Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev
av 20. november 2012. Med henvisning til framkommet kritikk mot
departementets forslag, ber komiteen om en ”redegjørelse
for hvordan den nye avgiftsordningen tenkes utformet, og hvilke
kultur- og avgiftspolitiske implikasjoner regjeringen antar ordningen
vil ha”.
Jeg viser til at formålet med forslaget til
omlegging av finansieringen av filmkontrollen var å sikre full kostnadsdekning
uten negative konsekvenser for filmimporten til Norge, jf. Prop.
1 S (2012-2013) s. 178. Avgiftsmodellen beskrives nærmere i forslag
til romertallsvedtak VI nr. 3.
I forbindelse med høring av lov- og forskriftsendringer
som er nødvendige for å gjennomføre budsjettforslaget, har det vist
seg at modellen vil ha uforutsette konsekvenser for oppsetningsmønsteret
på norske kinoer. En rekke høringsinstanser har fremmet innvendinger
mot den foreslåtte avgiftsmodellen. Bl.a. er det påvist at forslaget
i en del tilfeller vil gjøre det ulønnsomt for distributører å sette
filmer opp på små og mellomstore kinoer. Ifølge bransjeorganisasjonen
Film & Kino vil forslaget derfor ”… ha drastiske
virkninger for små og mellomstore kinoer i Norge, og i verste fall
føre til kinodød i distriktene.”
På bakgrunn av dette har Kulturdepartementet gått
i dialog med kinobransjen og filmdistributørene med sikte på å finne
fram til en modell som ikke vil ha slike uheldige konsekvenser.
Det kan foreløpig se ut til at en fast avgift gradert etter antall
oppsettinger ved premiere kan være akseptabel for alle parter. Se nærmere
beskrivelse av modellen i vedlegg.
En slik løsning vil eventuelt kunne gjennomføres ved
at departementet gis hjemmel til å fastsette detaljene i avgiftsmodellen,
inkl. de årlige avgiftssatsene, i forskrift. Dette tilsvarer systemet
under dagens ordning med gebyrfinansiering. Velges denne løsningen vil
det åpne for at departementet fortsetter drøftelsene med kino- og
distributørbransjen, med sikte på å fastsette en omforent avgiftsmodell
i forskrift innen årsskiftet.