød-grønne regjeringen
overtok eierskapet av SAS, lå denne prisen på 484,5 basispunkter.
Per 20. november 2012 var den steget til 977,5 basispunkter. Det
understrekes at CDS-prisen er prisen for å dekke kredittrisikoen
på SAS-kreditter som ikke er sikret med pant. Flertallet av aksjene
i SAS AB er kontrollert av offentlige eiere (de skandinaviske statene).
I prinsippet finnes det en rekke årsaker til at offentlige eiere
ikke vil vektlegge å maksimere verdiskapingen i et selskap. SAS
kan således være et eksempel på at teori stemmer med praksis: Det statlige
eierskapet har bidratt til å gjøre bedriften tungstyrt, vanskelig
å endre og ført til et vedvarende tap av verdier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil på prinsipielt grunnlag advare mot at staten
yter lån til private bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statlige lån
kan skape konkurranseskjevheter, og som alltid vil utlånsvirksomhet være
beheftet med en risiko for tap. Lånefasiliteten som omtales i denne
proposisjonen, avløser en fasilitet på 3,1 mrd. svenske kroner som tidligere
var gitt av et syndikat på åtte banker. Nå blir fasiliteten på 3,5
mrd. svenske kroner, fordelt på et syndikat bestående av syv banker
og fire eiere. Trekkfasiliteten er sikret med 100 pst. av aksjene
i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. Pantsettelsen
omfatter også 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr. Nærings-
og handelsdepartementet oppgir at pantesikkerheten dekker en betydelig
del av fasiliteten. SAS har i sin 2. kvartalsrapport oppgitt at sikkerhetene
har en verdi på 2,7 mrd. svenske kroner. Alle de sikkerheter som
er deponerte for den gamle låneavtalen på 3,1 mrd. svenske kroner,
videreføres som sikkerheter for den nye fasiliteten. I den nye fasiliteten
er den andelen som de fire eiere bidrar med, ikke underordnet låneandelene
til de private bankene, men inngått på like og sideordnede vilkår.
Når regjeringen og de øvrige eierne trer inn i lånesyndikatet som
nye deltakere, oppnår de av deltakerne i det gamle lånesyndikatet
som blir med videre i det nye syndikatet, følgende:
1. Reduksjon i total
kreditteksponering. Bankenes totale utlån reduseres fra 3,1 mrd.
svenske kroner til 1,5 mrd. svenske kroner.
2. Noe økning i risiko. Pantet som tidligere dekket
3,1 mrd. svenske kroner, skal nå dekke 3,5 mrd. svenske kroner.
Det synes på denne bakgrunn klart at bankene kommer
fordelaktig ut av denne omlegningen. Reduksjonen i andelen av lånebeløpet
er svært fordelaktig for bankene. De får frigitt utlånskapasitet
som kan benyttes til andre og mindre risikofylte utlån og vil være
eksponert med et mindre utlånsbeløp dersom SAS-lånet ender opp som
et tapsutsatt lån. Økningen av det samlede lånebeløpet relativt
til verdien av sikkerhetene, trekker i motsatt retning, men bankenes
andel av denne økte risikoen vurderes likevel som mindre enn fordelen
ved et redusert lånebeløp. Det understrekes derfor at den rød-grønne
regjeringen, ved å gå inn i lånesyndikatet, i prinsippet gjør det mulig
at bankene vinner en økonomisk fordel.
Disse medlemmer viser til statistikk
fra Moodys, som antyder at man ved en konkurs i SAS kan forvente
en «recovery rate» på 82 pst. Dette er basert på engasjement uten
pantesikkerhet. Tilsvarende tall for denne delvis sikrede lånefasiliteten
vil sannsynligvis være høyere (gunstigere) enn dette. La oss anta
at forventet «recovery rate» for den nye fasiliteten er 95 pst. Statistikk
fra S&P viser at sannsynligheten for mislighold for selskaper
med samme rating som SAS (CCC/C) er 26,8 pst. Moodys vurderte i 2011
sannsynligheten for at SAS misligholdt sine låneforpliktelser til
36 pst. Hensikten med å innkreve renter og provisjon av kommittert beløp,
er å sørge for en markedsmessig avkastning på den trekkfasiliteten
som er gitt. Det forutsettes at regjeringen har vurdert forventet
tap på fasiliteten og satt markedsmessige lånebetingelser på bakgrunn
av en slik vurdering. Regjeringen, i brev av 27. november 2011, skriver
at SAS etter planen ikke vil trenge kapitalinnskudd i perioden frem
mot 2015. Regjeringens opplysninger legges til grunn for beslutningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en av lånebetingelsene
er at programmet 4XNG gjennomføres. Kravet er at innsparingene skal
være minst like store som 4XNG skisserer. Denne lånebetingelsen
er viktig for å sikre at selskapet får en mer fleksibel driftsstruktur
og gir sterke insentiver for nødvendige endringer. Det er positivt
at SAS styrker sin konkurransekraft. Forretningsplanen skal gjøre selskapet
lønnsomt og konkurransedyktig innen 2015. SAS-resultatet skal forbedres
med 3 mrd. svenske kroner fra regnskapsåret 2013/2014. Spareprogrammet
4XNG innebærer store kutt i ansattes lønninger og pensjoner. Tillitsvalgt
for de norske pilotene, Jens Lippestad, uttalte at prosessen som
førte til disse betydelige kuttene ikke var «det vakreste som har
skjedd i skandinavisk arbeidsliv». Det bør derfor understrekes at
det er en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet som går i bresjen for lønnsreduksjoner i norsk
transportsektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til framskrivninger
av passasjersetekilometer gjort av FN-organet ICAO. Tallene viser
at veksten i luftfarten vil være sterkest i markeder utenfor Europa.
| Snittvekst
2001-2011 (pst.) | Framskrivning |
2012 (pst.) | 2013 (pst.) | 2014 (pst.) |
Europa | 6.0 | 4.2 | 4.4 | 4.8 |
Afrika | 6.0 | 5.5 | 6.2 | 6.0 |
Midtøsten | 14.4 | 9.5 | 10.2 | 11.0 |
Asia/Stillehavet | 6.4 | 8.0 | 8.6 | 8.8 |
Nord-Amerika | 2.6 | 2.3 | 3.1 | 3.5 |
Latin-Amerika og Karibien | 4.7 | 7.0 | 7.7 | 8.2 |
Verden | 5.3 | 5.4 | 6.0 | 6.4 |
Kilde: International Civil Aviation Organisation (ICAO)
SAS er et nettverksselskap med en klar europeisk
forankring og relativt få interkontinentale ruter sammenlignet med
andre nettverksselskaper. Usikkerheten i europeisk økonomi er stor
og flybransjen er sårbar for konjunktursvingninger. Det understrekes
derfor at den strukturelle utviklingen i flybransjen og utviklingen
i verdensøkonomien nødvendiggjør en effektiv reform av selskapet.
Det forutsettes at regjeringen klarer å følge opp dette gjennom
den ordinære eierdialogen med selskapet. Eksempler fra det siste
året har vist at regjeringen ikke alltid opptrer ryddig i sin eierdialog.
Det forventes at eierskapet i SAS håndteres profesjonelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med jevnbyrdig
konkurranse i norsk luftfart. Den forrige borgerlige regjeringen
tok mange positive grep for å sikre en konkurransesituasjon som
kom norske forbrukere til gode. Det vil være svært viktig at Konkurransetilsynet
overvåker markedet for flyreiser nøye fremover, blant annet for
å vurdere om aktørene gjennomfører strategisk oppførsel. Lånet betinger
godkjennelse fra ESA, og det forutsettes at lånet blir godkjent
her.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Widerøe kan få en mer selvstendig rolle, men understreker
at det er fullt og helt opp til SAS-styret å vurdere omstendigheter
rundt salg av datterselskapet, innenfor rammene av låneavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at regjeringen vurderer det slik at
lånefasiliteten og dens medfølgende krav vil gjøre SAS mer attraktivt
for strategiske partnere. Det bør arbeides målrettet med å få solgt
SAS så snart som mulig.
Disse medlemmer viser til Prop.
83 S (2010–2011), Innst. 374 S (2010–2011). Her gis regjeringen
fullmakt til å selge SAS-aksjene i «forbindelse med en industriell
løsning». Vedtaket begrenser regjeringens handlingsrom betydelig,
siden regjeringen ikke har fullmakt til å selge SAS-aksjene uten
at det er en del av en «industriell løsning». Begrepet «industriell
løsning» etterlater et betydelig tolkningsrom som reduserer handlingsmulighetene.
I praksis kan det være slik at ordlyden i den nåværende fullmakten
begrenser Norges mulighet til å sikre verdiene i SAS. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget samtykker til at regjeringen får
fullmakt til å avhende aksjene i SAS AB.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget samtykker til at regjeringen får
fullmakt til å avhende aksjene i SAS AB.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Nytt romertall II skal lyde:
Stortinget samtykker til at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å forvalte lånet innenfor markedsmessige rammer.
Komiteens tilråding romertall I fremmes av en samlet
komité.
Komiteens tilråding romertall II fremmes av samtlige
av komiteens medlemmer, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Fullmakt til å utgifts- og
inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan:
1. Gi tilsagn om likviditetslån
til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner i
perioden frem til 31. mars 2015.
2. Utgiftsføre eventuelle utbetalinger
av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet.
3. Inntektsføre følgende innbetalinger
i statsregnskapet uten bevilgning:
a) Gebyrinntekter
fra lån til SAS-konsernet under kap. 3950 Forvaltning av statlig
eierskap, ny post 70 Gebyrinntekter fra lån til SAS-konsernet.
b) Avdrag på lån til SAS-konsernet under
kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Avdrag på
lån til SAS-konsernet.
c) Renteinntekter fra lån til SAS-konsernet
under nytt kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og handelsdepartementet,
ny post 80 Renter på lån til SAS-konsernet.
II
Fullmakt til å forvalte lån
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å forvalte lånet innenfor markedsmessige rammer,
herunder til å gi sin tilslutning til endringer i låneavtalen og
til å innvilge og sette vilkår for eventuelle endringer i lånebetingelser.
Jeg viser til brev fra lederen i Stortingets
næringskomité datert 23. november 2012. I brevet vises det til at
komiteen har fått Prop. 38 S (2012 – 2013) til behandling. I den
forbindelse har komiteen spørsmål til Nærings- og handelsdepartementet
knyttet til statens mulige deltagelse i trekkfasilitet til SAS AB.
Jeg gir i det følgende svar på spørsmålene fra komiteen i den rekkefølge
og i den form de er blitt stilt.
Låneavtalen er delt i en transje A og en transje
B. Det som skiller de to transjene er primært at det er flere og
til dels strammere finansielle forholdstall som skal være oppfylt
for trekk under transje B. Transje A må være utnyttet fullt ut før transje
B kan benyttes. Rentemarginen på transje A er 5 pst. og transje
B er 7 pst. I tillegg kommer fundingrenten, dvs. den renten bankene
må betale for innlån. Rentesatsen reflekterer at det er etablert
pantesikkerhet for lånefasiliteten.
Det betales et etableringsgebyr på 5 pst. av
hele rammen som opptjenes ved signering av låneavtalen og fordeles
pro rata til deltagerne i fasiliteten. I tillegg betales det en
provisjon av den ikke benyttede delen av fasiliteten på 3 pst. for
transje A og 2 pst. av transje B.
Trekkfasiliteten er sikret med 100 pst. av aksjene i
Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg omfatter
pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.
Antall stillinger reduseres fra ca. 15 000 til
ca. 9000. Den største reduksjonen i antall stillinger er planlagt
gjennom salg av virksomheter (for eksempel bakketjenester og Widerøe).
Det innebærer at de fleste ansatte får ny arbeidsgiver, men beholder
sin jobb. Reduksjonen fordeler seg slik mellom Norge, Sverige og
Danmark:
Norge: Ca. 2600 stillinger,
en reduksjon på ca. 48 prosent av dagens antall
Sverige: Ca. 1100 stillinger, en reduksjon
på ca. 24 prosent av dagens antall
Danmark: Ca. 2300 stillinger, en reduksjon
på ca. 45 prosent av dagens antall
Reduksjonen i antall stillinger blir særlig
stor i Norge ettersom planen som nevnt omfatter salg av Widerøe,
som har ca. 1400 ansatte i Norge. SAS har ikke tilsvarende virksomheter
som skal selges i Sverige og Danmark. Korrigeres det for Widerøe
vil reduksjonene i antall ansatte i Norge være om lag 30 prosent.
Reduksjonen blir minst for Sveriges del som følge av at administrative stillinger
sentraliseres dit.
De aksjonærvalgte medlemmene i SAS har følgende
godtgjøring fastsatt av Generalforsamlingen:
Styreleder: | Fritz H. Schur (medlem siden 2001/styreleder 2008-) | SEK 585.000 |
Nestleder: | Jacob Wallenberg (2001) | SEK 390.000 |
2. nestleder: | Dag Mejdell (2008) | SEK 345.000 |
Styremedlem: | Monica Caneman (2010) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Jens Erik Christensen (2006) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Gry Mølleskog (2010) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Timo Peltola (2005) | SEK 295.000 |
Styret besluttet 5. november 2012 at alle styrehonorarer
skal reduseres med 30 pst. som en del av 4XNG programmet. Dette
kommer til fradrag fra styrehonorar oppgitt over.
Av forretningsmessige hensyn har ikke SAS de siste
årene offentliggjort selskapets lønnsomhet fordelt på Norge, Sverige
og Danmark.
SAS har hatt (før 4XNG) ulike pensjonsvilkår for
de ansatte, med til dels betydelige variasjoner mellom landene.
De fleste ansatte i Sverige og Norge har imidlertid hatt en ytelsespensjonsordning,
som innebærer at SAS som arbeidsgiver sitter med den finansielle
risikoen for pensjonsforpliktelsene.
SAS beregner pensjonsforpliktelsene sine ut
ifra estimater på en rekke usikre parametre, hvor de to viktigste
er diskonteringsrente og forventet avkastning på pensjonseiendeler.
Diskonteringsrenten beregnes på grunnlag av markedsavkastning på
selskapsobligasjoner (i enkelte tilfeller markedsavkastning på statsobligasjoner),
i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IAS19). Forventet
avkastning på pensjonseiendeler beregnes ut ifra forventet avkastning
på aktiva som pensjonsfond plasserer pensjonsmidler i.
SAS’ parametre for beregning av pensjonsforpliktelsene
varierer mellom landene. I 2011 var selskapets diskonteringsrente
(vektet snitt av de ulike landenes diskonteringsrente) 4,2 prosent, ned
fra 4,6 prosent i 2010 og 5,1 prosent i 2009. Selskapets forventede
langsiktige avkastning på pensjonseiendeler var 5,9 prosent. SAS
er et svensk børsnotert selskap som avlegger regnskap etter svensk
lov. Regnskapet er godkjent uten merknad fra revisor.
Til nå har IAS19 tillatt selskaper å realisere
avvik mellom forpliktelser og verdien av pensjonsmidlene over tid.
SAS har derfor brukt en amortiseringsperiode på 15 år, som tilsvarer gjennomsnittlig
gjenstående ansettelsestid. Nye IAS19-regler pålegger imidlertid
selskapene å realisere akkumulerte tap umiddelbart i regnskapet.
SAS oppga ved utgangen av 2011 at selskapet hadde en estimert merforpliktelse
på om lag 12 mrd. svenske kroner som ikke var regnskapsført. Selskapet
mener imidlertid at skattemessige effekter vil virke i motsatt retning
og redusere nettoeffekten noe. Basert på endringer i pensjonsordningene
som er gjennomført og på tiltak i 4XNG-planen estimerte selskapet
i sin rapport etter 3. kvartal i år at nettoeffekten ville være
under 8 mrd. svenske kroner.
Trekkfasiliteten er sikret med 100 prosent av
aksjene i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg
omfatter pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.
Pantesikkerheten dekker en betydelig del av fasiliteten.
SAS har i sin 2. kvartalsrapport for 2012 oppgitt sikkerhetene til
SEK 2,7 mrd. Ved realisering av sikkerheter vil fasiliteten bli
nedregulert med et definert forholdstall av salgssummen.
Fasiliteten er inngått på like vilkår med de
private bankene. Dette gjelder også sikkerhetene.
Den nye fasiliteten er på 3,5 mrd. svenske kroner hvorav
syv banker har en eksponering på 1,5 mrd. svenske kroner. I den
fasiliteten som nå avløses, deltok åtte banker i syndikatet med
en samlet eksponering på 3,1 mrd. svenske kroner.
Den nye fasiliteten refinansierer tidligere
lånefasilitet. Teknisk sett lages det et ”amendment” til tidligere
inngått låneavtale slik at alle deponerte sikkerheter for tidligere
låneavtale vil ligge som sikkerhet for den nye fasiliteten. Sikkerheten
deles mellom långiverne i henhold til deres andel av syndikatet.
Bankene får således ikke mer sikkerheter bak hver lånekrone enn
det de opprinnelig hadde, men har en redusert eksponering som følge
av at fire aksjonærer deltar i lånefasiliteten.
Den nye fasiliteten er inngått på like vilkår
med bankene så bankene oppnår ikke fordeler ved at de skandinaviske
statene kommer inn i lånesyndikatet. Deres eksponering er imidlertid
redusert.
Den norske staten deltar sammen med den svenske
og den danske staten, som långiver på samme vilkår, dvs. med de
samme rettigheter og plikter, som syv banker og Knut og Alice Wallenberg-stiftelsen.
Det eksisterer således ingen statlige garantier i lånefasiliteten.
Som det fremgår over, så er det for den nye lånefasiliteten tatt
utgangspunkt i lånedokumentasjonen for den fasiliteten som refinansieres
og så har man utarbeidet et ”amendment” med de endringer som det
har vært behov for, sikkerhetspakken er ikke endret. Alle sikkerheter
som lå til grunn for den tidligere fasiliteten er i så måte med
i den nye fasiliteten.
Det er på vegne av bankene utarbeidet en rapport av
en uavhengig rådgiver som har sammenlignet avtalene som er inngått
mellom SAS og fagforeningene med det som er forespeilet i 4XNG-programmet.
Konklusjonen er at det etter avtaleinngåelsene er et mindre avvik
mellom de kostnadsbesparelser som er forespeilet i 4XNG-programmet
og oppnådde resultater hittil. Dette avviket må sees i forhold til
de forhandlinger som har vært ført og at avviket ikke endrer målet om
kostnadsreduserende tiltak totalt sett på 3,0 mrd. svenske kroner.
Styret og ledelsen i SAS har med 4XNG-programmet
lagt opp til nye kostnadsreduserende tiltak med en samlet ramme
på 3 mrd. svenske kroner i årlige innsparinger. Jeg støtter at det
må gjennomføres forbedringer med en slik samlet ramme for at staten
skal delta som långiver i en kredittfasilitet på samme vilkår som
bankene, i tråd med forslaget i denne proposisjonen. Det er imidlertid
selskapet som har ansvaret for detaljene i programmet, herunder
for å forankre gjennomføringen av de ulike tiltak hos de som er berørt,
bl.a. gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.
Nestlederen i SAS-styret
uttalte følgende til Dagens Industri 12.11.2012 ” Fakta er at SAS
ikke kan fortsette om selskapet ikke kan tjene penger. Vi må ned
på kostnadsnivå på linje med Norwegian, Easyjet og Ryanair. Gjennom
sitt forretningsmessige eierskap i SAS, støtter regjeringen dette
kostnadsmålet?
4XNG-programmet, som styret og ledelsen i SAS
har lagt fram, legger opp til nye, omfattende kostnadsreduserende
tiltak. Tiltakene skal gi årlige innsparinger på 3 mrd. svenske
kroner. Styret mener at gjennomføring av dette programmet vil kunne
skape lønnsomhet i SAS. Gjennom forslaget om statlig deltagelse
i en kredittfasilitet på 3,5 mrd. svenske kroner på de vilkår som
er beskrevet i proposisjonen, ønsker regjeringen å bidra til at
de mål som er satt for programmet kan nås.
4XNG-planen – inkludert kredittfasiliteten på 3,5
mrd. svenske kroner som løper frem til 31. mars 2015 – skal bidra
til at selskapet blir selvfinansierende. SAS vil etter planen ikke
trenge kapitalinnskudd i perioden. De planlagte tiltak for resultatforbedringer,
kombinert med salg av eiendeler, skal gjøre selskapet i stand å
håndtere sine forpliktelser, herunder betaling av obligasjoner på
i overkant av 1,9 mrd. svenske kroner som forfaller i 2014.
I 2015 – etter at kredittfasiliteten utløper
– skal SAS etter planen være et lønnsomt og selvfinansierende selskap,
med vanlig tilgang til obligasjonsmarkedet og de muligheter til
refinansiering som dette innebærer.
Fra 1.1.2001 til 20.11.2012:
Fra 17.10.2005 til 20.11.2012:
Fra 1.1.2009 til 20.11.2012:
Den samlede avkastningen i de tre periodene
er, basert på aksjekursene per 20. november 2012, henholdsvis minus
92,4 prosent, minus 94,1 prosent og minus 90,8 prosent.
Kalkulasjonen over er basert på endring i markedsverdi
av aksjene og tar hensyn til aksjeutvidelser og aksjesplitt. Det
er ikke utbetalt utbytte fra SAS siden Nærings- og handelsdepartementet
tok over forvaltningen av eierskapet i 2001. Verdien av den norske
stats aksjepost på 14,2 prosent i SAS AB er per 26. november 2012 284,8
millioner norske kroner.
Hva er forventet ”recovery
rate” og/eller forventet tap gitt konkurs (loss given default)
Ratingbyråene har ikke publisert oppdatert ”recovery”
statistikk for SAS i sine siste rapporter. Siste tilgjengelig informasjon
er fra Moody’s i 2011 som oppgir en forventet ”recovery rate” på 82
prosent. Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet.
Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten
som foreslås gitt til SAS. (kilde: Goldman Sachs.)
Den siste tilgjengelige rapporten for ”probability of
default” på SAS er et estimat på 36 prosent fra Moody’s i 2011.
Som et referansepunkt viser Standard&Poors sin statistikk i
perioden 1981-2011 at den globale gjennomsnittlige misligholdssannsynligheten
på selskaper med CCC/C-rating (SAS) var 26,8 prosent. Tilsvarende
beregninger fra Moody’s viser en misligholdssannsynlighet på 13,8
prosent. (kilde: Goldman Sachs)
Tidspunkt | CDS prising (5 år) |
01.10.2012 | 972,3BPS |
12.11.2012 | 787,3BPS |
20.11.2012 | 977,5BPS |
18.10.2005 | 484,5 BP |
01.10.2010 | 733,3BP |
(kilde: Goldman Sachs)
Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet.
Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten
som foreslås gitt til SAS.
Har SAS AB sett over perioden
2006 til d.d, oppfylt statens avkastningsmål?
Avkastningen på statens investering i SAS har
i perioden fra 2006 til d.d, sett under ett, vært negativ. SAS har
ikke klart å oppfylle statens avkastningsmål.
En forutsetning for at SAS skal få gjennomført forretningsplanen
som selskapet har etablert er at de har tilstrekkelig finansiell
beredskap, noe tilgang til en slik lånefasilitet vil bidra til å
sikre. Dette vil gi styret og ledelsen tid til å gjennomføre de
tiltakene som er nedfelt i 4XNG-programmet, og som styret mener
er nødvendig for å skape et lønnsomt selskap. Alternativet til gjennomføring
av 4XNG-planen er sannsynligvis konkurs. I dette perspektivet er
lånefasiliteten nødvendig for å gi mulighet til å sikre de verdier
som ligger i selskapet og over tid å gi en positiv avkastning.
Nærings- og handelsdepartementet har etablert avkastningsmål
for hvert av selskapene hvor vi forvalter statens eierskap. Med
”avkastningsmål” menes en referanseavkastning for aksjer med en
gitt risikoprofil, altså den avkastning en investor kan forvente
å oppnå. NHDs avkastningsmål er ikke gjort offentlig kjent, men
er kommunisert til selskapet. Avkastningsmålet er basert på kapitalverdimodellen
som det er redegjort nærmere for i eierskapsmeldingen (jf. Meld.
St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap). Dette målet benyttes internt
som ett av flere grunnlag for å vurdere avkastningen av investeringen
i selskapet over tid. Avkastningsmålet gir ikke uttrykk for statens
målsetting, men uttrykker markedsforventning til avkastning på tilsvarende
selskaper. Med sin risikoprofil er SAS et av de selskapene i NHDs
portefølje hvor det estimerte avkastningsmålet er høyest. Det er
nedfelt en ambisjon om å selge staten eierandel i SAS. Kjennskap
til statens vurderingsparametre kan svekke statens forhandlingsposisjon
ved et slikt salg. Det er derfor lagt til grunn at statens konkrete
avkastningsmål ikke gjøres offentlige.
Det vises til brev fra komiteen 28. november 2012
med noen oppfølgingsspørsmål vedrørende hvilken sikkerhet som stilles
for den trekkfasiliteten som vil stilles til disposisjon for selskapet.
Spørsmålene er besvart i rekkefølge:
Det er riktig at salg av Widerøe inngår som
et element i 4XNG-programmet.
Etter det vi kjenner til er det ikke uvanlig
at det selges aktiva/eiendeler som er pantsatt.
I avtalen som vil bli inngått i forbindelse
med lånefasiliteten er det bestemmelser om å frigi panteheftelsene
ved et slikt salg. Dette antas derfor ikke å påvirke den prisen
som kan oppnås.
Dersom pantet blir slettet ved salg, hva stilles
da som sikkerhet.
Salg av Widerøe, og andre aktiva som er stilt som
sikkerhet, vil bringe likviditet inn i selskapet og styrke selvfinansieringsevnen.
Slikt salg vil derfor redusere behov for (trekk på) lånefasiliteten.
I den låneavtalen som er forberedt, er det bestemmelser om førtidig
innbetaling av trukne lån og reduksjon av lånefasiliteten dersom Widerøe
selges. Låntagernes eksponering vil således reduseres parallelt
med et slikt salg.
Det gjelder tilsvarende bestemmelser om førtidig
innbetaling og reduserte lånerammer i fasiliteten ved salg av andre
eiendommer som ligger som sikkerheter for lånefasiliteten. Heller
ikke for disse antas pantet å påvirke hvilken pris som kan oppnås,
siden pantet vil bli frigitt ved salg.
Oslo, i næringskomiteen, den 6. desember 2012
Terje Aasland |
leder og ordfører |