Komiteen erkjenner at rusavhengige ikke er en homogen gruppe, og at behandlingsbehovene varierer. Det kan dreie seg om ulikheter i kjønns- og alderssammensetning samt misbruksmønster og hovedrusmisbruk. Noen har også en kriminell historikk. Andre kan slite med betydelige psykiske problemer. Det er viktig at hver pasient får det behandlingstilbudet som passer den enkelte. Det er derfor viktig at tjenestene har et sterkt bruker- og mestringsperspektiv.

Komiteen mener at gode og koordinerte tjenester der den rusavhengige blir tatt vare på mellom de ulike behandlingstilbudene, er helt nødvendig for å oppnå gode resultater. Dersom den rusavhengige blir skrevet ut av et behandlingstilbud uten at det står klart et nytt overlappende oppfølgingstilbud, kan hele behandlingen være nærmest verdiløs. I en slik situasjon kan den rusavhengige lett bli en såkalt svingdørspasient.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter som kommer til akuttinnleggelser, blir gitt mulighet til behandlingstilbud umiddelbart etter endt opphold ved rusakutten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i både Oslo, Bergen og flere andre byer er etablert egne rusakuttmottak der rusavhengige kan innlegges akutt, og der de videreformidles til spesialisthelsetjenesten til egne rusakuttavdelinger for oppfølging. Rusakuttene skal være døgnåpne, lett tilgjengelige og bistå brukeren i en akutt livssituasjon. Formålet er nettopp at den rusavhengige skal få starte på et behandlingsforløp uten å måtte vente på videre oppfølging, som også kommunene trekkes inn i fra start.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har i årevis arbeidet for å få på plass nok akuttplasser uten ventetider og med overflytting til videre behandling uten opphold. Disse medlemmer konstaterer at flertallet mener flere opplever et slikt behandlingsløp, uten at dette støttes av dem som til daglig berøres av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Bondevik II-regjeringens opptrappingsplan innen rusfeltet der forpliktende samhandling, økt sosial inkludering og mer tilgjengelige tjenester var blant hovedmålene. Disse medlemmer mener at et slikt forpliktende samarbeid fortsatt er nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Samhandlingsreformen også innbefatter psykisk helse og rus, og at helseforetakene og kommunene er forpliktet til å ha samarbeidsavtaler på alle områder, også psykisk helse og rus.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser utfordringene med å finne gode ordninger for medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter på psykisk helse- og rusfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at regjeringen tar sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter så snart det lar seg gjennomføre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at det i høringsrundene har vært delte meninger om å innlemme rus og psykiatri i ordningen med kommunal medfinansiering. Dette flertallet viser særlig til at det er blitt problematisert at det kan være vanskelig å definere hva en utskrivningsklar ruspasient er. Dette flertallet ber om at regjeringen sørger for at dette blir grundig vurdert før økonomiske virkemidler på dette området innfases.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samhandlingsreformen så langt har hatt et somatisk fokus. Øyeblikkelig hjelp skal først fases inn i Samhandlingsreformen før rus og psykiatri gjennom økonomiske og organisatoriske ordninger. Disse medlemmer er opptatt av at mennesker med rusproblemer og psykiske problemer ikke kan behandles etter samme behandlingssett som somatiske pasienter. Disse medlemmer merket seg at KS også understreket dette under høringen. Komiteen mener derfor det må igangsettes pilotprosjekter innen rus- og psykiatrifeltet når det gjelder organisasjonsformer og finansieringsordninger.

Komiteen viser til at tilbudet til rusavhengige i kommunene er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusmiddelproblemer. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og eventuelt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunene har et omfattende ansvar for oppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Sosialtjenesten eller fastlegen henviser til tverrfaglig spesialisert behandling. Sosialtjenesten har også ansvar for å initiere tilbakehold i institusjon uten eget samtykke etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2 a. Vedtak om såkalt tvangsinntak fattes av Fylkesnemnda. Andrelinjetjenestens ansvar blir dekket av spesialisthelsetjenesteloven. De regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester omfatter også rusbehandling. Med rusreformen ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere overført til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stortingsmeldingen legger opp til at mye av ansvaret på rusfeltet allerede ligger i kommunene. Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal ta enda større del av ansvaret. Kommunene har ansvaret før, under og etter endt behandling. Det er viktig at kommunene er i stand til å ta det ansvaret kommunen pålegges gjennom lovverk og nasjonale føringer. Hvor mye og hvordan kommunene har tatt det ansvaret, er ulikt. Mange kommuner har godt utbygde tilbud og samarbeider godt med frivillige og ideelle organisasjoner, mens andre kommuner har i mindre grad prioritert området. Det er viktig at kommunene settes økonomisk i stand til å ivareta dette ansvaret.

Disse medlemmer mener det også bør tilrettelegges for arbeids- og aktivitetstiltak. Gjennom gode aktivitetstiltak kan kommunene investere mer i hjelp til selvhjelp. Et fåtall ansatte kan hjelpe svært mange mennesker. Disse medlemmer mener at brukere må møtes mer som aktører enn klienter. Disse medlemmer er kjent med at det finnes flere slike gode aktivitetstilbud. Disse medlemmer er også kjent med at en del er uføretrygdet og kan ikke gå ut i ordinært arbeid, men det er for mange helt avgjørende at de deltar i sosiale fellesskap. Da kan gode aktivitetstilbud være nøkkelen til et bedre liv. Det er et folkehelseperspektiv i det.

For mange er veien ut i ordinært arbeid lang. Samfunnet og arbeidsgivere er skeptiske. For dem som aldri har vært i ordinært arbeid, kan det være vanskelig umiddelbart å klare de krav som en ordinær arbeidsgiver setter. I den sammenheng er det viktig at Nav tilrettelegger gode arbeidstilbud ut fra den arbeidsevnen den enkelte har. Disse medlemmer mener regjeringen må pålegge Nav å lage individuelle løp for den enkelte også der arbeidsevnen er under 50 prosent i starten. Disse medlemmer har fått tilbakemeldinger på at Navs regelverk er for rigid overfor denne gruppen. Når vi vet at hele rehabiliteringsarbeidet tar lang tid, vil gode, individuelle løp være samfunnsøkonomisk lønnsomme over tid.

Disse medlemmer mener at det vil være mulig å begrense omfanget av rusmisbruk i samfunnet om vi kan styrke oppfølgingen etter behandling. Det er viktig at man dyrker ressursene, mulighetene og egenkraften til dem som rammes av rusavhengighet. Målet må være å vedlikeholde motivasjonen for endringer utenfor behandling. Mange mennesker er ikke klare for jobb etter endt rusbehandling; de trenger hjelp for å komme i gang med en rusfri hverdag. Aktivitetstilbud bør derfor bli et fast element i «Ny faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere» som er under utarbeidelse i Helsedirektoratet. Disse retningslinjene må danne standarder for hva som må være på plass i en kommune.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere om det bør opprettes øremerkede «case-management stillinger» som ivaretar overgangen mellom behandling og utflytting i kommunene. Stillingene skal ha som mål å bidra til at det som kreves er på plass før avsluttet behandling. Dette medlem ber regjeringen vurdere et treårig prosjekt med slike «case-management stillinger» for å minske tilbakefallsprosenten. Stillingene kan finansieres gjennom et spleiselag mellom kommune, regionale helseforetak og staten.

Komiteen er kjent med at en del kommuner velger å organisere tjenestene til personer med rusproblemer ved å ha egne ruskonsulenter. Ruspasientene trenger ikke bare å få startet behandling, men de trenger også god oppfølging og kontinuitet mellom ulike tjenester. Årsaken til rusproblemene er som oftest mange hos de fleste rusavhengige. Etter hvert har de skaffet seg problemer på flere felt, som dårlige og manglende sosiale nettverk og relasjoner, dårlig økonomi der man ofte har gjeldsvansker, dårlig eller manglende bopel og sviktende somatisk og psykisk helse. En trygg relasjon til en fast kommunal ruskonsulent som ser pasientens totale livssituasjon er fordelaktig for at pasienten skal kunne nyttiggjøre seg behandling. Av vesentlig betydning er at menneskeverdet ivaretas. Selv om man av ulike grunner ikke har fullført et behandlingsforløp opptil flere ganger, må en rusmisbruker aldri gis opp eller vurderes som ikke behandlingsdyktig. Troen på at alle rusavhengige kan få hjelp mot sitt misbruk må ligge i bunnen. Behandlingstilbudene må tilpasses den enkelte slik at det gode livet i rusfrihet kan bli en mulighet for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er riktig og nødvendig at det også fokuseres på rusavhengige og personer som er i ferd med å utvikle rusmisbruk, som tilsynelatende fortsatt fungerer i det daglige. Disse medlemmer viser til at disse ofte trenger et annet behandlingsopplegg enn det tyngre misbrukere gjør. Disse medlemmer viser til at mange av disse er i en posisjon der de selv kjøper plass til avrusing hos private aktører. Disse medlemmer mener dette viser hvor viktige de private, kommersielle aktørene også er for å gi en bredde i tilbudet. Disse medlemmer mener dette er en viktig målgruppe å nå for å hindre ytterligere forverring av rusmisbruk. Disse medlemmer mener denne målgruppen, som i mange tilfeller fremdeles er i jobb, er viktig for å bidra til at folk ikke faller utenfor arbeidslivet og sitt fungerende sosiale nettverk. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det er god tilgang til behandlingsplasser også blant private aktører.

Komiteen viser til de gode erfaringene fra samarbeid mellom kommuner og distriktspsykiatrisk senter på Jæren, Lovisenberg sykehus (psykiatrisk avdeling) i Oslo og bydeler i Oslo. Erfaringene fra dette samarbeidet tyder på at en fortløpende felles vurdering av ressurser, muligheter og prioriteringer på tvers av nivåene kan være et sterkt og viktig virkemiddel. Komiteen mener det bør stimuleres mer til samarbeid på tvers av nivåene, og ser positivt på disse samarbeidsformene der behov blir satt i sentrum for behandling til tross for ulike nivåer. Komiteen kjenner til at flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om oppsøkende behandlingsteam etter ACT-modellen (assertive community treatment). Disse teamene følger opp brukerne der de bor og befinner seg, og har et helhetlig behandlings- og oppfølgingsansvar. Teamene har kompetanse i behandling av rusproblemer og psykisk sykdom.

Komiteen kjenner til at brudd i rusbehandlingen er et problem. I den sammenheng vil komiteen vise til et samarbeid mellom Sandnes kommune, Helse Stavanger ved avdeling unge voksne/psykiatrisk ungdomsteam, PUT Sandnes og Helse Vest/ Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning som heter «Behandlingsstart». Prosjektets mål er å motivere og sette deltakeren i stand til å nyttiggjøre seg tilpasset avhengighetsbehandling. Det er et mål å redusere brudd i behandlingsforløpet og de konsekvensene som brudd ofte har fått i behandlingen, gjennom muligheter for en rask restart. Målgruppen er voksne med et definert rusproblem. Komiteen mener en bør se på de erfaringene som prosjekt «Behandlingsstart» gir, og videreformidle denne kunnskapen. Komiteen mener at det må stimuleres til flere slike samarbeidsprosjekt mellom første- og andrelinjetjenesten der rusmisbrukernes utfordringer står i sentrum.