Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 bokstav
b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging
av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak),
og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt
regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen
ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll
med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168
(1998–99).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak
på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg,
og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet
var meget stort. Deretter har det vært en markert nedgang i antall
anmodningsvedtak.
Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
| |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
2010–2011 | 7 |
2011–2012 | 33 |
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2011–2012. Svarene er inntatt i kapittel 2
i meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel
3.
Kapittel 4 inneholder en omtale av 2 vedtak
fra stortingssesjonen 2009–2010. Dette gjelder vedtak hvor kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. 84 S (2011–2012) uttrykkelig har
bedt om en videre oppfølging.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal
få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Det skal framgå når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder
en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget
har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner eller meldinger,
skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket
gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølging. Det bør
også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet
opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til
grunn for vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene
økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt
inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i
budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke
har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket,
vil dette framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved
ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2011–2012.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at det i meldingsperioden er fremmet 33 anmodningsvedtak.
Økningen i år skyldes i hovedsak 12 anmodningsvedtak fra Innstilling
207 S (2011–2012) etter redegjørelse av justisministeren og forsvarsministeren
om angrepene 22. juli 2011. Komiteen viser til at
fire av disse 12 vedtakene kan utkvitteres.
Komiteen har i tillegg bedt om
at alle 14 vedtak i Innstilling 207 S (2011–2012) behandles samlet i
denne meldingen og har innhentet særskilt tilbakemelding fra statsministeren
på vedtak nr. 409 og 413.
I tillegg redegjør meldingen for to anmodningsvedtak
fra stortingssesjonen 2010–2011 og to vedtak fra 2009–2010. Komiteen viser
til at det er enighet om at to av disse vedtakene fortsatt blir
fulgt opp.
Komiteen registrerer at det heller
ikke i stortingssesjonen 2011–2012 er fattet utredningsvedtak.
Komiteen har valgt å kommentere
de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet
og tar de øvrige svar til orientering.
Komiteenhar
som ledd i sin behandling av denne saken, sendt brev til de stortingskomiteene som
er berørt av anmodningsvedtakene som omtales i meldingen. Svaret
fra energi- og miljøkomiteen er tatt inn som vedlegg til innstillingen,
og komiteen viser til dette brevet flere steder i
sine merknader senere i innstillingen.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med
krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Arbeidsdepartementet har lyst ut et eksternt oppdrag
for å utrede NAV-kontorenes praksis med bruk av vilkår i forbindelse
med tildeling av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frist for oversendelse av rapport
til Arbeidsdepartementet er februar 2013. Rapporten vil gi regjeringen
nødvendig kunnskap om den faktiske bruken av vilkår, og særlig krav
om aktivitet, ved tildeling av økonomisk stønad. Med denne kunnskapen
som utgangspunkt vil regjeringen vurdere om det er behov for, og
i tilfelle hvilke, endringer som bør gjøres i lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dersom lovendringer er aktuelt,
vil regjeringen sende forslag på høring på vanlig måte. Stortinget
vil også bli ytterligere orientert i Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen registrerer at departementet
får rapport og dermed nødvendig kunnskap om bruken av lovhjemmelen
om aktivitetsplikt og vilkår ved mottak av sosialhjelp i februar
2013. Dersom resultatene tilsier behov for endringer, vil de iverksettes
raskt. Komiteen avventer tilbakemelding om resultatet før
det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag
for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda
som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Finansklagenemnda er et privat, utenrettslig tvisteløsningsorgan
etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening
og Verdipapirfondenes forening. Ansvaret for forhold knyttet til
Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og
beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nemnden
er lovmessig forankret i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven,
som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og
beredskapsdepartementet er gitt kompetanse til å godkjenne vedtektene
til nemnden, noe som i tilfelle utløser visse prosessuelle rettigheter
og plikter. Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden Finansklagenemndas
avtaleverk til vurdering og har tidligere godkjent avtaleverket
for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda, som nå er sammenslått
til Finansklagenemnda. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ansvaret for rammeverket for nemndbehandling av forbrukertvister.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden
med oppfølging av NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister,
herunder utkast til en ny lov om nemndbehandling av forbrukertvister. Dette
arbeidet koordineres med oppfølgingen av EU-kommisjonens forslag
om nye EU-regler om utenrettslig tvisteløsning, som ble lagt fram
i fjor høst og som skal behandles i Europaparlamentet 25. oktober 2012.
Finansdepartementet
har ansvar for å sørge for velfungerende finansmarkeder, der forbrukerne
kan stole på tilbyderne av finansielle tjenester, og der forbrukernes
interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Et viktig
element i dette er at forbrukerne skal ha mulighet til å få løst
tvister med finansforetak på en trygg og god måte, uten å måtte
gå til domstolene. Finansdepartementet har nå to konkrete forslag om
nemndbehandling til behandling. Banklovkommisjonen har i NOU 2011:
8 om ny finanslovgivning foreslått at dersom det på grunnlag av
avtale mellom finansforetakenes organisasjoner og organisasjoner som
representerer forbrukerkunder av finansforetak er etablert en nemnd
for behandling av tvister innenfor det virksomhetsområdet som et
finansforetak driver, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av
partene kreve nemndbehandling av en tvist innenfor nemndens virkeområde
selv om finansforetaket ikke har sluttet seg til klagenemnden. Finanskriseutvalget
har i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser foreslått at finansforetak
som ikke etterlever nemnduttalelser i for-brukerens favør, må dekke
forbrukerens kostnader ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet
har hatt forslagene på høring, og vil komme tilbake til forslagene
i forbindelse med arbeidet med en proposisjon om ny lov om finansforetak
og finanskonsern.
Finansdepartementet vil i tillegg,
i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, like-stillings-
og inkluderingsdepartementet og andre berørte parter, vurdere om
det er behov for ytterligere tiltak, ut over de som er nevnt ovenfor,
herunder om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten
i Finansklagenemnda, for å styrke klagers rettssikkerhet i tvister
med finansforetak. Finansdepartementet tar sikte på å redegjøre
nærmere for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 601 av 13. juni
2012 i finansmarkedsmeldingen for 2012, som vil bli lagt fram for
Stortinget i løpet av våren 2013.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
har gjennomført høring om blant annet finansklagenemndsbehandling
og vil i tillegg vurdere om det er behov for ytterligere tiltak
for å styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Dette vil bli
omtalt i finansmarkedsmeldingen, som forventes fremlagt våren 2013. Komiteen avventer
oppfølging før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av
Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake
til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke
i løpet av våren 2013.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetuttaler i brev 19. september 2012:
«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har igangsatt arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak nr. 505.
Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget våren 2013 om ny
valgordning i Den norske kirke.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil legge fram en sak for Stortinget om valgordningen i Kirken våren
2013, og avventer denne før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse
med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell
ordning for kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Innst. 207 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet
har, på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene
22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14, iverksatt
en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Oppfølging
av anmodningsvedtak nr. 408 vil bli sett i sammenheng med den samlede
oppfølgingen.
Helsemyndighetene ga i etterkant av
22. juli føringer og råd til kommuner og helseforetak om psykososial
oppfølging av overlevende og pårørende. Det ble blant annet besluttet
at ansatte i regjeringskvartalet skulle følges opp av bedriftshelsetjenesten, og
at andre berørte skulle følges opp i sine hjemkommuner. Det ble
i tillegg anbefalt en proaktiv tilnærming, der alle rammede skulle
kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. I forbindelse med
helsemyndighetenes oppfølgingsarbeid skal føringene om å benytte
en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell evalueres.
Regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om ordningen med fast kontakt
med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til
å bli en generell ordning for kommunene.
Helse- og
omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak
og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet
måte.»
Komiteen har merket seg at vurdering
av fast kontakt for pårørende og ofre ved kriser og fast ordning
i kommunene for oppfølging av ofre og pårørende vil bli sett på
i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets
rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012
fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters
sikkerhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp,
André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou
om bekjempelse av 1 % MC-klubber (Innst. 58 S (2011-2012)).
Justis-
og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre
vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil
bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013,
i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon
– åpen kontroll.»
Komiteen viser til at vern for
vitner og politiets informanter vil bli fulgt opp i en proposisjon
i 2013, som en del av oppfølging av NOU 2009:15. Komiteen avventer
fremleggelse før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«1. Stortinget ber regjeringen
foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en
eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp
til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en
tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen
ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende
handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om
det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel
gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten
for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten
og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at
det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende
dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å
opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens
eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens
arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«1) Justis- og beredskapsdepartementet har startet
arbeidet med en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere
en ev. klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp
til fornærmede i utlandet.
(2-3) For å klargjøre
foreldelsesreglene er det lagt ut god informasjon på Kontoret for
voldsoffererstatning sine hjemmesider. Departementet vil også vurdere
foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsloven nærmere og vurdere
eventuelle behov for endringer.
(4) For å forbedre
informasjonsutvekslingen i voldsoffererstatningssaker har Justis-
og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og Kontoret for voldsoffererstatning
hatt et samarbeidsmøte. Som oppfølgning vil Politidirektoratet gi
et rundskriv om bedrede rutiner for oversendelsen av politidokumenter
til voldsoffererstatningsmyndighetene.
(5) Justis-
og beredskapsdepartementet vil gjennomgå de samlede tiltakene for
voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere dem
med ytterligere tiltak, f.eks. etablering av en kriminalitetsoffermyndighet.
Justis-
og beredskapsdepartementet vil også vurdere om man i særlige tilfeller
bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt
utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet.»
Komiteen har merket seg at én
av fem punkter er fulgt opp. Informasjonsutviklingen i voldsoffererstatningssaker
er bedret. De øvrige punktene fordrer etter departementets oppfatning
ytterligere vurderinger. I tillegg vil departementet vurdere om
man i enkelte tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske
barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet. Komiteen avventer
videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter
å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke
det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet,
i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen
for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om
oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å utrede belønningsordningen for
SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Komiteen avventer
videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget
en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge
og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige
tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av
Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
22. juli 2011. Læring for bedre beredskap» og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012: 14 startet en samlet oppfølging av læringspunkter
for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil i forbindelse med
oppfølgingen iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon
til pårørende i en krisesituasjon, bl.a. ved å gjennomgå regelverk
og rutiner for oppdatering og utveksling av pasientinformasjon innenfor
helsetjenesten og fra helsetjenesten til politiet. Helsedirektoratet
har innledet samarbeid med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap om oppfølging av tiltaket. Arbeidet skal sikre at ulike
deler av helsetjenesten og politiet får tilgang til nødvendig informasjon
for å kunne ivareta sin rolle overfor pårørende. Oppfølgingsarbeidet
vil videre omfatte en vurdering av hvorvidt sosiale medier i større
grad kan tas i bruk i krisekommunikasjon.
Helse- og
omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak
og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet
måte.»
Komiteen viser også til merknad
under 2.4.1. Forbedret informasjon til pårørende vil bli sett på
i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets
rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens
rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding
før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse
med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell
ordning for kommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Justis- og beredskapsdepartementet viser til omtale
i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen viser også til likelydende
forslag under 2.4.1 om fast kontakt for ofre og pårørende ved kriser,
vurdering av fast ordning i kommunene med hensyn til oppfølging
og gjennomgang av erfaringer. Komiteen avventer samlet
tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet framgår
det at Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt
i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler
for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet
er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre
tjenester enn i dag. Det fremgår videre at Regjeringen vil vurdere
å fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for
Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.»
Komiteen har merket seg at det
i Meld. St. 29 (2011–2012) fremgår at regjeringen vil vurdere å fremme
egen sak for Stortinget når evaluering av pilotprosjektet med felles
nødnummer foreligger. Komiteen avventer egen sak
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som
må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert om vurdering av nivå på politidekning for ulike krav
til responstid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system
med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig
vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere
sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet
står det følgende om oppfølgingen:
«Nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være
implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal
2013.»
Komiteen har merket seg at nytt
nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets
politidistrikter i løpet av første kvartal 2013, men avventer utkvittering
av anmodningsvedtaket til Stortinget blir informert om at dette
er gjennomført i alle distrikter.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene
for ‘skyting pågår’, samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet
til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse
er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding
til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget
vil bli informert om gjennomgang av retningslinjene for «skyting
pågår» i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport
fra 22. juli-kommisjonen og avventer denne oppfølgingen før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet
har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund,
herunder på skoler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å rapportere status om adgang til
bruk av narkotikahunder ved forebyggende tiltak innen 1. november
2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget henstiller til regjeringen å sikre
at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen viser også til sak 2.5.11. Komiteen har
registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å rapportere
om status vedrørende å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer innen
1. november 2012. Komiteen avventer videre oppfølging
før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor
politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det
gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner
ved skolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet
følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012.
Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet
har bedt Politidirektoratet om å rapportere om status vedrørende
innhenting av skriftlig samtykke fra elever før gjennomføring av
personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene innen 1. november
2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket
kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for
at hjemmelsgrunnlaget for INFO-FLYT-registeret blir brakt i orden.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 23. august 2012:
«Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag
for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få
et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret
in-formasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke
sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet
av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet
ivaretas på en god måte.
INFOFLYT-utvalgets utredning
med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012.
Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang
etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.»
Komiteen viser til det pågående
lovarbeidet om hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret og avventer
utkvittering av anmodningsvedtaket til fremleggelse.
Komiteen viser til vedtak nr.
409 som ble fattet ved behandlingen av Innst. 207 S (2011–2012), som
lyder:
«Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av
bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi
og forsvar videreutvikles og forsterkes.»
Komiteen viser til brev av 26. november
2012 fra Statsministeren der det framgår at oppfølgingen av dette
er omhandlet i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Forsvarsdepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt en gjennomgang
av bistandsinstruksen. Gjennomgangen fokuserer på bedret samhandling
mellom Forsvaret og politiet. En revidert bistandsinstruks vil snart
bli ferdigstilt. Intensjonen i denne ble øvet under årets øvelse
Gemini. Det er i tillegg satt i gang arbeid med lovforankring av
Forsvarets bistand til politiet. Hva marinejegerkommandoen kan bidra
med, vil bli vurdert. Stortinget vil bli ytterligere orientert om
det videre arbeidet i den varslede meldingen til Stortinget om oppfølging
av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.
Komiteen har merket seg at bred
oppfølging er igangsatt og vil bli videre redegjort for på egnet måte.
Komiteen viser til vedtak i Innst.
207 S (2011–2012), sålydende:
«Stortinget viser til at regjeringen har varslet
en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse
legger vekt på kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at
PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet å
overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv.
Komiteen viser til brev av 26.
november 2012 fra Statsministeren der det framgår at dette er omhandlet
i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet
har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe med mandat til å foreta en gjennomgang
av PSTs organisering, kompetanse og ressurssituasjon. Komiteen har
merket seg at mandatet for evalueringsgruppen ivaretar forslagets intensjon,
og viser til at utvalget overleverte sin rapport 3. desember 2012.
Komiteen imøteser orientering
til Stortinget om evalueringsgruppens rapport og oppfølging av dette
arbeidet på egnet måte. Komiteen har videre merket
seg at budsjettet for PST ble styrket med 20 mill. kroner i 2011
for å bedre rettidig teknologisk kompetanse og utstyr og med ytterligere
21 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2012 til investeringer
og utviklingskostnader. Samlet økning i budsjettet for 2013 var
på 30 mill. kroner.
«Stortinget ber regjeringen utrede endringer
av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet
til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som
hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke
kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform
for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen
kan innføres ved stortingsvalget i 2017.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
11. september 2012:
«Anmodningsvedtaket ble vedtatt ved behandling av
Innst. 297 S (2011–2012) om representantforslag om å innføre kumulering
ved stortingsvalg (Dokument 8:101 S (2009–2010)). Kommunal- og regionaldepartementet
vil igangsette et utredningsarbeid knyttet til endring av personvalgsreglene
ved stortingsvalg, og legge frem en sak for Stortinget slik at eventuelle
endringer kan iverksettes ved stortingsvalget i 2017.»
Komiteen har merket seg at departementet
vil igangsette utredningsarbeid om kumulering ved stortingsvalg.
Sak vil bli fremmet med sikte på eventuell endring til valget 2017. Komiteen avventer
tilbakemelding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt
fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt
i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen
skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner
i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner
i 2016.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen
av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet
står det følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«I Meld. St. 21 (2011-2012) ble det også foreslått å
opprette et nytt Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging
med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering.
Fondskapitalen, som i dag er på 25 mrd. kroner, skal utgjøre 50 mrd.
kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013 og 5 mrd.
kroner hvert år fra 2014 til 2016, jf. Stortingets vedtak nr. 561.»
«I
Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga), vart
det lagt viktige nye føringar for Enovas verksemd i framtida. Blant
anna vart det føreslått å etablere eit nytt fond for klima, fornybar energi
og energiomlegging. (…)
Vurderingane i dei ulike stortingsdokumenta,
og Stortingets behandling av desse, la grunnlaget for å forhandle
ei ny avtale med Enova. Denne vart ferdigstilt 28. juni 2012. Avtala
inneber ei stor ny satsing på energi- og klimateknologi og ei styrkt
satsing på energiomlegging.»
Komiteen har registrert at Fondskapitalen
er foreslått økt i tråd med vedtaket med 10 mrd. kroner på kap.
1825 post 95 i statsbudsjettet for 2013.
Komiteen avventer mer konkret
tilbakemelding om de påfølgende budsjettår til og med statsbudsjettet
for 2016, før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i
Norge, der fanget CO2 kan brukes til
kommersielle formål.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i
Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet.»
Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet,
kapittel 11, gjør rede for mulighetene for å utvikle en verdikjede
for CO2 i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at vedtaket ikke kan utkvitteres, og viser til følgende merknader fra
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
i energi- og miljøkomiteen, jf. brev fra energi- og miljøkomiteen
av 27. november 2012 som er vedlagt denne innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
‘Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i
Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet’.
Disse
medlemmer kan ikke se at omtalen av dette temaet i Prop 1 S (2012-2013)
for Olje- og energidepartementet besvarer anmodningsvedtaket. Omtalen av
en verdikjede for CO2 i Norge i budsjettproposisjonen
begrenser seg kun til generell omtale av CO2 i
forbindelse med de aktuelle budsjettpostene, og kun på helt generelt
grunnlag viser til mulighetene for en verdikjede for CO2 i Norge, bl.a. ved å vise til Oljedirektoratets
pågående screeningsstudie.
Dette besvarer etter disse
medlemmers mening ikke anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562
kan derfor ikke anses som innfridd av regjeringen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietslutter
seg til merknadene fra flertallet i energi- og miljøkomiteen og
mener at vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring
med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i
2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler
i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige
unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes
nærmere før forbudet endelig vedtas.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for
unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag vil bli sendt på offentlig
høring. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er fulgt
opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt
9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for
konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast».»
Komiteen kan ikke se at vedtaket
er fulgt opp, og avventer videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Komiteen viser
for øvrig til de ulike partienes merknader i brev fra energi- og
miljøkomiteen av 27. november 2012 (jf. vedlegg 1).
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig
energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige
kilder i private husholdninger.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken
i Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet.»
I Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet
kommer det frem at departementet tar sikte på å komme tilbake til
saken i 2013.
Komiteen viser til at departementet
vil komme tilbake til virkemidler for energieffektivisering i Prop.
1 S (2013–2014). Komiteen avventer dette før vedtaket
kan utkvitteres. For øvrig viser komiteen til brev
fra energi- og miljøkomiteen og de ulike partienes merknader der.
«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett
øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter
for geotermisk energi.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen
av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet
omtales dette på følgende måte:
«I Klimaforliket vart det semje om enkelte tillegg til
klimameldinga som Regjeringa la fram. Endringane var blant anna
at klima- og teknologifondet skal fyllast raskare, at det skal sikrast
pengar til påskjøningsordninga for kollektivtransport, at avgiftsfordelane
for reine nullutsleppsbiler blir førde vidare ut neste stortingsperiode
(2017), at det blir forbod mot fyring med fossil fyringsolje i 2020,
at Regjeringa i dei kommande statsbudsjetta skal auke løyvingane
til Forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) og at det blir
oppretta eit FME-senter for geotermisk energi.»
Komiteen har merket seg at bevilgningene ikke
er økt i budsjettforslaget for 2013 og avventer videre oppfølging
i kommende årlige statsbudsjetter av forslaget om å øke bevilgninger
til FME-sentrene. Komiteen avventer dette før anmodningsvedtaket kan
utkvitteres. Komiteen viser for øvrig til brev fra
energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der,
jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante
forbruket for el-sertifikatordningen.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med den første
kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted
senest innen utgangen av 2015.»
Komiteen har merket seg at vedtaket
om evaluering av det beregningsrelevante forbruket for el-sertifikatordningen
vil bli fulgt opp senest i 2015 og avventer dermed utkvittering
av anmodningsvedtaket.
Komiteen viser for øvrig til
brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der,
jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for
å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 1. oktober 2012:
«Regjeringen ved fornyings-, administrasjons- og
kirkeministeren planlegger å legge frem en melding til Stortinget
om vekst og verdiskaping med IKT – «Digital Agenda for Norge» –
i løpet av inneværende stortingsperiode. Meldingen til Stortinget vil
blant annet se på samfunnsutfordringer hvor IKT vil spille en viktig
rolle framover, og bruk av IKT for å redusere utslipp av klimagasser
er et av disse områdene.»
Komiteen har registrert at det
planlegges en melding om vekst og verdiskapning ved IKT og avventer
utkvittering av anmodningsvedtaket. Komiteen viser
for øvrig til brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike
partienes merknader der, jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de
økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake
til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme
økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal
omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske
ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser
vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop.
1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Prop. 91 L (2010–2011).
Helse- og omsorgsdepartementet
arbeider i dialog med berørte organisasjoner, med utforming av mulig
forslag til rettighet. Det vises til nærmere redegjørelse i Prop.
1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Helse- og omsorgsdepartementet
omtales oppfølgingen av vedtaket på følgende måte:
«Som en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak
har Helsedirektoratet utredet kriterier for hvem, og hvilke tjenester
som kan omfattes av en mulig ny rettighet til brukerstyrt personlig
assistanse i tråd med de føringer som følger av Stortingets anmodningsvedtak.
Helsedirektoratet leverte i desember 2011 rapporten Brukerstyrt
personlig assistanse–utredning av kriterier for en rettighetsfesting.
Rapporten drøfter relevante faglige, juridiske og økonomiske hensyn
og foreslår kriterier for en individuell rett til BPA. Helsedirektoratet
hadde dialog med brukerorganisasjonene, Uloba, Ressurssenter for
omstilling i kommunene, Fagforbundet og kommunesektoren underveis
og deres innspill ligger ved rapporten.
Departementet
arbeider videre med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.
Flertallet
i Helse- og omsorgskomiteen ba også regjeringen vurdere den organisatoriske
utformingen av BPA, herunder spørsmål om tilknytning til kommunesektoren
eller Nav. Dette blir fulgt opp i departementets arbeid med saken.»
Komiteen har merket seg at regjeringen
ikke har gitt noen rask tilbakemelding, men fremdeles arbeider med
oppfølging av anmodningsvedtaket om rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse (BPA).
Komiteenhar
merket seg at departementets behandling ikke kan sies å være en
rask oppfølging av anmodningsvedtaket om rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i desember 2011 leverte rapporten «Brukerstyrt personlig assistanse
– utredning av kriterier for en rettighetsfesting». Som en del av
oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, har Helsedirektoratet
utredet kriterier for hvem og hvilke tjenester som kan omfattes
av en mulig ny rettighet til brukerstyrt personlig assistanse i
tråd med de føringer som følger av Stortingets anmodningsvedtak.
Rapporten drøfter relevante faglige, juridiske og økonomiske hensyn
og foreslår kriterier for en individuell rett til BPA. Helsedirektoratet
hadde dialog med brukerorganisasjonene, Uloba, Ressurssenter for
omstilling i kommunene, Fagforbundet og kommunesektoren underveis, og
deres innspill ligger ved rapporten.
Flertallet i helse- og omsorgskomiteen ba også regjeringen
vurdere den organisatoriske utformingen av BPA, herunder spørsmål
om tilknytning til kommunesektoren eller Nav. Dette blir fulgt opp
i departementets arbeid med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har videre merket
seg at departementet arbeider bredt med den videre oppfølgingen av
Stortingets anmodningsvedtak.
Komiteen avventer dette og utkvittering
av anmodningsvedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til brev fra helse- og omsorgskomiteen der medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har uttalt følgende om oppfølgingen
av vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Prop. 91 L (2011–2012)
og den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. som
trådte i kraft 1. januar 2012, slo fast at det er en plikt for kommuner
å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, men at dette
ikke er noen rettighet for personer med store behov for dette. Under
behandlingen av denne saken i Stortinget, jf. Innst. 424 L (2011–2012),
ble det imidlertid vedtatt å be regjeringen hurtig komme med en
sak om dette til Stortinget. Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak nr. 686, 17. juni 2011 der det heter:
‘Stortinget
ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene
og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfestinga
v brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor
den samme økonomiske rammen som gjelder i dag’. (vår utheving)
Disse
medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 1
S (2012–2013) opplyser at ‘Departementet arbeider videre med å følge
opp Stortingets anmodningsvedtak.’
Disse medlemmer
mener dette arbeidet har gått altfor tregt, og at departementet
ser ut til å jobbe med en tidshorisont som er annerledes enn den
Stortinget så for seg da vedtaket ble fattet. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til referat fra Stortingets møte 14. juni 2011.
Bakgrunnen var at representanten Bent Høie ønsket å vite om det
kunne forventes å få en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig
assistanse i løpet av 2012.
Der slo representanter
i helse- og omsorgskomiteen fra regjeringspartiene fast hva deres
forståelse av raskt, jf. utheving i vedtaket, var. Representanten Tore
Hagebakken fra Arbeiderpartiet uttalte bl.a. ‘Med ‹raskt› ønsker
vi jo det raskest mulig, men i hvert fall i løpet av vårhalvåret
2012’ og fulgte opp med å si han var ‘veldig nær ved å svare ja
på spørsmålet fra Bent Høie, som bruker uttrykket ‹i løpet av 2012›.
Jeg tror jeg vil ordlegge meg slik.’ Representanten Geir Ketil-Hansen
fra Sosialistisk Venstreparti uttalte: ‘Når det gjelder BPA, er
det jo formulert veldig tydelig i det som blir vedtatt i dag, at
man skal komme raskt tilbake til Stortinget med lovforslaget om
BPA. Da forutsetter vi at det skjer raskt, og 2012 er naturlig å
forvente det tilbake, til kommuneproposisjonen om nødvendig.’
Disse
medlemmer har forståelse for at det er behov for utredning og planlegging
før innføring av nye regler og reformer, men mener gjengivelsen
av hva regjeringspartiene på Stortinget la til grunn da vedtaket
ble fattet, tyder på at regjeringen forholder seg til en annen tidsplan
enn den Stortinget hadde forventet og forutsatt i vedtaket.»
Flertallet mener at departementets
oppfølging av anmodningen om rask tilbakemelding til Stortinget
ikke kan sies å være fulgt opp. Anmodningsvedtaket er pr. i dag
ca. 18 måneder gammelt. Saksbehandlingen bærer etter flertallets oppfatning
mer preg av trenering.
Komiteen legger til grunn at
vedtak nr. 639 ved en inkurie ikke er tatt med i Meld. St. 4 (2012–2013)
og behandler dette her. Vedtaket lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende
lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer
i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk
bærekraftige rammer.»
Komiteen anser ikke at vedtaket
er tilstrekkelig fulgt opp, og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at anmodningsvedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp,
og viser til merknadene fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteen, jf. vedlegg
1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er gjennomført en gjennomgang av ferdselsrestriksjoner i nye
friluftsformer i friluftsloven og andre tilstøtende lover, særlig
naturmangfoldsloven. Gjennomgangen viser at restriksjonene i verneområdene
i all hovedsak er godt begrunnet og nødvendige, men at det på enkelte områder
kan være behov for ny kunnskapsinnhenting. Det er i 2012 finansiert
oppstart av forskningsprosjekt knyttet til effekten forstyrrelser
av ferdsel for fugleliv. Slike prosjekter går over flere sesonger. Det
vil være behov for ny kunnskapsinnhenting før eventuelle lovendringer
kan vurderes. Disse medlemmer avventer dette og utkvittering
av anmodningsvedtaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i anmodningsvedtak
nr. 639 står at formålet med gjennomgangen av friluftsloven og andre
tilstøtende lover og regelverk er å fjerne restriksjoner mot nye
friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper
innenfor økologisk bærekraftige rammer.
Disse medlemmer viser til at
utgangspunktet for vedtaket var at NRK 19. april 2011 hadde sendt
et TV-program i serien «Ut i naturen» med tittelen «Beklager stengt!»
som tok opp restriksjoner overfor nye former for friluftsliv. I
dette programmet uttalte daværende miljøvernminister Erik Solheim følgende:
«Det skal ikke være en eneste regel eller restriksjon
mer enn nødvendig, og er det for mange, så må vi redusere dem. (…)
Det kan godt hende at tiden nå er moden for å gi flere tillatelser
(…) Vi skal legge til rette så langt det overhodet lar seg gjøre
for alle de nye friluftsformene. Man må ikke gå i nikkers og gammel
utslitt ryggsekk på toppene i Jotunheimen – det finnes mange andre
friluftsformer som er like bra.»
Disse medlemmer viser videre
til at denne holdningen gjentok statsråden i Stortinget da vedtaket
ble fattet 10. juni 2011, der han uttalte blant annet:
«Dette er spørsmål jeg ønsker å utrede mye grundigere.
Slik jeg ser det, er det et faglig spørsmål. Dersom kiting, surfing,
hva det måtte være av nye friluftsformer, er til vesentlig ulempe
for villrein eller vesentlig ulempe for hekkende fugler, er det
klart at man ikke kan tillate den aktiviteten i viktige verneområder.
Er det på en annen side aktiviteter som ikke setter noen varige
spor i naturen og ikke har noen varig ødeleggelse, ser jeg ingen
grunn til å ikke tillate det. Jeg står fast ved at det ikke er noen
friluftsformer som er riktige og andre som er mindre bra. Det har jeg
også vist ved f.eks. å tillate snowboard-VM i Marka og ha snowboardramper
der. Så jeg har en positiv grunnholdning til dette, men det er et
faglig spørsmål.»
Disse medlemmer finner det forunderlig
at når den daværende statsråden uttalte at hans holdning til gjennomgangen
av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk er en «positiv
grunnholdning» til å tillate nye friluftsformer i naturen, så er konklusjonen
i gjennomgangen at Miljøverndepartementet vil beholde alle de restriksjoner
overfor nye former for friluftsliv som TV-innslaget «Beklager stengt!»
pekte på, og at det ikke er «en eneste regel eller restriksjon mer
enn nødvendig», slik den daværende statsråden uttalte.
Disse medlemmer peker på at når
regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er at regjeringen
vil opprettholde alle dagens restriksjoner, så er dette ikke å følge
opp vedtaket slik Stortingets intensjoner med anmodningsvedtaket
var. Disse medlemmer anser derfor ikke anmodningsvedtak nr.
639 som innfridd.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 1. september 2010:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument
8:14 S (2009–2010), jf. Innst. 179 S (2009–2010).
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med
en gjennomgang av bruk av karantene og saksforbud for politikere. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet vil på bakgrunn av dette
arbeidet foreta en vurdering av regelverket. Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget så snart arbeidet er avsluttet.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 5. september 2011:
«I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
brev til Statsministerens kontor 1. september 2010 orienterte departementet
om at arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene var igangsatt,
og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet
var avsluttet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
hadde følgende merknad til dette (Innst. 167 S (2010-2011)):
‘Komiteen
viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar
og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til
om vedtaket kan utkvitteres.’
Det skal opprettes et
utvalg som skal gjennomgå regjeringens karanteneregler. Utvalgets
med-lemmer skal ha relevant juridisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn.
I tillegg skal alle politiske partier representert på Stortinget
være representert i utvalget. Det tas sikte på at utvalget oppnevnes
i statsråd høsten 2011. Utvalgets arbeid vil pågå også i 2012.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 19. september 2012:
«På denne bakgrunn ble det ved kgl.res. 24. oktober
2011 oppnevnt et utvalg til å gå gjennom erfaringene med statens
karanteneregelverk, bestående av i alt tre sett med retningslinjer.
Utvalget har bestått av i alt 11 medlemmer, og har vært ledet av
professor Inge Lorange Backer. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå
erfaringene med retningslinjene knyttet til karantene og saksforbud
i de tre settene med retningslinjer; ett for politikere som går
over til stilling utenfor statsforvaltningen, ett for politikere
som går til stilling i departementene, og ett for embets- og tjenestemenn
som går til stilling utenfor statsforvaltningen.
Utvalgets
utredning ble lagt fram for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
27. juni 2012. Utredningen ble deretter sendt på bred høring med
frist 28. september 2012. Saken vil bli lagt fram for Stortinget
i løpet av vårsesjonen 2013.»
Komiteen har merket seg at utredning
om karanteneregler er sendt på høring og at sak vil legges fram
for Stortinget i vårsesjonen 2013. Komiteen avventer
saken og utkvittering av anmodningsvedtaket.
Komiteen mener det har tatt for
lang tid å følge opp anmodningsvedtaket, særlig tatt i betraktning den
store oppmerksomheten som saken har hatt.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2012–2013)
– om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012
– vedlegges protokollen.
Energi- og miljøkomiteen viser til henvendelse fra
kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 4 (2012-2013) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012.
Energi- og miljøkomiteen viser til de aktuelle vedtak
under Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012, vedtak under
Miljøverndepartementet:
Komiteen viser til at vedtakene er
inntatt og omtalt i St.prp. 1 (2012-2013) Miljøverndepartementet. Komiteen viser
i tillegg til at disse anmodningsvedtakene gjelder fram til utgangen
av 2012, dvs. til 31.12.2012.
Anmodningsvedtak nr. 562, 11. juni 2012 lyder som
følger:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede
for CO2 i Norge, der fanget CO2 kan brukes til kommersielle formål.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at i Prop. 1 S (2012-2013) Olje- og energidepartementet er det
i eget vedlegg gitt en utførlig gjennomgang av tidligere utredninger
om mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2, pågående arbeid om
det samme, samt aktiviteter og virkemidler som medvirker til å utvikle
verdikjeder for CO2 i Norge. Blant annet vises det til at Gassnova
i CCS Mulighetsstudien vil utrede mulighetene for å etablere en verdikjede
for langtidslagring av CO2 med utgangspunkt i eksisterende og mulige
framtidige utslippskilder i Norge. Mulighetene for å etablere verdikjede med
økt oljeutvinning vil bli vurdert i dette arbeidet der det er aktuelt.
Videre vises til at Oljedirektoratet, OD, i 2012 avslutter en screeningstudie
for mulig bruk av CO2 til økt utvinning for et stort antall felt, og
at det i 2013 er behov for å se nærmere på potensial, kostnader
og lønnsomhet for noen felt. I gjennomgangen vises det også til
at regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere det negative
gapet identifisert i tidligere studie, ved å redusere kostnader
og risiko gjennom økt satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon.
Flertallet mener dette besvarer anmodningsvedtaket,
og anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor anses som innfridd av regjeringen. Flertallet kan
ikke se at det er behov for å igangsette ytterligere studier av verdikjeder
for CO2 nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
«Det vil gjøres rede for
oppfølgingen av vedtaket i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet».
Disse medlemmer kan ikke se at omtalen
av dette temaet i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet
besvarer anmodningsvedtaket. Omtalen av en verdikjede for CO2 i Norge i budsjettproposisjonen begrenser
seg kun til generell omtale av CO2 i
forbindelse med de aktuelle budsjettpostene, og kun på helt generelt
grunnlag viser til mulighetene for en verdikjede for CO2 i Norge, bl.a. ved å vise til Oljedirektoratets
pågående screeningsstudie.
Dette besvarer etter disse medlemmers mening ikke
anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor ikke
anses som innfridd av regjeringen.
Anmodningsvedtak nr. 563, 11. juni 2012 lyder som
følger:
«Stortinget ber regjeringen
innføre forbud mot fossil olje i husholdninger og til grunnlast
i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013
og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen
må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten
ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen
lenge har hatt en langsiktig politikk for å utfase oljefyring. Det
har inngått som et sentralt element i avtalen med Enova. Det vises
til Enovas ulike støtteordninger som stimulerer til konvertering
fra el, olje og naturgass til fornybar varme. Enova vurderer kontinuerlig
utformingen av støtteordningene. Samtidig er det innført forbud
mot installering av oljekjel for fossilt brensel til grunnlast i nye
bygg gjennom tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Det
er både svovelavgift, CO2-avgift og grunnavgift på fyringsoljer.
Flertallet legger til grunn at forbudet
mot fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020
blir gjennomført etter at nødvendige utredninger er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
«Utformingen av et forbud
og eventuelt behovet for unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag
vil bli sendt på offentlig høring. Miljøverndepartementet vil ta
initiativ til et samarbeid mellom berørte departementer om nødvendige
utredninger. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er
fulgt opp gjennom ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni
2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere
en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger
og til grunnlast»».
Disse medlemmer har forståelse for
at et lovarbeid vil kreve noe tid, og at det er behov for utredninger.
Lovforbudet vil også først tre i kraft om noen år.
Når det gjelder støtteordninger kan disse
medlemmer ikke se at regjeringen har innfridd anmodningsvedtaket.
Slike støtteordninger skal i henhold til anmodningsvedtaket være
på plass allerede fra 2013. Et punkt i avtalen med Enova om at fondsmidlene som
Enova forvalter kan finansiere en særskilt ordning for konvertering
av fossile energibærere og til grunnlast er en altfor svak formulering
til at anmodningsvedtaket, kan sies å være innfridd på dette punktet.
Innføring av støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en
overgangsperiode var en forutsetning for vedtaket om forbudet mot
fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige
bygg fra 2020. Dette krever etter disse medlemmers mening
en eksplisitt opprettelse av en slik støtteordning, og ikke bare
en formulering om at Enovas fondsmidler kan benyttes til å finansiere
denne. Anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor ikke anses som innfridd
av regjeringen.
Komiteen viser til Prop. 33 S (2012-2013)
Endringar i statsbudsjettet 2012 under Olje- og energidepartementet,
kap. 5 «Mål om energieffektivisering i bygninger». Proposisjonen
ble lagt fram av Regjeringen fredag 23. nov. 2012.
Anmodningsvedtak nr. 565, 11. juni 2012 lyder som
følger:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til Stortinget med virkemidler som bidrar til
å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile
til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at anmodningsvedtaket ikke hadde en konkret frist for oppfølging. Flertallet legger
til grunn at Regjeringen har til hensikt å imøtekomme anmodningsvedtaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
«Regjeringen tar sikte
på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2013-2014) for Olje- og
energidepartementet».
Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
ikke har til hensikt å innfri anmodningsvedtak nr. 565 før i Prop.
1 S (2013-2014), som kommer høsten 2013. Anmodningsvedtak nr. 565
er derfor ennå ikke innfridd av regjeringen.
Anmodningsvedtak nr. 570, 11. juni 2012 lyder som
følger:
«Stortinget ber regjeringen
i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og
at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at anmodningsvedtaket ikke er tidfestet. Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2013 innebærer derfor ikke et brudd med anmodningsvedtaket. Flertalletunderstreker at etablering av FME-sentrene
er en viktig del av den samlede forskningsinnsatsen for å utvikle
miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Flertalletimøteser at regjeringen videreutvikler
og styrker FME-ordningen i de årlige statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
«Regjeringen vil komme
tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
i det første av de kommende statsbudsjett etter at anmodningsvedtaket
ble fattet 11. juni 2012, ikke har fulgt opp dette vedtaket, men
kun velger å skyve det foran seg til kommende budsjett. Dette er
et direkte brudd på vedtaket. Anmodningsvedtak nr. 570 er derfor ikke
innfridd av regjeringen.
Anmodningsvedtak nr. 571, 11. juni 2012 lyder som
følger:
«Stortinget ber regjeringen
evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at det ikke er satt frist for oppfølgingen av anmodningsvedtaket,
men legger til grunn at det blir fulgt opp så fort som mulig.
Flertallet viser til at det kan være
aktuelt å gjøre justeringer etter at det er foretatt en evaluering
av beregningsrelevant forbruk. I henhold til avtalen med Sverige
om et felles marked for elsertifikater skal justeringer eller endringer
i en parts lovgivning om elsertifikatplikt og -kvoter fortrinnsvis
gjøres ved kontrollstasjoner, jf. Prop. 5 S (2011-2012) artikkel
6 nr. 3. I henhold til traktaten skal den første kontrollstasjonen
finne sted innen utgangen av 2015.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler
at:
«Vedtaket vil bli fulgt
opp i den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen,
som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.»
Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
ikke har til hensikt å innfri anmodningsvedtak nr. 571 før i første
kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, senest innen utgangen
av 2015. Anmodningsvedtak nr. 571 er derfor ennå ikke innfridd av
regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at anmodningsvedtak nr.
572, 11. juni 2012 lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved
bruk av IKT.»
Disse medlemmer har merket seg at
Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop.
1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:
«Regjeringen planlegger
å legge frem en stortingsmelding om vekst og verdiskaping med IKT
– «Digital Agenda for Norge» - i løpet av stortingsåret 2012/2013.
Stortingsmeldingen vil blant annet se på samfunnsutfordringer hvor
IKT vil spille en viktig rolle framover, og bruk av IKT for å redusere
utslipp av klimagasser er et slikt område.»
Disse medlemmer imøteser denne stortingsmeldingen.
Anmodningsvedtak nr. 572 er derfor ennå ikke innfridd av regjeringen.
Anmodningsvedtak nr. 639, 15. juni 2011, som lyder
som følger:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 foreta en gjennomgang
av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk med formål
å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne
naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at det er gjennomført en gjennomgang av ferdselsrestriksjoner
på nye friluftsformer i friluftsloven og andre tilstøtende lover.
Gjennomgangen viser at det finnes en rekke ulike ferdselsrestriksjoner
hjemlet i ulikt lovverk som i større eller mindre grad kan innebære
restriksjoner på nye friluftsformer. Eksempelvis finnes det forbud
mot kiting og padling på vann brukt til drikkevannskilder, forbud
mot dykking og bruk av seilbrett i mange havner og farleder, forbud
mot fallskjermhopping i visse fjellområder mv.
Flertallet viser til at gjennomgangen
- på bakgrunn av debatten i Stortinget forut for anmodningsvedaket
- primært har vurdert de ferdselsrestriksjonene som sorterer under
Miljøverndepartementets ansvarsområde, og som er hjemlet i friluftsloven
og naturmangfoldloven. Gjennomgangen viser at det i liten grad eksisterer
restriksjoner på nye friluftsformer hjemlet i friluftsloven. De
restriksjonene som finnes er fastsatt lokalt av enkelte kommuner
for å hensynta andre brukere, og da særlig andre friluftsutøvere
som ferdes til fots eller på ski. Disse restriksjonene synes for
det første godt begrunnet, og for det annet tilligger det kommunene
å vurdere nødvendigheten av disse. Gjennomgangen har videre sett
på ferdselsrestriksjonene rettet mot nye friluftsformer i verneområdene,
med sikte på fjerning av eventuelle unødige restriksjoner. Gjennomgangen
har i første rekke vurdert om restriksjonene som gjelder er faglig
godt begrunnet, slik at det kan tas stilling til om restriksjonene
er nødvendige. Gjennomgangen viser at restriksjonene i verneområdene
i all hovedsak er godt begrunnet og nødvendige, men at det på enkelte
områder kan være behov for ytterligere kunnskap for å kunne vurdere
eventuelle endringer.
På bakgrunn av dette har Regjeringen i 2012
finansiert oppstart av et forskningsprosjekt knyttet til effekt
av forstyrrelser av ferdsel for fugleliv knyttet til Lista- og Jærstrendene.
Slike forskningsprosjekter må nødvendigvis gå over flere sesonger
før det kan konkluderes. Etter flertallets syn vil det
være naturlig å avvente ny kunnskapsinnhenting før eventuelle endringer
vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet
i brev av 18. august 2011 uttaler:
«Miljøverndepartementet
vil igangsette et arbeid med en gjennomgang av friluftsloven og
andre tilstøtende regelverk for å klargjøre hvilke restriksjoner som
gjelder for nye friluftsformer. Gjennomgangen vil bli lagt frem
for Stortinget i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet».
Disse medlemmer viser til hva Kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttalte angående dette vedtaket i Innst.
84 S (2011-2012):
«Komiteen har merket seg
at anmodningen gjelder statsbudsjettet for 2013 og noterer vedtaket
til observasjon i påvente av fremleggelsen av budsjettet høsten
2012».
Disse medlemmer viser til Prop. 1
S (2012-2013) fra Miljøverndepartementet kapittel 5, hvor det står at
departementet i tråd med Stortingets føringar i Innst. 84 S (2011-2012)
har gjort greie for arbeidet i Del III, omtale av resultatområde
5 Storslått fjellandskap.
Disse medlemmer kan ikke se at regjeringens omtale
av nye friluftsformer under resultatområde 5 Storslått fjellandskap
besvarer Stortingets anmodningsvedtak. Omtalen er en redegjørelse
for hvilke avgrensninger som er knyttet til Friluftsloven generelt,
samt restriksjoner som følger med vern av områder etter naturmangfoldloven.
I omtalen gjentas flere av de eksemplene på restriksjoner som Stortinget pekte
på i Innst. 84 S (2011-2012), og som Stortinget i anmodningsvedtaket
bad regjeringen om foreta en gjennomgang av regelverket med formål
å fjerne.
Disse medlemmer viser til at regjeringen
utkvitterer anmodningsvedtaket på følgende måte:
«Ferdslerestriksjonane
som gjeld i enkelte verneområde har skapt debatt, og på bakgrunn
av oppmodingsvedtaket frå Stortinget har Miljøverndepartementet
gått nærare gjennom restriksjonane på nye friluftsformer i verneområda.
Siktemålet har vore å kartleggje kva kunnskap ein har om ulike ferdselsformer
sin påverknad på verneverdiane, og om det er behov for meir kunnskap
før ein eventuelt kan vurdere endringar i restriksjonsnivå. Gjennomgangen
viser at restriksjonane i verneområda i all hovudsak er godt grunngitte,
men at det kan vere behov for å innhente ytterlegare kunnskap knytt
til visse område og ferdselsformer for å kunne vurdere restriksjonsnivået nærare
[…] Departementet vil òg vurdere å sjå på tiltak for betre skilting
som gjer tydeleg og grunngir dei aktuelle ferdselsforboda i verneområda,
og som kan rettleie utøvarar av friluftsliv».
Disse medlemmer konstaterer at Miljøverndepartementet
på denne måten velger å se bort fra Stortingets anmodning om å fjerne
restriksjoner mot nye friluftsformer, og i stedet setter i gang
et arbeid for å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder og forsterke
disse med tiltak for bedre skilting.
Oslo i kontroll og konstitusjonskomiteen, den 18. desember 2012
|
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
|
leder |
ordfører |