Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne
Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet,
Jørund Rytman, fung. leiar Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Inge Hallgeir Solli,
syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 6. november 2012 til finanskomiteen. Brevet er lagt ved denne
innstillinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
syner til at skattytars rettssikkerheit er viktig for oppslutninga
om skattesystemet. Rettssikkerheit i forvaltninga er tradisjonelt
oppfatta som at den enkelte skal vera beskytta mot overgrep og vilkårlegheit
frå myndigheitene si side, og at ein skal ha moglegheit til å berekna
rettsstillinga si på førehand og forsvara sine rettslege interesser.
Eit grunnleggjande krav til forvaltninga er at ho skal treffa avgjersler på
grunnlag av ei forsvarleg sakshandsaming. Rettssikkerheita for den
enkelte kan difor varetakast best ved tillitvekkjande reglar for
sakshandsaming i forvaltninga.
Fleirtalet syner til Innst. 213
S (2010–2011) til Dokument 8:17 S (2010–2011) om å betra rettssikkerheita
for skattytar, der fleirtalet i finanskomiteen bad regjeringa om
å koma tilbake på ein eigna måte med vurdering av skattytar sin rettssikkerheit
i eit større perspektiv. Det vart følgt opp, først med ein omtale
av tiltaka for å styrkja skattytar sin rettigheiter i Prop. 1 LS (2011–2012).
I same proposisjon varsla regjeringa fleire tiltak for å styrkja
skattytar sin rettsikkerheit. Eit av tiltaka som vart varsla, var
ein gjennomgang av forvaltningsreglane på skatteetaten sitt område,
først og fremst for skatt, arbeidsgjevaravgift og meirverdiavgift.
Dette vil omfatta tema som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige,
kontrollbestemmingar, partsinnsyn og dekning av sakskostnader osv.
Siktemålet med gjennomgangen er å samla forvaltningsreglane i ei
eiga skatteforvaltningslov. Regjeringa har sett i gang arbeidet
med ny lov. Arbeidet vil gå føre seg gjennom heile 2013, og regjeringa
tek sikte på å utarbeida eit høyringsnotat om nye skatteforvaltningsreglar
i løpet av 2014.
Fleirtalet meiner at ein regel
om at skattekrav ikkje skal inndrivast dersom skattytaren seier seg
ueinig i den utlikna skatten, vil kunne føra til ei auke i urealistiske
skatteklager.
Fleirtalet syner til at regjeringa
har òg, som ein del av arbeidet med å styrkja skattytar sin rettssikkerheit,
tidlegare i år fremma to forslag. Det eine er å redusera tilleggsskatten
frå 30 pst. til 15 pst. i dei tilfella der skattytar har gjeve likningsmyndigheitene
uriktige eller ufullstendige opplysningar om postar i sjølvmeldinga
som seinare vert oppgjevne ukravde av arbeidsgjevar eller annan
tredjepart. Regelen om at skattytar kan mista klageretten når han
ikkje har oppfylt opplysningsplikta si, vart samstundes føreslått oppheva.
Begge desse forslaga er no vedtekne.
Fleirtalet tilrår at forslaget
ikkje vert vedteke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at
temaet skattyters rettssikkerhet har vært debattert aktivt i mediene siden
finanskomiteen sist behandlet temaet i Innst. 213 S (2010–2011),
og at det stadig dukker opp saker der enkeltmennesker føler at de
har fått en dårlig behandling av skatteetaten. Det er viktig at
dette ikke bagatelliseres. Rettssikkerhet for den enkelte dreier
seg om at enkeltsaker og enkeltindivider ikke skal usynliggjøres
av et stort flertall.
Disse medlemmer merker seg også
at finanskomiteen har hatt flere saker fra regjeringen til behandling
der problemstillinger rundt skattyters rettssikkerhet er utfordrende
mens arbeidet med en helhetlig gjennomgang av skattyters rettssikkerhet
i et mer helhetlig perspektiv, dras ut i tid. Det vises til brev
fra finansministeren der det nå antydes at arbeidet med en skatteforvaltningslov
blir sluttført så sent som i 2014. Brevet fra finansministeren til
finanskomiteen om saken tyder på at finansministeren ser et langt
mindre behov for en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet enn disse
medlemmer mener det er behov for.
Disse medlemmer viser til at
personvern og rettssikkerhet har vært viet stor oppmerksomhet på
en rekke områder. Ligningslovgivningen var opprinnelig rettesnor
for rettssikkerheten på andre områder, men i dag ser man at bevisstheten rundt
rettssikkerheten til dels er langt mer tilstedeværende på andre
områder. Dette kan skyldes at skattesystemet er komplisert, og skatteetaten har
ingen enkel oppgave i å forvalte dette på en rettferdig måte overfor
skattyterne. Høringen som finanskomiteen avholdt i tilknytning til Innst.
213 S (2010–2011), viste at det kan være behov for å se på alle
elementene av ligningsbehandlingen med henblikk på å sikre skattyters rettssikkerhet.
I så måte vil disse medlemmer peke på mange «lavt
hengende frukter» og utfordringer som at samme saksbehandler fortsetter
å håndtere saken, manglende faglig kompetanse i klagenemndene, sikre
at klagenemnder får rimelig betalt for jobben som forventes og kompetansen
som kreves for en forsvarlig saksbehandling, likestille skattyter
og skatteetat når det gjelder møterett til klagenemnda, sikkerhetsstillelse
som alternativ til innbetaling av omstridt beløp m.m. Av mer kompliserte utfordringer
ser disse medlemmer overskuddsinformasjonen som genereres
med nye metoder og forholdet til taushetsplikt og tredjepartsinformasjon. Disse
medlemmer har merket seg at det er viktigere for finansministeren
å fremme nye saker der man åpner for stadig nye problemsstillinger
rundt skattyters rettssikkerhet enn å sette fart på arbeidet med
en helhetlig gjennomgang. Disse medlemmer anser at
denne holdningen kan komme til å utgjøre en fare for å undergrave
den gode skattemoralen vi har i Norge på noe sikt om man ikke får
fart på arbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en bred vurdering
av skattyters rettssikkerhet, og legge frem tiltak for å sikre skattytere
en bedre rettssikkerhet enn i dag.»