Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
Dokument 8:7 S (2012–2013), Representantframlegg frå stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Per Sandberg, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun
om at offentlige etater kan utveksle informasjon seg imellom for
å avdekke kriminalitet.
Komiteen vil fastslå viktigheten
av taushetsplikten offentlige tjenestemenn har når det gjelder personlige
forhold en får tilgang til gjennom sitt virke og i møte med samfunnsborgere. Komiteen understreker
at denne taushetsplikten er en vesentlig forutsetning for tillitsforholdet
mellom tilbyder av offentlige tjenester og brukere av tjenesten.
Når flere instanser, gjerne lokalt, skal samarbeide om tiltak og
eventuell inngripen i borgerens rettssfære eller private rom, oppstår som
regel dilemmaer om hvor langt taushetsplikten går i forhold til
informasjonsplikten i og mellom etater.
Komiteen viser til at disse dilemmaene
og aktuelle tiltak drøftes i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot
organisert kriminalitet.
Komiteen mener at det finnes
tilfeller hvor samfunnets beste bør komme foran personvernet, og
hvor informasjonsplikten bør gå foran taushetsplikten for å bedre
det tverrsektorielle kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Komiteen viser til brev fra justis-
og beredskapsministeren til justiskomiteen, datert 13. november
2012 (vedlagt):
«Taushetsplikten er imidlertid ikke absolutt. Eksempelvis
følger det av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 at taushetsplikt
etter samme lov § 13 ikke står i veien for at forvaltningsorganet anmelder
eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighetene eller
vedkommende kontrollmyndighet når det finnes ønskelig av allmenne
omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med
avgiversorganets oppgaver.»
Komiteen viser til at justis-
og beredskapsministeren videre i nevnte brev minner om at endringen
i straffeloven § 139 som ble vedtatt ved lov 25. juni 2010 nr. 47,
er en skjerping på dette området og en utvidelse av avvergingsplikten.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
viser til eksempler som peker på områder der det av samfunnsmessige
hensyn kan være aktuelt å endre reglene for hva som skal være taushetsbelagt. Komiteen viser
til at dette er noe regjeringen allerede har satt fokus på. Komiteen viser
i denne sammenheng til justis- og beredskapsministerens uttalelse
til Aftenposten 26. september 2012, som også er omtalt av forslagsstillerne.
Komiteen viser videre til Meld.
St. 7 (2010–2014) Kampen mot organisert kriminalitet, hvor man peker
på nødvendigheten av god informasjonsdeling. Departementet sier
i meldingen at de vil vurdere bestemmelser i norsk lovgivning for om
mulig å lette det tverrsektorielle, kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Departementet påpeker også viktigheten av samarbeid og informasjonsdeling
med næringslivet for å bekjempe kriminalitet.
Komiteen mener, som det også
pekes på i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet,
at en mulig måte å løse utfordringer knyttet til informasjonsutveksling
på, er gjennom lovendring, og viser til at oppfølging av meldingen
pågår i departementet.
Komiteen er glad for at det er
satt ned en interkommunal arbeidsgruppe som skal se på taushetsplikten
og eventuelle behov for å justere denne for å ivareta dagens utfordringer. Komiteen imøteser
at regjeringen vil følge opp 22. juli-kommisjonens anbefaling om
gjennomgang av taushetsbestemmelsene for å legge til rette for at
PST får anledning til effektivt å etterprøve sine hypoteser om mulige
terrorforberedelser, og for at andre etater kan overlevere informasjon
hvis de mistenker terror. Komiteen mener likevel
at regelverket må innebære en god balanse mellom alle de hensyn
som gjør seg gjeldende. Komiteen ser frem til resultatet
av arbeidet regjeringen nå har igangsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at offentlige etater
seg imellom kan utveksle informasjon der det foreligger mistanke
om straffbart brudd på regelverk.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om nødvendige lovendringer for å sikre at politiet raskt får tilgang
til informasjon fra aktuelle offentlige registre når politiet har
skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling er begått.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om nødvendige lovendringer for å sikre PST tilgang til informasjon
fra aktuelle offentlige registre når PST registrerer sak om en konkret
person.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
politiets behov for rask tilgang til særskilte offentlige registre
for å bekjempe alvorlig kriminalitet, eksempelvis Kripos' behov
for søkemuligheter i passregisteret for å kunne finne barn som er,
eller har vært, utsatt for seksuelle overgrep. Tidligere hadde Kripos
denne muligheten, men den ble fjernet ved forskriftene til politiregisterloven.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om nødvendige
lovendringer for å sikre politiet tilgang til ikke-sensitiv informasjon
fra offentlige registre ved mistanke om alvorlig kriminalitet.»