Komiteen viser til at vi i Norge har utfordringer med åpne bruker- og omsetningssteder. Mange opplever slike samlingsplasser som uverdige, ubehagelige og utrygge. Komiteen mener det er et mål å avskaffe åpne rusmiljøer og sikre gode og trygge sentrumsmiljøer. Komiteen viser til at åpne bruker- og omsetningsmiljøer kan bidra til rekruttering, og de bidrar til ytterligere stigmatisering av rusavhengige med størst hjelpebehov. Komiteen viser til at det de senere årene er satt i gang lokale tiltak en rekke steder, men at situasjonen til tross for dette ikke er bedret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener forsterket og vedvarende innsats fra politiet er viktig for å redusere tilgjengeligheten til illegale rusmidler og redusere problemer i tilknytning til åpne bruks- og omsetningssteder.

Komiteen viser til at utfordringer med åpne russcener er vel kjent i andre europeiske byer. Noen byer har oppnådd gode resultater gjennom et forpliktende og planmessig samarbeid mellom helsesektor, sosialsektor og politi; hjelpetjenesten er også lett tilgjengelig. Komiteen mener disse erfaringene må tas med i det videre arbeidet med å redusere utfordringene med åpne bruker- og omsetningssteder.

Komiteen viser til at regjeringen vil redusere problemene med åpne russcener lokalt gjennom nasjonale anbefalinger. Målet er å stimulere til innsats som vil bidra til trygghet for alle, nulltoleranse for omsetning og åpen bruk av rusmidler, og en forsterket, helhetlig hjelpeinnsats for dem som har behov for det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til dette og understreker nulltoleransen, politiets innsats, samt behovet for hjelp og oppfølging, ikke bortvisning alene.

Komiteen viser til at det er et høyt antall straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser. Det viser at det arbeides systematisk med å redusere tilgjengeligheten til rusmidler. Komiteen mener det er nødvendig at politiet griper inn overfor åpenlys narkotikaomsetning og bruk, samt arbeider systematisk med reduksjon av tilgjengelighet, og at nulltoleranseprinsippet står sentralt. Komiteen vil videre peke på at det allerede er etablert politikk at personer med narkotikaproblemer møtes med helsehjelp i stedet for tradisjonell straff. Komiteen støtter at tilbud om helsehjelp til personer med rusproblemer, som alternativ til tradisjonell straff, videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti beklager den situasjonen enkelte rusavhengige opplever ved å bli jaget fra sted til sted, samt ved gjentatte ganger å bli bøtelagt. Dette er særlig uheldig fordi man starter sitt nye rusfrie liv med enorm gjeld som blir uhåndterlig og demotiverende spesielt med hensyn til å komme inn i arbeidslivet. Det virker lite målrettet å bøtelegge personer som lever fra time til time uten fast inntekt, og disse medlemmer mener det må finnes bedre måter å håndtere de aller sykeste på.

Komiteen viser til at Norge har et høyt antall registrerte overdosedødsfall sammenlignet med mange europeiske land. Årlig dør mer enn 200 personer som følge av overdose. I Norge påvises heroin eller andre opiater, inklusive metadon og subutex, i 85–90 prosent av overdosedødsfallene.

Komiteen vil peke på at det er vel dokumentert i norske og europeiske studier at det å holde mennesker i behandling og oppfølging etter behandling og unngå avbrudd kan være helt avgjørende for å redusere faren for overdoser og overdosedødsfall. Komiteen viser videre til at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide en egen nasjonal strategi for reduksjon av overdosedødsfall i samarbeid med relevante instanser. Målet er en årlig reduksjon i antall overdosedødsfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det burde vært igangsatt et prøveprosjekt med Naloxon nesespray for å motvirke overdosedødsfall. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Dokument 8:17 S (2009–2010) og Innst. 149 S (2009–2010) der Fremskrittspartiet foreslo en slik prøveordning. Disse medlemmer mener fortsatt at dette bør iverksettes.

Komiteen kjenner til at det er anslått at mellom 6 600 og 12 300 personer har et problematisk heroinbruk. Norge har et mer risikofylt bruksmønster enn det man finner i mange andre europeiske land. De fleste som inntar heroin i Norge, inntar stoffet med sprøyte. Ifølge EUs overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN/EMCDDA) kan forklaringen på vedvarende høye tall for overdosedødsfall være blandingsmisbruk eller høyrisikoatferd og økning i antall opioidbrukere med tilbakefall etter løslatelse fra fengsel eller utskrivning fra behandling, og at narkotikabrukere er eldre og mer sårbare. Ved brudd i den planlagte behandlingen er det funnet 16 ganger så høy risiko for å dø av overdose enn ellers. Nedgangen i antall overdosedødsfall i Norge etter 2001 er særlig knyttet til økningen i antall opioidbrukere som ble inkludert i LAR. Nyere studier viser at substitusjonsbehandling har over 85 prosent sjanse for å redusere den generelle dødeligheten blant opioidbrukere, dersom de er i behandling i 12 måneder eller mer.

Komiteen viser til at hvert tredje dødsfall blant de eldste misbrukerne var forårsaket av sterke smertestillende medikamenter. Metadon ble vurdert som hovedårsak i ti prosent av dødsfallene. Dødsfallene skjedde i betydelig grad i løpet av de tre første ukene etter løslatelse fra fengsel og etter avsluttet døgnbehandling. Den høye forekomsten av overdosedødsfall i Oslo forklares i hovedsak ved brukerkulturen med injiserende blandingsmisbruk dominert av heroin. Det er livsviktig at det er tilgjengelig og tilstrekkelig med differensierte behandlingstilbud til disse rusmisbrukerne.

Komiteen viser til at Trondheim kommune har en nullvisjon for overdosedødsfall. Komiteen vil peke på at antallet overdosedødsfall i kommunen er relativt lavt, og at kommunen har etablert en rekke tiltak som ser ut til å ha en positiv effekt. Komiteen viser til at regjeringens mål er å redusere antall overdosedødsfall gjennom godt forebyggende arbeid, kompetanseutvikling og en trygg ambulanse- og legevakttjeneste forankret i en nasjonal femårig strategi mot overdosedødsfall. Regjeringen mener samfunnets ressurser først og fremst må brukes til å fange opp alle med hjelpebehov og tilby et helhetlig hjelpetilbud med lav terskel og godt innhold, flere alternativer til straff og rask videreføring til hjelp og oppfølging. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen ønsker også å slå fast en nasjonal nullvisjon for overdosedødsfall. Enhver som dør av overdose, er én for mye. Målet er at ingen skal dø av overdose.

Komiteen viser til at skadereduksjon er anerkjent som én av flere tilnærminger i narkotikapolitikken. Mange kommuner i Norge har et bredt spekter av skadereduserende tiltak, og ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen er viktige bidragsytere og samarbeidspartnere. Komiteen viser til at redusert risiko for overdoser og narkotikarelaterte dødsfall er et viktig mål for disse tiltakene, men innsatsen skal også bidra til at rusavhengige får kontakt med hjelpeapparatet og dermed økte muligheter for videre behandling og rehabilitering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg det gode arbeidet Trondheim kommune gjør med oppsøkende tiltak for de rusavhengige. Helseteamet blir varslet av AMK og rykker ut ved overdoser og bistår. Det har med seg motgift, slik at det kan gi rask hjelp. Det har et godt samarbeid med AMK, ambulansen og helseforetaket. Det tilbyr dem som har tatt overdose, en helsesjekk på sykehus og noen dager på et brukerstyrt behandlingssted. Teamet oppsøker også rusavhengige der de er, og tilbyr vaksinering og sårstell. Det har god innsikt i rusmiljø og fanger opp når det er sterk heroin i omløp, og kan slik varsle brukerne og unngå overdoser. Teamet har fått innpass i et forholdsvis lukket ungdomsmiljø og kan bidra til å hjelpe ungdom slik at de ikke utvikler sin avhengighet. Det vesentlige er at teamet kommer ut til de rusavhengige og ikke omvendt. Det bidrar til at teamet når frem til mange flere, spesielt dem som er ekstra sårbare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er en rekke dilemmaer ved skadereduserende innsats. Helsepersonell kan få menneskelige og etiske utfordringer jo nærmere de må delta i aktiv bruk. Det kan hevdes at en del tiltak kan bidra til å opprettholde rusmiddelbruk og dermed svekke motivasjonen for behandling. Det kan også hevdes at ordningene sender et signal om aksept av rusmidler, og at støtte til slike tiltak innebærer å gi opp den enkelte, og at knappe ressurser heller bør gå til oppfølging og behandling.

Komiteen vil vise til at det finnes god dokumentasjon for at skadereduserende tiltak har positiv effekt og bidrar til økt livskvalitet, bedre helse og økt livslengde. Komiteen vil understreke at skadereduserende tiltak ikke betyr å gi slipp på målet om at flest mulig skal komme ut av rusavhengighet.

Komiteen viser til at evalueringer slår fast at lavterskeltiltak innen helsetilbud når fram til målgruppen, og komiteen støtter at de gode erfaringene og resultatene som er oppnådd gjennom lavterskel helsetilbud for rusavhengige, videreføres. Komiteen viser til at forekomsten av hiv i Norge blant personer som injiserer rusmidler, holder seg på et stabilt lavt nivå. Komiteen viser til at regjeringen vil sikre at sprøytebrukere tilbys hivtest ved avrusning og i behandlingsinstitusjon, og støtter dette.

Komiteen viser til at Oslo kommune har hatt et sprøyterom siden 2005, mens ingen andre kommuner så langt har søkt om å etablere sprøyterom. Komiteen viser til at evalueringer har vist at noen av målsettingene har vært nådd, men at det ikke har vært grunnlag for å si at ordningen har redusert omfanget av overdoser og overdosedødsfall.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at undersøkelser viser at det er vanligere å injisere heroin i Norge enn i andre land. Å injisere medfører større risiko for helseskader og overdoser enn røyking. Flertallet ber derfor regjeringen arbeide for å gjennomføre tiltak for å få brukere til å røyke istedenfor å injisere heroin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sprøyteromsordningen er sterkt omdiskutert. Disse medlemmer vil understreke at tjenestetilbudet ikke må innrettes slik at det samlet bidrar til å fastholde den enkelte i en situasjon med fortsatt rusmiddelbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at adgangen til å etablere sprøyterom bør fjernes. Disse medlemmer mener sprøyterommet legger til rette for fortsatt avhengighet og psykososiale problemer, noe som gir mindre livskvalitet og verdighet. Disse medlemmer vil peke på at sprøyterom legger til rette for å opprettholde en injiseringskultur som er en viktig årsak til høye overdosetall i Norge sammenlignet med andre land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med sprøyterom innebærer en legalisering av narkotikabruk, noe som er i klar strid med straffelovgivningen. FNs internasjonale narkotikakontrollbyrå, INCB, har i sin årsrapport for 2005 påpekt at en ordning med sprøyterom heller ikke er i overensstemmelse med FNs narkotikakonvensjoner.

Komiteen viser til at regjeringen etter en samlet vurdering har kommet til at det ikke er et godt nok grunnlag for å innføre en prøveordning med heroinassistert behandling på det nåværende tidspunkt. Komiteen er enig i at heroinstøttet behandling ikke skal tillates. Komiteen mener rusbehandling gjennom medikamentfrie behandlingstilbud eller LAR er bedre alternativer også for de mest hjelpetrengende rusavhengige. Komiteen vil understreke at det er viktig ikke å gi opp troen på at det enkelte menneske kan bli rusfritt, og at den norske ruspolitikken må være helhetlig og ha rusfrihet som mål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i en slik tilnærming. Flertallet er enig i at det er viktig å følge med på utviklingen internasjonalt, ettersom heroinassistert behandling er etablert i begrenset grad i noen land.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at den gruppen rusavhengige som kunne være aktuell for et prøveprosjekt, skal sikres forsvarlige og helhetlige tjenester på lik linje med øvrige rusavhengige. I den forbindelse vises det til at regjeringen følger opp dette blant annet gjennom oppdragsdokumentet for 2013 der de regionale helseforetakene i samarbeid med kommunene gis i oppdrag å etablere tilbud om lavterskel-LAR for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige