«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med
krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Arbeidsdepartementet har lyst ut et eksternt oppdrag
for å utrede NAV-kontorenes praksis med bruk av vilkår i forbindelse
med tildeling av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frist for oversendelse av rapport
til Arbeidsdepartementet er februar 2013. Rapporten vil gi regjeringen
nødvendig kunnskap om den faktiske bruken av vilkår, og særlig krav
om aktivitet, ved tildeling av økonomisk stønad. Med denne kunnskapen
som utgangspunkt vil regjeringen vurdere om det er behov for, og
i tilfelle hvilke, endringer som bør gjøres i lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dersom lovendringer er aktuelt,
vil regjeringen sende forslag på høring på vanlig måte. Stortinget
vil også bli ytterligere orientert i Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen registrerer at departementet
får rapport og dermed nødvendig kunnskap om bruken av lovhjemmelen
om aktivitetsplikt og vilkår ved mottak av sosialhjelp i februar
2013. Dersom resultatene tilsier behov for endringer, vil de iverksettes
raskt. Komiteen avventer tilbakemelding om resultatet før
det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag
for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda
som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Finansklagenemnda er et privat, utenrettslig tvisteløsningsorgan
etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening
og Verdipapirfondenes forening. Ansvaret for forhold knyttet til
Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og
beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nemnden
er lovmessig forankret i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven,
som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og
beredskapsdepartementet er gitt kompetanse til å godkjenne vedtektene
til nemnden, noe som i tilfelle utløser visse prosessuelle rettigheter
og plikter. Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden Finansklagenemndas
avtaleverk til vurdering og har tidligere godkjent avtaleverket
for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda, som nå er sammenslått
til Finansklagenemnda. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ansvaret for rammeverket for nemndbehandling av forbrukertvister.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden
med oppfølging av NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister,
herunder utkast til en ny lov om nemndbehandling av forbrukertvister. Dette
arbeidet koordineres med oppfølgingen av EU-kommisjonens forslag
om nye EU-regler om utenrettslig tvisteløsning, som ble lagt fram
i fjor høst og som skal behandles i Europaparlamentet 25. oktober 2012.
Finansdepartementet
har ansvar for å sørge for velfungerende finansmarkeder, der forbrukerne
kan stole på tilbyderne av finansielle tjenester, og der forbrukernes
interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Et viktig
element i dette er at forbrukerne skal ha mulighet til å få løst
tvister med finansforetak på en trygg og god måte, uten å måtte
gå til domstolene. Finansdepartementet har nå to konkrete forslag om
nemndbehandling til behandling. Banklovkommisjonen har i NOU 2011:
8 om ny finanslovgivning foreslått at dersom det på grunnlag av
avtale mellom finansforetakenes organisasjoner og organisasjoner som
representerer forbrukerkunder av finansforetak er etablert en nemnd
for behandling av tvister innenfor det virksomhetsområdet som et
finansforetak driver, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av
partene kreve nemndbehandling av en tvist innenfor nemndens virkeområde
selv om finansforetaket ikke har sluttet seg til klagenemnden. Finanskriseutvalget
har i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser foreslått at finansforetak
som ikke etterlever nemnduttalelser i for-brukerens favør, må dekke
forbrukerens kostnader ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet
har hatt forslagene på høring, og vil komme tilbake til forslagene
i forbindelse med arbeidet med en proposisjon om ny lov om finansforetak
og finanskonsern.
Finansdepartementet vil i tillegg,
i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, like-stillings-
og inkluderingsdepartementet og andre berørte parter, vurdere om
det er behov for ytterligere tiltak, ut over de som er nevnt ovenfor,
herunder om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten
i Finansklagenemnda, for å styrke klagers rettssikkerhet i tvister
med finansforetak. Finansdepartementet tar sikte på å redegjøre
nærmere for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 601 av 13. juni
2012 i finansmarkedsmeldingen for 2012, som vil bli lagt fram for
Stortinget i løpet av våren 2013.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
har gjennomført høring om blant annet finansklagenemndsbehandling
og vil i tillegg vurdere om det er behov for ytterligere tiltak
for å styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Dette vil bli
omtalt i finansmarkedsmeldingen, som forventes fremlagt våren 2013. Komiteen avventer
oppfølging før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av
Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake
til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke
i løpet av våren 2013.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetuttaler i brev 19. september 2012:
«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har igangsatt arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak nr. 505.
Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget våren 2013 om ny
valgordning i Den norske kirke.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil legge fram en sak for Stortinget om valgordningen i Kirken våren
2013, og avventer denne før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse
med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell
ordning for kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Innst. 207 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet
har, på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene
22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14, iverksatt
en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Oppfølging
av anmodningsvedtak nr. 408 vil bli sett i sammenheng med den samlede
oppfølgingen.
Helsemyndighetene ga i etterkant av
22. juli føringer og råd til kommuner og helseforetak om psykososial
oppfølging av overlevende og pårørende. Det ble blant annet besluttet
at ansatte i regjeringskvartalet skulle følges opp av bedriftshelsetjenesten, og
at andre berørte skulle følges opp i sine hjemkommuner. Det ble
i tillegg anbefalt en proaktiv tilnærming, der alle rammede skulle
kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. I forbindelse med
helsemyndighetenes oppfølgingsarbeid skal føringene om å benytte
en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell evalueres.
Regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om ordningen med fast kontakt
med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til
å bli en generell ordning for kommunene.
Helse- og
omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak
og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet
måte.»
Komiteen har merket seg at vurdering
av fast kontakt for pårørende og ofre ved kriser og fast ordning
i kommunene for oppfølging av ofre og pårørende vil bli sett på
i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets
rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012
fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters
sikkerhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp,
André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou
om bekjempelse av 1 % MC-klubber (Innst. 58 S (2011-2012)).
Justis-
og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre
vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil
bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013,
i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon
– åpen kontroll.»
Komiteen viser til at vern for
vitner og politiets informanter vil bli fulgt opp i en proposisjon
i 2013, som en del av oppfølging av NOU 2009:15. Komiteen avventer
fremleggelse før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«1. Stortinget ber regjeringen
foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en
eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp
til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en
tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen
ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende
handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om
det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel
gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten
for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten
og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at
det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende
dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å
opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens
eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens
arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«1) Justis- og beredskapsdepartementet har startet
arbeidet med en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere
en ev. klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp
til fornærmede i utlandet.
(2-3) For å klargjøre
foreldelsesreglene er det lagt ut god informasjon på Kontoret for
voldsoffererstatning sine hjemmesider. Departementet vil også vurdere
foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsloven nærmere og vurdere
eventuelle behov for endringer.
(4) For å forbedre
informasjonsutvekslingen i voldsoffererstatningssaker har Justis-
og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og Kontoret for voldsoffererstatning
hatt et samarbeidsmøte. Som oppfølgning vil Politidirektoratet gi
et rundskriv om bedrede rutiner for oversendelsen av politidokumenter
til voldsoffererstatningsmyndighetene.
(5) Justis-
og beredskapsdepartementet vil gjennomgå de samlede tiltakene for
voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere dem
med ytterligere tiltak, f.eks. etablering av en kriminalitetsoffermyndighet.
Justis-
og beredskapsdepartementet vil også vurdere om man i særlige tilfeller
bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt
utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet.»
Komiteen har merket seg at én
av fem punkter er fulgt opp. Informasjonsutviklingen i voldsoffererstatningssaker
er bedret. De øvrige punktene fordrer etter departementets oppfatning
ytterligere vurderinger. I tillegg vil departementet vurdere om
man i enkelte tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske
barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet. Komiteen avventer
videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter
å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke
det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet,
i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen
for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om
oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å utrede belønningsordningen for
SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Komiteen avventer
videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget
en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge
og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige
tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av
Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
22. juli 2011. Læring for bedre beredskap» og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012: 14 startet en samlet oppfølging av læringspunkter
for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil i forbindelse med
oppfølgingen iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon
til pårørende i en krisesituasjon, bl.a. ved å gjennomgå regelverk
og rutiner for oppdatering og utveksling av pasientinformasjon innenfor
helsetjenesten og fra helsetjenesten til politiet. Helsedirektoratet
har innledet samarbeid med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap om oppfølging av tiltaket. Arbeidet skal sikre at ulike
deler av helsetjenesten og politiet får tilgang til nødvendig informasjon
for å kunne ivareta sin rolle overfor pårørende. Oppfølgingsarbeidet
vil videre omfatte en vurdering av hvorvidt sosiale medier i større
grad kan tas i bruk i krisekommunikasjon.
Helse- og
omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak
og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet
måte.»
Komiteen viser også til merknad
under 2.4.1. Forbedret informasjon til pårørende vil bli sett på
i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets
rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse
med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell
ordning for kommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Justis- og beredskapsdepartementet viser til omtale
i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen viser også til likelydende
forslag under 2.4.1 om fast kontakt for ofre og pårørende ved kriser,
vurdering av fast ordning i kommunene med hensyn til oppfølging
og gjennomgang av erfaringer. Komiteen avventer samlet
tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet framgår
det at Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt
i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler
for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet
er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre
tjenester enn i dag. Det fremgår videre at Regjeringen vil vurdere
å fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for
Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.»
Komiteen har merket seg at det
i Meld. St. 29 (2011–2012) fremgår at regjeringen vil vurdere å fremme
egen sak for Stortinget når evaluering av pilotprosjektet med felles
nødnummer foreligger. Komiteen avventer egen sak
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som
må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert om vurdering av nivå på politidekning for ulike krav
til responstid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system
med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig
vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere
sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være
implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal
2013.»
Komiteen har merket seg at nytt
nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets
politidistrikter i løpet av første kvartal 2013, men avventer utkvittering
av anmodningsvedtaket til Stortinget blir informert om at dette
er gjennomført i alle distrikter.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene
for ‘skyting pågår’, samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet
til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse
er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert om gjennomgang av retningslinjene for «skyting
pågår» i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport
fra 22. juli-kommisjonen og avventer denne oppfølgingen før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet
har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund,
herunder på skoler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å rapportere status om adgang til
bruk av narkotikahunder ved forebyggende tiltak innen 1. november
2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget henstiller til regjeringen å sikre
at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen viser også til sak 2.5.11. Komiteen har
registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å rapportere
om status vedrørende å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer innen
1. november 2012. Komiteen avventer videre oppfølging
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor
politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det
gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner
ved skolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å rapportere om status vedrørende
innhenting av skriftlig samtykke fra elever før gjennomføring av
personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene innen 1. november
2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for
at hjemmelsgrunnlaget for INFO-FLYT-registeret blir brakt i orden.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag
for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få
et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret
in-formasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke
sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet
av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet
ivaretas på en god måte.
INFOFLYT-utvalgets utredning
med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012.
Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang
etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.»
Komiteen viser til det pågående
lovarbeidet om hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret og avventer
utkvittering av anmodningsvedtaket til fremleggelse.
Komiteen viser til vedtak nr.
409 som ble fattet ved behandlingen av Innst. 207 S (2011–2012), som
lyder:
«Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av
bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi
og forsvar videreutvikles og forsterkes.»
Komiteen viser til brev av 26. november
2012 fra Statsministeren der det framgår at oppfølgingen av dette
er omhandlet i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Forsvarsdepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt en gjennomgang
av bistandsinstruksen. Gjennomgangen fokuserer på bedret samhandling
mellom Forsvaret og politiet. En revidert bistandsinstruks vil snart
bli ferdigstilt. Intensjonen i denne ble øvet under årets øvelse
Gemini. Det er i tillegg satt i gang arbeid med lovforankring av
Forsvarets bistand til politiet. Hva marinejegerkommandoen kan bidra
med, vil bli vurdert. Stortinget vil bli ytterligere orientert om
det videre arbeidet i den varslede meldingen til Stortinget om oppfølging
av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.
Komiteen har merket seg at bred
oppfølging er igangsatt og vil bli videre redegjort for på egnet måte.
Komiteen viser til vedtak i Innst.
207 S (2011–2012), sålydende:
«Stortinget viser til at regjeringen har varslet
en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse
legger vekt på kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at
PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet å
overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv.
Komiteen viser til brev av 26.
november 2012 fra Statsministeren der det framgår at dette er omhandlet
i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet
har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe med mandat til å foreta en gjennomgang
av PSTs organisering, kompetanse og ressurssituasjon. Komiteen har
merket seg at mandatet for evalueringsgruppen ivaretar forslagets intensjon,
og viser til at utvalget overleverte sin rapport 3. desember 2012.
Komiteen imøteser orientering
til Stortinget om evalueringsgruppens rapport og oppfølging av dette
arbeidet på egnet måte. Komiteen har videre merket
seg at budsjettet for PST ble styrket med 20 mill. kroner i 2011
for å bedre rettidig teknologisk kompetanse og utstyr og med ytterligere
21 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2012 til investeringer
og utviklingskostnader. Samlet økning i budsjettet for 2013 var
på 30 mill. kroner.
«Stortinget ber regjeringen utrede endringer
av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet
til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som
hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke
kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform
for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen
kan innføres ved stortingsvalget i 2017.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
11. september 2012:
«Anmodningsvedtaket ble vedtatt ved behandling av
Innst. 297 S (2011–2012) om representantforslag om å innføre kumulering
ved stortingsvalg (Dokument 8:101 S (2009–2010)). Kommunal- og regionaldepartementet
vil igangsette et utredningsarbeid knyttet til endring av personvalgsreglene
ved stortingsvalg, og legge frem en sak for Stortinget slik at eventuelle
endringer kan iverksettes ved stortingsvalget i 2017.»
Komiteen har merket seg at departementet
vil igangsette utredningsarbeid om kumulering ved stortingsvalg.
Sak vil bli fremmet med sikte på eventuell endring til valget 2017. Komiteen avventer
tilbakemelding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt
fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt
i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen
skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner
i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner
i 2016.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen
av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet
står det følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«I Meld. St. 21 (2011-2012) ble det også foreslått å
opprette et nytt Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging
med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering.
Fondskapitalen, som i dag er på 25 mrd. kroner, skal utgjøre 50 mrd.
kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013 og 5 mrd.
kroner hvert år fra 2014 til 2016, jf. Stortingets vedtak nr. 561.»
«I
Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga), vart
det lagt viktige nye føringar for Enovas verksemd i framtida. Blant
anna vart det føreslått å etablere eit nytt fond for klima, fornybar energi
og energiomlegging. (…)
Vurderingane i dei ulike stortingsdokumenta,
og Stortingets behandling av desse, la grunnlaget for å forhandle
ei ny avtale med Enova. Denne vart ferdigstilt 28. juni 2012. Avtala
inneber ei stor ny satsing på energi- og klimateknologi og ei styrkt
satsing på energiomlegging.»
Komiteen har registrert at Fondskapitalen
er foreslått økt i tråd med vedtaket med 10 mrd. kroner på kap.
1825 post 95 i statsbudsjettet for 2013.
Komiteen avventer mer konkret
tilbakemelding om de påfølgende budsjettår til og med statsbudsjettet
for 2016, før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i
Norge, der fanget CO2 kan brukes til
kommersielle formål.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i
Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet.»
Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet,
kapittel 11, gjør rede for mulighetene for å utvikle en verdikjede
for CO2 i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at vedtaket ikke kan utkvitteres, og viser til følgende merknader fra
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
i energi- og miljøkomiteen, jf. brev fra energi- og miljøkomiteen
av 27. november 2012 som er vedlagt denne innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
‘Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i
Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet’.
Disse
medlemmer kan ikke se at omtalen av dette temaet i Prop 1 S (2012-2013)
for Olje- og energidepartementet besvarer anmodningsvedtaket. Omtalen av
en verdikjede for CO2 i Norge i budsjettproposisjonen
begrenser seg kun til generell omtale av CO2 i
forbindelse med de aktuelle budsjettpostene, og kun på helt generelt
grunnlag viser til mulighetene for en verdikjede for CO2 i Norge, bl.a. ved å vise til Oljedirektoratets
pågående screeningsstudie.
Dette besvarer etter disse
medlemmers mening ikke anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562
kan derfor ikke anses som innfridd av regjeringen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietslutter
seg til merknadene fra flertallet i energi- og miljøkomiteen og
mener at vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring
med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i
2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler
i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige
unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes
nærmere før forbudet endelig vedtas.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for
unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag vil bli sendt på offentlig
høring. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er fulgt
opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt
9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for
konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast».»
Komiteen kan ikke se at vedtaket
er fulgt opp, og avventer videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Komiteen viser
for øvrig til de ulike partienes merknader i brev fra energi- og
miljøkomiteen av 27. november 2012 (jf. vedlegg 1).
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig
energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige
kilder i private husholdninger.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken
i Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet.»
I Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet
kommer det frem at departementet tar sikte på å komme tilbake til
saken i 2013.
Komiteen viser til at departementet
vil komme tilbake til virkemidler for energieffektivisering i Prop.
1 S (2013–2014). Komiteen avventer dette før vedtaket
kan utkvitteres. For øvrig viser komiteen til brev
fra energi- og miljøkomiteen og de ulike partienes merknader der.
«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett
øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter
for geotermisk energi.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen
av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet
omtales dette på følgende måte:
«I Klimaforliket vart det semje om enkelte tillegg til
klimameldinga som Regjeringa la fram. Endringane var blant anna
at klima- og teknologifondet skal fyllast raskare, at det skal sikrast
pengar til påskjøningsordninga for kollektivtransport, at avgiftsfordelane
for reine nullutsleppsbiler blir førde vidare ut neste stortingsperiode
(2017), at det blir forbod mot fyring med fossil fyringsolje i 2020,
at Regjeringa i dei kommande statsbudsjetta skal auke løyvingane
til Forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) og at det blir
oppretta eit FME-senter for geotermisk energi.»
Komiteen har merket seg at bevilgningene ikke
er økt i budsjettforslaget for 2013 og avventer videre oppfølging
i kommende årlige statsbudsjetter av forslaget om å øke bevilgninger
til FME-sentrene. Komiteen avventer dette før anmodningsvedtaket kan
utkvitteres. Komiteen viser for øvrig til brev fra
energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der,
jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante
forbruket for el-sertifikatordningen.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med den første
kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted
senest innen utgangen av 2015.»
Komiteen har merket seg at vedtaket
om evaluering av det beregningsrelevante forbruket for el-sertifikatordningen
vil bli fulgt opp senest i 2015 og avventer dermed utkvittering
av anmodningsvedtaket.
Komiteen viser for øvrig til
brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der,
jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for
å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 1. oktober 2012:
«Regjeringen ved fornyings-, administrasjons- og
kirkeministeren planlegger å legge frem en melding til Stortinget
om vekst og verdiskaping med IKT – «Digital Agenda for Norge» –
i løpet av inneværende stortingsperiode. Meldingen til Stortinget vil
blant annet se på samfunnsutfordringer hvor IKT vil spille en viktig
rolle framover, og bruk av IKT for å redusere utslipp av klimagasser
er et av disse områdene.»
Komiteen har registrert at det
planlegges en melding om vekst og verdiskapning ved IKT og avventer
utkvittering av anmodningsvedtaket. Komiteen viser
for øvrig til brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike
partienes merknader der, jf. vedlegg 1.