1.1 Regjeringens mål

I meldingen legger regjeringen fram sine mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Gjennom en egen strategi for økt kompetanse og bedre kvalitet vil regjeringen styrke kunnskap om rusproblematikk. Det understrekes at barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov må vies oppmerksomhet, og at tilbudet til de tyngst rammede skal styrkes. En egen strategi mot overdoser skal bidra til å redusere overdosedødsfall.

Det framholdes at skader og problemer påført andre enn den som drikker, såkalt passiv drikking, er omfattende og får for lite oppmerksomhet. Økt kunnskap om og fokus på skadevirkninger skal være en viktig del av det forebyggende arbeidet.

Regjeringen vil fortsatt føre en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk og vil ikke legge opp til ordninger som medfører legalisering av narkotika. Regjeringen foreslår kriminalisering av besittelse og bruk av dopingmidler.

Det vektlegges at mennesker med rusproblemer skal møtes med respekt og gis tilpasset hjelp og rehabilitering framfor straff, og alternative straffereaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd vil bli vurdert. Hjelp skal tilbys uten at det stilles krav om rusfrihet, samtidig som rusfrihet skal være et mål for de fleste. Den enkelte skal medvirke i utforming av tjenestene.

Regjeringen mener at tilbudet til dem som har rusproblemer, best gis innenfor det ordinære hjelpeapparatet.

Regjeringen vil legge særlig vekt på fem områder:

• Forebygging og tidlig innsats

• Samhandling

• Økt kompetanse og bedre kvalitet

• Hjelp til tungt avhengige – reduksjon av antall overdosedødsfall

• Innsats for pårørende og mot passiv drikking

1.2 Utviklingstrekk og status

I meldingen beskrives utviklingstrekk i alkohol- og narkotikapolitikken, planer på rusfeltet, skader av rusmiddelbruk, omfang og utbredelse av rusproblemer, herunder rusmiddelbruk og rusproblemer i det samiske samfunnet. Det er et mål å bidra til et mer likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur.

Det gis en oversikt over de viktigste milepælene i rusmiddelpolitikken og korte omtaler av de mest sentrale dokumentene. Det understrekes at Samhandlingsreformen skal være retningsgivende for innsatsen mot rusproblemer, og prinsippene i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), folkehelseloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester omtales. De framtidige utfordringer når det gjelder å forebygge og redusere rusproblemer i samfunnet, beskrives.

1.3 Forebygging

Det framholdes at rusforebygging i første rekke handler om et inkluderende samfunn med trygge bomiljø, arbeidsmuligheter, et godt arbeidsmiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, utjevning av sosiale helseforskjeller, tiltak som hindrer marginalisering, og innsats for å forebygge frafall i skolen.

Regjeringen vil legge fram en tverrdepartemental folkehelsestrategi i 2013 som skal sikre at framtidig politikkutforming i alle sektorer i større grad ivaretar helsehensyn og er i samsvar med overordnede mål på folkehelseområdet. Det påpekes at rusmiddelpolitikken må ses i sammenheng med både folkehelsestrategien og den generelle arbeids- og velferdspolitikken.

Det uttales at universelle virkemidler som begrenser tilgjengelighet og etterspørsel, er svært effektive for å redusere alkoholrelaterte skader og avhengighet, og at mye tyder på at det samme gjelder også for andre rusmidler. Det understrekes at universelle virkemidler må understøttes av supplerende individrettede tiltak som er kunnskapsbaserte.

Ansvaret for det rusforebyggende arbeidet er i stor grad lagt til kommunene. Etter alkoholloven er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og de oppfordres til å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som også omfatter andre rusmidler. Regjeringen mener det er viktig at kommunepolitikerne bevisstgjøres det kommunale ansvaret, og at det ses helhetlig på tiltak for å redusere skadevirkningene av rusmiddelbruk. Det framholdes at kommunene må ha oversikt over eventuelle utfordringer knyttet til bruk av dopingmidler, og at rusmiddelpolitisk handlingsplan er et mulig sted der kommunene kan drøfte dette.

Regjeringen vil:

• Redusere rusrelaterte problemer og konsentrere den forebyggende innsatsen om effektive virkemidler

• Prioritere tidlig innsats, arbeidsinkludering, regulatoriske og befolkningsrettede virkemidler og vektlegge hensynet til dem som utsettes for passiv drikking

1.4 Redusere tilgjengeligheten til rusmidler

Det framholdes at omfanget av problemer og skader øker med det totale forbruket, og at det å begrense tilgjengeligheten til rusmidler har positiv effekt både på totalforbruk og på skadeomfang. Det redegjøres for strategier for å regulere tilgjengeligheten til rusmidler. Strategiene omfatter reguleringer og restriksjoner på salg og skjenking av alkohol, alkoholavgifter, vinmonopolordningen, aldersgrenser, reseptordningen for legemidler, forbud mot narkotika og kontrolltiltak mot ulovlig omsetning av rusmidler. De fleste regulatoriske tiltak har som mål å redusere tilgjengeligheten og dermed påvirke holdninger og etterspørsel.

1.4.1 Alkohol

Regjeringen vil rette særskilt oppmerksomhet mot at omsetningen av vin er mer enn fordoblet de siste 20 årene, og at en betydelig og økende del av salget er knyttet til større forpakninger (pappvin).

Regjeringen mener at kommunen er nærmest til å se de særskilte lokale utfordringene og tilpasse bruken av blant annet bevillingsinstituttet til lokale forhold. Det gjelder både overordnet alkoholpolitikk i kommunen og i enkeltsaker. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at kommunene skal ha tilgjengelig verktøy og få bistand i utviklingen av en forsvarlig alkoholpolitikk. Det vil bli vurdert om det på enkelte områder er behov for å stramme inn på de statlige rammene.

Regjeringen mener at rammene for salgs- og skjenketider fortsatt skal fastsettes av staten. Innenfor disse rammene skal hver enkelt kommune vurdere hvilke salgs- og skjenketider som skal gjelde i kommunen. Etter regjeringens syn er det svært viktig at kommunene differensierer skjenketidene slik alkoholloven gir anledning til.

Det framholdes at forbrukerne bør kunne forvente informasjon om innholdet i alle varer, og at dette også gjelder alkoholholdige drikkevarer. Det uttales at innholdsmerking bør vurderes som et forbrukerpolitisk tiltak. Det vises til at innholdsmerking blant annet kan vise at de alkoholholdige drikkene inneholder mye sukker, og regjeringen mener at det bør arbeides for å innføre krav til slik merking også av alkoholholdig drikk.

Regjeringen vil være en pådriver for og arbeide internasjonalt for fortsatt oppmerksomhet om spørsmål som gjelder alkoholreklame.

Reaksjonene ved brudd på reklameregelverket er krav om retting, tvangsmulkt eller straff i form av bøter eller fengsel. Regjeringen vil vurdere om det bør innføres mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved brudd på regelverket, for eksempel overtredelsesgebyr.

Regjeringen vil følge den videre utviklingen på taxfree-området nøye.

Regjeringen vil:

• Opprettholde et differensiert system hvor alkoholsterke drikker og andre drikker med særlig skadepotensial reguleres strengere enn andre produkter

• Opprettholde bevillingssystemet og sikre ansvarlig alkoholhåndtering i kommunene, herunder at beruselsesnivået senkes og overholdelse av aldersgrensene sikres

• Opprettholde de statlige normal- og maksimaltidene for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

• Tydeliggjøre muligheten for, og stimulere til aktiv bruk av, differensierte skjenketider

• Øke kravene til kommunenes kontroll med bevillinger

• Utarbeide forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven

• Etablere en nasjonal norm/standard for god kontrollvirksomhet

• Opprettholde vinmonopolordningen

• Fortsatt bruke alkoholavgifter som et virkemiddel for å redusere alkoholforbruket og dermed skadevirkningene av alkoholbruk

• Sikre overholdelse av aldersgrensene for alkoholholdig drikk

• Informere om alkoholens skadevirkninger og arbeide for at alkoholholdig drikk merkes med ingrediens- og energiinnhold

• Opprettholde og sikre etterlevelse av et strengt og medienøytralt reklameforbud

• Følge med på omfanget av den uregistrerte omsetningen og vurdere behovet for tiltak

• Fortsette arbeidet for at alkohol som folkehelseutfordring settes høyt på den internasjonale dagsordenen

1.4.2 Narkotika

Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere narkotikaproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at narkotikaavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp.

Regjeringen vil:

• Bidra til at lavinntektsland og mellominntektsland får faglig bistand til etablering av regulatoriske virkemidler

• Opprettholde forbudet mot narkotika

• Sikre målrettet arbeid for å avdekke og begrense organisert narkotikakriminalitet og øke mengden beslaglagt stoff på det norske markedet

• Målrette innsatsen for å hindre grensepassering av ulovlig narkotika og valuta

• Utvikle regelverk og rutiner som raskere identifiserer og regulerer nye stoffer med misbrukspotensial

• Sørge for bedre oversikt over internett som markedsplass for nye rusmidler og gjøre stoffene betydelig vanskeligere å importere

• Sørge for at faktabasert informasjon om rusmidler og deres skadevirkninger er tilgjengelig på Internett.

• Ta en aktiv rolle i det internasjonale narkotikasamarbeidet, motarbeide organisert kriminalitet og medvirke til redusert dyrking, tilvirkning, distribusjon og omsetning av narkotika og bidra med økt bruk av norske bistandsmidler til alternativ utvikling

1.4.3 Vanedannende legemidler

Med vanedannende legemidler menes legemidler som kan resultere i en avhengighetstilstand hos pasienten. Totalsalget av vanedannende legemidler var jevnt økende i perioden 1995 til 2005, men veksten har flatet ut de siste årene.

Det framholdes at den største andelen av vanedannende legemidler blir forskrevet og brukt på forsvarlig og legalt vis, men mye omsettes og brukes illegalt. Dette omfatter forskrevne legemidler som videreselges, og legemidler som er ulovlig innført via Internett-handel og annen smugling.

Privatpersoners import av potensielt farlige, ulovlige legemidler øker. Det er startet et arbeid med å utrede lovhjemmel for beslaglegging og destruksjon av ulovlig innførte legemidler. Det vil også bli vurdert om reglene for privatimport av legemidler ved forsendelse innen EØS-området bør endres.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for riktig medisinsk forskrivning og bruk av vanedannende legemidler

• Sette i verk tiltak for å redusere illegal import av vanedannende legemidler

1.4.4 Dopingmidler

I dag er ikke bruk og besittelse av dopingmidler rammet av lovgivningen. Det er bare den organiserte idretten som forbyr bruk.

Regjeringen vil:

• Mobilisere mot doping som samfunnsproblem ved å integrere doping i rusmiddelpolitikken, kriminalisere erverv, besittelse og bruk av doping og prioritere forskning og kompetanse om doping

1.5 Redusere etterspørselen etter rusmidler

Regjeringen vil:

• Legge prinsippet om «helse i alt vi gjør» til grunn i alle relevante sektorer for å forebygge rusmiddelrelaterte problemer

• Legge oppdatert kunnskap om risikofaktorer til grunn for rusmiddelpolitikken

• Intensivere den selektive forebyggingen for at alle som trenger det skal få god hjelp i en tidlig fase og på rett nivå

• Videreutvikle det tverrdepartementale og tverretatlige samarbeidet om forebyggende innsatser for å sikre sammenhengende tiltak og unngå dobbeltarbeid

• Videreføre stimuleringen av de lokale samarbeidsstrukturene politiråd og Samordning av lokale tiltak (SLT)

• Fortsatt stimulere til rusfrie og gode fritidstilbud, og sørge for gode vilkår for frivillighet

• Videreføre arbeidet for å hindre bruk av rusmidler i trafikken, herunder vurdere skjerping av promillegrensene til sjøs

• At den rusforebyggende innsatsen på ulike sektorer og nivåer skal ha et tydelig arbeidsperspektiv med inkludering i arbeidslivet som et viktig mål

• At flest mulig arbeidstakere og studenter skal være omfattet av en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk

• Videreutvikle strategier for en familiebasert forebyggende og holdningsskapende innsats

• Gi gode barnehagetilbud hvor barn med særlige behov identifiseres og følges opp

• Samordne skolens forebyggende arbeid basert på tilnærminger som har faglig og forskningsmessig belegg

• Videreutvikle opplysnings- og holdningsskapende arbeid, ved aktivt å ta i bruk interaktive tjenester

• Satse på målrettede og helhetlige informasjons- og holdningstiltak.

1.6 Tilgjengelige og helhetlige tjenester

Det understrekes at mennesker med rusproblemer er ulike som befolkningen ellers, og at hjelpebehovene varierer mye. Status og utfordringer i det samlede tjenestetilbudet og innsatsen som har vært iverksatt på rusfeltet, omtales, og tiltak for å sikre helhetlige og tilgjengelige tjenester drøftes.

Det vises til at en oppdatering av rusreform-evalueringen tyder på at samhandlingen mellom forvaltningsnivåene, de spesialiserte tjenestene til personer med rusproblemer, og kommunale tjenester ikke fungerer godt nok, og at hjelpetilbudet oppleves som fragmentert.

Det skal legges til rette for å styrke kommunale tjenester, kombinert med en tilgjengelig, desentralisert og understøttende spesialisthelsetjeneste. Det framholdes at bidrag fra flere sektorer er helt nødvendig for at personer med rusproblemer skal få et helhetlig tilbud.

Det vektlegges at oppfølgingen av personer med rusproblemer i hovedsak skal skje gjennom de ordinære helse- og velferdstjenestene. Målet er at tjenester for personer med rusproblemer skal gi mulighet for god helse, mestring og en verdig livssituasjon.

Regjeringen vil:

• Bidra til at Samhandlingsreformens mål etterleves også på rusfeltet

• At framtidens tjenestetilbud skal være tilgjengelig, kunnskapsbasert, individuelt tilpasset, samordnet og kontinuerlig

• Styrke kvaliteten på allmennlegetjenestene som tilbys i kommunene

• Videreutvikle omsorgstjenestene i tråd med Omsorgsplan 2015

• Videreføre en ordning med tilskudd til kommuner der formålet er å stimulere til at flere kommuner kan ansette psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

• Bidra til at flere kommuner etablerer frisklivssentraler

• Legge til rette for at flere mennesker med rusproblemer og/eller psykisk sykdom får tilbud om et egnet og langsiktig botilbud, og gi høy prioritet til personer med oppfølgingsbehov innenfor tilskudd til utleieboliger som Husbanken forvalter

• Bidra til at boligmodeller med overføringsverdi spres og gjøres tilgjengelig for kommunene

• Iverksette en spesifikk innsats rettet mot den økende andelen unge bostedsløse, innenfor rammen av pågående arbeid for å bekjempe bostedsløshet.

• Bidra til god samordning av kommunerettede tilskudd for å styrke kompetanse og kvalitet i tjenester hvor personer med rusproblemer inngår som en av målgruppene

• Styrke kompetanse og kvalitet i arbeids- og velferdsforvaltningen for å legge til rette for gode arbeidsrettede løp for personer med rusproblemer

• Vurdere behovet for mer målrettede tiltak overfor levekårsutsatte grupper, herunder unge utenfor arbeidslivet med rusproblemer

• Videreføre den arbeidsrettede innsatsen overfor personer med psykiske problemer, også rusproblemer, etter at strategiplan Arbeid og psykisk helse ble avsluttet i 2012

• Kartlegge nærmere tannhelseforholdene hos rusavhengige for å vurdere om de tiltakene som er satt i gang, har ført til forbedring

• Legge distriktspsykiatriske sentre til grunn som nøkkelstruktur for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser der lokale og regionale forhold tilsier det

• Stimulere til utstrakt bruk av fleksible behandlingstiltak for å fange opp personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser – herunder utvide tilbudene om brukerstyrte plasser både innen det psykiske helsevernet og innen tverrfaglig spesialisert behandling

• Legge til rette for å samle eksisterende funksjoner og lokale tjenester gjennom samarbeidsavtaler mellom regionale helseforetak/helseforetak og kommuner og gjennom oppdragsdokumenter til regionale helseforetak

• Utvikle tjenester som gir mulighet for god helse, mestring og en verdig livssituasjon uten at det etableres noen særomsorg for personer med rusproblemer

• Videreutvikle LAR som ett av flere mulige behandlingstilbud og sikre likeverdig og rask tilgang til hjelp, helhetlig oppfølging og forsvarlig og mindre inngripende kontrolltiltak ved behov

• Vurdere hensiktsmessige tilbud om lavterskel-LAR for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige med sammensatte sykdommer

• At oppfølgingen av personer med rusproblemer som har som mål å gi tilgjengelige og helhetlige tjenester, i hovedsak skal skje gjennom de ordinære tjenestene

• Spre og implementere gode erfaringer fra forsøket med koordinerende tillitsperson

• Opprettholde og bidra til forutsigbarhet og langsiktighet i samarbeidsavtalene mellom private tjenesteytere og de regionale helseforetakene

• Knytte de private institusjonene tettere opp til de offentlige tjenestetilbudene, og i større grad stille krav om rapportering, kvalitet og integrering med øvrige tjenester

• Målrette tilskuddsordningen til frivillig arbeid

1.7 Solidaritet med særlig utsatte mennesker

I meldingen drøftes tiltak for barn som pårørende til rusavhengige foreldre, tiltak for særlig sårbare barn, som barn født med alkoholskader og barn født av kvinner som har brukt metadon eller subutex under svangerskapet, samt tvang overfor gravide rusavhengige. Forebyggende tiltak som informasjonstiltak overfor gravide og tiltak for raskere å fange opp gravide med rusproblemer, omtales. For barn med rusavhengige foreldre vil brukererfaringer og levekårsundersøkelse bli vektlagt når tiltakene skal videreutvikles. Kunnskap om forebygging av rusmiddelskader hos barn skal styrkes.

1.7.1 Barn og unge

Regjeringen vil:

• Fortsette arbeidet med å informere om og motivere kvinner til å være avholdende fra rusmidler under svangerskapet

• Styrke kunnskapen om forebygging av rusmiddelskader hos barn

• Gjennomføre en levekårsundersøkelse og legge denne til grunn for videre tiltak for barn med rusavhengige foreldre

• Bidra til raskere intervensjon overfor gravide rusavhengige og gjennomføre tiltak for i større grad å fange opp gravide med alkoholproblemer.

1.7.2 Pårørende

Det understrekes at pårørende er en viktig ressurs for personer med rusproblemer og for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen mener pårørende skal få veiledning og råd fra helse- og omsorgstjenestene. Det framholdes at helse- og omsorgstjenestene må være oppmerksomme på at pårørende kan ha egne behov som må ivaretas.

Regjeringen vil:

• Videreføre utvikling av lærings- og mestringstilbud til pårørende av rusavhengige og personer med psykiske lidelser

• Videreføre støtten til pårørendesentre og til frivillige organisasjoners arbeid med pårørende

• Utarbeide nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende

• Oppdatere veilederen «Pårørende som ressurs» for pårørende til personer med rusproblemer og en pårørendeguide om taushetsplikt

• Gjennomføre en levekårsundersøkelse om pårørende og voksne barn av rusavhengige og legge denne til grunn for videre tiltak

1.7.3 Rusavhengige med omfattende hjelpebehov

Basert på erfaringer i Oslo, Bergen, Trondheim og andre europeiske byer vil regjeringen sørge for at kommunene og politiet tilbys kompetanse og veiledning i innsatsen for å hindre åpen bruk og omsetning av narkotika.

Regjeringen vil:

• Redusere problemene med åpne russcener lokalt gjennom nasjonale anbefalinger

• Videreføre tilbud om helsehjelp til personer med rusproblemer, som alternativ til tradisjonell straff

• Redusere antall overdosedødsfall gjennom godt forebyggende arbeid, kompetanseutvikling og en trygg ambulanse- og legevakttjeneste forankret i en nasjonal femårig strategi mot overdosedødsfall

• Videreføre skadereduserende tiltak som lavterskel helsetilbud for rusavhengige

• Sikre at sprøytebrukere tilbys hivtest ved avrusning og i behandlingsinstitusjon

• Styrke integrasjon og samhandling mellom infeksjonsmedisinsk behandling og tjenester for personer med psykiske helse- og rusproblemer

• Øke bevisstheten om koblingen mellom høyt forbruk av rusmidler og risiko for hivsmitte i grupper med høy forekomst av hiv

• Stimulere til et tilgjengelig og helhetlig hjelpetilbud slik at den enkelte fanges opp, gis mulighet for videre behandling og oppfølging, og med reduksjon av helseproblemer, overdoser og overdosedødsfall som et sentralt mål for det samlede tilbudet

• Ikke innføre en prøveordning med heroinassistert behandling på det nåværende tidspunkt, men følge nøye med på utviklingen internasjonalt

1.7.4 Tilbakehold og tvang

Det framholdes at bruk av tvang er en av de vanskeligste etiske og faglige utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil:

• Bidra til bedre praktisering av tvangsbestemmelsene og økt brukermedvirkning gjennom rundskriv, oppdatering av handlingsveileder, opplæring og styringsinformasjon

• Sikre mer forskning og dokumentasjon om bruk av tvang, spesielt når det gjelder gravide rusavhengige og deres barn

1.8 Kvalitetsløft rus og psykisk helse – økt kompetanse og bedre kvalitet

Det vises til at Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) slår fast at styrkingen og utviklingen av kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet skal fortsette. Dette gjelder særskilt kompetanse for behandling av rusavhengige i kommunene og behovet for å se fagområdet rus i sammenheng med psykisk helse-feltet. Målet er å øke kompetansen om rus, avhengighet og psykisk helse i alle sektorer.

Gjennom «Kvalitetsløftet rus og psykisk helse» vil regjeringen bidra til å styrke og videreutvikle kunnskap, økt kompetanse og bedre kvalitet. Dette skal skje innenfor tre innsatsområder:

• 1. Kompetanseplan rus og psykisk helse

• • Rekruttering og kvalifisering av personell

  • Ledelse

  • Videre- og etterutdanningstilbud

  • Etablering av legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

• 2. Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling

• • Arbeide planmessig for å fremskaffe tilfredsstillende data på rusmiddelområdet i folkehelseprofilene, inkludert indikatorer for rusmiddelbruk og skade

  • Videreføre og styrke det langsiktige utviklingsarbeidet for å innhente kvalitativt gode lokale og nasjonale styringsdata

  • Videreutvikle kvalitetsindikatorer for rusfeltet, herunder brukerfaringsundersøkelser

• 3. Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte

• • Videreføre og etablere et felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og programmet for psykisk helse i regi av Norges forskningsråd

  • Styrke satsingen i regi av Norges forskningsråd på praksisrettet forskning ved høgskoler og universitet med velferdsutdanninger

  • Legge til rette for en mer systematisk dokumentasjon og evaluering av tiltak og prosjekter på rusområdet

  • Bidra til implementering av ny kunnskap i tjenestene gjennom blant annet utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

  • Videreføre og utvikle kompetansestøtte innenfor feltet

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det framholdes at de rusmiddelpolitiske utfordringene i likhet med andre helseutfordringer må møtes gjennom et tverrsektorielt folkehelsearbeid og en satsing på tidlig intervensjon og annen forebygging som virker. Det uttales at eventuelle økte kostnader må ses i sammenheng med det øvrige folkehelsearbeidet, og regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med den tverrsektorielle nasjonale folkehelsestrategien som legges fram i 2013.

I tråd med Samhandlingsreformen er meldingen basert på at det skal legges til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter kommer i kommunene. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle forslag om konkretisering og iverksetting av tiltak som har budsjettmessige konsekvenser, i forbindelse med de årlige budsjettforslag.

Regjeringen vil:

• Fastholde prinsippet om rammefinansiering av kommunesektoren, slik at kommunene ut fra lokale ressurser og behov kan prioritere det kommunale rusarbeidet

• Innlemme størstedelen av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013

• Ta sikte på en gradvis innføring av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen for rusbehandling og psykisk helsevern så snart det lar seg gjennomføre

• Utrede videre om en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud også skal omfatte rus og psykisk helsevern.